Livet i en boble

Det er mandag, det er januar og det er kaldt.  Masse trøtte og frosne tryner. Jeg kjenner på at jeg er litt ekstra slapp. Januar serverte meg ikke bare 1, men 2 menstruasjoner. Det var ikke nok med 1. Tror nesten jeg foretrakk å ikke ha mensen på 4 måneder. Jeg blør som en stukken gris. Man kunne følge blodsporet.  Muligens for mye informasjon, men det er helt sant. Jeg hadde en treningsfri dag på søndag. Da hadde jeg trent hver dag hele uka, men så kom mensen (totalt overraskende) på lørdagen og jeg følte meg blodfattig og uggen. Mensen uten prevensjon er vondere og bare mer på alle måter. Jeg har tatt meg sammen og booket meg på 2 timer pole etter jobb i dag da. Har ikke samvittighet til annet. Jeg investerer jo i min egen fysiske og mentale helse tross alt. Dessuten vil jeg ikke gå glipp av noe. Jeg har FOMO når det gjelder pole.

Januar har gått litt trått synes jeg, men selv om jeg er litt «nede» i vinterkulda ( og mørket..la oss ikke glemme mørket) er det folk jeg kjenner som har hatt en mye vondere januar.  Viktig å være takknemlig for det man tross alt har. Dette prøver jeg å fortelle meg selv når hjernen er tom for seretonin, dopamin, endorfiner og alle de andre stoffene som gir glede. Ettersom det er «Dry January» (ingen alkohol) og jeg gjør mitt beste for å kutte sukker og karbohydrater, er det ekstra vanskelig. Kroppen craver kaker, sjokolade og vin. Det er upraktisk med menstruasjoner (i flertall ja) når man prøver å være sunn. Jeg har aldri sett så mange fristende kaker som i løpet av de siste dagene. Her om dagen ble det et glass Chablis, stående, på No9. Det var stappfullt og de som skulle gå ga bordet sitt til noen som kom (som de kjente) enda de så at Vanessa og jeg ventet på bord, og hadde gjort det en stund. De så ut som om de skammet seg litt da. Det skulle bare mangle.

Det har altså ikke vært en helt «Dry January «, men den var vært relativt tørr. Alt i alt fortjener jeg en klapp på skuldra.  Det samme kan ikke sies om mine shoppingutskeielser.  Jeg har bestilt en del treningsrelaterte greier. Proteinbarer og Maxim energigel osv. Førstnevnte er kjekke etter at man har svømt (maten i svømmehallen kan ikke kalles sunn selv om man legger godviljen til). Sistnevnte er nyttig under pole og styrketrening.  Det er garantert sunnere enn energidrikk. Jeg burde sikkert ha en koffein-detox, men det skjer ikke i januar, ikke i februar heller. Det er faktisk tvingende nødvendig med koffein for å komme seg gjennom dagene. Jeg får 14-knekken tidligere og tidligere. Må kalle den etter-lunsj-knekken eller til og med før-lunsj-knekken…eventuelt bare knekken.

Jeg leste dette på et innlegg på Instagram.  Føler det stemmer godt. Nå har jeg fått nok av snø og mangel på dagslys. Forrige fredag var det fullstendig umulig å komme seg hjem fra pole. Alle bussene måtte bli utstyrt med kjetting grunnet regn og veldig skumle kjøreforhold.  Dette tok tid…lang tid. Det var også klin umulig å oppdrive noen drosje. Jeg hadde ikke lyst til å gå, så jeg endte med å sove i leiligheten.  På den positive siden var jeg nærmere Fitnesspoint.  Skulle trene med Lars og Vanessa dagen etter. Nå er det ikke fullt så glatt, heldigvis.  Det skal bli kaldere i løpet av uka. Jeg gleder meg ikke nevneverdig. 

