Den 11. januar feiret Lars Bjørtuft bursdagen sin. Lars Erik var på besøk hos meg for anledningen. Han ankom fredag og ble til søndag. Jeg var først på jobb, men Lars Erik fant ting å gjøre. Karoline kom innom for å hilse på før jeg måtte av gårde, så hun holdt besøket mitt med selskap. Etter at jeg kom hjem fra jobb, så Lars Erik, Christian og jeg Lego-filmen. Den var veldig underlig, men helt klart awesome («Everything is awesome»). Også lørdag jobbet jeg, men jeg trengte ikke å bekymre meg for at Lars Erik skulle kjede seg da heller . Han hadde med seg Nintendoen sin. Bursdagsbarn-Lars hadde først en samling hjemme hos seg, deretter skulle følget ut for å spise på B&T. Jeg rakk ikke den første biten, da jeg var på jobb, men Lars Erik, Christian og jeg møtte de andre på restauranten. Min gjest og jeg delte en flaske boblevann. Dyrt å drikke ute.
Christian drakk øl 🍺.
David kom også bort for å drikke litt med oss før eventet. Vi følte alle at vi hadde så god tid, men plutselig var det dags for å få på seg ytterklærne og skli bortover isen. Det var glatt denne helgen. Veldig glatt. Christian låste, og jeg var på dette tidspunktet lykkelig uvitende om at jeg hadde glemt igjen nøklene mine inne (skummel musikk ). Til tross for at jeg hadde på meg brodder, var det ekkelt å gå bortover. Vi brukte litt tid. Lars Erik husket plutselig hvor kjipt det kan være med Lillehammer-vinter. Det var vel knapt nok snø i Oslo. Vi kom oss da frem til slutt, og fant oss en plass ved bordet. Det var bra oppmøte. Masse folk, noen mer påvirket enn andre.
Masse folk.
Det virket som om folk koste seg. Kelneren kom for å ta bestillingene våre, og vi småskravlet mens vi ventet. Jeg hadde Lars Erik på den ene siden og Christian på den andre, en finfin plassering. Det tok sin tid før maten kom, men da den endelig gjorde det, var gleden stor. Jeg kjøpte noe nudelgreier med vårruller. Det var helt ok. Ølen var veldig god.
Lars Erik poserer med ølen min.
Etter at vi hadde spist opp maten, eller i mitt tilfelle det vi orket, dro Lars Erik, Christian og jeg bort til meg for å dele en flaske til med bobler. Vi var alle ganske blakke, så vi hadde ikke noe særlig lyst til å kjøpe noe ute. Christian ble hjemme og gikk for å legge seg. Han jobber mye, flink som han er, så han trengte å ta igjen litt søvn. Vi andre joinet resten av bursdagsfølget på Nikkers. Folk var enda fullere. Noen satt og halvsov i sofaen, mens atter andre ble kastet ut. Ida prøvde så godt hun kunne å lage litt liv så folk holdt seg våkne. Bursdagsbarnet og hans kjære dro etter hvert hjem. Da Nikkers stengte dro vi videre til Ida, delvis fordi vi ville se hvordan hun har fått det i den nye leiligheten (ja hun har flyttet ), og delvis fordi jeg hadde glemt nøklene, og Christian hadde mobilen på lydløs. Dette er gutten sin som kan sove dypt. Han våknet ikke engang av min grusomme tåkelur av en ringeklokke. Hadde muligens ikke jeg gjort heller om jeg hadde jobbet så mye som han. Ida har fått det koselig. Hun bor ikke så langt unna Strandtorget, og det er jo veldig praktisk. Vi drakk vin og skravlet til sent/tidlig. Så sovnet vi. Det var godt å komme hjem igjen til Christian neste morgen. Lars Erik og jeg takket for oss og tok en drosje tilbake. Det hadde ikke blitt noe mindre glatt. Dessuten var vi litt påvirket av gårsdagen. Vel, jeg var faktisk fremdeles full, så jeg besluttet å gjøre noen forsøk på å stå på hodet. Til ingen nytte naturligvis. Ingen balanse. Ettersom det var søndag, bestilte vi oss en pizza fra Pizzabakern og satte på Legofilm nummer 2. Denne var også awesome. Lars Erik tok toget hjem til Oslo, og jeg krøp sammen på sofaen inntil Christian. Jeg var så fryktelig kvalm. Det skjer når man ikke er full lenger. Det tar litt tid å hente seg inn igjen, men jeg var mer eller mindre meg selv, dog en sliten utgave, på mandagen. Jeg tror ikke jeg er laget for nachspiel lenger. Helt ærlig. Jeg tror ikke noen er det. Livet er bedre uten den iskalde angsten og bygningsarbeiderne i hodet. Jeg avslutter med et Fargelegging-for-voksne-bilde, fordi jeg har så sykt mange av dem, og de fortjener en plass i evigheten.
Ender og hav 🦆.
Livet i en boble 