Den 11. juli var Christian, Are og jeg pÄ utflukt til Balbergskampen. Det var en slitsom gÄtur, men ogsÄ hyggelig. Guttene var flinke, og ventet nÄr jeg mÄtte ha pause. Jeg har ikke verdens beste kondis, dessverre.
MĂžtte pĂ„ noen sauer đ.
Jeg kan ikke noe for det. Hver gang jeg ser et slikt skilt, tenker jeg pĂ„ «The Witcher» đ€Ł.
Et sted pÄ veien opp er det en benk. Det er fin utsikt derfra. Man kan sitte der og nyte den mens man fÄr igjen pusten.
Godt Ä hvile litt pÄ benken.
Da vi kom frem, etter noe som fortonet seg som en evighet med grusomme bakker, hadde vi en aldri sÄ liten fotoshoot. NÄr man fÞrst har kommet seg opp, et det veldig fint pÄ Balbergskampen.
TopplÞs pÄ huske.
Romantisk â€.
Den mer klassiske :»TopplĂžs pĂ„ topp».
Veien nedover var ikke like slitsom, men den var adskillig mer skummel, da enkelte partier var litt i bratteste laget. Tviholdt i det taurekkverket for Ă„ si det sĂ„nn. Jeg kom meg da ned uten Ă„ falle eller brekke noe. Godt jobba. Jeg er nemlig en person som subber litt. Det mĂ„ man ikke gjĂžre i skogen. En rot her og en stein der. Det var litt smĂ„snubling fra tid til annen, men til mitt forsvar sĂ„ er ikke fĂžttene mine vant til ulendt terreng. Nei jeg vet, det er ikke noe forsvar. Ăvelse gjĂžr mester. Trenger mer skog-skills rett og slett. Etter turen hadde jeg veldig god samvittighet. Det er kjempebra trening, ogsĂ„ har jeg godt av litt frisk luft.
Livet i en boble 