Jeg har på et eller annet vis klart å få vondt i en muskel i hofta. Det er den samme smerten som jeg noen ganger får i ryggen. Den som skyter lyn og gjør at man synker sammen og tårene ikke er langt unna. Det er nok samme muskel eller det henger sammen på et vis. Hele dette området er problematisk. Sikkert fordi det ene beinet mitt er lengre enn det andre og hofta av og til må dyttes på plass slik at den er rett. Styrete. Jeg skal på Fitnesspoint etter jobb med Vanessa i dag, så det passer veldig dårlig å ha vondt. I morgen er det 2 timer pole. Jeg vil få mest mulig ut av dem også. Jeg smører på med noe som får alt til å brenne. Skal øke blodsirkulasjonen og være bra mot vonde muskler. Hvis ikke det hjelper, har jeg alltids Treo. Alltid skal det være noe. Her om dagen svømte jeg med Sigrid.  Det var fantastisk.  Hadde glemt hvor glad jeg er i å svømme. Må gjøre mer av det. Sikkert bra for vonde muskler også. Det er synd Jorekstad er så langt unna. Hadde vært det mye oftere om det lå i sentrum.

Man blir egentlig ganske aggressiv av å ha vondt, I hvert fall gjør jeg det. Jeg har som mål å ikke skrike til respondentene eller mine kollegaer. Komme meg gjennom dagen uten å være dramatisk fordi jeg har smerter. Noen ganger er det upraktisk å være meg, men jeg tror ikke egentlig at andre har det så mye bedre. De har sine greier de sliter med. De har mye hverdag de også. Jeg gleder meg til det er bart og jeg kan gå med joggesko.

Jeg begynner å få kontroll på vekta igjen etter fråtse-desember. Jeg har kuttet ned på alkohol, sukker og diverse fristelser.  Det har kostet, i hvert fall i begynnelsen, men det går mye bedre nå. Dessuten har jeg lært meg å leve med å av og til gå litt sulten. Jeg prøver å få i meg mest mulig proteiner og grønnsaker. Jeg har hørt om at det finnes en slags syklus-diett, hvor man finner ut hva kroppen trenger ut i fra hvilken fase i syklusen man befinner seg i. Jeg tror absolutt det kan ha noe for seg. Naprapaten min synes i hvert fall at hun får mye mer energi av å følge den. Jeg må sette meg litt mer inn i hva dette innebærer.  Kanskje jeg kommer over noen spennende oppskrifter.  Det virker som om nesten alle jeg kjenner prøver å leve sunnere i januar. På Fitnesspoint er det nye fjes som dukker opp jevnlig. Jeg begynner å kjenne dem igjen nå. Det som er merkelig, er at alle skal inn i skapene sine samtidig som meg. Så står vi det da, i en kaotisk klump og fikler med klær og vesker. Kleint.

Jeg kjenner på en enorm mestringsfølelse hver gang jeg takker nei til sjokolade eller andre usunne ting.  Jeg er riktignok i en fase hvor kroppen ikke craver det, så det er ikke så vanskelig, men likevel.  Etterhvert som jeg nærmer meg mensen igjen, vil det være mye vanskeligere.  Hormoner er ikke til å spøke med. Flo-appen forteller meg hvordan jeg føler meg hver dag. Det stemmer ikke alltid, men urovekkende ofte. Det er i grunnen nyttig å bli bedre kjent med seg selv på denne måten. Det er også mye lettere å spise sunt når man ser at det man gjør fungerer. Jeg har nå hamstret inn pwo-vingummi, pwo-shotter, pwo-pulver og Maxim-koffeingel med smak. Yummy. Vanessa er like motivert som meg, noe som hjelper veldig mye. Når vi trener, føler jeg noen ganger at vi deler hjerne. Begge er fryktelig selvkritiske og higer etter bedre og bedre resultater. Vi burde sikkert være snillere mot oss selv, men jeg tror ikke vi er skrudd sammen slik.

Jeg har endelig klart 7 pull-ups. Jeg gjennomfører 3 sett, og jeg klarer ikke 7 på alle, men allikevel.  Dette er helt klart fremgang.  Jeg løfter mer i benkpress også. Ikke så mye at jeg er helt fornøyd, selvfølgelig, men det er bedre enn det var. Det gjelder vel bare å møte opp og gjøre sitt beste, selv om man ikke alltid er like opplagt. Det er det jevne siget som gjelder.

