Nei, ikke filmen. Jeg sikter til «Prosjekt Byllebror «. Her om dagen var jeg på sjekk med han. Snille Lars kjørte meg. Denne gangen måtte jeg ha på meg munnbind. De har visst strammet inn på rutinene. Greit nok. Bra de tar Korona på alvor, men jeg er ikke spesielt glad i disse munnbindene. Hva gjør man ikke for sin pelsbaby. Glad og fornøyd, fordi jeg trodde jeg hadde vært flink, vandret jeg inn til dyrlegen. Gisle heter han. Veldig hyggelig fyr. Det viser seg at såret til Lillebror har grodd altfor fort. Vanligvis er jo det bra, men ikke når man prøver å fjerne byllegørr. Jeg hadde valget om å la det gro igjen ( den enkle løsningen ) og håpe på det beste, eller prøve å pirke opp igjen såret. Klok av skade, valgte jeg sistnevnte. Gisle gjorde åpningen større, og jeg øvde meg på å skylle. Viktig å klare dette alene, ettersom det ikke er gjennomførbart å få hjelp 2 ganger om dagen i en måned. Det gikk relativt greit. Lillebror er litt mer vrang nå, men det er forventet ettersom jeg pirker mer i såret hans. Jeg bruker både pinsett, q-tips og en engangsklut. For ikke å glemme den lille sprøyta med saltvann da.
Pakket godt inn i pleddet.
Stakkars liten.
Lettere å håndtere Lillebror når man har et godt tak rundt ørene.
Det har vært en utfordring, men det har gått på et vis. Jeg tror ikke jeg er Lillebror sin favorittperson om dagen, men det kan jeg leve med. Så lenge han spiser, drikker og er glad og fornøyd, er jeg også fornøyd. Den nye rutinen har vært en påkjenning. Jeg må planlegge dagene mine rundt han. Det er ikke så lett å være spontan. Ettersom jeg jobber mye og trener mye, er det ikke alltid jeg har overskudd. Til tross for at jeg ofte føler meg utslitt og tom, må renserutinen allikevel gjennomføres. Det er ikke bare kos å ha dyr.
De siste gangene jeg har lekt dyrlege, har Lillebror hoppet ut av pleddet. Det er både tidkrevende og frustrerende å pakke han inn igjen, bare for å oppleve at han spretter ut igjen nok engang. Det har derfor vært lettere å bare kutte ut hele irritasjonsmomentet. Til tross for det heftige grepet rundt ørene, har lillegutt (eller skal jeg kalle han storegutt? ) klart å vri seg vekk under skyllingen ved et par anledninger. Jeg antar det er ekkelt når han får saltvann i munnen. Håper virkelig jeg klarer å bli kvitt byllen denne gangen. Jeg pirker kanskje litt i overkant mye i såret; dytter inn q-tips og pinsett, men jeg er så redd for at det skal gro igjen mens det fremdeles er puss der. Kan bare ikke ta den sjansen.
Livet i en boble 