Slapp

Jeg er så utrolig slapp, snørrete og tett i nesa. Jeg har vært sånn i månedsvis nå. Ingenting ser ut til å hjelpe. Jeg nyser og snørrer og subber rundt som en zombie. Blir svimmel når jeg reiser meg for fort. Det er en merkelig form for forkjølelse synes jeg. Jeg har hverken vondt i halsen eller hoster. Skjønner det bare ikke. Jeg bruker altfor mye nesespray. Det er sikkert ikke bra, men jeg foretrekker å kunne puste. Jeg husker faktisk ikke hvordan det var å ikke være tett eller snørrete. Når jeg sover, hender det at jeg drømmer om nesespray. Jeg føler meg definitivt ikke helt frisk, men ikke skikkelig syk heller.

I går gikk jeg gjennom alle bildene jeg har lagret på den eksterne harddisken min for å finne bilder av Hege til Hege-boka. Det var mange, så det tok tid. Det var koselig å se på dem, men selvfølgelig også trist. Først måtte jeg sortere dem etter år og måned, så måtte jeg velge hvilke som fikk være med i boka. Det var ikke så lett. Ville helst hatt med alle, men det er jo bare et visst antall sider i en slik bok. Jeg bestilte på Japan Photo til meg og mamma. Jeg tok med informasjonen rundt dødsfallet også. Ikke så koselig kanskje, men men.

Hver morgen kjennes det som om hjernen allerede er sliten etter en lang dag. Jeg heller i meg koffein i form av kaffe og energidrikk. Det hjelper til en viss grad, helt til jeg kræsjer igjen. Jeg skulle ha svømt med Lars i dag, men jeg var ikke i form til det. Skulle ha gjort pole med Tammy på søndag, men jeg var så sliten etter helga. Jeg blir sikkert sliten av å tenke på alt jeg burde ha gjort også. Det er en ond sirkel dette her. Nå straks skal jeg sette meg inn i noe jobbgreier i forbindelse med et oversettelsesoppdrag for jobben. Det er omfattende. Jeg både gruer meg og gleder meg. Jeg har gjort unna mating av kjempebabyen og en del husarbeid, så da er det bare å sette i gang. Skulle ønske noen kunne skyte koffein inn i årene mine. Jeg lever i en tåkeverden hvor det er vanskelig å navigere. Jeg glemmer lett, klarer ikke å konsentrere meg. Jeg vil ikke ha det sånn, men jeg vet ikke hvordan jeg skal bryte ut av det.