Monthly Archives: november 2019

Gym+


For en stund siden innså jeg at jeg trenger å trene styrke ved siden av pole. Det er mye lettere å få til utfordrende øvelser når armene ikke er som spagetti. Også resten av kroppen trenger å få litt mer muskelmasse. Det er særlig viktig å ha en sterk kjernemusklatur. Siden Christian jobber på Gym+ , var det naturlig å velge dette treningssenteret. Lars, som allerede trener der, fikk gleden av at jeg meldte meg inn. Det var et sånn verv-en-venn-opplegg en stund. Lars fikk en gratis måned med trening, og jeg slapp innmeldingsavgift. Nå har vi riktignok ikke vært der sammen enda, men det kommer. Jeg har planer om å ta han med på en eller annen gruppetime en dag i nærmeste framtid. Christian og jeg har trent sammen to ganger. Han er veldig flink til å motivere meg, og han forsikrer seg om at jeg gjør øvelsene riktig. Jeg merker at han er personlig trener.

Så sant, så sant.

Christian fikk meg til å jobbe hardt, men han gjorde det til en positiv opplevelse. Det er viktig. Da vi var ferdige, følte jeg meg oppstemt og full av energi.

Etter at vi var ferdige med treningsøkta, var vi på Dudeburger med faren til Christian. Det var kjempekoselig. Jeg gikk for Fish&Chips. Retten var kanskje ikke like god som Heim sin variant, men den var absolutt innafor. Det var til og med dressing til overs da jeg var ferdig med å spise. Det pleier det sjelden å være. Christian var overrasket 😂. Dudeburger har utkjøring. Kjekt å vite om man skulle være litt skral en søndag, eller bare lat. Man sparer naturligvis penger på å spise mindre ute og mer hjemme (mat man lager selv vel og merke). Jeg jobber med å bli flinkere til nettopp dette. Christian er en økonomisk budsjett-person, min rake motsetning på det området med andre ord. Jeg har mye å lære fra han.

God mat.

Senere på kvelden var det Exotic Pole. Vi var ikke så mange, men da fikk vi øvd mer på små detaljer. Det er viktig for at det skal se bra ut. En liten detalj kan gjøre hele forskjellen noen ganger.

Halloween 👻🧟‍♀️🔪


Den 02. november skulle Christian, Tonje og undertegnede arrangere fest i kollektivet. Det skulle være skummelt og awesome🧟‍♀️. Kvelden før tuslet min bedre halvdel og jeg innom Felix. Der slo vi av en prat med Karoline, som sminket folk grimme. Hun er god på sår blant annet. Doktoren og en veldig kjærlig dalek slo seg ned i sofaen rett overfor henne. Det var nesten ingen som skjønte hva vi skulle være 😱😭.

Karoline.

Exterminate!

My Doctor ❤.

Vi var ikke så lenge på Felix. Jeg drakk en øl med fruktsmak. Noen ganger er «ut og ta en øl» nettopp dette. Da Karoline stakk, gjorde vi det også. Det var uansett greit å legge seg tidlig da det var mye på programmet neste dag.

Vi tok en selfie før vi dro hjem 💋.

Dagen etter var det full fart fra morgenen av. Jeg hadde en del ting jeg skulle ha med meg opp til Tonje og Christian, så jeg stresset rundt for å samle sammen alt. Mye var allerede der oppe, men ikke alt. Det ble en del å bære. Henia kom bort til meg i ett- tiden. Vi skulle dra sammen opp. Christian klatret på Tyrili. Klokken to var Henia og jeg på plass. Tonje hadde besøk av Sigrid. Jeg ble supereffektiv og begynte å pynte som en gal. Mye å gjøre. Jeg satte de andre i arbeid også. Det ble ganske bra.

Jeg lagde sangria med rødvin, sitronbrus og frukt. Den ble ganske skummel. Fruktbitene fikk den til å se litt ekkelt ut.

Sangria til gjestene. Den ble drukket opp, så jeg antar at de syntes at den var ganske god.

Da Christian kom hjem fra Tyriliklatring, lagde han pizza til oss. Den ble kjempegod. Jeg mumset lykkelig i meg. Forsynte meg av den gode aiolien også.

Superdigg pizza 🍕.

Jeg hadde kjøpt «Three Monkeys» med bobler og bringebærsmak for anledningen. Den var god.

🙈🙉🙊.

