Livet i en boble

Lillebror er en kosete og tillitsfull kanin, men han kan også være ganske rampete.

Kosegutt.

Den 23. april fant Lillebror ut at han skulle hoppe ut av innhegningen og sette seg på pallebenken, hvor han veltet beholderen med kaninmat. Det var pellets overalt, til stor glede for ugangskråka. Jeg plukket han opp, skjente litt på han;»Fy da det var ikke pent, men åhh du er jo søt da» (kose kose) og plasserte han tilbake i innhegningen.

Fornøyd med seg selv.

Ettersom jeg ikke kunne la Lillebror være ubevoktet i basen lenger, måtte han og Nille sitte i buret mens jeg var på jobb eller andre steder. Jeg la en plan om å lage et tak som ville gjøre det klin umulig, selv for en overivrig utbryterkanin, å komme seg ut. Mer om dette senere.

Ettersom jeg nylig hadde hatt bursdag, sendte Hege og Anders meg en utrolig kul gave i posten; En Tardis-dørmatte. Hvor kult er ikke det?! Jeg ble naturligvis veldig glad.

Den 27. april skulle Ida, Thea og undertegnede på Chippendales i Maihaugsalen. Denne gangen hadde vi kjøpt billetter til første rad. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene. Vi skulle virkelig nyte synet av disse heite, veltrente danserne. Thea kunne dessverre ikke bli med ettersom hun måtte jobbe, men Siv kjøpte billetten hennes og ble med oss.

Ida, meg og Siv.

Showet var bra, som forventet, men kanskje ikke like bra som forrige gang. Noen av gutta hadde gitt seg, og nye hadde sluttet seg til gruppen. Man kunne tydelig se hvem som mekanisk utførte koreografien og hvem som virkelig elsket å underholde oss.

De kan spille og synge også.

Gutta pleier å hente noen tilskuere opp på scenen.

Her snakker vi magemuskler.

Mozart spiller gitar  Gutta serverte et forrykende show og tilskuerne hoppet opp og ned mens de hylte i ekstase. Siv var ikke like gira som oss, men jeg hadde inntrykk av at hun syntes det var en artig opplevelse. Vi var allikevel ikke de mest gale jentene på første rad. Man kan tulle med at man vil hoppe opp på scenen, men ei jente gikk litt lenger og gjorde det. Hun ble pent geleidet ned igjen av en jovial chippendale. Hun var ganske så full, sånn :»Kommer- hun- til -å -sovne/kaste- opp- eller -ikke-full.» Lurer på hva hun tenkte da hun våknet opp dagen derpå og svakt erindret hva hun hadde gjort. Etter showet fikk vi muligheten til å bli avbildet sammen med de kjekke mannfolka. Vi anså det som vel anvendte penger.

Etter at vi hadde fått bildene, tuslet vi ned til Brenneriet for å delta på Afterpartyet. Mens vi trasket nedover rullet en litt sliten bil, ok den kan ha vært helt vanlig, men det begynner å bli litt lenge siden dette her. Mannfolka i bilen lurte på om vi hadde vært på Chippendales, noe vi kunne bekrefte. De mente at vi heller burde satse på noen ordentlige menn, som luktet svette og motorolje og hadde hår på kroppen, eller noe i den duren.  I hodet mitt hadde de en litt bondsk dialekt og luktet nettopp sigaretter, svette og motorolje, men dette kan også være noe jeg innbiller meg i ettertid. Diplomatiske Ida svarte at det ene ikke nødvendigvis behøvde å utelukke det andre. Jeg hadde muligens ikke vært like snill. De rullet videre i «vraket» sitt, neida, og vi ankom etter hvert Brenneriet. Jeg dyttet i meg en nøttebar så jeg slapp å kjøpe noe å spise ute. Da vi ankom, hadde det bare kommet noen få dansere. Resten skulle komme om ikke så veldig lenge forsikret dørvakten meg om.  Etter litt om og men ble det noen selfier med noen av de som var der.

Selfie med Ida.

Fint bilde av Ida, men jeg derimot….

Denne «fanget» jeg ikke før på slutten av kvelden selv om jeg tror han var der fra begynnelsen. 

Endelig ankom de to som vi helst ville ta bilde sammen med; Justin Rohdes og Mozart.

Danserne

Jeg er ganske happy her ja.

Justin Rhodes på instagram. Anbefales på det sterkeste å følge. Seriøst!

Både Ida og jeg hadde kjøpt oss merch fra Chippendales. Begge valgte en kul topp, som vi fikk gutta til å signere. Det som er dumt her er at de ikke signerte med vannfast blekk. Vi kan derfor med stor sannsynlighet anta at signaturene vil forsvinne i vask. Jeg har derfor to valg; Ramme inn toppen og henge den opp på veggen, eller ta et veldig fint bilde av den for så å bruke den. Toppen var ikke billig, så jeg heller mot sistnevnte.

Da vi hadde skravlet litt med gutta og fått unnagjort signeringen, stakk vi videre på Paddys for å møte en kompis, som selvfølgelig ikke var der. Vi vurderte å stikke hjem, men så dukket han sjanglende opp og dro oss med på nachspiel istedenfor. Det ble alkohol og mat. Det ble sent også. Vi tok drosje tilbake fra nachet før det ble altfor sent. Dagen etter skulle vi på konsert med Staut, og det var jo dumt å ikke være i form til det.