Den 16. september hadde jeg innflytningsfest. Jeg hadde utsatt det en stund grunnet alt styret med tennene, men ettersom alt var på stell kunne jeg endelig ta meg en fest. Jeg inviterte naboene under også, først om fremst fordi de virker hyggelige, men også fordi man ikke trenger å bekymre meg om man sjenerer naboene om de er med på moroa. Jeg hadde handlet inn snacks, grønnsaker og dip og ost og kjeks.
Ann Kristin og Amund kom da vi famlet rundt på loftet etter krakker. De ringte på noen ganger før vi oppdaget det. Heldigvis var det ikke så lenge de nyankomne måtte vente, selv om jeg av en eller annen idiotisk grunn hadde plassert krakkene lengst inne bak alt mulig annet rot, så det tok meg litt tid å grave dem frem. De får lov til å bo her nede nå, krakkene. Jeg kommer jo uansett til å dra dem frem igjen.
Etter noen timer dukket naboene under opp også. De hadde med seg en innflytningsgave til og med. En flaske rødvin. Jane hadde med seg en flaske hvitvin i gave og Fozzy gav meg et gavekort på polet. Jeg ble helt rørt av alle gavene.
Festen var kjempemorsom. Vi danset og sang, spiste og drakk. Vi var også nede hos Sara og Håkon en tur. De har det kjempefint. Det fuktige følget toget etter hvert ut på byen. Ferden gikk til Brenneriet, hvor undertegnede fant en huske og beslagla den litt. Jeg husket med liv og lyst, helt til en vakt hysjet på meg og antydet at jeg husket for høyt. Hele poenget med en huske er jo at man kan huske på den, men der var vi nok litt uenige vakten og jeg. Utrop som:»Weeeeeeeeeeeeee!» var visst heller ikke innafor. Resten av Brennerietbesøket gikk med til mingling med kjente og alkoholkonsum. Vi hadde nach nede hos naboene. De har et mye bedre musikkanlegg enn det jeg har. Leiligheten deres er ganske nylig oppusset, så det er mye som er finere der, men jeg har da fått det ganske koselig selv om det er litt mer slitt her hos meg. Det er en stor forbedring fra Grønstads Gate 51 i hvert fall. Jeg er på ingen måte ferdig med å innrede.
Jeg avslutter innlegget med bildet av denne søte dverghamsteren jeg så i en dyrebutikk, rett og slett fordi den er så søt.