Bloggmessig er jeg i april, mens det virkelige livet foregår i juni. Det føles litt feil at jeg ligger så langt bak. Det krever handling. Jeg har vært både dritings og kreativ i løpet av disse månedene. På den kreative fronten, har jeg fargelagt en god del i en ny «fargelegging for voksne – bok». Den heter «Animal Kingdom», og jeg har fått den av Remi. Jeg tror nok ikke han var klar over at den er laget av en full kineser. Det ser i hvert fall litt slik ut, med tanke på at mange av tegningene gjentar seg gjennom boka, og ikke alle engang henger sammen. Det morsomste er nok den halve hvalen, som plutselig dukker opp fra tid til annen.
Litt morsomt er det jo faktisk. Lo godt da jeg la merke til det. Når det gjelder fylla, må jeg ærlig innrømme at pinsen var særdeles fuktig. Det hadde vel mest å gjøre med at det var fint vær og mange fridager. 17. mai var jeg på champagnefrokost hos Lars og Rita. Det var gøy. Litt slitsomt for levra mi, med tanke på at jeg hadde vært ute natt til 17. og jeg fremdeles var full da jeg kom dit, men pytt sann. De andre ble ganske beruset etter hvert de også. Der satt jeg da, lykkelig med prosecco, god mat og fine folk rundt meg. Vi dro på Nikkers i tretiden, og var der en god stund. Deretter forflyttet vi oss til Nikkers Sport. Jeg møtte på en god del kjentfolk, og alle var 17.mai-glade, noen også 17.mai-dritings. Det ble sent, og klokka 02.00 dro en del av oss hjem.
18. mai var fæl, litt slik jeg ser for meg at helvete er. Jeg lå gråtende i fosterstilling og var overbevist om at jeg nok kom til å dø av forsinket alkoholforgiftning. Jane kom lykkelig innom etter en artig kveld med en kjekk fyr. Så veldig sosial var jeg nok ikke der jeg hang over bøtta mens kaldsvetten rant, men hun brukte ikke det mot meg. Jeg syntes fryktelig synd på meg selv, men det er jo ingen andres skyld enn min egen. For mye alkohol og for lite vann. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt folk, meg selv inkludert, si at de aldri skal drikke mer. Jeg er realistisk nok til å vite at det ikke kommer til å skje, men jeg trenger jo ikke akkurat kjøre helsa mi i grøfta heller. Helga etter hadde jeg virkelig ikke lyst til å dra på byen, men jeg hadde lovet å være med Fozzy og Ida, som begge hadde gledet seg veldig til å dra ut. Fozzy hadde vært syk en stund og Ida hadde lest til eksamen. Hva gjør man ikke for sine venner? 🙂 Jeg dyttet i meg en flaske vin og en god del vann. Vi hadde vorspiel hos meg, og Ida hadde med seg et kortspill ved navn: «Cards Against Humanity». Det var fantastisk morsomt. I tillegg til oss tre, var vi; Raymond, Jane, ei god venninne av Raymond ved navn Karoline og daten til Ida, som jeg ikke husker hva het. Det ble en tur ut på Brenneriet etter hvert. Jeg tok det veldig rolig, og dro hjem ganske tidlig. Vel, tidlig til meg å være.
Det har vært mye fint vær i løpet av mai og juni, særlig i juni. Det har vært mange solrike dager, hvor Raymond og jeg har ligget pal i sola før jeg har måttet dra på jobb. Som regel har vi ligget i parken, hvor det til stadighet har dukket opp kjente. Koselig har det vært. Farge har man da også fått. Raymond er veldig brun. Jeg tror ikke jeg kommer til å klare å ta han igjen.
Raymond og jeg
Hanna kom også innom noen dager med den søte valpen sin.
Ettersom det begynner å bli sent, og jeg sto opp ganske tidlig, velger jeg å sette punktum for denne gang. Jeg har enda ikke gjort rede for alt som har skjedd i juni, men jeg er i det minste på god vei. God natt alle sammen. Jeg kommer plutselig tilbake.
Livet i en boble 