Det er så typisk. Her hadde jeg altså endelig sluttet å verke og begynte å komme i bra treningsform igjen, så presterte jeg å pådra meg en lei forkjølelse. Ikke bare ble påskeplaner forstyrret, jeg var kun på Street Food en av dagene, men bursdagen ble ikke feiret slik jeg hadde tenkt. Jada, jeg vet at det er mye verre ting som kan skje enn å få en skarve forkjølelse, men jeg hadde faktisk sett frem til å feire. Nå må jeg vente et helt år til neste gang. Det passer ikke å feire den til helgen, og helgen etter er det for lenge siden jeg fylte år. Da kunne jeg like gjerne feiret noen andres bursdag, eller at det var sol ute eller ja… hva som helst. Det hadde ikke føltes som noen bursdag i hvert fall, så mye er sikkert. Jeg er ikke den enkleste å ha med å gjøre når jeg er syk, mest fordi jeg hater å være det, men også fordi jeg ikke akkurat lider i stillhet.
Jeg er dog på bedringens vei. Jeg er i siste fase; host-opp-slimklumper-fasen. Jeg er merkelig nok svimmel hver gang jeg reiser meg også. Jeg må huske å kjøpe «snørrpapir» før jobb i morgen. jeg har måttet bruke en egenmelding, ettersom jeg selvfølgelig fremdeles var syk etter alle helligdagene. Det verste med å være syk, bortsett fra alle planene som falt i fisk, er at jeg ikke har energi til å trene. Joda, takket være dårlig matlyst, veier jeg per nå faktisk det jeg ønsker å veie, men det er sikkert fordi muskelmassen har minket og andelen av fett har økt. Det forteller i hvert fall smartvekta meg, om man skal tro den da. På den positive siden, har jeg hatt god tid til å begrave meg i bøker. Akkurat nå leser jeg i «Tørst» av Jo Nesbø. Jeg har lest den før, men jeg husker ikke egentlig så mye at det gjør noe med leseopplevelsen. Man blir så sinnsykt slapp av å bare ligge på sofaen. Jeg vet at jeg har veldig godt av å komme i gang med hverdagen igjen. Få litt frisk luft. Glenn har vært en snill og tålmodig kjæreste. Han gjorde ikke like mye ut av seg da han var forkjøla. Nå bør jeg i det minste være imun mot dette viruset en god stund fremover 🤞🤧.