Monthly Archives: oktober 2019

Hverdagskos

Posted on

I det siste har det blitt en del spising ute, noe som jeg antar både er litt fordi det er lettvint, men også fordi det er kos. Jeg har spist på Espresso House både med Henia og Lars før jobb. De har en veldig god focaccia der med chevre og fiken. Jeg tror det er min nye favoritt, i hvert fall på Espresso House. I tillegg til denne, har det blitt diverse kaffedrikker eller en chai latte. Sistnevnte er supergod, men jeg mistenker at det nesten bare er sukker. Får alltid litt sukkerkick etterpå.

Yummy.

Christian er ikke så glad i Espresso House fordi de bruker veldig mye plast, noe jeg i og for seg er enig i. Siden jeg sitter der og ergo bruker vanlige kopp, får jeg litt mindre dårlig samvittighet.

Lunsj med Lars. Jeg tok den siste focacciaen med chevre og fiken, men Lars var fornøyd med den han valgte også. Jeg bestilte egentlig chai latte, men fikk kaffe latte. Ohwell. Det var greit nok med kaffe også 🍵.

Onsdager er vanligvis Marvel-kvelder i kollektivet, men en gang Tonje var syk, kom jeg hjem til dette.

Jeg tenker på kaloriene i morgen, eller i neste uke.

Lørdag 19.oktober var Christian og jeg hos Lars og Rita på middag. Ida og Fozzy var også invitert, men sistnevnte var syk og førstnevnte hadde planer med Ann Kristin. Håper de får til å være med en annen gang. Det var utrolig koselig. Lars hadde laget gulasj, og det ble servert vin til maten. Vi fikk også en god forrett med spekeskinke, ost og ruccola.

Veldig god gulasj.

Etter maten ble det servert is med bær. Kjempegodt dette også.

Godt med dessert.

Det var en veldig koselig kveld. Alle skravlet og koste seg. Ostepopen kom på bordet. Lot meg friste for å si det sånn. Vi dro ikke hjem sent. Christian var sliten og trøtt etter mye jobbing, og Lars og Rita skulle heller ikke være oppe sånn kjempelenge. Det passet fint å dra da vi gjorde. Forrige onsdag var det filmkveld. Vi så på Iron man 3. Christian hadde laget pai. Tonje og jeg var lykkelige 🥧.

Veldig god pai 🥧.

Koselig bilde ❤.

Det er ikke alltid jeg får med meg så mye av handlinga, ettersom vi skravler en del, men dette er fordelen med å se filmer man har sett før. Her er det sosiale viktigest.

Diverse møter med dyr

Posted on

Jeg er den personen som ofte stopper opp for å hilse på fremmede dyr når jeg møter på dem, om det er ok for eieren da naturligvis. Da Christian og jeg nylig gikk kveldstur for å finne nye pokestops, halloweenquest, møtte vi på denne latterlig søte pusekatten. Jeg syntes den lignet litt på «Puss In Boots». Christian mente at den lignet på «Goose» i «Captain Marvel». Den var superkosete, og fulgte faktisk etter oss en stund.

Da jeg reiste meg opp og sluttet å klappe på søtnosen, krafset den på beinet mitt. Jeg tror kanskje den ville bli løftet opp.

Nydelige pusekatten 😍.

En dag jeg gikk i gågata med Henia, kom jeg over disse søte spurvene.

Syntes de var så søte der de satt og poserte 🐦.

Mens vi snakker om fugler; jeg fargelagte denne på jobb her om dagen.

Koselig hobby det her.

Jeg fargelagte denne kaninen i løpet av jobbøkta i går. Han ved siden av meg prøvde å kommentere at det ikke finnes rosa kaniner, men til ingen nytte, da jeg til stadighet fikk intervju. Synd, trist, leit. Det finnes ikke kaniner med blomster heller, men hele poenget er jo at det skal være kreativt.

Disse manetene var tydeligvis innafor i følge sidemannen. Dette visste jeg naturligvis fra før.

