Livet i en boble

Det er slutt-med-alt-du-har-lyst-på-måned, også kjent som januar. Alle kutter ned på alkohol, sukker og søppelmat.  Fitnesspoint er fullere enn vanlig, noe som er frustrerende fordi det er så mange apparater som ikke fungerer. Jeg gleder meg til alle som vanligvis ikke trener, går tilbake til sine late, usunne liv. Mer plass til de som faktisk er der jevnlig hele året. Misforstå meg rett, det er fint at man har nyttårsforsetter, men det hjelper ikke om man gir opp etter noe måneder. Det gjelder å gjøre noe man faktisk klarer å fortsette med.

Ettersom det er januar, den mørkeste kjipeste måneden å komme seg gjennom, er jeg nok ikke like energisk og glad som jeg kunne ha vært, men jeg vet at det har med innstilling å gjøre. Det er jo mye koselig man kan gjøre også. Jeg må bare omstille hjernen. Det gjelder veldig mye når det gjelder meg, og det er ikke sjelden jeg trenger en aldri så liten «realitycheck», en påminnelse om hva som faktisk er viktig.  Jeg vet at jeg kan ha litt «tunnellsyn» noen ganger. Jeg vet også at dette er noe jeg må jobbe med. Nok om det. Det er i det minste mye å gjøre på jobb, i hvert fall denne uken. Jeg er glad for hver dag jeg blir godkjent ettersom det gjerne er litt lite å gjøre i januar.  Ja det er litt hardt å stå opp tidlig når det er kaldt og mørkt, men jeg har jo ikke noe valg.

Lille Venn tisser fremdeles utenfor kassa si. Vi har kjøpt en ny kasse og plassert den der hun vanligvis markerer,men hun har tisset utenfor den også. Mulig vi har en kanin som ikke virker. Her om dagen fjernet vi masse bæsj fra pelsen hennes og gredde og klippet litt. Dette er tydeligvis noe man må gjøre ofte når man har et dyr med mye lang pels. Jeg tenker svaret er å barbere bort en del. Ja hun vil se litt rar ut, men jeg får litt fnatt av å måtte slite for å få bort alt som fester seg. Det er ubehagelig for oss og ikke minst for stakkars Lille Venn. Noen ganger frister det å putte henne i en balje, men kaniner skal ikke bades. Vi må skaffe et teppe også. Nå som vi har tepperenser, kan vi jo det. Bedre for gulvet og bedre for små poter. Hun er jo veldig søt. Vi har funnet ut at Nille, i kaninår ble 85 år. Hun ble jo veldig gammel. Jeg savnet henne fremdeles, i perioder mer enn andre. Jeg tenker også på Hege. Det er fremdeles vondt å se bilder av henne og jeg har enda ikke klart å besøke minneveggen hvor hun ligger.

I dag kjente jeg på at jeg hadde mest lyst til å skrike høyt. Dette er tydeligvis en dag man bare må komme seg gjennom uten å være altfor dramatisk.  Jeg aner ikke om det er hormoner, fordi mensen ble borte da jeg sluttet med prevensjon og siden har jeg ikke sett den, eller om jeg bare er skikkelig sliten. Jeg er så utrolig drittlei av at Lille Venn tisser på teppet. Jeg fatter ikke hva som er galt med den kaninen. Jeg klarer bare ikke tråkke i mer tiss. Noe må skje. Jeg tenker at et nytt teppe og en kraftig tepperenser vil hjelpe litt. Så må vi jo finne en måte å lære henne til å bruke kassa si igjen på. Jeg blir i fryktelig dårlig humør slik det er nå i hvert fall.

Treningen går heller ikke så bra. Jeg ruller til stadighet over nakken min når jeg gjør den stå- -på-hodet-rutinen og jeg er ikke fornøyd med mine pole-prestasjoner. Jeg sliter med å nå den vekta jeg er komfortabel med. Det er snakk om 2 kg. Jeg tror nok jeg må bestille en slik matkasse igjen. Den de har på 16 Ukers Helvete ser litt interessant ut. I dag skal jeg hente den nye vekta mi, den har håndtak man holder i, som skal scanne kroppen og gi et mer nøyaktig svar på hva som er hva i kroppen.

