Tag Archives: penicillin

Prosjekt «Byllebror «

Posted on
Prosjekt «Byllebror «

For en tid tilbake, takket være Henia, la jeg plutselig merke til at Lillebror virket hoven i halve ansiktet. Det er aldri et godt tegn. Vi kjente litt på han, og konkluderte med at det mest sannsynlig var en byll. Jeg kontaktet Lillehammer Dyreklinikk, som dessverre var fullbooket langt frem i tid. De foreslo at jeg skulle kontakte Evidensia Dyreklinikk, noe jeg også gjorde. Det ble foretatt diverse undersøkelser. Dyrlegen var ikke spesielt optimistisk. Det viser seg at det er noe galt med kjeven og at dette førte til denne byllen. Her måtte det gjøres grep. Fredrik på Evidensia mente at de ikke hadde nok kompetanse innen feltet. Heldigvis for meg, er Gisle på Lillehammer Dyreklinikk veldig kompetent. Jeg slapp å dra til en spesialist i Oslo, slik Fredrik foreslo.

Bekymret kaninmamma.

Det ble trukket noen råtne tenner, byllepuss har den effekten, og lagt inn et dren. Lillebror så ut som om han hadde vært i krigen. Jeg fikk i oppgave å skylle drenet hver dag. Det gikk relativt greit. Han gikk også på antibiotika og fikk melkesyrebakterier. Viktig for å holde magen i gang. Kaninmager er svært sensitive. Selv om jeg fikk veldig god hjelp av både Christian og Are, var det en ganske stor påkjenning. Hva skjer videre liksom? I skrivende stund vet jeg fremdeles ikke det. Lillebror er forsikret hos Agria. De har tatt deler av regningen, men ikke alt. Han er det søteste pengesluket man kan tenke seg. Jeg har inngått en avtale med Ressursbank. Det tok slutt på pengene. Det er naturligvis ikke optimalt, men det er slik det ble.

Drenet ble fjernet. Nå kom den virkelige jobben. Jeg skulle fortsette å skylle såret med saltvann. Dette var mye vanskeligere uten dren. Såret tettet seg og grodde litt mellom hver gang. Ettersom det fremdeles var masse hvitt puss, fikk det ikke lov til å gro igjen. I en periode var «Byllebror » og jeg på dyreklinikken hver dag. Jeg klarte det bare ikke selv. Takket være Are, fant jeg en måte å håndtere den til tider viljesterke kaninen på, som gjorde at jeg mestret situasjonen alene. Lillebror ble pakket inn i et pledd som en mumie. Vanskeligere å bevege på seg da. Han ble mye mer medgjørlig, stakkars. Jeg følte meg ganske brutal, der jeg pirket og stappet denne skyllesprøyta inn i såret. Noen ganger måtte jeg rive av skorpe og klemme ut puss. Det må ha vært vondt, men jeg hadde ikke noe annet valg.

I full gang med å leke veterinærassistent.

Jeg pleide å blande medisinen med banan og bær. Det fungerte ganske greit synes jeg. Det var ikke noe å si på matlysten. Vi klarte å dele av basen så ikke Nille spiste av penicilinmaten. Da Lillebror hadde dren, var det også en fordel at de var adskilte. Kaniner liker å nappe i ting, enten det er et pledd, klær eller i dette tilfellet et dren. De kunne fremdeles se hverandre. Noen ganger var det litt bråk om natta, når de prøvde å grave seg gjennom gitteret (lykke til), men stort sett tok de det med fatning.

Når han hadde spist opp maten sin, kunne jeg åpne den lille døra slik at de fikk hilse på hverandre 🐇.

En dag det var fin sol, tok vi med oss kaninene på utflukt. Christian, Are og undertegnede skulle skyte med pil og bue på Busmoen. Der er det masse tumleplass for to kaniner. Det jeg liker, i tillegg til den store gressplenen, er at det ikke er så mye forsøpling som andre steder. Når man har dyr, legger man ekstra godt merke til slikt. Lillebror og Nille var naturligvis i bånd, og langt unna blinkene. Jeg hadde sett for meg at Lillebror ville hoppe av glede, pun intended, ved muligheten til å kose seg ute på en stor eng, men dengang ei. Han ville av en eller annen bisarr grunn på død og liv tilbake inn i reiseburet. Det er litt komisk med tanke på hvor intenst han har prøvd å bryte seg ut av det. Antageligvis representerer det trygghet stilt overfor skumle, nye omgivelser.

Da buret var åpent, hoppet han inn i det. Etter at jeg lukket det, skjedde dette.

Her har han endelig gitt opp å komme seg inn i buret. Det var visst ikke så verst å være ute allikevel.