Jeg savner Remi. Han har emigrert til «den andre siden» fordi vervepcene på min side har litt problemer med å slå seg på og generelt fungere som de skal. Han har tatt med seg jobbKristian også 😭. Så nå sitter jeg der med tilfeldige sidemenn av varierende kvalitet. Når Simon sitter langt nede i enden av lokalet, kjeder jeg meg litt. Det har blitt en del fargelegging i det siste for å si det sånn.

En dag jeg var på vei fra jobb og gikk forbi Kiwi, møtte jeg på denne lydige hunden. Den fikk beskjed av eieren om å vente pent, noe den også gjorde. Color me impressed!

Flink, og ikke så rent lite søt.

Lillebror og Nille har fått en finfin hule av Henia. Den liker de godt å sitte på.

Fin utsikt herfra.

Noen ganger føler jeg at noen stirrer på meg, jeg snur meg, og der sitter Lillebror. Han gransker meg og lurer nok på hvor det blir av bananen.

Liten digresjon 🦄.

Jeg avslutter med dette bildet, som i og for seg ikke hører direkte hjemme i dyreriket, men det er morsomt.

Christian sendte meg denne en gang vi tradet. Det tok litt tid før jeg la merke til at han hadde endret navnet 😂😂.

Koselig jobbsøndag

Posted on

Dagen etter at Christian og jeg spiste på Egon, skulle jeg på jobb. Dette er noe av grunnen til at jeg tok det såpass rolig lørdagen. Det var en avslappende søndag. Jeg fikk gjort litt hobbygreier inne i mellom intervjuene. Det hjelper til med å holder humøret oppe når respondentene er søndags-sure ( VET DU HVILKEN DAG DET ER I DAG!!? DET ER FAKTISK SØNDAG!). Det er alltid fristende å svare:»Hva?? hm… Ja det forklarer jo hvorfor jeg sitter her og ringer helt alene» osv. I stedenfor beklaget jeg forstyrrelsen i en nøytral jeg-er-høflig-men-jeg-bryr-meg-ikke-så-hardt-tone. Etter mange år med headsettet klistret til ørene, går dette ganske automatisk. Noen ganger synes jeg det er litt artig å være ekstra hyggelig mot de som er ufyselig sure. Da blir de sinte da. Rart det der. Antar det er litt som når man er skikkelig morragretten og en eller annen morgenfugl er i plagsomt godt humør. Dette er min form for hevn. Jeg kan ikke si:»Ta deg en bolle, din dust!», men jeg kan være irriterende glad og hyggelig. Dette er naturligvis enklest når jeg faktisk er genuint glad. Det var jeg denne søndagen.

På tide å lage julekort snart. Solgte alle jeg hadde i fjor 🎄❄.

I stedenfor pølselunsj, som vi regnet med at vi skulle få også denne søndagen, fikk vi noe enda bedre;nemlig mat fra McDonalds. Det var masse burgere og pommes frittes.

Dette funker helt klart dagen derpå 🍔🍟.

Jeg unnet meg to burgere. De er jo tross alt veldig små. Etter pausa ringte alle med fornyet energi. Jeg vet i hvert fall at jeg gjorde det. Fin søndag det her. Ingen som spilte gitar heller.

Datenight

Posted on

Den 12. oktober var Christian og jeg på Egon for å innta et heftig måltid som vi hadde gledet oss til lenge; Grillsharing-platter. Vi hadde pyntet oss, og var klare for å ha en romantisk kveld. Maten var formidabel. Jeg prøvde meg litt på biffen, men fant fort ut at jeg heller ville spise spareribs. Altså, her snakket vi nam på høyt nivå. Jeg gomlet lykkelig i meg maten mens både fingre og, jeg vil anta ansiktet, var tilgriset med deilig bbq-saus. Vims som jeg er, fikk jeg det for meg at jeg hadde glemt å feste taket i kaninbasen. Christian var så snill at han gikk bort for å sjekke at alt var på stell. Jeg hadde grusomme bilder i hodet av at Lillebror hadde hoppet ut av basen og koste seg verre med å tygge på alle ledninger han fant, før han fikk elektrisk støt og døde. Disse var tett etterfulgt av visjonen av han med brukket rygg/nakke fordi han har blitt for tung for å klare spranget. Christian var tilbake før maten var på plass. Snilleste ❤. Nå skal det sies at han kunne ha spart seg for den turen ettersom jeg faktisk hadde taket på plass, men når man først har fått noe for seg, er det utrolig deilig å få bekreftet at det ikke er tilfellet. Pelsbarna mine hadde det bra. Jeg kunne nyte daten. Jeg drakk et glass rødvin. Bare et sa du? Vel, jeg var faktisk for opptatt med å spise til å drikke. Sprøtt hva?

