Monthly Archives: juli 2016

Da jeg skulle skrive dette innlegget, jeg var faktisk nesten helt ferdig med det, klikket pcen min, den nye vet du, den som mest sannsynlig fremdeles sliter litt etter virusangrepet tidligere i sommer. Alt jeg hadde skrevet forsvant selvfølgelig. Her kommer altså forsøk nummer 2: Den 25. juni var det utdrikningslag for min venninne Liv Katrine. Hun skal gifte seg med sin Håvard 20. august. Elin, Ragnhild og jeg tok toget fra Hokksund til Oslo S og vandret så videre til Oslo City, hvor vi møtte søstrene til Håvard. Etter hvert dukket flere fra følget vårt opp, og til slutt manglet vi bare den kommende bruden og hennes forlover, Helene.

Elin og Marte

De ankom, og vi var fulltallige. Helene hadde vært snill og kledd Liv Katrine opp i et søtt antrekk. Det kunne helt klart ha vært verre.

Liv Katrine og Helene ankommer Oslo City.

Ettersom mange av oss, undertegnede inkludert, hadde blitt ganske sultne, valgte vi å få litt påfyll av mat og drikke på en cafe i nærheten.

Maten min. Smakte veldig godt.

Liv Katrine er også klar for mat.

Etter måltidet gikk ferden videre til Carl Berner og dansestudioet «Danseløvene». Her skulle den kommende bruden få prøve seg som stjerne med eget dansecrew. Jeg er glad hovedfokus var på henne for å si det sånn. Jeg grudde meg vel egentlig litt for opplegget, da det potensielt sett kunne bli litt kleint, noe det til tider også var. Det hjalp for så vidt å drikke litt alkohol. Vi delte en flaske med Cava mens vi ventet på instruktøren. Jeg hadde i tillegg med meg en boks med cider. Danseinstruktøren vår var en veldig gravid, men spretten dame med irriterende mye energi. Hun laget en koreografi til oss, og vi prøvde å henge med så godt vi kunne. Jeg har aldri vært spesielt flink til å koordinere armer og ben, men jeg føler at det ikke gikk altfor jævlig dårlig. Hovedpersonen tok utfordringen på strak arm, flink som hun er. Vet neimen ikke om jeg hadde gjort det.

Etter danseseansen delte vi oss i to grupper. Noen ble med Liv Katrine til en neglesalong, hvor hun skulle få manikyr, mens andre, meg selv inkludert begynte ferden mot Aker Brygge og en etterlengtet kald øl. Vi var heldige med været. Det var strålende solskinn og varmt. Da datoen for utdrikningslaget ble satt, var vi ikke klar over at dette også var datoen for pride-paraden. At vi fikk med oss deler av denne var derfor en uventet bonus. Det var et yrende liv i hovedstaden; feststemte mennesker i fargeglade klær.

På serveringsstedet Lekteren på Aker Brygge var det heller ikke mangel på mennesker. De ansatte jobbet på spreng for å servere flest mulig mennesker på kortest mulig tid. Jeg har forståelse for at ting kan ta tid, jeg hadde belaget meg på å måtte vente litt, men jeg følte nok at det var litt drøyt å måtte vente en time på en ekstra aioli og en øl til. Jeg så meg derfor nødt til å mase bittelitt. Da jeg endelig fikk øl og aioli, smakte førstnevnte litt jord. Jeg gikk derfor ut i fra at den jeg fikk tilsvarer «bunnslammet» i en ølflaske. Jeg måtte nok engang mase litt. Heldigvis fikk jeg en ny en som smakte som den skulle. Aiolien var også god, selv om pommes fritten hadde blitt kald for lenge siden. Liv Katrine og hennes følge sluttet seg etter hvert til oss. Da alle var ferdige med å spise, gikk ferden videre til Jar, hvor huset til Liv Katrines svigerforeldre ligger. Det ble t-bane etterfulgt av mer gåing. Da vi kom frem var vi alle litt såre under føttene. Jeg vet i hvert fall at jeg var det. Noen flasker med bobler ble åpnet og pølser ble lagt på grillen. Håvard liker ikke pølser, så det blir lite av dette i heimen. Liv Katrine, derimot, liker det veldig godt.

Partygimmicks.

Brillefin.

Det var mye god mat, og vi ble mette. Veldig mette. Da jeg trodde det ikke var plass til mer, dukket ostekaken opp. Den var helt sinnssyk god.

Etter desserten «rullet» vi bort til sofaen, og det var tid for leker. Alle hadde med seg en pakke som Liv Katrine skulle åpne. Hun skulle gjette hvem den var fra og historien bak den. Jeg kjøpte en liten hundestatue og lagde et skilt med DINO. Historien bak stammer fra en gang hvor Livka var overbevist om at hunden jeg hadde da vi gikk på videregående var svart og ikke hvit. Hun gjettet at pakken var fra meg og husket historien bak. Faktisk gjettet hun hvem alle pakkene var fra.

Dino.

Etter pakkeleken hadde Elin laget en husmorquiz. Vi ble delt inn i lag. Mitt lag vant. Etter hvert dukket det opp en sjokoladefontene. Vi testet ut diverse frukt og smeltet sjokolade. Det var godt. Jeg dyppet til og med en ostepop, men det smakte litt underlig.

Sjokoladefontene.

Tiden gikk fort, slik den ofte gjør, og det var på tide for Ragnhild, Elin og jeg å dra hjemover; først ved hjelp av drosje, deretter toget til Hokksund. Der ble jeg plukket opp av pappa. Det var en koselig og artig dag/kveld, ikke så mye fokus på alkohol som jeg hadde forventet, men ettersom den kommende bruden ikke er den som drikker mest, passet laget perfekt for henne.