Etter at vi hadde gått litt tur med dem, plasserte jeg kaninene tilbake i reiseburet, som på sin side ble plassert på et egnet sted i skyggen. Vil jo ikke at pelsbarna mine skulle forgå av heteslag heller. Deretter var det fritt fram for meg å leke litt badass bueskytter.

Christian tok en del bilder 🎯.

De ble ikke så verst. Veldig instagram-vennlige. Det er overraskende mange som liker bueskytebilder.

Det var godt for både firbente og tobebte å få kommet seg litt ut. Jeg har store planer om å ta med kaninene flere ganger, når været tilsier det. På «Byllebror-fronten» er alt satt på vent til Gisle er tilbake fra ferie. Han får sjekke sår og munn, og bestemme om det blir nødvendig med en operasjon til, hvor man freser ned deler av kjeven, eller ikke. Jeg håper naturligvis på sistnevnte, men jeg er forberedt på det verste. Per i dag får ikke Lillebror penicillin. De ringte fra dyreklinikken og sa at det ikke var nødvendig. Det er tross alt ikke bra å gå på det for lenge. Dersom jeg ser bort på kaninene nå, er det nesten så jeg glemmer at det ikke er som normalt med søtnosen min. Han spiser og drikker bra, hopper rundt og er generelt sitt omgjengelige seg. Jeg vet de fleste ville ha vegret seg for å betale så mye, som jeg tross alt har. «Det er jo bare en kanin». Jeg skjønner dem på sett og vis, ettersom det har vært en enorm økonomisk påkjenning, men jeg kan ikke gi han opp nå. Han er bare 2 år gammel, og han er ikke ferdig med livet. Så lenge han ikke har det vondt, vil jeg kjempe for han.

Lekkende blodåre og lønningspils

Posted on

Det har vært noen begivenhetsrike dager. Den evige strømmen av blod, har blitt sjekket ut. Jeg ringte, nok engang, til gynekologisk avdeling. De mente at jeg nok burde ta turen opp, ettersom jeg blødde så mye. Jeg var i grunnen ganske svimmel også, men det glemte jeg å nevne. Jeg fikk skyss av Øyvind, som var snill nok til å vente der sammen med meg. Jeg var forberedt på å vente i evigheter, men heldigvis tok det ikke lange tiden før jeg ble eskortert inn på et undersøkelsesrom. Det var visst en liten åre som lakk, derav alt blodet. Legen etset igjen åren. Han mente jeg var så rolig og flink der jeg lå med beina i været. Jeg forklarte han at det ikke var noe stress. Etter operasjonen er slike ting bare blåbær. Jeg kjente det jo, det er klart, behagelig var det ikke, men det var over på et øyeblikk, tross alt. Etter at åren var tettet igjen, og jeg hadde på meg alle klærne igjen, spurte jeg  om det var greit å dra på lønningspils med jobben. Det mente han var et absolutt must. Jeg sa meg fornøyd med svaret og omtrent spratt ut av sykehuset. Timen min var til og med gratis, sikkert fordi åren ikke burde ha åpnet seg i utgangspunktet. Jeg overtalte Øyvind til å dra på Japan Sushi, hvor jeg bestilte «det vanlige», som er 8 biter laks, nigiri, ikke maki. Øyvind bestilte det samme. Han hadde aldri spist sushi før, men likte det. Etterpå var det jobb, etterfulgt av et lite vorspiel hos meg med jobbfolk. Vi var ikke så mange, men det var gøy likevel, og jeg klarte å bli ganske full. Kanskje ikke så rart etter alle de anstrengende dagene jeg har hatt i det siste. Jeg drakk rødvin;Sunrise heter den. Billig og helt grei.

Gøy på vorspiel.

Gøy på vorspiel.

Etter en stund kom Jane også. Vi tok turen ut etter at all alkoholen var konsumert. Vi dro på Bryggerikjelleren, hvor de serverer Prosecco i glass til samme pris som vanlig hvitvin. Det sier seg selv at vi valgte det. Etter at klokken plutselig ble mange, tuslet jeg bort på Smuget Gatekjøkken, for å dytte i meg en bakt potet med ekstra mye rømmedressing. Så var det marsj i seng, tross alt jobb dagen etter. Ettersom jeg gikk på en penicillinkur, som jeg heldigvis kunne nyte alkohol sammen med, måtte jeg også ta nattapillen. Lørdagen var det litt kjipt å komme seg opp av senga, hodet fortalte meg at jeg hadde drukket for å si det sånn, men heldigvis gav smertene seg fortere enn jeg hadde forventet. Etter jobb hoppet jeg inn i joggebuksa og fordypet meg i CandyCrush. Jeg hadde ingen planer om å dra ut på byen, før Jane plutselig dukket opp med en flaske Prosecco i hånda. Etter en stund var jeg visst klar allikevel. Øyvind og Liliana kom også bort.

Pynta meg.

Pynta meg.

