Category Archives: Sosialt

I september har det vært mye drikking og fyll, kan ikke si noe annet. En av helgene var Ida, David og jeg ute en tur på Nikkers. Ida og jeg skulle egentlig ta det rolig, men takket være David så ble det en bytur på oss. Vi var hos Ida først. Hun spanderte sjokolademelk og peppermyntelikør. Det smakte som After Eight. Supergodt. David hadde med vin og pizza med fisk. Han ville gå for et sunt alternativ. Ifølge Ida er pizza med røykelaks innafor, i hvert fall om man er sulten. Ettersom jeg har hatt en periode i det siste hvor jeg har hatt dilla på røykelaks, ser jeg ikke bort i fra at jeg kan hende tester den ut selv en gang også.

Skikkelig nam.

Her er det mye å se på. David finner stadig noe som fanger interessen hans.

Etter en del skravling og drikking, bar det ut på byen, nærmere bestemt Nikkers. Det var en artig kveld. Vi møtte også på Christian.

David og meg.

Den 07. september var det badestamp-fest hos unge Bjørtuft. Lars Erik, Ida og jeg tok med oss badetøy og alkohol.

Lars Erik.

Vi hoppet ut av klærne og inn i  badetøyet.  Vannet var godt og varmt, og det var god plass i stampen. I tillegg til Lars Erik, Ida, Lars og meg var det en kompis av Lars med.

Morsomt bilde.

Ida og meg.

Vi hadde en stol ved siden av stampen, slik at vi kunne ha noe å plassere mobiler og drikkevarer på. Det var en utrolig artig kveld. Det ble konsumert veldig mye alkohol. Noen gikk opp etter hvert, men Ida, Lars Erik og jeg plasket fornøyde rundt. Mer plass til oss. Ettersom jeg skulle feire Ann Kristin hos meg dagen etter, burde jeg ha tatt det rolig. Vet enda ikke hvorfor jeg ikke gjorde det. Av en eller annen grunn hadde jeg klokketro på at jeg kunne takle en todagers. Jeg har jo klart det før, ikke sant. Men i retrospekt burde jeg selvfølgelig ha planlagt bedre. Jeg har en tendens til å leve veldig i øyeblikket, morgendagen og hva den eventuelt måtte bringe med seg, er langt unna. Det eneste som eksisterer er her og nå, og her og nå ville jeg ha mer alkohol. Jeg er litt selvdestruktiv sånn sett.  Hadde jeg gitt meg etter badestamp-festen, så hadde det nok gått bra, men det gjorde jeg selvfølgelig ikke. Når man er gira og full er det en kjempegod ide å dra på byen. Vi havnet på Nikkers. Lars kjøpte shotter til oss. Dette er definitivt veien til helvete. Her burde man ha sagt:»Æsj nei, shotter», men jeg gjorde alt feil denne kvelden, så jeg drakk opp både min egen og Ida sin shot. Ettersom jeg ikke tåler to shotter med Tequila rett etter hverandre, skjedde jo det som måtte skje. Jeg kastet opp over gjerdet og ned i elva. Det er jo i og for seg ikke noen kjempekrise, men noen gutter fant ut at de skulle prøve å filme det. Ida ble til superwoman med krykker og dengte guttene med den ene krykka. Hadde jeg ikke vært så full og kvalm, hadde det vært gøy å se. Guttene ga opp og dro fra Nikkers. Jeg tror Ida satte en støkk i dem. Ganske morsomt. Det som er litt underlig er at jeg etter å ha kastet opp drakk en shot til, i hvert fall har det blitt meg fortalt at jeg gjorde det.

Dagen etter skulle Ida, Lars Erik og jeg på Moltres- eller Zapdos day. Husker ikke helt hvem av dem det var, eller om det var en helt annen pokemon. Dette var fra klokken 11.00-14.00. Jeg var nok fremdeles full, så det gikk relativt smertefritt. Hadde med meg en flaske med litt hvitvin også, så jeg kunne reparere litt. Vi satt på med noen andre i pokemon-gjengen, et par ved navn Brage og Ingrid. De var koselige.  Etter at vi var ferdige med å fange det vi skulle fange, var det hjem for å ordne seg til den neste festen. Hadde jeg klart å fortsette å drikke, så hadde det sikkert gått greit, men på daværende tidspunkt hadde kroppen fått litt nok av å bli forgifta. Den ville ikke ha mer alkohol. Ikke bare var jeg kvalm og elendig, men fylleangsten kom snikende. Jeg hadde mest lyst til å krølle meg sammen i fosterstilling og klynke, men ettersom jeg hadde vært så dum dagen før, måtte jeg ta straffen. Det var ikke Ann Kristins feil at jeg var dritings. Hun skulle ikke ha en kjip bursdag på grunn av meg.  Jeg klarte å presse i meg et glass vin, men så var det nok. Jeg besluttet å leke menneske, i motsetning til den nevrotiske zombien jeg følte meg som, og håpe at alle andre hadde en fantastisk kveld. Jeg sang med på det som ble spilt på Spotify, og passet på at ingen sølte vin i sofaen eller ramlet over kanin-innhegningen.

Bursdagsbarnet.

Amund og Fozzy.

Fint bilde av Lars Erik. Jeg , derimot, er noe blek.

Ida hadde bakt kake. Hadde jeg ikke vært et vrak, hadde jeg sikkert klart å få i meg noe av den, men det virket ganske umulig der og da, dessverre.

Ann Kristin og Amund danser.

Da det var tid for å dra på byen, valgte jeg å bli hjemme. Det var naturligvis ikke optimalt, men det var dessverre slik det ble. Jeg ryddet litt og slappet av på sofaen til Ida og Lars Erik kom tilbake igjen. Søndagen gikk det mye bedre med meg, men da var det de andre to sin tur til å kjenne på fyllesyke og medfølgende fyllenerver. Vi så litt film og spilte noen runder med Exploding Kittens, før Lars Erik tok toget tilbake til Oslo og Ida dro hjem til seg. Det var en hard helg, men også morsom. Jeg angrer på at jeg ikke fikk feiret Ann Kristin slik hun fortjener å bli feiret, men jeg har i det minste lært at jeg ikke klarer 2 dager med fyll lenger. Jeg må bare innse at jeg har blitt eldre. Jeg kan ikke belage meg på at :»Det går sikkert bra», når det viser seg at det ikke gjør det.