Når det gjelder bussjåførene  i Lillehammer, er jeg i hvert fall frustrert.  De blir jo bare verre og verre. De kjører feil, kjører rykkete og jævlig, stopper ikke når man trykker på stopp og stiller seg ved utgangen. De er bare generelt sløve. På jobb hadde vi et møte om trivsel og støy her om dagen, noe som var nødvendig ettersom jeg blir litt sinnsyk av å leve i den støyen hver gang vi er mange. Vi trenger ikke være mange engang, bare en kombinasjon av folk som enten snakker veldig høyt generelt eller har stemmer som bærer. Etter møtet var det fremdeles noen som snakket unødvendig høyt. Jeg fantaserte om å kjøpe hundehalsbånd med strøm. Zap zap. Føler meg som en skikkelig bitch, men det er jo faktisk mulig at det er det jeg er. I hvert fall akkurat nå.

Det går mot jul, og det er koselig, men da må jeg finne bra gaver, noe som faktisk er verre enn  man skulle tro, i hvert fall når det kommer til Glenn.  Jeg får være litt flinkere i år, ikke kjøpe noe han hater. Jeg har så masse utgifter denne måneden, ble litt vel mye nettshopping.  Det var ikke julegaver engang, alt er til meg. Jeg kunne godt tenke meg å ta en tur til frisøren, men det har jeg ikke råd til denne måneden. Til onsdag skal jeg på sjekk hos tannlegen.  Blir vel sikkert ikke billig det heller, selv om jeg ikke tror jeg har noen hull. Jeg gleder meg til Brygg åpner klokken 10.00. Da blir det kaffe. Det hjelper masse. Da kan jeg ikke det minste late som om jeg er entusiastisk og glad når jeg skal få med meg gjenstridige respondenter.  I går spurte jeg etter en som var død. En liten del av meg tenker at det er en løgn for å bli kvitt meg, men det skjer jo faktisk også at de er døde. Lenge mellom hver gang da, heldigvis. 

Det er ingen tvil om at sommeren er over. Det begynner å bli kaldt når jeg trasker ned til jobb om morgenen.  Jeg gruer meg til det kommer snø. Høsten har vært litt tung hittil.  Lillehammer Live var jo veldig bra. Bra musikk, god mat og drikke og en generelt herlig stemning.  Resten av høsten, hittil, kunne ha vært hyggeligere synes jeg. Nille har spist sin siste pellets og hatt sitt siste hopp. Hun hoppet inn i evigheten for noen uker siden. Det var hjerteskjærende, til tross for at vi jo visste at det kom til å skje. Hun var ganske skrøpelig og hadde blitt 10,5 år. Det er ganske gammelt for en kanin. Jeg sørger fremdeles, men det går bedre enn jeg hadde forventet. Jeg har godtatt at det var tiden hennes. Hun har jo hatt et langt og forhåpentligvis fint liv. Det var spesielt trist de første dagene, da jeg ubevisst lette etter henne, og tingene hennes fremdeles sto fremme. Jeg savner henne kjenner jeg. Noe annet hadde vært rart. Dette er prisen man må betale for å ha kjæledyr, smerten man føler når hjertene slutter å slå 

Vi har levert henne til dyrlegen for kremasjon.  Litt av asken hennes skal være i et smykke, slik at hun kan være med meg alltid.  Resten får plass i en veldig fin hjerteformet urne med stativ. Den skal få pynte opp i stua. Både hjertet og smykket har navnet hennes gravert. Jeg gruer meg litt til det er ferdig og jeg skal hente det. Blir nok en god del tårer, men det hjelper å gråte. Jeg skulle ønske slike smykker hadde vært et alternativ da Lillebror døde. Da kunne jeg ha båret han med meg også.

