Støl

Herregud så støl jeg er. Det er veldig vondt å bevege seg. Jeg har kastet meg inn i treningen men liv og lyst.  Selv om jeg blir kvalm av smerten og anstrengelsene under timene, vet jeg at det er bra for meg. Det er dette jeg trenger, til tross for at jeg nærmest er krøpling i noen dager etterpå. Slik er det når man ikke egentlig har trent på 3 måneder. Det blir bedre når jeg får trent meg opp igjen. Selv om man i utgangspunktet har lyst til å daffe på sofaen som en potet som spiser poteter, eller en veldig usunn versjon av dem, så er bare å slepe seg ut i bitende kulde for å pushe fiskebolle-kroppen  inn i en mer muskuløs versjon, fortrinnsvis også en med mindre fett. Tammy har vært innom noen ganger i løpet av min daffe, treningsløse periode.  Jeg har gjort noen triks, og hen har tatt bilder.  Jeg er glad jeg har gjort et forsøk på å holde pole litt ved like. Det hadde nok vært enda verre nå om jeg ikke hadde gjort det. Jeg har hatt noen glimt av mestring.

Jeg prøver å ikke obsesse altfor mye over at jeg ikke veier 62 kg lenger, men 64/65. Jeg har fremdeles som mål å gå ned, men jeg tror jeg blir nødt til å ta det over en lang periode.  Trene mest mulig;både pole og svømming, spise sunt, kutte ned på alkoholen ( mye tomme kalorier der) og generelt prøve å være aktiv. Akkurat nå frister det veldig lite å være aktiv, med tanke på at det å gå ned en trapp eller bakke, er grusomt.  Under exotic-timen, øvde vi på å stå på tærne inne i de høye poleskoene.  Liksom lene seg frem på tærne, men ha helt rette bein. Muskler jeg ikke visste jeg hadde, ble brukt. Stølheten etter stretchingtimen har gitt seg, men den etter exotic, kjenner jeg veldig godt 💪😅.