Det er slutt-med-alt-du-har-lyst-på-måned, også kjent som januar. Alle kutter ned på alkohol, sukker og søppelmat.  Fitnesspoint er fullere enn vanlig, noe som er frustrerende fordi det er så mange apparater som ikke fungerer. Jeg gleder meg til alle som vanligvis ikke trener, går tilbake til sine late, usunne liv. Mer plass til de som faktisk er der jevnlig hele året. Misforstå meg rett, det er fint at man har nyttårsforsetter, men det hjelper ikke om man gir opp etter noe måneder. Det gjelder å gjøre noe man faktisk klarer å fortsette med.

Ettersom det er januar, den mørkeste kjipeste måneden å komme seg gjennom, er jeg nok ikke like energisk og glad som jeg kunne ha vært, men jeg vet at det har med innstilling å gjøre. Det er jo mye koselig man kan gjøre også. Jeg må bare omstille hjernen. Det gjelder veldig mye når det gjelder meg, og det er ikke sjelden jeg trenger en aldri så liten «realitycheck», en påminnelse om hva som faktisk er viktig.  Jeg vet at jeg kan ha litt «tunnellsyn» noen ganger. Jeg vet også at dette er noe jeg må jobbe med. Nok om det. Det er i det minste mye å gjøre på jobb, i hvert fall denne uken. Jeg er glad for hver dag jeg blir godkjent ettersom det gjerne er litt lite å gjøre i januar.  Ja det er litt hardt å stå opp tidlig når det er kaldt og mørkt, men jeg har jo ikke noe valg.

Lille Venn tisser fremdeles utenfor kassa si. Vi har kjøpt en ny kasse og plassert den der hun vanligvis markerer,men hun har tisset utenfor den også. Mulig vi har en kanin som ikke virker. Her om dagen fjernet vi masse bæsj fra pelsen hennes og gredde og klippet litt. Dette er tydeligvis noe man må gjøre ofte når man har et dyr med mye lang pels. Jeg tenker svaret er å barbere bort en del. Ja hun vil se litt rar ut, men jeg får litt fnatt av å måtte slite for å få bort alt som fester seg. Det er ubehagelig for oss og ikke minst for stakkars Lille Venn. Noen ganger frister det å putte henne i en balje, men kaniner skal ikke bades. Vi må skaffe et teppe også. Nå som vi har tepperenser, kan vi jo det. Bedre for gulvet og bedre for små poter. Hun er jo veldig søt. Vi har funnet ut at Nille, i kaninår ble 85 år. Hun ble jo veldig gammel. Jeg savnet henne fremdeles, i perioder mer enn andre. Jeg tenker også på Hege. Det er fremdeles vondt å se bilder av henne og jeg har enda ikke klart å besøke minneveggen hvor hun ligger.

I dag kjente jeg på at jeg hadde mest lyst til å skrike høyt. Dette er tydeligvis en dag man bare må komme seg gjennom uten å være altfor dramatisk.  Jeg aner ikke om det er hormoner, fordi mensen ble borte da jeg sluttet med prevensjon og siden har jeg ikke sett den, eller om jeg bare er skikkelig sliten. Jeg er så utrolig drittlei av at Lille Venn tisser på teppet. Jeg fatter ikke hva som er galt med den kaninen. Jeg klarer bare ikke tråkke i mer tiss. Noe må skje. Jeg tenker at et nytt teppe og en kraftig tepperenser vil hjelpe litt. Så må vi jo finne en måte å lære henne til å bruke kassa si igjen på. Jeg blir i fryktelig dårlig humør slik det er nå i hvert fall.

Treningen går heller ikke så bra. Jeg ruller til stadighet over nakken min når jeg gjør den stå- -på-hodet-rutinen og jeg er ikke fornøyd med mine pole-prestasjoner. Jeg sliter med å nå den vekta jeg er komfortabel med. Det er snakk om 2 kg. Jeg tror nok jeg må bestille en slik matkasse igjen. Den de har på 16 Ukers Helvete ser litt interessant ut. I dag skal jeg hente den nye vekta mi, den har håndtak man holder i, som skal scanne kroppen og gi et mer nøyaktig svar på hva som er hva i kroppen.

