Det har vært mye problemer med dusjen min. Først var det det tette sluket som førte til en god del frustrasjon. Etter at rørleggeren fikset opp i det, har det gått ganske bra. Jeg har fra tid til annen forebygget med avløpsrens, i tillegg til at jeg har gått til innkjøp av denne søte risten fra eBay. Kjempebillig og setter en stopper for hår.
Søt og effektiv.
Mens vi er inne på temaet eBay, er det verdt å nevne denne søte wallstickeren til ni kroner. Passer fint på speilet.
Kul wallsticker fra eBay.
Tilbake til temaet dusj. Jeg har lenge brukt et dusjhode som har vært litt ødelagt. Strålene har gått i ulike retninger. Fryktelig upraktisk. Dette rettet seg da jeg kjøpte et dusjhode fra Clas Olsson . Det så fancy ut, men jeg gikk fra stråler i alle retninger til nesten ingen stråler i det hele tatt. Snakker om dårlig trykk. Tok tid å vaske håret. Glem balsam eller hårkur. Hadde ikke tålmodighet til det. Til slutt ble det et billig dusjhode fra Biltema som reddet meg. Det har både trykk og alle strålene går i samme retning. Fantastisk. Også andre ting har blitt fikset i løpet av påsken. Speilflisene fra IKEA har falt ned en etter en. En av dem knuste, mens de andre klarte det brutale møtet med gulvet. Pappa kom til unnsetning med industrilim. Nå sitter de som støpt. Kan by på problemer om de noen gang skal fjernes fra skapene, men pytt pytt. Det har vært en ganske spesiell vinter og «vår». Det har vært usedvanlig mye nedbør. Alle taker har vært tunge av snø og istappene har vokst frem over alt.
Vakkart, men også skummelt.
En av naboene mine har vært over gjennomsnittet opptatt av istapper. Hun har flere ganger insistert på at jeg må fjerne istappene på verandaen min. Jeg har vel i grunnen vært ganske likegyldig . Min veranda, mine istapper. Selv har hun hakket og skuffet snø og is som en gal. Nå som sola har tatt all snøen tenker jeg hun føler seg litt teit. Hvorfor bruke så mye energi på noe som forsvinner av seg selv etter hvert. Jeg hørte med vaktmesteren da snøen nok engang hadde samlet seg på verandaen min, men han mente at det ikke var noe poeng i å fjerne den. Ikke var den særlig tung og ikke visste han hvor vi skulle gjøre av all snøen. Vi kunne ikke akkurat lempe alt ned på veien heller. Jeg slo meg til ro med at jeg hadde gjort mitt. Det må være slitsomt å ha et så stort behov for å legge seg borti andres gjøren og laden. Jeg har ikke hatt så mye penger å rutte med denne påsken, men jeg har allikevel hatt nok til å kose meg litt. Jeg har blant annet vært en tur på Lykkelige Dager med Henia. Vi delte en potet/pølse-rett. Det var akkurat nok mat til to personer. Jeg drakk chai latte ved siden av. Det var et kjempegodt måltid.
Chai latte på Lykkelige Dager.
Tidligere på dagen hadde jeg gått til innkjøp av et stort bur på Buddy. Det var ikke bare, bare å bære det gjennom byen. Jeg dunket inn i minst 3 mennesker og en vegg, men jeg klarte da å få det hjem. Buret var nødvendig ettersom jeg samme dag skulle hente den nye kaninen på Lillehammer Dyreklinikk. Amund og Ann Kristin skulle være med meg. Henia slo seg sammen med oss, og klokken 16.15, eller rundt der, kjørte vi bortover for å hente det nye familiemedlemmet. Jeg hadde blitt fortalt at det var en gutt ved navn Lillebror, men dagen før fikk jeg vite at Lillebror, som er 7 måneder gammel, enda ikke hadde fått testikler. Mye tydet på at Lillebror var Lillemor. Ville jeg fremdeles ha henne? Svaret var naturligvis ja. Mitt første møte med kaninen var positivt. Den var snill og kontaktsøkende, veldig mye større enn jeg er vant til, men veldig søt og god. Kaninen, nå kjent som Lillemor, ble plassert i et bur ved siden av innhegningen til Nille. På denne måten kunne de bli kjent med hverandre på en trygg måte.
Lillebror/Lillemor.
Snuse på hverandre gjennom gitteret.
Snuse på den nye mammaen sin.
Så søt .