Etter maten, sminket Tonje oss. Det ble kjempebra. Jeg hadde gjort et forsøk hjemme, men Tonje kan å sminke, i motsetning til meg. Jeg valgte derfor å fjerne alt slik at hun kunne begynne fra scratch.

Arkham Harley Quinn.

Christian og jeg ❤.

En djevelsk vakker Henia .

Vi spilte litt beer pong mens vi ventet på at folk skulle komme. Det var ganske artig selv om Christian vant.

Beer pong.

Det begynte etter hvert å fylle seg opp ganske bra. Det var en del av gjestene jeg ikke hadde møtt før, så jeg var litt nervøs, men det gikk heldigvis bra. Jeg slo av en prat med de jeg kjente, og møtte nye mennesker. Hyggelig. Ettersom jeg hadde nok med å være en sosial vertinne, lot jeg mobilen ligge i veska. Det ble derfor ikke tatt like mange bilder som jeg skulle ønske. Jeg vil ikke si at festen tok av. Noen kjedet seg visst litt, men kanskje vi rett og slett var for mange, eller ikke fulle nok. Hvem vet. Det var i hvert fall ikke noe drama, og det var fantastisk godt. Det var avstemning om hvem som hadde det beste kostymet. Jeg gikk av med seieren. Måtte le litt da jeg fikk trofeet jeg hadde vært med på å kjøpe.

Ganske gøy.

Det ble litt diverse kortspill. Jeg var med på fylle-Uno, men da det ble bestemt at vi skulle spille «Busstur», trakk jeg meg. Hell no! Ikke etter forrige gang. Jeg slo meg heller ned for å skravle med Henia og de som satt rundt henne. Fozzy var en av dem. Han var utkledd som banan for anledningen, en varm en sådan. Han hadde mest sannsynlig feber etter utdrikningslaget for John-Are i Gdansk. Fort gjort å bli syk etter en slik tur. Han var litt som en varmeovn. Det var koselig å se han igjen. Tonje skulle sette på oss falske vipper, så Henia, Sigrid og jeg gikk inn på rommet hennes. Det var hyggelig å sitte der og skravle. Etter at vi hadde blitt vippe-fine, gikk vi ut til de andre igjen. Vi minglet, spilte litt beer pong, var ute og holdt røykerne med selskap og drakk. Da folk ville ut, var vi en liten gjeng som ble igjen. Vi hjalp Christian med å rydde. Han var ganske trøtt og sliten, og jeg hadde hverken lyst eller råd til å dra ut på byen, så vi tok med oss all pynten og dro hjem til meg (det var min pynt, jeg stjal den ikke eller noe). De andre dro hvert til sitt de også. Da jeg våknet dagen etter var jeg ikke i kjempeform, men jeg var ikke veldig dårlig heller. Christian dro meg med ut på en liten gåtur for at jeg skulle få litt frisk luft. Jeg må innrømme at det var litt godt.

Tur til Vingnes-masta

Posted on

Den 28. oktober var det på tide å dra ut på eventyr igjen. Christian og jeg har lenge snakket om å ta en gåtur opp til Vingnes-masta. Fin utsikt, og en ypperlig mulighet til å forbrenne noen ekstra kalorier. Jeg sto opp tidlig og subbet ned til stasjonen i zombietempo. Ja, vi busset deler av veien. Det er ikke juks. Christian var litt seint ute, så vi tok en senere buss enn planlagt. Vi rakk dermed kaffe og vafler på stasjonskafeen. Jeg var litt morgengretten må jeg innrømme. Christian spøkte med at han burde hatt en kappe som han kunne legge over meg slik at jeg kunne være «supersur». Det var ganske morsomt. Måtte le.

Det var godt med litt kaffe. Det jeg ikke orket å drikke opp, hadde vi med oss i en termos.

Ettersom jeg fremdeles var litt gretten fordi vi hadde mistet bussen, løp Christian på en sportsbutikk for å kjøpe en spork (spoon/fork) til meg. Jeg sa at det ikke var nødvendig med gave, men Christian er veldig omtenksom. Jeg må ha sett veldig sur ut 😂 (Jeg var ikke det altså). Da butikken var utsolgt for sporks, endte han opp med å kjøpe et trebestikk til turbruk. Det var til og med pakket inn 😍❤. Det var en veldig fin gave. Jeg får sikkert god bruk for den når vi skal lage mat og sitte rundt bålet i fremtiden.

