Monthly Archives: januar 2026

Det er mandag, det er januar og det er kaldt.  Masse trøtte og frosne tryner. Jeg kjenner på at jeg er litt ekstra slapp. Januar serverte meg ikke bare 1, men 2 menstruasjoner. Det var ikke nok med 1. Tror nesten jeg foretrakk å ikke ha mensen på 4 måneder. Jeg blør som en stukken gris. Man kunne følge blodsporet.  Muligens for mye informasjon, men det er helt sant. Jeg hadde en treningsfri dag på søndag. Da hadde jeg trent hver dag hele uka, men så kom mensen (totalt overraskende) på lørdagen og jeg følte meg blodfattig og uggen. Mensen uten prevensjon er vondere og bare mer på alle måter. Jeg har tatt meg sammen og booket meg på 2 timer pole etter jobb i dag da. Har ikke samvittighet til annet. Jeg investerer jo i min egen fysiske og mentale helse tross alt. Dessuten vil jeg ikke gå glipp av noe. Jeg har FOMO når det gjelder pole.

Januar har gått litt trått synes jeg, men selv om jeg er litt «nede» i vinterkulda ( og mørket..la oss ikke glemme mørket) er det folk jeg kjenner som har hatt en mye vondere januar.  Viktig å være takknemlig for det man tross alt har. Dette prøver jeg å fortelle meg selv når hjernen er tom for seretonin, dopamin, endorfiner og alle de andre stoffene som gir glede. Ettersom det er «Dry January» (ingen alkohol) og jeg gjør mitt beste for å kutte sukker og karbohydrater, er det ekstra vanskelig. Kroppen craver kaker, sjokolade og vin. Det er upraktisk med menstruasjoner (i flertall ja) når man prøver å være sunn. Jeg har aldri sett så mange fristende kaker som i løpet av de siste dagene. Her om dagen ble det et glass Chablis, stående, på No9. Det var stappfullt og de som skulle gå ga bordet sitt til noen som kom (som de kjente) enda de så at Vanessa og jeg ventet på bord, og hadde gjort det en stund. De så ut som om de skammet seg litt da. Det skulle bare mangle.

Det har altså ikke vært en helt «Dry January «, men den var vært relativt tørr. Alt i alt fortjener jeg en klapp på skuldra.  Det samme kan ikke sies om mine shoppingutskeielser.  Jeg har bestilt en del treningsrelaterte greier. Proteinbarer og Maxim energigel osv. Førstnevnte er kjekke etter at man har svømt (maten i svømmehallen kan ikke kalles sunn selv om man legger godviljen til). Sistnevnte er nyttig under pole og styrketrening.  Det er garantert sunnere enn energidrikk. Jeg burde sikkert ha en koffein-detox, men det skjer ikke i januar, ikke i februar heller. Det er faktisk tvingende nødvendig med koffein for å komme seg gjennom dagene. Jeg får 14-knekken tidligere og tidligere. Må kalle den etter-lunsj-knekken eller til og med før-lunsj-knekken…eventuelt bare knekken.

Jeg leste dette på et innlegg på Instagram.  Føler det stemmer godt. Nå har jeg fått nok av snø og mangel på dagslys. Forrige fredag var det fullstendig umulig å komme seg hjem fra pole. Alle bussene måtte bli utstyrt med kjetting grunnet regn og veldig skumle kjøreforhold.  Dette tok tid…lang tid. Det var også klin umulig å oppdrive noen drosje. Jeg hadde ikke lyst til å gå, så jeg endte med å sove i leiligheten.  På den positive siden var jeg nærmere Fitnesspoint.  Skulle trene med Lars og Vanessa dagen etter. Nå er det ikke fullt så glatt, heldigvis.  Det skal bli kaldere i løpet av uka. Jeg gleder meg ikke nevneverdig. 

Jeg har på et eller annet vis klart å få vondt i en muskel i hofta. Det er den samme smerten som jeg noen ganger får i ryggen. Den som skyter lyn og gjør at man synker sammen og tårene ikke er langt unna. Det er nok samme muskel eller det henger sammen på et vis. Hele dette området er problematisk. Sikkert fordi det ene beinet mitt er lengre enn det andre og hofta av og til må dyttes på plass slik at den er rett. Styrete. Jeg skal på Fitnesspoint etter jobb med Vanessa i dag, så det passer veldig dårlig å ha vondt. I morgen er det 2 timer pole. Jeg vil få mest mulig ut av dem også. Jeg smører på med noe som får alt til å brenne. Skal øke blodsirkulasjonen og være bra mot vonde muskler. Hvis ikke det hjelper, har jeg alltids Treo. Alltid skal det være noe. Her om dagen svømte jeg med Sigrid.  Det var fantastisk.  Hadde glemt hvor glad jeg er i å svømme. Må gjøre mer av det. Sikkert bra for vonde muskler også. Det er synd Jorekstad er så langt unna. Hadde vært det mye oftere om det lå i sentrum.

Man blir egentlig ganske aggressiv av å ha vondt, I hvert fall gjør jeg det. Jeg har som mål å ikke skrike til respondentene eller mine kollegaer. Komme meg gjennom dagen uten å være dramatisk fordi jeg har smerter. Noen ganger er det upraktisk å være meg, men jeg tror ikke egentlig at andre har det så mye bedre. De har sine greier de sliter med. De har mye hverdag de også. Jeg gleder meg til det er bart og jeg kan gå med joggesko.