Christian koser seg med en øl 🍺.

Vi leker ikke platter 🍗🍖🥩🍷🍺.

Det var en veldig koselig datenight. Vi hadde ikke sjans til å spise opp all maten, så den ble med tilbake til kollektivet, hvor vi sosialiserte litt med folka som var på fest der. Det ble åpnet en øl som sprutet/eksploderte over Fozzy. Det var en hjemmebrygget en som hadde stått veldig lenge. Enten var det blitt brukt for mye karbontabletter, eller så hadde den gjæret for lenge. Hvem vet. Det som derimot er sikkert er at Fozzy ble veldig våt, i likhet med sofaen rundt han. Uheldige Fozzy var ikke kjempeblid. Selv om jeg følte med han, var situasjonen ganske komisk. Jeg lo både lenge og vel.

Stakkars Fozzy 😂🍺.

Cato har illustrert situasjonen i kollektivets gjestebok 😂😂.

Etter at jeg hadde ledd meg ferdig, ble det en liten tur på Felix, hvor Christian briljerte med biljard. Jeg spiste tortillachips og salsa. :»Hvordan kan du være sulten igjen Kristin?» Vel, det viser seg at det faktisk var fullt mulig. Jeg møtte på Kari fra jobb og kjæresten. Veldig koselig 🙂 Etter en stund var jeg klar for å gå hjem for å sove. Vi ga resten av chipsen til noen venner av Christian, og tuslet hjem til meg. Det var godt å kaste inn håndkleet tidlig. Det er artig å være på byen, men koselig å komme hjem igjen også.

Møte med Peanøtt og Valnøtt

Posted on

Lørdag 12. oktober dro Eka, jobbKristian, samboeren hans, Helena,og undertegnede for å besøke alpakkaene på Brøttum. Helena er også veldig glad i lamaer/alpakkaer, så hun gledet seg veldig til å møte dem. Denne gangen var det biler i oppkjørselen og folk i huset. Jeg banket på, og ble møtt av et hyggelig par og en hund. De syntes at det var helt greit å vise oss alpakkaene. Mannen, som presenterte seg med et navn jeg ikke husker fordi jeg var opptatt av å si mitt eget navn, var veldig behjelpelig. Han tok med kraftfor-pellets, som vi fikk lov til å gi til de to skjønningene. Det er utrolig hva litt mat gjør når man ønsker kontakt med to flyffy, sky skapninger.

Peanøtt og Valnøtt 🦙.

Valnøtt er bare litt skeptisk 😂.

Peanøtt vasker seg.

Nysgjerrige Valnøtt 😍.

Godt med kraftfor.

De var litt skeptiske til fire nye mennesker, men det hjalp veldig at vi hadde mat. Alpakkaene var veldig forsiktige da de spiste. Det var litt som når kaninene spiser av hånda mi. Koselig.

Søteste 😍.

Helena mater Peanøtt.

Peanøtt og Valnøtt blir, hvis jeg oppfattet det mannen sa riktig, ikke brukt i avl eller på utstillinger fordi de ikke er «perfekte» alpakkaer. Valnøtt ligner for mye på en kamel i ansiktet, og Peanøtt er for liten. Jeg synes de er perfekte som de er. Det tror jeg eieren synes også.

Tror de er litt ferdige med å sosialisere.