Når det gjelder bussjåførene  i Lillehammer, er jeg i hvert fall frustrert.  De blir jo bare verre og verre. De kjører feil, kjører rykkete og jævlig, stopper ikke når man trykker på stopp og stiller seg ved utgangen. De er bare generelt sløve. På jobb hadde vi et møte om trivsel og støy her om dagen, noe som var nødvendig ettersom jeg blir litt sinnsyk av å leve i den støyen hver gang vi er mange. Vi trenger ikke være mange engang, bare en kombinasjon av folk som enten snakker veldig høyt generelt eller har stemmer som bærer. Etter møtet var det fremdeles noen som snakket unødvendig høyt. Jeg fantaserte om å kjøpe hundehalsbånd med strøm. Zap zap. Føler meg som en skikkelig bitch, men det er jo faktisk mulig at det er det jeg er. I hvert fall akkurat nå.

Det går mot jul, og det er koselig, men da må jeg finne bra gaver, noe som faktisk er verre enn  man skulle tro, i hvert fall når det kommer til Glenn.  Jeg får være litt flinkere i år, ikke kjøpe noe han hater. Jeg har så masse utgifter denne måneden, ble litt vel mye nettshopping.  Det var ikke julegaver engang, alt er til meg. Jeg kunne godt tenke meg å ta en tur til frisøren, men det har jeg ikke råd til denne måneden. Til onsdag skal jeg på sjekk hos tannlegen.  Blir vel sikkert ikke billig det heller, selv om jeg ikke tror jeg har noen hull. Jeg gleder meg til Brygg åpner klokken 10.00. Da blir det kaffe. Det hjelper masse. Da kan jeg ikke det minste late som om jeg er entusiastisk og glad når jeg skal få med meg gjenstridige respondenter.  I går spurte jeg etter en som var død. En liten del av meg tenker at det er en løgn for å bli kvitt meg, men det skjer jo faktisk også at de er døde. Lenge mellom hver gang da, heldigvis. 

Det er ingen tvil om at sommeren er over. Det begynner å bli kaldt når jeg trasker ned til jobb om morgenen.  Jeg gruer meg til det kommer snø. Høsten har vært litt tung hittil.  Lillehammer Live var jo veldig bra. Bra musikk, god mat og drikke og en generelt herlig stemning.  Resten av høsten, hittil, kunne ha vært hyggeligere synes jeg. Nille har spist sin siste pellets og hatt sitt siste hopp. Hun hoppet inn i evigheten for noen uker siden. Det var hjerteskjærende, til tross for at vi jo visste at det kom til å skje. Hun var ganske skrøpelig og hadde blitt 10,5 år. Det er ganske gammelt for en kanin. Jeg sørger fremdeles, men det går bedre enn jeg hadde forventet. Jeg har godtatt at det var tiden hennes. Hun har jo hatt et langt og forhåpentligvis fint liv. Det var spesielt trist de første dagene, da jeg ubevisst lette etter henne, og tingene hennes fremdeles sto fremme. Jeg savner henne kjenner jeg. Noe annet hadde vært rart. Dette er prisen man må betale for å ha kjæledyr, smerten man føler når hjertene slutter å slå 

Vi har levert henne til dyrlegen for kremasjon.  Litt av asken hennes skal være i et smykke, slik at hun kan være med meg alltid.  Resten får plass i en veldig fin hjerteformet urne med stativ. Den skal få pynte opp i stua. Både hjertet og smykket har navnet hennes gravert. Jeg gruer meg litt til det er ferdig og jeg skal hente det. Blir nok en god del tårer, men det hjelper å gråte. Jeg skulle ønske slike smykker hadde vært et alternativ da Lillebror døde. Da kunne jeg ha båret han med meg også.

Jeg er inne i en treningsboble om dagen. Denne uken har jeg trent 5 ganger. Jeg trenger det kjenner jeg. Vil fokusere på kosthold og å bli sterkere, føle mestring.  Det er kjempeviktig.  Jeg fikk endelig surra meg til å sende inn søknad om voldsoffererstatning.  Jeg trodde ikke det egentlig hadde noe for seg, og jeg levde i den troen helt til noen andre fikk erstatning. Jeg innså at jeg hadde vært fryktelig dum som ikke sendte inn med en gang saken ble henlagt, og jeg gikk på en mental smell. Med god hjelp fra Glenn, fikk jeg svart på alle vonde spørsmål og funnet frem diverse saksnummer og tap av inntekt grunnet min mentale tilstand etter at det skjedde.  Nå er selvfølgelig fristen egentlig gått ut. Det er kjempeflaks om den blir behandlet i det hele tatt.  Jeg er fryktelig skuffa over meg selv som ikke tok tak i dette da det enda var tid. Lett å være etterpåklok.  Jeg valgte minste motstands vei siden hele søkeprosessen var såpass ubehagelig.  Typisk meg, gjør alt for å unngå den psykiske smerten.