Jeg er inne i en treningsboble om dagen. Denne uken har jeg trent 5 ganger. Jeg trenger det kjenner jeg. Vil fokusere på kosthold og å bli sterkere, føle mestring.  Det er kjempeviktig.  Jeg fikk endelig surra meg til å sende inn søknad om voldsoffererstatning.  Jeg trodde ikke det egentlig hadde noe for seg, og jeg levde i den troen helt til noen andre fikk erstatning. Jeg innså at jeg hadde vært fryktelig dum som ikke sendte inn med en gang saken ble henlagt, og jeg gikk på en mental smell. Med god hjelp fra Glenn, fikk jeg svart på alle vonde spørsmål og funnet frem diverse saksnummer og tap av inntekt grunnet min mentale tilstand etter at det skjedde.  Nå er selvfølgelig fristen egentlig gått ut. Det er kjempeflaks om den blir behandlet i det hele tatt.  Jeg er fryktelig skuffa over meg selv som ikke tok tak i dette da det enda var tid. Lett å være etterpåklok.  Jeg valgte minste motstands vei siden hele søkeprosessen var såpass ubehagelig.  Typisk meg, gjør alt for å unngå den psykiske smerten.

Jeg har lastet ned og betalt for Lifesum.  Jeg har hørt mye bra om den, så hvorfor ikke. Det er ikke feil å få litt mer innsikt i hva jeg faktisk får i meg i løpet av en dag. Muligens tenker jeg mer over hvor mange tomme kalorier jeg stapper i meg når jeg faktisk må loggført dem. Videre er det positivt med tanke på væskeinntak, og da mener jeg hovedsakelig vann. Jeg drikker veldig lite vann, litt mer når det er med bobler, men likevel ikke nok. Jeg kan ikke gå på kreatin hvis jeg ikke får i meg nok vann, da vil jeg ikke få noen effekt.  Ergo må jeg skjerpe meg.

Hittil har det vært litt tungvint å legge inn alt, men det går seg nok til. Jeg blir i hvert fall mer bevisst mitt eget kosthold, og det er ikke et øyeblikk for tidlig.  Lifesum registrerer også skritt og når jeg trener, noe som er litt artig fordi jeg ser hvor mye mer jeg kan spise etter at jeg har vært aktiv.  Ikke minst hjelper appen meg med å gjøre meg mer bevisst på alkoholinntak og kalorier. Det er mye kalorier i alkohol.  Lifesum mener at jeg skal ha i meg 1355 kalorier I løpet av en dag, noe jeg også har klart å holde meg innenfor. Det er sikkert fordi jeg har plottet inn at jeg vil ned til 62 kg. Jeg er spent på hvor lenge jeg klarer å holde motivasjonen oppe, plotte inn alt og ha oversikt. Det hjelper mye at Vanessa også har appen, det er faktisk hun som inspirerte meg til å laste den ned.

Det eneste som er bra med at hetebølgen er over, er at det er lettere å komme seg på trening.  Her om dagen hadde jeg en veldig bra økt med Vanessa på Fitnesspoint.  For første gang klarte jeg å løfte 40 kg i benkpress.  Jeg klarte riktignok kun en repetisjon, men det er mye bedre enn ingen.

Nå er det plutselig hverdag igjen. Det har vært noen herlige måneder med ferie, flott vær og innholdsrike dager. Jeg har vært på Fredvikafestivalen i Hamar. Glenn og jeg har vært i bryllup og på Kieltur, og jeg har vært på jentetur til Arendal.

Pernille, Paul Arne og undertegnede fikk gratisbilletter til festivalen av Nora fordi hun er i slekt med Synne Vo, som skulle opptre. Vi ble med Nora, datteren hennes Mille, og to venninner av henne. Det var en veldig koselig opplevelse.  Både Synne og Trang Fødsel var flinke. God stemning. 

Elin, Livka og jeg var på Kulturbåten MS Bjørvika. Der var det konsert med Bølgen (som jeg aldri har hørt om) og Vidar Villa. Det var veldig artig, noe trangt og varmt, men stemningen var på topp blant de glade sørlendingene.  Det var alt i alt en tur med masse høydepunkter; masse god mat og drikke, nydelig vær og bading, og en generell glede over å besøke denne koselige sørlandsbyen. Hotellrommene var veldig fine med en flott utsikt.

Kielturen var også veldig koselig.  Glenn, Ella Marie og jeg dro sammen med Sigrid, Cato, Stig Roar og Lene.  Det var mye god mat og drikke, Casino, hvor både Glenn og jeg vant, og diverse shoppingmuligheter både på båten og i Kiel.