Jeg begynner å få kontroll på vekta igjen etter fråtse-desember. Jeg har kuttet ned på alkohol, sukker og diverse fristelser.  Det har kostet, i hvert fall i begynnelsen, men det går mye bedre nå. Dessuten har jeg lært meg å leve med å av og til gå litt sulten. Jeg prøver å få i meg mest mulig proteiner og grønnsaker. Jeg har hørt om at det finnes en slags syklus-diett, hvor man finner ut hva kroppen trenger ut i fra hvilken fase i syklusen man befinner seg i. Jeg tror absolutt det kan ha noe for seg. Naprapaten min synes i hvert fall at hun får mye mer energi av å følge den. Jeg må sette meg litt mer inn i hva dette innebærer.  Kanskje jeg kommer over noen spennende oppskrifter.  Det virker som om nesten alle jeg kjenner prøver å leve sunnere i januar. På Fitnesspoint er det nye fjes som dukker opp jevnlig. Jeg begynner å kjenne dem igjen nå. Det som er merkelig, er at alle skal inn i skapene sine samtidig som meg. Så står vi det da, i en kaotisk klump og fikler med klær og vesker. Kleint.

Jeg kjenner på en enorm mestringsfølelse hver gang jeg takker nei til sjokolade eller andre usunne ting.  Jeg er riktignok i en fase hvor kroppen ikke craver det, så det er ikke så vanskelig, men likevel.  Etterhvert som jeg nærmer meg mensen igjen, vil det være mye vanskeligere.  Hormoner er ikke til å spøke med. Flo-appen forteller meg hvordan jeg føler meg hver dag. Det stemmer ikke alltid, men urovekkende ofte. Det er i grunnen nyttig å bli bedre kjent med seg selv på denne måten. Det er også mye lettere å spise sunt når man ser at det man gjør fungerer. Jeg har nå hamstret inn pwo-vingummi, pwo-shotter, pwo-pulver og Maxim-koffeingel med smak. Yummy. Vanessa er like motivert som meg, noe som hjelper veldig mye. Når vi trener, føler jeg noen ganger at vi deler hjerne. Begge er fryktelig selvkritiske og higer etter bedre og bedre resultater. Vi burde sikkert være snillere mot oss selv, men jeg tror ikke vi er skrudd sammen slik.

Jeg har endelig klart 7 pull-ups. Jeg gjennomfører 3 sett, og jeg klarer ikke 7 på alle, men allikevel.  Dette er helt klart fremgang.  Jeg løfter mer i benkpress også. Ikke så mye at jeg er helt fornøyd, selvfølgelig, men det er bedre enn det var. Det gjelder vel bare å møte opp og gjøre sitt beste, selv om man ikke alltid er like opplagt. Det er det jevne siget som gjelder.

Det er slutt-med-alt-du-har-lyst-på-måned, også kjent som januar. Alle kutter ned på alkohol, sukker og søppelmat.  Fitnesspoint er fullere enn vanlig, noe som er frustrerende fordi det er så mange apparater som ikke fungerer. Jeg gleder meg til alle som vanligvis ikke trener, går tilbake til sine late, usunne liv. Mer plass til de som faktisk er der jevnlig hele året. Misforstå meg rett, det er fint at man har nyttårsforsetter, men det hjelper ikke om man gir opp etter noe måneder. Det gjelder å gjøre noe man faktisk klarer å fortsette med.

Ettersom det er januar, den mørkeste kjipeste måneden å komme seg gjennom, er jeg nok ikke like energisk og glad som jeg kunne ha vært, men jeg vet at det har med innstilling å gjøre. Det er jo mye koselig man kan gjøre også. Jeg må bare omstille hjernen. Det gjelder veldig mye når det gjelder meg, og det er ikke sjelden jeg trenger en aldri så liten «realitycheck», en påminnelse om hva som faktisk er viktig.  Jeg vet at jeg kan ha litt «tunnellsyn» noen ganger. Jeg vet også at dette er noe jeg må jobbe med. Nok om det. Det er i det minste mye å gjøre på jobb, i hvert fall denne uken. Jeg er glad for hver dag jeg blir godkjent ettersom det gjerne er litt lite å gjøre i januar.  Ja det er litt hardt å stå opp tidlig når det er kaldt og mørkt, men jeg har jo ikke noe valg.

Lille Venn tisser fremdeles utenfor kassa si. Vi har kjøpt en ny kasse og plassert den der hun vanligvis markerer,men hun har tisset utenfor den også. Mulig vi har en kanin som ikke virker. Her om dagen fjernet vi masse bæsj fra pelsen hennes og gredde og klippet litt. Dette er tydeligvis noe man må gjøre ofte når man har et dyr med mye lang pels. Jeg tenker svaret er å barbere bort en del. Ja hun vil se litt rar ut, men jeg får litt fnatt av å måtte slite for å få bort alt som fester seg. Det er ubehagelig for oss og ikke minst for stakkars Lille Venn. Noen ganger frister det å putte henne i en balje, men kaniner skal ikke bades. Vi må skaffe et teppe også. Nå som vi har tepperenser, kan vi jo det. Bedre for gulvet og bedre for små poter. Hun er jo veldig søt. Vi har funnet ut at Nille, i kaninår ble 85 år. Hun ble jo veldig gammel. Jeg savnet henne fremdeles, i perioder mer enn andre. Jeg tenker også på Hege. Det er fremdeles vondt å se bilder av henne og jeg har enda ikke klart å besøke minneveggen hvor hun ligger.