Vi hadde med epler til alpakkaene. De ville ikke spise rett fra hånda, men da vi la dem på bakken, slafset de dem i seg. Også hunden prøvde å spise litt av frukten. Da vi følte at vi hadde tatt opp nok av eierens lørdagsformiddag, dro vi på Nikkers for å spise. Jeg bestilte kremet soppsuppe. Den var kjempegod. Deretter dro jeg på jobb. De andre hadde fri, heldiggrisene. Denne lørdagen var det også Community Day; Trapinch. Jeg fikk en shiny.

Shiny Trapinch.

Det hadde vært greit med tre, men jeg er glad jeg i det minste fikk en. Christian fikk ingen, men han fikk byttet til seg en av en kompis.

Prokrastinering

Posted on

Nå var det meningen at jeg skulle sette meg ned for å ordne blant annet AdSense på dataen. Jeg skulle ha svart på noen spørreundersøkelser på diverse nettpanel, registrert en cv på en nettside hvor man kan søke på oversettelsesjobber og lagt ut noe greier på kjøp/salg/gi bort- sidene på Facebook. Jeg gjør ingen av delene. Det jeg derimot har gjort, er å glo apatisk på «Ex on the beach» og klippet ut julekort-greier. Desto mer jeg har hengende over meg, desto mer gjør jeg andre ting. Da jeg hadde en av mine eksamener på HIL, altså natta før, vasket jeg boden. Det hadde aldri vært så viktig å vaske som akkurat da. Jeg har hatt flere uker på meg til å øve på Basic Pole Diploma. Det jeg har gjort, er å være intenst opptatt av å heller teste ut alle de nye stemplene jeg fikk av Ida( ikke min Ida, men en annen Ida jeg kjenner). Altså dette kunne jeg ha gjort en annen uke, meeen, nei.

Litt sånn her.

Jeg har skjøvet det hele foran meg, og effektivt fortrengt alle de triksene jeg vet jeg burde øve på. Det er en lang liste. Noen klarer jeg fint, andre klarer jeg bare av og til og atter andre får jeg ikke til i det hele tatt. Jeg har jo visst dette lenge, men hjernen min har på et eller annet vis fortrengt at jeg må gjøre alt fra begge sider av stanga. Man har som regel en «good side» og en «bad side». Det er litt varierende hvem som er hvem fra gang til gang. Som regel føler jeg at jeg har bedre grep på venstre side, men ikke alltid. Da jeg innså at jeg faktisk måtte klare alle variasjonene også fra begge sider, noen er overraskende krevende til å være basic, ble jeg superstressa. Jeg angret bittert på at jeg ikke hadde trent mer styrke. Jeg har jo visst at jeg måtte kunne alle disse tingene, men allikevel ikke innsett det. Ikke før det var to dager igjen til eksamen. Da gikk det opp for meg at jeg hadde gått tom for tid. «Det er lenge til, jeg trenger ikke øve nå», ble til :»Hvilke tre variasjoner har egentlig Corkscrew»??!! Jeg ble lammet av stress. Jeg begynte å øve,øve, øve og øve. Ettersom jeg var stressa og nervøs, var det et par klamme hender som desperat forsøkte å mestre det de drev på med. Ettersom Maya sier at jeg gjør det mye bedre når jeg ikke tenker så mye, men slapper av og heller føler, drakk jeg noen øl jeg hadde liggende. Dette resulterte i et godt grep, men et forvirra hode. Christisn var vitne til denne noe uvanlige pole-fremføringen. «Hva driver jeg egentlig på med nå».

Her er en Ballerina Forwards.

Et forsøk på Ballerina Backwards.

Etter at jeg hadde gjort en hel del og allikevel følte at jeg ikke hadde gjort noen ting, på dette tidspunktet var jeg sliten og veldig sulten, var det på tide å gi seg. Hjernen ville, men kroppen samarbeidet ikke. Christian var snill, tålmodig og oppmuntrende 😍. Det ble to episoder av Legends of Tomorrow, før vi inntok horisontalen 😴.

Lett-tjente penger, ikke!

