Den 03. mars var det party hos undertegnede. Det hele begynte med at Fozzy hadde hatt 2 edru-helger på rad og var supergira på drikke. Dette passet bra med at Lars hadde brygget øl som han ville smake på. Jeg hadde ikke penger til alkohol, men Fozzy fikk en lysende ide`og gav meg bursdagspresangen min noen måneder i forveien. Han vippset meg penger til Prosecco, og bobler ble det. Jeg var på jobb først, men rakk allikevel å ordne litt før gjestene kom. Ingrid kom litt før for å hjelpe meg med hår og sminke. Hun har gått hudpleie, så jeg dristet meg til å spørre om litt hjelp. Før jeg ble dollet opp, fikk jeg også hjelp på kjøkkenet. Vi hakket og moste og resultatet ble en bra guacamole. Jeg fulgte følgende oppskrift: Meny sin oppskrift på guacamole. Jeg byttet ut koriander med rødløk. Det hele ble kjempegodt.
Nachochips og hjemmelaget guacamole.
Ble sminket og stylet av Ingrid.
Gjestene dukket opp i tur og orden. Jeg hadde vært flink til å hente frem stoler fra loftet, slik at alle var sikret sitteplass.
Fozzy var en av de første som kom.
Selfie med Ingrid.
Selfie med Fozzy.
Amund.
Lars og Rita dukket opp med hjemmebrygget øl.
Det var kjempegodt øl.
Tonje og venninnen hennes, synes å huske at hun heter Tuva.
David.
Ann Kristin, David og meg.
Det var en utrolig vellykket fest. Masse latter og god stemning. Alle snakket med alle og vi var innom alt fra Pokémon til morsomme fyllehistorier. Historien om «Badekåpemannen» var en høydare. Jeg lærte at det er en viss klubb i Tyskland man ikke vil besøke med mindre man er hekta på bæsj. Nasty shit, bokstavelig talt! Guacamolen min var en hit. Alle hadde stinkende løkånde, men for min del var det absolutt verdt det.
David og meg.
Lars, Rita og Bill Morten.
Amund og Lars.
Tonje og Fozzy.
David har det som plommen i egget.
Da det hadde blitt ganske sent, hørte noen av oss lokkerop fra utestedene. Vi kledde på oss og vendte snuta mot Paddys. Det var merkelig nok veldig lett å finne et utested som alle ville besøke. Det går ikke alltid like knirkefritt. Det var litt glatt enkelte steder utenfor leiligheten. Fozzy var litt uheldig og falt hele 3 ganger. Jeg har alltid trodd at jeg ikke ler når folk faller på isen, men nei. Det viser seg at jeg ler minst like mye som alle andre. Hadde han slått seg hadde jeg naturligvis ikke ledd, men det gikk heldigvis bra. Etter at vi hadde hjulpet opp Fozzy noen ganger og kommet oss noen meter lenger bort i Grønstads Gate, kom vi over en stol som var plassert utenfor en leilighet. Lars måtte prøvesitte den.
Lars fant en stol.
Vi fant oss en bås på Paddys hvor det var plass til alle. Det var levende musikk der som spilte gamle gode slagere, bant annet sanger fra «Luxusleverpostei». Alle bortsett fra Fozzy sang med. Han er ikke like glad i allsang som oss andre. Ann Kristin hadde med et smørbrød som hun forærte Fozzy og Tonje. Gleden var stor.
Digg med mat.
Fozzy.
Vi møtte på Vidar.
Både Lars og David var spandable gjennom kvelden. Det er aldri gøy å dra ut når man ikke har råd til å drikke, men jeg trengte ikke bekymre meg for det. Da lysene ble tent og alle måtte ut, dro Lars, Rita og jeg på nachspiel. Vi spilte litt ishockeyspill. Det var kjempegøy. Skulle hatt et slikt selv.
Morsomt spill.
Det ble veldig sent. Rita var den første som kastet inn håndkleet. Jeg var vel hjemme i åtte-tiden tror jeg. Av uforklarlige grunner fant jeg meg selv utenfor Lillehammer Dyreklinikk. Underlig ettersom nachspielet hadde vært i sentrum. Jeg bestilte en drosje og kom meg i seng. Dagen derpå var hverken grusom eller spesielt bra. Litt midt på treet der altså.
Livet i en boble 