Liliana og meg.

Liliana og meg.

Jane og meg på Bryggerikjelleren.

Jane og meg på Bryggerikjelleren.

Etter at det stengte på Kjelleren, stakk vi videre til Brenneriet. Der hadde vi det overraskende gøy, og tiden gikk altfor fort. Jane, Øyvind og jeg dro tilbake til meg, og satt der lenge, før jeg innså at jeg måtte legge meg. Jobb dagen etter. Formen var bra, hadde ikke drukket så mye egentlig, var bare veldig i humør uansett. Avslutter dette innlegget med en video av Sjefen som leker med litt emballasje. Han er så søt ❤

 

 

Julekos og litt mindre julekos


Jeg sitter og ser på at kaninfrøken spiser. Hun gir inntrykk av å være bedre, for så å bli skikkelig dårlig igjen, så syk at jeg er sikker på at hun ikke har lenge igjen. Slik har det vært noen dager og netter nå. Det er utmattende, mildt sagt. Jeg sover fra tid til annen, men for det meste løper jeg frem og tilbake til stua for å forsikre meg om at det er liv i den lille kroppen hennes. Når jeg sover handler det om kaniner, halvdøde eller helt døde. Jeg tar en dag av gangen og prøver å kose meg litt også. Klarer dette til en viss grad. I går var jeg på julebord med herlige mennesker. En del av meg var til stede, men resten var hjemme hos Yasmine. Det var ikke noe å si på selskapet eller maten, men jeg klarte bare ikke å slappe helt av uansett hvor mye jeg prøvde. Selv alkoholen så ut til å ha mistet sin effekt, eller så drakk jeg ikke nok av den, helst sistnevnte tror jeg. Kan jo ikke komme hjem i tre-tiden og være så full at man gir medisin til feil kanin. Jeg spiste både forrett, hvitløksmarinerte krepsehaler, hovedrett, kveite og creme brulet til dessert. Det var kjempegodt. Ble stappmett. Etter maten dro en gjeng til Lars for å ha vorspiel der. Vi hadde bare bordet til klokka 21.00, så det hadde blitt dyrt å dra rett ut. Noen reiste også ut på Toppen bar, hvor de har veldig gode drinker, både med og uten alkohol. Hos Lars knerta jeg en flaske rødvin, men jeg var altså fremdeles skremmende edru. Vi dro videre ut på Blå Hund etter hvert. Der var musikken, som vanlig, så høy at jeg ikke hørte hva folk sa. Etter en stund følte jeg meg døv og hes, etter all skrikingen for å bli hørt. Misforstå meg rett, jeg liker Blå Hund, men partyformen var bare ikke der i går. Noen av oss ruslet bort til Håkons pub, mindre skriking. Etter en liten stund var jeg kjempeklar for å dra hjem til sjuklingen. Jeg presset i henne medisinen, som hun ser ut til å mislike bare mer og mer. Etter denne slitsomme affæren, virket hun veldig sløv og surklende. Ikke en lyd man vil høre. Jeg hadde selskap av en venn, Øyvind, som gjorde sitt beste for å trøste og si oppmuntrende ord.

Pyntet og klar for julebord med gode venner.

Pyntet og klar for julebord med gode venner.

På vorspielet til Lars.

På vorspielet til Lars.

Etter at han var gått, var det på tide å grine som et lite barn og ligge i fosterstilling. Yasmine var plassert tilbake i buret, der hun kjempet med pusten. Jeg så for meg ulike scenarier, et av dem der en død kaninkropp ligger i fryseren i påvente av kremering. Dyrene er jo alltid sykest i helgen eller på helligdager. Etter en stund virket hun, nok engang, litt bedre, og i dag har hun spist litt salat og mye flytende mat. I morgen skal jeg til Sentrum dyreklinikk for en sjekk. Håper de gir meg en ok tilbakemelding og ikke nevner ordet «avlive». Jeg har nemlig tenkt å gjøre mitt aller ytterste for å holde henne i live og tvinge lungebetennelsen ut av kropp og sinn. Hun skal gå på medisinen en uke til, men om den ikke virker tilfredsstillende, går det an å prøve andre typer. Det var i hvert fall det de sa sist jeg var der.  Da jeg våknet i dag, uten noen som helst form for bakrus, var det på tide å gi en ny dose penicillin. Jeg måtte ha litt ekstra i sprøyta, for det er så mye som ikke havner i munnen. Heldigvis ringte Camilla og lurte på om jeg ville være med henne og Lene, hennes venninne fra Oslo som også var på julebordet. Jeg ble med. Jeg trengte frisk luft og en avveksling fra å overvåke pusten til en kanin.  Det var veldig koselig å gå i byen. Lars var også med oss en liten stund, før han skulle se en fotballkamp på Nikkers Sport. Kjedelig.