Jeg har lastet ned og betalt for Lifesum.  Jeg har hørt mye bra om den, så hvorfor ikke. Det er ikke feil å få litt mer innsikt i hva jeg faktisk får i meg i løpet av en dag. Muligens tenker jeg mer over hvor mange tomme kalorier jeg stapper i meg når jeg faktisk må loggført dem. Videre er det positivt med tanke på væskeinntak, og da mener jeg hovedsakelig vann. Jeg drikker veldig lite vann, litt mer når det er med bobler, men likevel ikke nok. Jeg kan ikke gå på kreatin hvis jeg ikke får i meg nok vann, da vil jeg ikke få noen effekt.  Ergo må jeg skjerpe meg.

Hittil har det vært litt tungvint å legge inn alt, men det går seg nok til. Jeg blir i hvert fall mer bevisst mitt eget kosthold, og det er ikke et øyeblikk for tidlig.  Lifesum registrerer også skritt og når jeg trener, noe som er litt artig fordi jeg ser hvor mye mer jeg kan spise etter at jeg har vært aktiv.  Ikke minst hjelper appen meg med å gjøre meg mer bevisst på alkoholinntak og kalorier. Det er mye kalorier i alkohol.  Lifesum mener at jeg skal ha i meg 1355 kalorier I løpet av en dag, noe jeg også har klart å holde meg innenfor. Det er sikkert fordi jeg har plottet inn at jeg vil ned til 62 kg. Jeg er spent på hvor lenge jeg klarer å holde motivasjonen oppe, plotte inn alt og ha oversikt. Det hjelper mye at Vanessa også har appen, det er faktisk hun som inspirerte meg til å laste den ned.

Det eneste som er bra med at hetebølgen er over, er at det er lettere å komme seg på trening.  Her om dagen hadde jeg en veldig bra økt med Vanessa på Fitnesspoint.  For første gang klarte jeg å løfte 40 kg i benkpress.  Jeg klarte riktignok kun en repetisjon, men det er mye bedre enn ingen.

Nå er det plutselig hverdag igjen. Det har vært noen herlige måneder med ferie, flott vær og innholdsrike dager. Jeg har vært på Fredvikafestivalen i Hamar. Glenn og jeg har vært i bryllup og på Kieltur, og jeg har vært på jentetur til Arendal.

Pernille, Paul Arne og undertegnede fikk gratisbilletter til festivalen av Nora fordi hun er i slekt med Synne Vo, som skulle opptre. Vi ble med Nora, datteren hennes Mille, og to venninner av henne. Det var en veldig koselig opplevelse.  Både Synne og Trang Fødsel var flinke. God stemning. 

Elin, Livka og jeg var på Kulturbåten MS Bjørvika. Der var det konsert med Bølgen (som jeg aldri har hørt om) og Vidar Villa. Det var veldig artig, noe trangt og varmt, men stemningen var på topp blant de glade sørlendingene.  Det var alt i alt en tur med masse høydepunkter; masse god mat og drikke, nydelig vær og bading, og en generell glede over å besøke denne koselige sørlandsbyen. Hotellrommene var veldig fine med en flott utsikt.

Kielturen var også veldig koselig.  Glenn, Ella Marie og jeg dro sammen med Sigrid, Cato, Stig Roar og Lene.  Det var mye god mat og drikke, Casino, hvor både Glenn og jeg vant, og diverse shoppingmuligheter både på båten og i Kiel.

Det har vært helt nydelig vær i Lillehammer også, og jeg har badet både i bassenget på Lillehammer Hotell, i Glomstadbukta og i Badedammen.  Hotellbassenget var litt vel populært. Det var veldig mange barn som brøt regelen om å ikke hoppe ut i bassenget.  Man kunne være riktig uheldig og risikere å få et barn i hodet.