Det har vært helt nydelig vær i Lillehammer også, og jeg har badet både i bassenget på Lillehammer Hotell, i Glomstadbukta og i Badedammen.  Hotellbassenget var litt vel populært. Det var veldig mange barn som brøt regelen om å ikke hoppe ut i bassenget.  Man kunne være riktig uheldig og risikere å få et barn i hodet.

Det er så typisk.  Her hadde jeg altså endelig sluttet å verke og begynte å komme i bra treningsform igjen, så presterte jeg å pådra meg en lei forkjølelse.  Ikke bare ble påskeplaner forstyrret, jeg var kun på Street Food en av dagene, men bursdagen ble ikke feiret slik jeg hadde tenkt. Jada, jeg vet at det er mye verre ting som kan skje enn å få en skarve forkjølelse, men jeg hadde faktisk sett frem til å feire. Nå må jeg vente et helt år til neste gang. Det passer ikke å feire den til helgen, og helgen etter er det for lenge siden jeg fylte år. Da kunne jeg like gjerne feiret noen andres bursdag, eller at det var sol ute eller ja… hva som helst. Det hadde ikke føltes som noen bursdag i hvert fall, så mye er sikkert.  Jeg er ikke den enkleste å ha med å gjøre når jeg er syk, mest fordi jeg hater å være det, men også fordi jeg ikke akkurat lider i stillhet.

Jeg er dog på bedringens vei. Jeg er i siste fase; host-opp-slimklumper-fasen. Jeg er merkelig nok svimmel hver gang jeg reiser meg også.  Jeg må huske å kjøpe «snørrpapir» før jobb i morgen.  jeg har måttet bruke en egenmelding, ettersom jeg selvfølgelig fremdeles var syk etter alle helligdagene. Det verste med å være syk, bortsett fra alle planene som falt i fisk, er at jeg ikke har energi til å trene. Joda, takket være dårlig matlyst, veier jeg per nå faktisk det jeg ønsker å veie, men det er sikkert fordi muskelmassen har minket og andelen av fett har økt. Det forteller i hvert fall smartvekta meg, om man skal tro den da. På den positive siden, har jeg hatt god tid til å begrave meg i bøker. Akkurat nå leser jeg i «Tørst» av Jo Nesbø. Jeg har lest den før, men jeg husker ikke egentlig så mye at det gjør noe med leseopplevelsen.  Man blir så sinnsykt slapp av å bare ligge på sofaen. Jeg vet at jeg har veldig godt av å komme i gang med hverdagen igjen. Få litt frisk luft. Glenn har vært en snill og tålmodig kjæreste.  Han gjorde ikke like mye ut av seg da han var forkjøla. Nå bør jeg i det minste være imun mot dette viruset en god stund fremover 🤞🤧.

Altså i dag er jeg bare så sinnsykt irritabel.  Mulig jeg er utslitt igjen eller bare har et voldsomt behov for litt fri. Ryggen har slått seg vrang, så jeg har sendt en mail til en osteopat som holder til i samme bygget som min sykemeldte naprapat.  Kroppen min trenger litt vedlikehold.  Jeg kan gå og bevege meg i dag, i motsetning til i går da det skjedde, så jeg skal komme meg på trening med Christian og Vanessa etter jobb, for å gjøre noen øvelser som tøyer meg ut. Christian har hjulpet meg med det tidligere. Ettersom treningsskoene mine er hos Glenn, må jeg trene i sokkelesten, men det går sikkert det også. Tights og en overdel har jeg.

Det er sikkert fint for meg å få utløp for den voldsomme aggresjonen som jeg kjenner på i dag. Alle respondentene er fullstendig hjernedøde og utrolig irriterende.  De blir sure når de ikke skjønner spørsmålene. Som om det er min feil at de er dumme. Det er også laget utrolig dårlige avtaler. Det er plagsomt når det skjer, men i dag er det mer enn plagsomt.  I går oppdaget jeg en kul under armen.  Jeg fikk fullstendig panikk, men innså at det mest sannsynlig er en kvise. Kanskje jeg rett og slett er hormonell.  Det hadde forklart mye. Noen av arbeidskollegaene mine ble i går truffet med noe som ble skutt ut av en bil. Sikkert riskorn eller noe. Det er tydeligvis en greie å skyte med det for gøy. De fikk ikke vondt, men det jo kjipt uansett.  Det ble ringt til politiet.  Håper idiotene blir tatt. At de må ta en uendelig mengde med burpees som straff eller noe.