Synes denne er så søt/morsom. Fikk den av Christian på Messenger en dag. Hihi ❤.

Bussen vår kom og dro, denne gangen med oss ombord. Vi gikk av på et eller annet stopp på Vingnes. Derfra var det bare å labbe i vei. Det var litt oppoverbakker, men vi tok noen pustepauser underveis.

Sitter på et gjerde.

Det var hverken så bratt eller slitsomt som jeg hadde forestilt meg. Bilveien tok etter hvert slutt, og skogen ønsket oss velkommen.

Angret litt på at jeg ikke hadde med en kvikk- lunsj. Påminnelser om fristelser dukker virkelig opp på de merkeligste steder.

Før jeg visste ordet av det, hadde vi nådd vår destinasjon. Christian foreslo at jeg jo kunne ta et sånn toppløs-på-topp-bilde. Det syntes jeg var en glimrende idé.

Det var ganske kaldt, men over på et øyeblikk, så det var ikke noe stress. Etter at bildene var tatt, hengte vi opp hengekøya og slengte oss selv oppi den. Der lå vi og slappet av en god stund til vi bestemte oss for å ta frem turmaten. Christian ordnet. Han hadde mye forskjellig. Vi gikk for lapskausen. Det var ganske lettvint. Bare tilsett varmt vann, og vips så har man et næringsrikt, og ikke minst smakfullt, måltid.

Christian koser seg ute på tur. Se så lykkelig han er 😘.

Mitt første møte med Real.

Det smakte kjempegodt.

Da det begynte å bli kaldt å være ute, tok vi fatt på tilbaketuren. Vi hadde med oss noen plastposer, slik at vi kunne plukke søppel underveis. Det ble to ganske fulle poser. Denne gangen gikk vi hele veien. Ingen buss.

Møtte på dette «glade fjellet» underveis.

Mens vi gikk, fanget vi Pokémon og snurret pokestops. Vi var både sultne og slitne da vi hadde kommet oss over brua. Der hadde vi hatt selskap av en mann med en hund, og en traktor. Sistnevnte tøffet forbi oss. Har de lov til å kjøre på vingnesbrua nå som den kun er for gående/syklende? Ikke vet jeg. Gammel vane er muligens vond å vende. Eller kanskje synes MDG at traktorer er litt sånn koselige, og at de dermed får lov.

Dagens trim.

Det var en fin tur. Det var godt å kunne slappe av litt hjemme etterpå, før jeg skulle på Exotic Pole senere på dagen. Mellom utflukten og treningstimen, rakk jeg å ha besøk av Henia. Vi skravlet og planla hva vi skulle være på halloween.

Klar for å svette litt på Exotic Pole.

Jeg skulle ønske jeg kunne skryte av at alle dager var like aktive som denne. Det kan jeg ikke, men da jeg la meg denne natten, hadde jeg i hvert fall veldig god samvittighet. Samtidig var det koselig å ha tatt del i Christians friluftsliv-verden.

Kreativ mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag og lørdag

Posted on

Det har hopet seg opp bilder av mine fargelegging-for-voksne-«kunstverk » igjen. Jeg farger og farger, helt til «tegneklumpen» er øm og vond. Ja, selv da fargelegger jeg. Blyantene blir til små stumper og blyantkvesseren får kjørt seg. Hva kan jeg si; jeg elsker å fargelegge. Særlig beroligende er det å gjøre det på jobb. Litt samme effekten som en stress-ball antar jeg. Jeg nynner litt for meg selv mens blomster og dyr får liv. Lurer egentlig litt på hvor mange respondenter som har hørt meg nynne før jeg får summet meg og registrerer at det er noen i den andre enden. En gang fortalte jeg Remi at jeg måtte pante flasker. Plutselig hører jeg:»Jasså, må du det du?» i telefonen. «Ja», svarte jeg som sant var. «De har hopet seg opp nå». En gang Fozzy snakket om at han ikke hadde lyst på kake (han må ha vært syk den dagen), svarte en respondent at det hadde han lyst på. Det var litt artig. Vi opplever litt slike ting fra tid til annen. Man gjør jo sitt ytterste for å unngå slikt da naturligvis. Ofte blir samtaler mellom intervjuere litt som dette:» Åh, her om dagen spiste jeg.. Hallo mitt navn er..» for så å avslutte setningen etter at intervjuet er ferdig.