Posted on

Jeg er glad i raske løsninger; gå raskt ned i vekt, tjene raske penger osv. Remi drev i en periode med mobilspill man skulle kunne tjene penger på å spille. Jeg lot meg rive med av idéen. Altså, det høres jo ut som en drøm, ikke sant? Spill et artig spill og få betalt for det. Jeg kunne spille spill og tjene penger mens jeg satt på jobb og tjente penger. Vel, så feil kan man altså ta. Det var ikke noe lettvint med noen av disse programmene. Først og fremst er det stor sannsynlighet for at du laster ned diverse malware, eller en og annen trojansk hest hvis du er riktig uheldig. Jeg har ikke sett så mye til den, annet enn at jeg i en periode fikk rare varsler på det jeg antar er russisk.

Hvordan jeg fant ut at jeg hadde en trojansk hest? Vel, det er en artig historie akkurat det der. Jeg satt på jobb og ante fred og ingen fare, helt til avdelingsleder med gravalvorlig røst annonserte at datanerdene i Oslo hadde oppdaget et program som forsøkte å snike til seg sensitiv informasjon dra diverse bank-kontoer. Den det gjaldt ble effektivt «utestengt fra det gode selskap». Sjefene små-løp frenetisk rundt for å finne synderen, som da ikke kom seg på wi-fi, men som i stedenfor ble møtt med en festelig melding om at telefonen var infisert. Det var bare litt kleint å være den infiserte skal jeg si deg. Alle var skjønt enige om at dette var en stor sak og at jeg måtte wipe telefonen min øyeblikkelig. Jeg, derimot, var mest opptatt av å finne en annen løsning. Det er utrolig mye jobb å legge inn alt på nytt, og nei det hjelper ikke om man har backup av alt. Det vil jo også være infisert ikke sant.

Gutta i Oslo skulle analysere dataene som kom fra mobilen min, og komme tilbake til meg. Jeg ble sluppet inn i varmen igjen, og kunne fritt surfe på det trådløse nettet. Jeg ventet spent. Timer ble til dager, dager ble til uker og uker ble til måneder. Radiosilence. Jeg konkluderte med at det A: Ikke hadde vært så farlig som de skulle ha det til, eller B: Dataene ga ingen mening, så de ga meg opp og glemte hele greia. Ettersom jeg ikke hørte noe mer, lot jeg trojanske hester være trojanske hester. Det morsomme med Norstat er at noe som er superviktig den ene dagen, gjerne er glemt den neste. Da er det over på neste snakkis om at kopper med kaffe ikke skal kastes i søpla osv. Personlig synes jeg det er merkelig at man ikke klarer å helle ut drikke før man kaster en kopp.

Uansett, disse appene man skulle kunne tjene penger på suger big time. Først og fremst må du se kjedelige videoer for andre spill type hele tiden. Ganske mange av spillene er dessuten gørrkjedelige, og når du endelig finner et du liker godt, vil du ikke få poeng mer enn i en viss periode. Disse poengene tar det dessuten lang tid å samle opp. Du må ha uforholdsmessig mange poeng for å kunne innløse et lite fislebeløp. Jeg fikk ikke innløst en dritt før den trojanske hesten flyttet inn. Etter dette valgte jeg, klokelig, å slette alt som hadde med hele prosjektet å gjøre. Det er mulig det fungerer for noen, men ikke for meg.

Christian foreslo at ettersom jeg bruker så mye tid på bloggen min, burde jeg prøve å tjene litt penger på den. Jeg fikk en link fra han om hvordan jeg kunne gjøre nettopp dette. Ivrig kastet jeg meg over den. Jeg registrerte meg på AdSense for å kunne tjene penger på å ha reklame på siden. Det viser seg at man må ha business-utgaven av WordPress for å kunne gjøre dette. Greit nok tenkte jeg. Man må jo først investere litt, eller mye da i mitt tilfelle. Jeg betalte 2k for et år. Der og da føltes det ganske brutalt, men i skrivende stund er jeg glad for at jeg gjorde det. Blant annet kan jeg laste opp videoer uten å gå veien om sosiale medier. Det er veldig praktisk. Det har ikke vært så helt enkelt å få registrert seg på AdSense. Først måtte jeg få lagt inn en kode via en widget eller et tema. Jeg lastet ned alle mulige plug-ins før jeg fikk det til.

