Savn

Jeg savner deg Hege. Du pleide å lese bloggen min. Du var alltid den første som la merke til det hvis jeg ikke hadde det bra. Du pleide alltid å være på min side, selv om du kunne komme med konstruktiv kritikk.  Jeg kunne alltid underholde deg med alt det merkelige jeg opplevde. Du sa det var litt som en reality-serie. Jeg har vært i så utrolig mange rare situasjoner. Kjent så mange mennesker, både bra og «toxic». Eksen din ville besøke graven din. Jeg burde også gjort det. Besøke den minnelunden der du ligger. Legge ned blomster og si noen ord. Jeg husker vi snakket om det, at du ikke ville ha en grav som måtte vedlikeholdes. Det var så surrealistisk da vi hadde den samtalen. Jeg trodde liksom ikke på det.

Nå skal jeg teste ut et treningssenter med ei venninne.  Prøve å bli sterkere, få bedre kondis, få bedre grep og ikke minst øke produksjonen av seretonin. Jeg mistenker at det er lite av det, ettersom jeg føler meg så trist.

Det var en veldig fin opplevelse å komme i gang på Espern Lillehammer.  Vi likte senteret. Nå har mannen til Pernille, hun jeg trener med, også meldt seg inn. Han har mer erfaring med treningsmaskiner enn det vi har, så han kan hjelpe og veilede. Jeg starter med 15 minutter på elipsemaskin, etterfulgt av 15 minutter på sykkel. Forrige gang var det 15 minutter på tredemølle etter elipsemaskinen. Det er både fælt og fint å trene cardio. Deretter testet vi ut de forskjellige treningsmaskinene. Det er veldig mye der jeg bør bruke for å bli sterkere på pole. Jeg er ikke støl i dag. Jeg burde vært det. Har sikkert ikke pushet meg nok. Får pushe meg mer neste gang. Vi følte oss veldig bra etter treningen i går. Det beste av alt, var at vi var de eneste der.

På mandag skal vi trene etter jobb. Tirsdag, onsdag og torsdag er det pole, og jeg vurderer å få med meg noen på svømming på fredag. Hva tenker du, Hege. Tar jeg litt av? Jeg synes ikke det. Jeg trenger dette for å takle hverdagen, som det strengt tatt er altfor mye av. Jeg klarer snart ikke mer av denne evinnelige, meningsløse, monotone hverdagen. Jeg trenger å gjøre noe annet, om det så skulle være en tur med DFDS-Seaways. Det har kommet minigolf til Lillehammer.  Det må definitivt sjekkes ut veldig snart. Jeg har snart bursdag. Planen var å reservere kjelleren på Paddys, slik at jeg kunne invitere de jeg ønsket uten å måtte ta hensyn til plass, eller mangelen på sådan. Det skulle vise seg at noen andre hadde booket akkurat den helgen.  Det hadde vært bestemt lenge i forveien.  Ettersom jeg presiserte at det var den 20. det var snakk om, og jeg fikk til svar at det gikk fint, ble jeg rett og slett dritsur da jeg gikk bort for å planlegge, og det viste seg at akkurat den helgen, den eneste helgen, var opptatt.  Hva med å sjekke det før man sier at det et ledig??!!

Jeg sa noe i retning:»Neivel, men da driter jeg i hele bursdagen da!!», snudde på hælen og gikk. Det er alltid så mye logistikk rundt bursdagsfeiringer. Vasking, rydding, laging av mat osv. Om det ikke er plass til de man vil invitere, kan man jo alltids leie et eller annet lokale (kjempedyrt) og ordne med pynt, musikkanlegg osv. Stress. Jeg fant ut at det beste er å si ifra noen dager i forveien i diverse sosiale grupper at jeg har tenkt å dra ut å spise et eller annet sted, mest sannsynlig Lillehammer Pizzeria, og at de som vil og har mulighet, kan joine meg. Ingen nevnt, ingen glemt.  Hvis jeg hadde reservert bord og laget et event, hadde det vært mye frem og tilbake med folk som ikke svarte om de kom eller ikke, eller ombestemte seg. Det er fryktelig irriterende og jeg gidder ikke forholde meg til det. Bursdager skal være hyggelige for bursdagsbarnet. Ja, jeg vet jeg er fryktelig negativ nå, men det er fordi jeg er skikkelig, skikkelig sur.