Lars og jeg har vært snille i år.

Lars og jeg har vært snille i år.

Det var skikkelig julestemning i gågata. Etter at vi møtte nissen, tok vi en liten tur med hest og slede. Har aldri gjort det før. Koselig. Etter å ha tittet i diverse butikker, en av dem Nille hvor jeg gikk til innkjøp av to glass-sopper. Har aldri helt skjønt hva sopper har med jul å gjøre. Jeg husker at mamma pleide å ha et par sopplys som hun pyntet med år etter år. De ble til slutt ganske slitte og stygge. Vi hadde sopper på treet også. Etter shoppingrunden var vi slitne og besluttet å avlegge Pannekakehuset et besøk. Der gaflet vi i oss små pannekaker med diverse tilbehør. Jeg valgte bacon. Videre druknet jeg retten i lønnesirup. Deilig.

På pannekakehuset.

På pannekakehuset.

Etter at vi alle var stappa, måtte vi bevege litt på oss igjen. Det var blitt ganske mørkt ute og veldig julekoselig både i og utenfor butikkene. Det var gløgg i veskebutikken og et orkester spilte julesanger utenfor. Får man ikke julestemning av dette, er man i slekt med grinchen.

http://instagram.com/p/wl4fDCu6KI/?modal=true

Etter at vi dro hvert til vårt, var jeg rastløs. Jeg må aktivisere meg selv slik at jeg ikke kjører huet mitt med negative tanker. I forgårs for eksempel, bakte jeg pepperkaker. Jeg var egentlig helt latterlig sliten etter å ha vært med Camilla på shopping i Gjøvik. Hun skulle kjøpe mange gaver og jeg hadde igjen en. Vi dro med 09.15 bussen, ettersom jeg måtte være hjemme til tre for å gi Yasmin den kjipe medisinen. Jeg hadde planer om å legge meg tidlig kvelden før, men man sover elendig, hvis noe i det hele tatt når man vet at man må opp om noen timer for å gjøre noe. Etter at klokken hadde slått 03.00, og jeg var ferdig med penicillin-seansen, kunne jeg sove igjen. Lettere sagt enn gjort. Det var et par trøtte jenter som satt på bussen til Gjøvik neste morgen. Camilla hadde visst også sovet dårlig.

Soloppgang på vei til Gjøvik.

Soloppgang på vei til Gjøvik.

Om enn noe trøtte, gikk vi i gang med shoppingen. Vi trålet gjennom butikkene med det for øye å handle inn de siste gavene. Jeg hadde bare igjen en gave, men den fant jeg ikke. Derimot fant jeg ganske mange til meg selv.

Det høflige speilet på CC -Gjøvik skuffer heller ikke denne gangen.

Det høflige speilet på CC -Gjøvik skuffer heller ikke denne gangen.

Drakk en chai latte med ansikt.

Drakk en chai latte med ansikt.

Etter å ha tilbrakt noen timer på senteret, var det på tide å ta bussen tilbake til Lillehammer. Jeg halvsov det meste av veien, for plutselig var vi på Skysstasjonen. Vi drasset med oss posene våre, og jeg dro hjemom for å gi kaninfrøken den evinnelige medisinen. Da det var gjort var det neste på agendaen enda mer shopping. Jeg hadde jo like mange gaver igjen som før jeg dro til Gjøvik. Uakseptabelt. Jeg fant heldigvis noe fint på Strada.  Da jeg kom hjem, skulle man kanskje tro at jeg var såpass sliten og trøtt at jeg la meg til å sove. Feil. Jeg var mye verre. Så sliten og trøtt at man ikke får sove, men istedenfor blir hyperaktiv og litt manisk. Det var nok dette som førte til min plutselige pepperkakebaking. Jeg kjevlet og dro i den ferdigkjøpte deigen og stekte det ene brettet med pepperkaker etter det andre. Deigen tok aldri slutt. Helt til den gjorde det. Ca tre timer etter at jeg startet.

Pepperkaker.

Pepperkaker.

"Pupperkaker".

«Pupperkaker».

I tillegg til de utallige pepperkakene, har jeg fylt tiden min med å lage ting. Hele tiden skape noe.

Julepynt.

Julepynt.

10403634_10154938355865596_7458808816804061160_n

Her ser vi et fint eksempel på dyrt og billig i skjønn forening. Tom Dixon- telysholderen koster ca 600 kroner. Helt absurd dyrt egentlig, men den er så fin. Det lakkerte syltetøyglasset med plastfigurer på kostet betydelig mindre.

10846028_10154938340730596_3680752471831648504_n

Sopper fra Nille.

Sopper fra Nille.

Og med disse glass-soppene, ønsker jeg dere alle en tipp, topp,tommel-opp, natt.

 

Harry Floats

Holistic research by the hour-

WordPress.com News

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.