Jeg fikk denne feilmeldingen en god del ganger.

Endelig fikk jeg, etter mye om og men, beskjed om at koden var funnet, men at siden min var utilgjengelig. Det ga ingen mening før jeg fikk svar fra WordPress om at man måtte ha et annet domene. Ettersom jeg hadde betalt for abonnement mitt, var det heldigvis gratis, i hvert fall det første året.

Nytt domene.

Etter å ha gjort alt riktig, sendte jeg inn søknaden på nytt.

Det tok en stund før jeg fikk tilbakemelding om at bloggen min var godkjent.

Nå er det med andre ord bare å sette i gang. Jeg har ikke hatt tid til å sette meg ned for å faktisk gjøre det enda, men det er på lista over ting jeg skal gjøre snarest. Det blir spennende å se om jeg får det til med en gang eller om jeg møter på nye utfordringer. Time will show 🌝.

Høst

Posted on

Høsten er her med sitt noe deprimerende og kalde vær. Jeg har tatt frem varme gensere og kosebukser, og jeg drikker te foran tv-en mens jeg hutrende kryper under dyna. Ja jeg har en dyne i stua også. Når sant skal sies er det vel på tide å bytte trekk på den. I går hadde jeg en ryddesjau, det hender jeg blir hekta på å rydde. Nå er hobbyskuffene mye mer organiserte og kasteposen er full. Digg å bli kvitt gammal dritt. Har naturligvis en pose til Fretex også. Noe av dritten kan noen andre kanskje ha bruk for. Jeg har lagt ut en del ting på finn.no og salg/kjøp/gi bort-grupper på Facebook. Det er en del bøker, en Polar Loop 2- lader og et par høye støvletter. KAN NOEN VÆRE SÅ SNILLE Å KJØPE NOE AV DET ?! (Unnskyld, jeg mente ikke skrike, men seriøst liksom). For å ikke la meg påvirke av fraværet av sol og varme, kaster jeg meg over ulike prosjekter. Det er viktig å ha noe å henge fingrene i. Jeg har blant annet tatt opp igjen Fargelegging For Voksne.

Fargelagte dette ekornet på jobb. Synes det ble ganske fint jeg.

Her har jeg virkelig utnyttet den blå fargeblyanten. Det var bare en liten stump igjen etterpå.

Noe som også er koselig å gjøre når det er gråkaldt ute, er å lese. Jeg fikk en god del bøker av Hege i påsken. Nå leser jeg Vannmelon av Marian Keyes. Bøkene i den serien er morsomme. Jeg har lest dem før, men det gjør ikke noe. De er verdt å lese om igjen. Noen ganger er det godt å slå av Netflix og ta frem en god, gammeldags bok. Selv om det krever litt mer av meg om høsten og vinteren, er det viktig å komme seg ut for å trene, det være seg svømming eller pole. Jeg trenger endorfinene. Førstnevnte har blitt satt på vent ettersom jeg har fått perioral dermatitt, igjen. Jeg hadde det for 5 år siden også. Det kan skje i skiftet fra varmt til kaldt vær. Man er litt usikker på hva det egentlig kommer av. Jeg brukte først en krem som ikke virket i det hele tatt. Nå må jeg smøre meg med en antibiotika-krem to ganger om dagen i 8 uker. Jeg synes allerede nå at jeg merker bedring. Det står ikke spesifikt noe om å unngå klor, men for å være på den sikre siden tar jeg en liten pause. I hvert fall til jeg ikke ser de røde prikkene mer. Det er strengt tatt ikke noe voldsomt utslett. Hadde jeg ikke sagt noe, hadde man muligens ikke sett det i det hele tatt, men det klør.

