Fremdeles sliten

Jeg verker fremdeles i kroppen. Det er for det meste lymfekjertlene ved hofta som ikke gir seg, noen ganger er det andre steder også. Sjefen min har de samme symptomene og har vært hos legen for å ta blodprøver.  Gjennom han får jeg vite hva som er galt med oss.  Jeg regner jo med at det bare er influensaen ( eller hva det nå enn var vi har hatt) som sitter i, men det er likevel greit å sjekke opp. Jeg blir veldig fort tappet for energi. Det hjalp veldig på da jeg hadde to dager fri. Jeg kjente litt på overskudd og livsglede. Det hadde sikkert noe med at jeg var hos frisøren og at jeg var på den Hifu-behandlingen.  Egenpleie er fryktelig viktig, men også tilsvarende dyrt. Nå er jeg egentlig ganske blakk, men tanken på det gjør meg veldig trist. Pengene man har jobbet og slitt for blir borte på et blunk. De er bare på gjennomreise. Jeg får tenke på at det er fredag i dag og at for hver time som går, er jeg nærmere helgen. Alt jeg har lyst til å gjøre koster penger. Penger jeg ikke har.

Jeg får bare gjøre litt mer ting som er gratis, som å lese bok i solen.  Nå er det jo faktisk sol 🌞. Det blir mer fristende å gå tur fremover også nå som det er så fint vær. Jeg er glad for at jeg får delt blogginnlegg igjen på Facebook.  Det var bare å gjøre som alle avisene, og legge lenken i kommentarfeltet.  Jeg har konkludert med at det ikke var min blogg det var noe galt med, men nye retningslinjer fra Meta eller noe lignende, som førte til problemene jeg hadde. Godt når irritasjonsmomenter forsvinner av seg selv. Det er jo ikke gratis å ha dette domenet heller. Jeg prøver å konsentrere meg om å jobbe, jeg befinner meg på jobb, men hjernen er ikke særlig samarbeidsvillig.  Jeg trenger høyere og høyere doser med koffein for å fungere. Det er ikke så lett å få tak i de riktige respondentene heller. Mange av dem har tatt helgen eller er syke.

Glenn og jeg har fjernet all snøen på verandaen og flyttet opp 2 stoler. Bordet sto der fra før. Vel, Glenn har tatt frem de 2 stolene. Rett skal være rett, men jeg var med på å fjerne snøen. Nå kan vi kose oss i solen. Kanskje det er mulig å erstatte det bleke ansiktet med de svarte ringene under øynene med et litt «friskere» et. Siden naprapaten min er sykemeldt, må jeg finne noen andre som kan «torturere» meg til hun er tilbake igjen. Hun er gravid, så det kan nok ta tid før jeg får se henne igjen. Jeg vurderer å teste ut en osteopat som holder til i samme bygg. Ellers er det bare å rope ut om man får en overveldende trang til å gi meg massasje eller «knekke» meg opp.