Søndag 10. desember var det fotoshoot på polefit. Vi tenkte det ville være passende med et jule/snø-tema, noe jeg visste ville bli en kald affære. Jeg var allikevel sprø nok til å kicke på ideen. Jeg bestilte hele to julete kosymer til shooten, men ingen av dem kom frem i tide. Nå kan man i etterpåklokskapens navn si at jeg kanskje ikke burde valgt eBay, men til mitt forsvar visste jeg ikke nøyaktig når jule-shooten skulle være. Den kom derfor litt som julekvelden på kjerringa, litt brått på. Jeg måtte improvisere.
Den lange nisselua fant jeg på Nille og de sexye røde skoene har jeg fått av Henia.
Da antrekket var valgt ut, måtte jeg finne noe jeg lett kunne hoppe inn og ut av, noe som ville holde meg varm. Valget falt på en varmedress. Jeg var heldig og kom over en billig en på Europris til den nette sum av 100 kroner. Jeg var overlykkelig, og ifølge dressen 16 år gammel. Jeg prøvde den i butikken. Ville ikke kjøpe katta i sekken, uansett hvor billig den var.
Gameface on!
Klar for å gå ut i kulda.
Jeg møtte Maya og de andre jentene utenfor Polefit klokken 11.30.
Stemningsrapport.
Elin, Mari og meg.
Emma, Kirsten og meg.
Den glade gjengen satte kursen mot Sjusjøen. Kirsten og jeg satt på med Maya. Hun hadde med seg den bærbare stanga, som vi skulle bruke. Jeg hadde med meg varm gløgg med rødvin. Jeg var mentalt forberedt på å fryse, og erfaringsmessig hjelper alkohol. Det hjalp ikke i dette tilfellet. Det var enten for kaldt eller for lite rødvin. Vi hadde flaks med været. Det var strålende sol, men grisekaldt, -10 grader. Kanskje ikke så kaldt med klær, men uten er det litt av et sjokk. Jeg valgte å være den første. Greit å bli ferdig med det, slippe å grue seg for den bitende kulden. Jeg trengte hjelp for å komme bort til stanga. Mannen til Maya var behjelpelig og bar meg bort. Ganske komisk egentlig. Vi var plassert ganske nær skiløypa, så det var ikke rent få som stoppet opp for å ta bilder av oss eller rett og slett glo.
Jeg blir båret bort til den bærbare stanga.
Jeg var ikke helt forberedt på kulda. Kroppen var nummen og det var et ork å holde seg oppe på stanga. Etter noen forsøk fikk jeg til et ganske ok bilde. Det kunne ha blitt bedre, men under forholdene var det ikke så verst.
Foto: GDFMedia.
Jeg ergret meg over at magen ikke var flat nok, at jeg hadde glidd litt ned fra stanga og at beinet ikke var rett nok. Jeg skalv såpass mye at det var litt av et utfordring å holde beinet helt rett. Da Gisle, fotografen vår, hadde fått tatt noen bilder, og jeg ikke lenger følte hendene mine, besluttet jeg at nok var nok. På med varmedressen og inn i bilen til Maya for å drikke litt av den varme rødvinsgløggen mens de andre skulle til pers. Det var godt å være ferdig. Jeg var ganske gira etterpå.
Utsikt fra bilen til Maya.
Etter en stund var resten av kroppen varm, men høyrehånda var det verre med. Den svei og brant. Resten av jentene var veldig flinke. Det ble masse bra bilder. Da jeg hadde vært hjemme igjen en god stund etter shooten og det ikke var tegn til bedring, dro jeg på legevakta. Jane og Elise kjørte meg og var der sammen med meg. Jeg fikk en bedøvende salve. Hånda var heldigvis ikke det verste stedet å få frostskader.
Hånda per dags dato.
Etter at vi hadde vært på legevakta, dro vi en tur på Nikkers. Det var koselig.
Pommes frittes med aioli.
På tross av kulde og frostskader, var det en morsom dag. Jeg er glad jeg var med på fotoshooten. Jeg avslutter med dette snapchatbildet, rett og slett fordi jeg var litt søt med gevir.
Livet i en boble 