Tag Archives: hengekøye

Alle som kjenner meg vet at jeg ikke har vært veldig aktiv på utendørs-fronten. Da mener jeg ikke å være ute sånn generelt, men i skauen, på hyttetur eller lignende. Det har vel litt å gjøre med at jeg ikke er oppvokst med friluftslivglade foreldre. Christian ble helt satt ut da jeg fortalte han at jeg aldri hadde hatt på meg hodelykt. «Men Kristin, hva slags oppvekst har DU hatt?» Han har satt seg som mål å ikke bare utvide bobla mi, men stikke hull på den. Det tror jeg nok også han klarer. Søndagen var Henia, Simon, Christian og undertegnede på tur til Kroken. Det var bare en dagstur, men jeg følte at vi hadde pakket for flere uker. Vi skulle ligge i hengekøye, grille pølser og marshmallows og padle i kano. Stemningen var på topp.

Henia og jeg skrev en liste over alt vi følte vi burde ha med oss.

Klar for eventyr.

Vi hadde smurt med oss niste også. Rundstykker med egg. Ingen fare for at vi kom til å gå sultne, men mindre vi ønsket det selv da naturligvis. Jeg har satt meg som mål å gå ned tre kilo på en uke. Dette var en ypperlig anledning til å forbrenne masse kalorier. Vi skulle jo tross alt gå opp.

Gjengen er klar for tur.

Hvor Simon er? Han satte seg opp på jobb, så han måtte komme etter. I helgene slutter vi 18.10. Jeg har ikke så mye varme turklær, men Christian lånte meg noen, så jeg har vel aldri sett så mye ut som et friluftslivmenneske som denne søndagen.

Syntes dette var et fint visdomsord.

Vi tok oss god tid opp. Måtte jo ha tid til å stoppe opp og «lukte på blomstene» (les ta bilder, masse masse bilder).

Vi møtte på Bukkene Bruse og trollet inne i skogen. Tror jeg da i hvert fall. Det er mulig det skal være noe helt annet.

Det ble litt hengekøye-chill da vi kom til et passende sted. Været var strålende. Det blåste, men det gjorde ikke noe. Det var godt å slappe av litt. Vi hadde allerede blitt ganske varme og svette.

Chiller i køya

Etter å ha slappet av litt, la vi i vei igjen. Det var mye fin natur å se på.

Sopp 🍄.

Høsten kan være veldig koselig. Da vi hadde gjort oss ferdige med å «kranglet litt med naturen» i et fåfengt forsøkt på å fange en kopp på rømmen, fortsatte vi vår vandring. Jeg spilte til og med denne sangen mens vi gikk:Vandraren av Nordman på Spotify. Vi fikk dessverre ikke tak i koppen, men vi forsøplet i hvert fall ikke med vilje.

Ved Svarga, huset til Marcello Haugen.

Idyllisk.

Vi tok oss en pust i bakken igjen.

Christian i sitt rette element. Jeg tror han er i ferd med å nyse.

Vårt lille turfølge vimset rundt på diverse stier, i riktig retning, men muligens ikke der det ville ha vært kortest å gå. Nå var det jo også poenget å få med seg mest mulig naturopplevelser og eventyr.

«Kjerringa med staven».

Idyllisk med norsk natur.

Koser oss på søndagstur 🌞.

Vi møtte på noen hindringer på veien. Et sted måtte vi balansere over bekken på en vegg bestående av mur og planker. Henia og jeg fant ut at den tryggeste måten å komme seg over på, var å ake seg bortover på rumpa. Det fungerte fint det. Christian balanserte naturligvis over lett. Han moret seg med å ta bilder av oss.

Vi aker oss bortover.

Vi kom oss trygt over til den andre siden. Der fant vi et velta tre vi måtte klatre litt på. Sånn er vi da.

Henia surfer på treet.

Christian og jeg i svart/hvitt. Synes det kler oss.

Etter nesten tre timer, nådde vi vår destinasjon.

Dette er også en pokegym. Jeg gjorde den rød.

Destinasjon Krokbua.

Koselig med ender 🦆.