På treningsfronten om dagen stresser jeg over at «eksamen» nærmer seg. Jeg burde egentlig prøve å ha et mer avslappet forhold til den. Alt blir verre når man stresser. Jeg får tenke på det som en gratis treningstime. Ikke noe press, bare lek og morro. Dette er naturligvis langt unna min «default-setting» i slike situasjoner, som er mer a la:»Jeg får ikke til dette bra nok, nå må jeg øve manisk i hele natt». Gjerne etterfulgt av hjerteskjærende gråt. Jupp, du kan se for deg hvordan jeg var da jeg gikk på skolen. Jeg kunne sitte oppe en hel natt for at en setning skulle bli «perfekt». Så for å fjerne det umenneskelige presset jeg legger på meg selv, prøver jeg å gi litt mer f***. Dette betyr naturligvis ikke at jeg ikke skal øve og gjøre mitt beste, men at jeg ikke må spinne (pun intended) helt ut av kontroll om jeg ikke får det til. Jeg har hatt mareritt hvor jeg skal gjøre en Cradle Spin, men av en eller annen grunn er stanga festet på kanten til en diger grøft som pappa har gravd ut, og jeg tør ikke gjøre noe i frykt for å havne i grøfta. Det var en særdeles traumatisk drøm. Samme natt drømte jeg at Maya hadde hatt en time, men ikke sagt i fra når det var, så jeg kom til helt feil tid. Noen ganger, i andre drømmer, er stanga rar og ikke festet til gulv eller tak heller. Den liksom gynger frem og tilbake. Klin umulig å få til noe. Mens vi er inne på drømmer, så har jeg ofte den samme drømmen om at jeg sitter hjemme klokka 00.00 og ringer rundt til folk fra min private telefon. I drømmen skal jeg følge en verveguide og fortelle hvilke tidspunkter det gjelder, men av en eller annen grunn er guiden fullstendig uleselig. Selv ikke tidspunktene gir noen mening. Så kommer jeg på at jeg sikkert ikke burde ringe folk så sent, og at Norstat kommer til å bli sinte på meg når de finner ut hva jeg har drevet med. Jeg er alltid så glad når jeg våkner, og det bare er en drøm. Sjuke greier, drømmer. Her øver jeg på Cradle Spin med splitt. Jeg er ikke helt fornøyd med den. Jeg ser også at jeg burde krøke meg enda mer sammen. Det er så mye småting å tenke på for at det skal se bra ut.

Dette er et litt morsomt bilde fra koreografien på Exotic Pole.

Her øver jeg på Fankick, Backwards Swan og så opp i en slags Fankick igjen. Begge beina burde være i lufta samtidig, men det krevde for mye av kjernemuskulaturen min.

Jeg avslutter med bildet av denne fine rosa Christian hadde med til meg en dag.

Party in da house

Posted on

Lørdag 05. oktober meldte partybehovet seg. Det skjedde mens Christian og jeg spiste frokost mens vi hørte på CD Rock. Christian har mange spillelister. Jeg hadde ikke hørt denne før. Masse bra musikk. Blei gira. Jeg kjøpte boblevann før jobb, og labbet lykkelig i vei for å snakke med sure respondenter (og noen blide). Etter jobb ryddet jeg som en gal. Noen ganger lar jeg det blir skikkelig snuskete før jeg tar meg selv i nakkeskinnet. Jeg satte frem ostepopen, tok frem Proseccoen og ventet på at det skulle dure skjærende og voldsomt på døra. Fozzy og Kristoffer( tidligere jobbet på Norstat) var de første som kom. Litt etter litt kom også Christian, Ida, Are ( venn av Christian), David og ei venninne av han. Det var utrolig koselig. Den nye Uno-stokken ble tatt frem. Jeg sølte pølsevann på den forrige. Det er et nytt kort i denne stokken, et som gjør det mulig å bytte kort med den som har minst. Jeg ble utsatt for dette hele tre ganger. Må innrømme at jeg var skikkelig irritert.

Selfie med Fozzy 🍺

Når man spiller fylle-Uno hender det at man er uheldig/heldig og må drikke en god del. Plusskort har en tendens til å få frem det verste i folk, meg selv inkludert. Det var ekstra gøy da Fozzy måtte drikke, han blir jo så sint når ting ikke går hans vei. Vel, han ler jo litt mens han er sint også da. Kanskje han er liksom-sint.

