Den 23. juni var jeg på bryllupsfesten til Christina og Steinar. De feiret på Håkons, der de møttes første gang. Jeg synes det var utrolig koselig at de hadde festen der. Det hele begynte klokken 18.00. Jeg hadde på meg finstasen og drakk litt vin, ettersom jeg ikke hadde råd til å kjøpe så mye ute. Deretter satte jeg kursen mot Håkons. Lokalene var blitt pyntet for anledningen. Været var dessverre ikke på vår side, regnet høljet ned, men det gjorde ikke så mye siden det var satt opp teltduker. Det var allerede ganske mange gjester der da jeg entret lokalene. Jeg forsynte meg med kake og slo meg ned ved et bord. Det var veldig gode kaker. Jeg spiste så mye jeg orket, og var litt trist fordi jeg ble så fort mett.
Vakre bruden.
Erlend har på seg finstasen.
På festen møtte jeg folk jeg ikke hadde sett på lenge. Gunn var en av disse. Det var kjempekoselig å se henne igjen.
Gunn -Tove.
Bruden og brudgommen hadde leid inn et lokalt band. De var kjempeflinke. Jeg storkoste meg blant vakre mennesker og fengende musikk. Stemningen var 10 av 10. Jeg rakk heldigvis å hente meg et siste kakestykke også før kakene ble ryddet bort.
Dyktige musikere.
Brudeparet danser.
Romantisk.
Roar og Erlend.
Vakre Ida.
Ida og Alexander.
Folk koste seg både på dansegulvet og i godt lag rundt bordene. Jeg danset både med Ida og brudgommen.
Christina tok også mikrofonen etter hvert og alle sang med.
Christina synger.
Etter å ha festet i mange timer, dro jeg og noen andre bort på Paddys. Vi var ikke der så lenge. Etter et lite nachspiel var det natta. Jeg kom meg opp og på jobb dagen etter. Litt fyllesyk var jeg, men det gikk ganske greit alt tatt i betraktning.
Jeg befinner meg i senga. Snørra renner, og jeg synes bittelitt synd på meg selv. Når jeg er syk blir jeg alltid litt sånn:»Plei meg, gi meg kos, elsk meg og gi meg for guds skyld ostepop!». Oppmerksomhetsyk sier du? Ohyess. Det begynner å bli noen måneder siden jeg skrev forrige innlegg. Det er et bryllup siden, faktisk. Mine kjære venner,Hege og Anders,har giftet seg. Det er en litt morsom historie hvordan de møtte hverandre, gjennom meg, og hva som ble sagt, men det er en historie jeg ikke fikk lov til å ha med i noen tale, selv om jeg er sikker på at i hvert fall noen hadde trukket på smilebåndet. To av mine aller beste venner har klart å finne hverandre i denne ganske så kalde og kyniske verden. Godt gjort mener nå jeg, for dette er virkelig kjærlighet, de later ikke som, men elsker hverandre virkelig. Det er ikke ofte man møter på noen som føler det de to føler for hverandre. Noen ganger tror jeg, helt ærlig, at folk holder sammen fordi de er redde for å være alene, eller gud forby, fordi det er forventet at når man har nådd en viss alder, så må man ha mann, barn og hus, ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Jeg kjenner til tider litt på den følelsen, men redselen for å bli fanget i et forhold jeg ikke egentlig vil være i, er så mye større. Så stor er den at det å finne noen egentlig er litt vanskelig. Det må være noen som jeg både føler meg trygg sammen med og som jeg har lyst til å rive klærne av med tennene. Det er lenge siden jeg har følt det slik. Gjerne er det enten eller, men den ene kan ikke eksistere uten den andre om det skal være noe forhold å satse på. Ofte får jeg spørsmål om hvorfor jeg er singel, «jeg som er så allright og sånn». Det handler nok både om at jeg treffer feil folk, jeg har en tendens til å tiltrekke meg de rareste av de rare, sikker fordi jeg er litt rar selv, men også fordi en del av meg stritter imot med nebb og klør. Jeg er livredd for å bli fanget inn i noe jeg ikke kommer meg ut av. Tror Pink skildrer hvordan jeg føler det ganske bra i en av sangene sine.