Det er så typisk.  Her hadde jeg altså endelig sluttet å verke og begynte å komme i bra treningsform igjen, så presterte jeg å pådra meg en lei forkjølelse.  Ikke bare ble påskeplaner forstyrret, jeg var kun på Street Food en av dagene, men bursdagen ble ikke feiret slik jeg hadde tenkt. Jada, jeg vet at det er mye verre ting som kan skje enn å få en skarve forkjølelse, men jeg hadde faktisk sett frem til å feire. Nå må jeg vente et helt år til neste gang. Det passer ikke å feire den til helgen, og helgen etter er det for lenge siden jeg fylte år. Da kunne jeg like gjerne feiret noen andres bursdag, eller at det var sol ute eller ja… hva som helst. Det hadde ikke føltes som noen bursdag i hvert fall, så mye er sikkert.  Jeg er ikke den enkleste å ha med å gjøre når jeg er syk, mest fordi jeg hater å være det, men også fordi jeg ikke akkurat lider i stillhet.

Jeg er dog på bedringens vei. Jeg er i siste fase; host-opp-slimklumper-fasen. Jeg er merkelig nok svimmel hver gang jeg reiser meg også.  Jeg må huske å kjøpe «snørrpapir» før jobb i morgen.  jeg har måttet bruke en egenmelding, ettersom jeg selvfølgelig fremdeles var syk etter alle helligdagene. Det verste med å være syk, bortsett fra alle planene som falt i fisk, er at jeg ikke har energi til å trene. Joda, takket være dårlig matlyst, veier jeg per nå faktisk det jeg ønsker å veie, men det er sikkert fordi muskelmassen har minket og andelen av fett har økt. Det forteller i hvert fall smartvekta meg, om man skal tro den da. På den positive siden, har jeg hatt god tid til å begrave meg i bøker. Akkurat nå leser jeg i «Tørst» av Jo Nesbø. Jeg har lest den før, men jeg husker ikke egentlig så mye at det gjør noe med leseopplevelsen.  Man blir så sinnsykt slapp av å bare ligge på sofaen. Jeg vet at jeg har veldig godt av å komme i gang med hverdagen igjen. Få litt frisk luft. Glenn har vært en snill og tålmodig kjæreste.  Han gjorde ikke like mye ut av seg da han var forkjøla. Nå bør jeg i det minste være imun mot dette viruset en god stund fremover 🤞🤧.

Altså i dag er jeg bare så sinnsykt irritabel.  Mulig jeg er utslitt igjen eller bare har et voldsomt behov for litt fri. Ryggen har slått seg vrang, så jeg har sendt en mail til en osteopat som holder til i samme bygget som min sykemeldte naprapat.  Kroppen min trenger litt vedlikehold.  Jeg kan gå og bevege meg i dag, i motsetning til i går da det skjedde, så jeg skal komme meg på trening med Christian og Vanessa etter jobb, for å gjøre noen øvelser som tøyer meg ut. Christian har hjulpet meg med det tidligere. Ettersom treningsskoene mine er hos Glenn, må jeg trene i sokkelesten, men det går sikkert det også. Tights og en overdel har jeg.

Det er sikkert fint for meg å få utløp for den voldsomme aggresjonen som jeg kjenner på i dag. Alle respondentene er fullstendig hjernedøde og utrolig irriterende.  De blir sure når de ikke skjønner spørsmålene. Som om det er min feil at de er dumme. Det er også laget utrolig dårlige avtaler. Det er plagsomt når det skjer, men i dag er det mer enn plagsomt.  I går oppdaget jeg en kul under armen.  Jeg fikk fullstendig panikk, men innså at det mest sannsynlig er en kvise. Kanskje jeg rett og slett er hormonell.  Det hadde forklart mye. Noen av arbeidskollegaene mine ble i går truffet med noe som ble skutt ut av en bil. Sikkert riskorn eller noe. Det er tydeligvis en greie å skyte med det for gøy. De fikk ikke vondt, men det jo kjipt uansett.  Det ble ringt til politiet.  Håper idiotene blir tatt. At de må ta en uendelig mengde med burpees som straff eller noe.