🐌.

Jeg vet ikke helt hvilken av sneglene jeg synes ble finest. Muligens den første.

Denne var «fort hjort» 😂.

Jeg må si jeg ble veldig fornøyd med ulven.

Noen av motivene kommer flere ganger i boka jeg bruker nå. Den ble kjøpt billig på eBay, og bærer preg av det. For eksempel er bakparten på en hval å finne et sted i boka, mens hodet befinner seg et helt annet sted. Husker Remi og jeg lo godt første gang vi oppdaget det. Det gikk nok litt fort i svingene da den fargeleggingsboka ble satt sammen. Det gjør ikke meg noe. Da kan jeg fargelegge samme motiv flere ganger. Hver gang jeg blar forbi deler av hvalen, må jeg smile litt. Det blir nesten litt vemodig når jeg må begynne på en ny bok.

Joker og søppelplukking

Posted on

Den 20. oktober var Christian og jeg på kino for å se «Joker». Jeg kjøpte kinogodt fra kiosken. Egentlig er det jo en unødvendig utgift og tomme kalorier, meeeeen…

Filmen var veldig bra. Kanskje ikke akkurat en feel-good-film, men den hadde sine humoristiske øyeblikk også. Joaquin Phoenix gjorde en kjempejobb som Jokeren. Jeg fikk i hvert fall sympati med han. Muligens feil å heie på en psykotisk gærning, men jeg forstår godt hvorfor han tørna. Nå over til noe helt annet. Den 26. oktober fant Christian og jeg ut at vi skulle gå en tur for å plukke Pokémon og søppel. Vi tok med oss en pose for å få med oss det vi fant. Burde ha tatt på oss hansker også, men de er så ubehagelige å ha på seg. Det ble noen timers vandring rundt omkring i Lillehammer. Det er egentlig utrolig hvor mye søppel man finner hvis man virkelig ser etter. Det var skremmende mange snusposer og sneiper over alt. Ellers var det en del plast og noe tomgods. Det føltes godt å rydde opp litt. Som å være på en quest. Jeg var ivrig. Fikk god samvittighet.

Det var fint å gå tur i mørket🌛.

Vi har gjort en liten innsats for miljøet.

Selv om vi hadde fjernet masse, var det allikevel mer dritt i gatene dagen etter. Det føles som om det man gjør ikke har noen hensikt. Nå som jeg har begynt å se etter, legger jeg merke til søppel over alt hvor jeg går. Jeg lurer på hvem det er som ikke klarer å ta med et papir for å kaste det i søppelkassen rett ved siden av. Hvor vanskelig kan det være? Er det barn, ungdommer eller voksne folk? Hvorfor tror de at det er greit. Bryr de seg ikke? Tenker de at andre rydder opp, så det ikke er så farlig? Hva er greia liksom. Jeg skjønner det ikke. Vi burde vite bedre. I hvert fall nå som det er så mye fokus på miljøet. Vi har forresten begynt med kildesortering på jobb. Det ser ut til å fungere hittil i hvert fall 👏👍.

Sans

Posted on

Jeg har lenge ønsket meg en lilla/rosa farge på håret, men jeg har ikke gjort noe med det. Ikke før i det siste. Ei venninne av Henia, Merethe, hadde den perfekte hårfargen. Hun hadde vært hos Sans frisør. Mamma ga meg en frisørtime i gave, slik at jeg kunne farge håret. Det var litt av en prosess. Det måtte først blekes ned, deretter farges. Mens jeg satt med farge i håret, fikk jeg servert te, frukt og sjokoladekjeks.

Det tok noen timer hos frisøren. Plutselig hørte jeg en kjent stemme. Christina var også der. Hun skulle klippe seg. Det ble fint. Vi rakk å utveksle noen ord før hun måtte dra. Jeg ble veldig fornøyd med fargen min. Håret måtte stusses litt etterpå. Bleiking tar på.

Det ser litt rødt ut her, men det er veldig lilla.

Jeg skal gjøre mitt beste for å ta vare på fargen så den ikke blir blass. Hver gang jeg vasker håret, går det ut litt lillafarge. Derfor prøver jeg å vaske det kun to ganger i uka. Det er sunnere for håret også.

Harry Floats

Holistic research by the hour-

WordPress.com News

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.