Kose litt.
Etter noen dager ble bunnen av buret plassert inne i innhegningen. På denne måten kunne jeg la de to kaninene hilse på hverandre mens jeg selv satt i innhegningen og passet på. Mumsing av gulrot. Når jeg syntes de hadde hatt nok bondingtid, ble Nille plassert i buret igjen. Det gikk ganske bra synes jeg. De var veldig nysgjerrige på hverandre. Den nye kaninen min virket som en vennlig sjel. Opphavet har vært i Lillehammer i påsken. Pappa har tilbrakt mye tid på hytta han har kjøpt på Dokka, og mamma har holdt meg med selskap. Det har vært fint å ha noen til å passe på at alt har vært greit i kaninland de dagene i påsken jeg var på jobb. En av dagene fant vi ut at det er lett å hoppe opp på buret til Nille når man har kraftige bakbein og er stor. Siden jeg var redd for at min nye kjæledegge skulle skade seg, fjernet jeg like godt taket på dette buret. Jeg hadde bestilt en innhegning til, og da denne ble levert på døra, festet jeg de to innhegningene sammen og plasserte bunnen av Nilleburet der inne. De to kaninene hadde hatt en del bondingtid sammen, så jeg besluttet at det var på tide at de ble samboere. Vasking av ører. Det hele har gått veldig bra synes jeg. Det virker som om de liker hverandre. Nille synes nok at denne nye kaninen er mye større enn hun er vant til. Hun virker litt skeptisk noen ganger, men hun er også interessert i å vaske og kose. Lillebror/Lillemor har vært glad i å markere litt her og der. Jeg har derfor fått Get Off av Ann Kristin og Amund. Dette blir brukt til å vaske/rense tepper og gir fra seg en lukt som skal hindre at dyret markerer igjen. Både mamma og jeg var enige i at det sikkert var lurt å få ordnet sterilisering så fort som mulig. En sterilisert/kastrert kanin er ikke så hormonell. Man unngår krangling og markering. Det er anbefalt å ha en kastrert hann og en sterilisert hunn sammen for optimal harmoni. Den 12. april. skulle Lillemor steriliseres. Mamma og pappa var med meg ettersom de fremdeles var i området og jeg var så nervøs for narkosen.
Min firbente venn ble lagt i narkose. Mamma, pappa og jeg dro til Biltema for å slå ihjel litt tid. Det gikk ikke lang tid før jeg fikk en telefon. Jeg fikk en ekkel følelse da telefonen ringte, men heldigvis hadde jeg ingenting å frykte. Da samtalen var over klarte jeg ikke slutte å le. Det viste seg at Lillemor var Lillebror allikevel. Testiklene var endelig på plass. Større kaninraser bruker visst lenger tid på å bli kjønnsmodne. Det er et mye lettere inngrep å kastrere enn å fjerne en livmor. Jeg var letta. All markeringen gav plutselig mye mer mening nå som jeg visste at jeg faktisk hadde en hann og en hunn. Nille har naturligvis visst dette hele tiden. Oppvåkningen fra narkosen gikk helt fint.
Lillebror i oksygenburet etter narkosen.
Det tar alltid litt tid før de kommer seg helt av narkosen, så vi tuslet litt rundt i butikken til jeg fikk beskjed om at vi kunne hente Lillebror. Jeg fikk en resept på smertestillende. Jeg slapp heldigvis unna med å sprøyte det inn i munnen hans i 2-3 dager. Det gikk ganske greit. Det er lettere å gi medisiner til små kaniner. Når de store vrir på seg krever det litt mer å holde dem på plass.
To gode venner.
Større plass.
Nille vasker Lillebror.
Nille slapper av og Lillebror spiser.
Lillebror sover søtt.
Lillebror ser kanskje uskyldig ut der han ligger, men han er en rampegutt. I går oppdaget jeg at han hadde klart å hoppe over innhegningen. Han satt på trebenken jeg har laget ved siden av maten, som han hadde veltet ned på gulvet. Jeg fikk tak i han og puttet han inn i innhegningen igjen. Jeg måtte sette toppen på buret og ha kaninene der når jeg ikke kan passe på. Jeg vil ikke komme hjem en dag fra jobb og oppdage at påskeharen min har skadet seg. Sånn må det altså bli til jeg kommer på en annen løsning. Kanskje det er mulig å lage et tak til innhegningen. Jeg vet ikke.
Livet i en boble 