Hege og Anders giftet seg fredag 02. oktober klokken 15.00 på tinghuset i Oslo.Jeg ordnet hår og sminke i Vikersund, man leker tross alt ikke bryllup, og ble deretter kjørt bort til hotellet de bodde på, som faktisk bare var 5 minutter unna der de egentlig bor, av pappa. Familien til bruden og brudgommen befant seg på samme hotell. Det var god stemning, selv om jeg tror de var ganske nervøse begge to.
Fiksa håret hos Lord&Lady i Vikersund.
Pynta meg.
Da jeg ankom hotellet, måtte jeg jo ta noen bilder av den kommende bruden.
Spent og glad ❤
Etter at alle hadde fått på seg finstasen, var det på tide å komme seg bort til tinghuset. Vi tok, tro det eller ei, trikken. Jeg hadde trodd at vi skulle få mer oppmerksomhet, men jeg antar at Oslobeboere er vant til å se det meste. Det var ingen som reagerte nevneverdig på et brudefølge.
Fineste paret ❤
Da vi ankom vår destinasjon, var det enda igjen litt tid før Hege og Anders «skulle i ilden». så vi tok noen bilder utenfor tinghuset.
Hege og Anders med forlovere (Sissel og Thomas).
Etter at «papparazziseansen» var over, toget vi inn for å vente på tur. Noen av oss fant en behagelig sofa, mens andre vandret litt stressa frem og tilbake. Ja, jeg satt i sofaen. Klokka nærmet seg bryllup, og vi ble vist inn i et stort rom. Jeg har vært i to bryllup tidligere, begge i kirken, så dette var veldig annerledes. Det var ferdig på et blunk. For min del kunne seremonien gjerne ha vart lenger, men jeg tror at brudeparet var glad da det hele var overstått. De smilte fra øre til øre begge to.
Løfter blir avgitt.
Endelig mann og kone.
Lykkelige ❤
Turen gikk videre inn en stor drosje, som hadde kurs mot Ekebergrestauranten, vår neste destinasjon. Her var det flott. Vi satt litt for oss selv i 2. etg. Trappen opp dit var dritskummel, i hvert fall med høye hæler og snublekjole, men merkelig nok gikk det bra. Vi ble servert 5 retter, og det høres alltid veldig overveldende ut, men når man tenker på hvor mye man får på tallerken, blir det egentlig ikke så mye allikevel. Misforstå meg rett, jeg ble absolutt mett, og maten var god den, selv om noe var litt merkelig. Jeg klarer aldri helt bestemme meg for om jeg liker eller misliker blåskjell.
Den første retten. Den smakte godt.
Rett nummer 2; skalldyrsuppe. Ikke alle likte denne, men jeg synes den var god.
Rett nummer 3. Noen fikk kjøtt, mens jeg fikk fisk, da jeg ikke er noen stor kjøtteter.
Rett nummer 5. Mer fisk 🙂 Røstipoteten var sykt god.
Rett nummer 5. Dessert. Yummy.
Til maten fikk vi servert prosecco, hvitvin og rødvin, eller alkoholfritt for de som foretrakk det. Etter desserten var det tid for kake. Den var kjempegod, og jeg dyttet i meg to stykker, selv om jeg i grunnen var ganske mett.
Kake med smak av pasjonsfrukt.
Etter at maten hadde fått tid til å synke litt,bestilte vi drosje tilbake til hotellet, hvor vi alle samlet oss på rommet til Hege og Anders. Det var kjempekoselig, og tiden gikk plutselig veldig fort. Opphavet ringte og annonserte at de var på plass for å hente meg. Jeg sov i Vikersund, da dette var mest praktisk, for ikke å snakke om økonomisk. De er snille foreldrene mine, som er villige til å hente meg. Jeg tror alle hadde en vellykket kveld. Det var en intim middag, med nære og kjære, og noen rørende taler fra brudens mor og brudens forlover. Jeg er takknemlig for at jeg fikk ta del i denne spesielle kvelden i Hege og Anders sitt liv.
Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.
Livet i en boble 