Julaften

Da har jeg vasket og skrubbet i full Askepott-stil, staset meg opp og nå er det tid for den nye versjonen av «Tre nøtter til Askepott» og rosévin. Det er ikke feil. Det blir en veldig annerledes jul enn det jeg hadde sett for meg. Humøret er helt klart ustabilt. Glenn mener jeg burde snakke med noen om alt det vonde som har skjedd, finne verktøy for å hanskes med det. Han har selvfølgelig helt rett. Det er bare det at det ikke frister i det hele tatt. Når jeg føler meg ok, som jeg jo gjør før vonde tanker overvelder meg, føles det unødvendig. Det er, imidlertid, mye som tyder på at ikke alt er på stell. Ting som at jeg klikket på frekke folk som går inn i meg uten å be om unnskyldning på Kiwi, eller en voldsom irritasjon over at en liten snørrunge sparker en isklump foran meg. Jeg så ingen foreldre i nærheten. Kanskje noen ville bli kvitt han. Hvem vet.

Uansett.. jul blir det. Tankene mine går til ektemann og foreldre/søsken. I går skrev jeg på minnesiden. Først tenkte jeg at jeg skulle se hva alle andre hadde skrevet for å gjøre det «riktig «, men så innså jeg at det ikke finnes noen riktig eller gal måte å skrive et minne-innlegg på. Det viktigeste er at det kommer fra hjertet. Det ble et personlig innlegg. Jeg er jo litt sånn, personlig. Jeg er i ferd med å bli litt gal fordi kjolen jeg vil ha i begravelsen ikke er tilgjengelig i min størrelse på Zalando. Jeg får en mail når den er inne. Hege ville ikke at man skulle gå i mørke farger, hun ville at alle skulle kle seg i fargerike klær og ingen skulle gå i dress. Jeg fant en kjole som er perfekt. Her snakker vi farge. I tillegg er det et tyllskjørt som får meg til å tenke på den gangen Hege ville gifte seg i, nettopp, et tyllskjørt. Bestemoren satte ned foten. Jeg tror derimot at hun hadde vært awesome.

Jeg håper at alle jeg kjenner får en så fin jul som de kan ha 🎄❤️ Ikke ta ting eller hverandre for gitt. God jul 🎅