Det var mange pokestops og gymmer på Kroken. Vi fikk med oss den siste halvtimen av Community Day. Det var Turtwig denne gangen. Jeg fikk en shiny.

Shiny Turtwig.

Vi ankom Krokbua og fant oss en plass litt unna folk. Her satte vi opp køyene.

Henger opp køyer.

Henia ligger i «kokongen.»

Lufting av tær og bytting av sokker 🧦.

Det neste på agendaen var kanopadling. Jeg var supergira, men det skulle raskt vise seg at kanopadling ikke var noe for meg, i hvert fall ikke det å være tre stykker i en litt ustabil farkost. Jeg trakk meg ganske fort. Mens de andre padlet og koste seg i «dødsdoningen», fanget jeg pokémon og fikk unnagjort litt blogging. Med WordPress-appen på telefonen kan man blogge hvor som helst.

Det SER jo veldig koselig ut, så jeg skulle ønske at jeg hadde likt det.

Da Christian og Henia hadde padlet seg ferdig, var det på tide å få litt mat i skrotten. Vi forflyttet oss til Krokbua. De fleste folka hadde dratt, så det var fritt fram for oss å benytte bålplassen.

Villmarkens sønn fikser 😘.

Mat og drikke. Glemte å ta med ketchup, men halvbrent pølse i lompe smaker ikke så aller verst når man er på tur 😂🌭.

Christian hadde med seg pølsepinner i metall. Henia og jeg følte at det var å jukse, så vi stakk ut i skogen, utstyrt med hver vår kniv, på jakt etter den perfekte greina. Vi fant hver vår bjørk. Jeg ble fornøyd med resultatet.

Spikket meg en pølsepinne.

Etter at pølse mi var fortært, var det på tide å grille en marshmallow.

Dette er greia med marshmallows. Plutselig brenner de. Den smakte godt allikevel.

Det er veldig idyllisk på Kroken. Jeg tok noen stemningsbilder.

Krokbua.

Gapahuken.

Jeg vet at man helst ikke skal mate fugler med menneskemat, men det var bare altfor fristende å gi endene litt lompe. Håper de ikke opplevde fordøyelsesproblemer etterpå.

🦆🦆.

Det begynte å nærme seg tiden for at Simon var ferdig på jobb. Han hadde sluttet før, så mens vi snakket om han, dukket han opp som et troll i eske (et veldig koselig troll da).

Simon.

Simon hadde med ketchup. Gleden var stor. Jeg forkullet meg en pølse nummer to, denne gangen med ketchup. Det smakte himmelsk. Deretter ble det en marshmallow til. Denne begynte også å brenne, men det er jo litt av sjarmen er det ikke? Av en eller annen grunn hadde jeg klart å søle marshmallow på klærne mine, vel Christian sine, og på benken. Dette var ufattelig morsomt. Jeg var ikke så rent lite overtrøtt skal jeg si deg. Den friske luften gjorde vel også sitt. Jeg besluttet å la marshmallow-søl være marshmallow-søl, det var jo tross alt ikke syre.

Det begynte å bli mørkere ute. Vi så en flaggermus. Koselig. Jeg synes de er søte 🦇. Da solen forsvant ble det betraktelig kjøligere. Vi trakk nærmere bålet.

Stemningsfullt med bål.

Det ble etter hvert stemning for å dra hjem igjen. Vi pakket sammen sakene våre, slukket bålet og la i veg; destinasjon sentrum. Jeg var dausliten, og gikk mer eller mindre på sparebluss. Litt som når du er dritings og ikke klarer å huske hva du har gjort, men du har jo tydeligvis både gått opp og ned trapper, ikke alltid like bra, og kjøpt drikke. Neida, fullt så ille var det faktisk ikke, men jeg trengte definitivt å lade opp batteriene. Det faktum at vi gikk bilveien, og at det nå gikk nedover, gjorde at det tok betydelig kortere tid å komme frem. Vi takket hverandre for en veldig fin tur, og dro hvert til vårt. Christian fikk endelig potetgull og saft. Jeg fikk ligge som et slakt på sofaen. Klokka var bare 21.00, men det føltes som om den var 02.00. Vi rakk noen episoder av Legends of Tomorrow, før det var sovetid.