Det er mandag igjen.  Jeg synes helgen går så utrolig fort. Man får ikke egentlig tid til å nyte den, før det er mandag igjen. Nå skal det sies at det nok er bra at man har mandager også. Både Glenn og jeg har vært ganske daffe og tiltaksløse.  Mandag er litt sånn:»Vil du ikke, så skal du!». Man må bare bite tennene sammen, stå opp tidlig, komme seg på jobb og deretter møte opp på trening.  Det har vært en koselig helg. Elin og Livka var i Lillehammer fra lørdag til søndag.  Det var veldig hyggelig å tilbringe tid med dem igjen. Vi karret til oss en plass i solen på Kjøpstaden. Det var årets første utepils 🍺🌞. Det ble etter hvert litt kaldt, så vi forflyttet oss inn. Våren er litt vanskelig. 

Da det ble middagstid, forflyttet vi oss til hotellet jentene bodde på; Home hotel Hammer. Jeg betalte for å spise middag der. De hadde veldig god mat.  Vi ble mette og trøtte. Vi klarte allikevel å komme oss opp av stolene og ta turen innom Haakons Pub. Det er litt tidlig å gi seg klokken 20.00, selv om gjespefrekvensen var høy. Vi har blitt gamle. Det var koselig å sitte på Haakons.  Vi ble ikke så lenge da. Det er tross alt dyrt å drikke ute. Jeg var hjemme igjen hos Glenn i 22-tiden. Jeg sank ned i sofaen og ble en del av den. Søndagen var det strålende sol, så jeg benyttet anledningen til å lese ute i solveggen. Det var skikkelig påskevær. Håper det blir flere slike dager. Jeg trenger sol 🌞.

Jeg verker fremdeles i kroppen. Det er for det meste lymfekjertlene ved hofta som ikke gir seg, noen ganger er det andre steder også. Sjefen min har de samme symptomene og har vært hos legen for å ta blodprøver.  Gjennom han får jeg vite hva som er galt med oss.  Jeg regner jo med at det bare er influensaen ( eller hva det nå enn var vi har hatt) som sitter i, men det er likevel greit å sjekke opp. Jeg blir veldig fort tappet for energi. Det hjalp veldig på da jeg hadde to dager fri. Jeg kjente litt på overskudd og livsglede. Det hadde sikkert noe med at jeg var hos frisøren og at jeg var på den Hifu-behandlingen.  Egenpleie er fryktelig viktig, men også tilsvarende dyrt. Nå er jeg egentlig ganske blakk, men tanken på det gjør meg veldig trist. Pengene man har jobbet og slitt for blir borte på et blunk. De er bare på gjennomreise. Jeg får tenke på at det er fredag i dag og at for hver time som går, er jeg nærmere helgen. Alt jeg har lyst til å gjøre koster penger. Penger jeg ikke har.

Jeg får bare gjøre litt mer ting som er gratis, som å lese bok i solen.  Nå er det jo faktisk sol 🌞. Det blir mer fristende å gå tur fremover også nå som det er så fint vær. Jeg er glad for at jeg får delt blogginnlegg igjen på Facebook.  Det var bare å gjøre som alle avisene, og legge lenken i kommentarfeltet.  Jeg har konkludert med at det ikke var min blogg det var noe galt med, men nye retningslinjer fra Meta eller noe lignende, som førte til problemene jeg hadde. Godt når irritasjonsmomenter forsvinner av seg selv. Det er jo ikke gratis å ha dette domenet heller. Jeg prøver å konsentrere meg om å jobbe, jeg befinner meg på jobb, men hjernen er ikke særlig samarbeidsvillig.  Jeg trenger høyere og høyere doser med koffein for å fungere. Det er ikke så lett å få tak i de riktige respondentene heller. Mange av dem har tatt helgen eller er syke.