Jeg ble også utsatt for litt plusskort, men det var greit. Noe av poenget er jo også at man drikker. Det var et bra vorspiel. Vi dro ut på Nikkers, hvor vi danset oppe i 2. etg. Ida ble omringet av tidligere beilere. Selv om det er koselig med oppmerksomhet, ble det litt i meste laget, så jeg utga meg for å være den strenge, overbeskyttende søsteren hennes. Det var i grunnen ganske gøy. Det var mye liv og røre ute på byen. En fyr ble kastet ut. Han ble ganske sint. Det var ingen vi kjente. Ei jente ble frastjålet veska si. Det er så utrolig dårlig gjort. Jeg følte veldig med henne. Håper den som gjorde det får et lass med hundebæsj over seg. Ei søt, men veldig full jente som danset litt med oss, ble kastet ut. Det var også en fyr som kastet en flaske på David da han beskyttet venninna si mot en eller annen dust. Fikk ikke helt med meg hva som skjedde der. David ble heldigvis ikke skadet. Slikt kan jo være farlig. Får håpe karma straffer flaskekasteren. Lars, ikke Bjørtuft, men han andre, var også ute på Nikkers for å feire bursdagen sin. Jeg passet på enhjørning-ballongen hans. Det var noen som stjal den, men jeg henter den tilbake. Jeg fikk mast meg til å låne den med meg hjem ved kveldens slutt. Vi har nå delt «foreldreansvar» for den. Ida, Are og jeg var en liten tur innom Lars før vi tok kvelden. Det ble et veldig kort opphold for mitt vedkommende. Jeg ville hjem og sove sammen med Christian. Han skulle jobbe på søndagen, så han hadde ikke blitt med ut. Are fulgte meg hjem. Det er litt greit å ikke gå alene i mørket noen ganger synes jeg. Nå bor riktignok Lars midt i sentrum, der Jane og Elise bodde for lenge siden faktisk, men det var allikevel kjekt med følge. Dagen derpå var litt kjip. Jeg var allikevel ikke helt ødelagt. Jeg lå ikke i fosterstilling og gråt eller noe. Det var en bonus. Nå hadde jeg ikke drukket nok til å havne der da. Jeg merker at jeg tåler mindre nå enn jeg gjorde før. Det kan naturligvis også ha noe å gjøre med at jeg ikke drikker like ofte, eller like store mengder alkohol, som jeg gjorde tidligere. Og godt er jo det, både for psyken, levra og økonomien. Det var allikevel en så artig kveld at det var verdt å være redusert på søndagen. Jeg fant forresten ut at naboen min ligger med naboen til Ida. Det er jo litt artig da.

Oumph og en tørr bolle

Posted on

Den 04. Oktober møtte jeg Hege og Anders i byen. De var på helgebesøk hos Anders sine foreldre. Vi dro på Atlier Kakao for å spise. De spanderte frokost på meg. Jeg bestilte et smørbrød med Oumph og diverse andre sunne ingredienser. Det var veldig godt.

Jeg drakk Chai Latte til. De har ikke like god drikke på Atlier Kakao som på Strada eller Espresso House, men bedre mat. Etter maten ville jeg spandere dessert. Vi dro på Espresso House. Jeg bestilte en bolle jeg har siklet på i ukesvis, de andre spiste mud cake. Jeg ble latterlig skuffa over det som skulle vise seg å være en ganske tørr bolle. Det eneste som var godt var den hvite sjokoladen i midten.

Den ser mye bedre ut enn den smaker, dessverre.

Vi skravlet og spiste tørre kaker til det var på tide å dra på jobb. Det var koselig å møte mine venner igjen. Jeg skulle egentlig ha møtt dem før de dro tilbake til Oslo på søndagen også, men formen var ikke helt på topp, så jeg fikk det dessverre ikke til. Heldigvis var de forståelsesfulle. Setter pris på det ❤.

Harry Floats

Holistic research by the hour-

WordPress.com News

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.