Glenn og jeg har fjernet all snøen på verandaen og flyttet opp 2 stoler. Bordet sto der fra før. Vel, Glenn har tatt frem de 2 stolene. Rett skal være rett, men jeg var med på å fjerne snøen. Nå kan vi kose oss i solen. Kanskje det er mulig å erstatte det bleke ansiktet med de svarte ringene under øynene med et litt «friskere» et. Siden naprapaten min er sykemeldt, må jeg finne noen andre som kan «torturere» meg til hun er tilbake igjen. Hun er gravid, så det kan nok ta tid før jeg får se henne igjen. Jeg vurderer å teste ut en osteopat som holder til i samme bygg. Ellers er det bare å rope ut om man får en overveldende trang til å gi meg massasje eller «knekke» meg opp.

I de siste dagene har jeg vært så trøtt og slapp. Kanskje er jeg enda ikke helt frisk igjen. Jeg verker fremdeles hver dag. På trening har jeg følte meg slapp og svak, en følelse jeg misliker sterkt. Jeg har jo jobbet så hardt for å komme i god form. Det er så bittert hver gang man blir syk og man må begynne «på nytt». Det føles i hvert fall litt slik.  Jeg sliter med konsentrasjon også, men det er jo litt slik jeg er da 😅. Jeg tror nok det hadde hjulpet på humøret om det hadde vært litt mer sol også. I dag hadde jeg en overveldende følelse av tomhet da jeg sto opp. Trøtt, trøtt, trøtt. Jeg lagde meg to knekke med kjedelig pålegg og drakk melken min( med kreatin). Jeg har fått beskjed om at jeg skal ta det kontinuerlig, og ikke ha måneder hvor jeg ikke tar det. Kreatin hjelper ikke bare på økt muskelvekst, men også på kognitive evner. Ja takk til begge deler.

Jeg var på en kroppsanalyse hos Spenst. Den personlige treneren som tok seg av scanningen, forklarte og ga mer informasjon rundt resultatet. Det var ikke så halvgæli, men jeg blir, som kjent, aldri fornøyd. 

Det ideelle for meg hadde vært å gå opp i muskelmasse. Jeg må spise nok proteiner, noe jeg er ganske sikker på at jeg ikke gjør. Den super-trente «gymrotta» forklarte at han fint kunne lage et skreddersydd program til meg så jeg når målene mine. Jeg vet at han sikkert bare vil selge flere pt-timer og få inn flere medlemmer, men det frister. Det vil koste meg like mye som å være medlem på Espern, hvor jeg ikke har vært på veldig lenge. Jeg vurderer å melde meg ut der, og heller trene på Fitnesspoint og Spenst( i tillegg til pole naturligvis). Jeg har bindingstid til mai. Håper Pernille og Paul Arne har lyst til å trene med meg på Fitnesspoint heller. Jeg vil jo tross alt ikke miste noen treningspartnere. 

Jeg er veldig takknemlig for at det er bart ute nå, slik at jeg kan begynne dagen med å gå ned til jobb i stedenfor å ta buss. Jeg investerer allikevel i et månedskort, fordi det er stress å gå opp igjen, men det føles fint å få inn noen ekstra skritt. Glenn og jeg gikk opp fra byen en dag, men da var det sol. Jeg ser ikke bort ifra at det vil skje igjen. Det er jo egentlig ikke så langt å gå. Jeg prøver å spise masse frukt også.  I det siste har jeg vært hekta på druer. I dag kjøpte jeg med meg blåbær til jobb.

I går spiste Glenn, Ella Marie og jeg pizza. Ikke helt lov om man er på lavkarbo, men jeg har ikke vært så flink til å holde meg til den dietten i det siste. Jeg kom i skade for å bli litt for glad i Dubai-sjokoladen.  Jeg er nødt til å slutte å kjøpe den, den er skummelt dyr, men akkurat nå er det veldig vanskelig.  Jeg blir sikkert lei etter hvert, håper jeg. Den med pistasjekrem er best. Den med jordbær smaker bare underlig.  Jeg har ikke smakt noen av de andre variantene, enda. Jeg har lyst til å teste den med coockiedough 😍.