Jeg begynner å lure på om kroppen min har besluttet å kvitte seg med alle eggene mine så fort som overhodet mulig. Det holder ikke med en menstruasjon i måneden, det er for pyser, la oss kjøre på med det dobbelte, sånn for sikkerhets skyld. Skru opp smertene er hakk også. Det skal være ubehagelig. Når man bytter tampong, skal det komme en liten dam blod i samme slengen. Litt for grafisk sier du? Vel.. ja, for såvidt. Humøret er varierende og søtsuget er ikke til å unngå. Det føles allikevel litt bedre i dag. Jeg er ikke fult så morderisk rasende og jeg har det ikke like vondt. Jeg tror faktisk jeg har sovet litt bedre også. Det er pole i dag, og jeg regner med at det vil gjøre godt. Nora blir med også. Det blir koselig. Jeg ser frem til kaffe, enten fra Brygg eller Strada. Det er kaldere ute. Jeg burde finne frem varmere klær, men jeg er usikker på hvor jeg har det.
En respondent fortalte meg nettopp at jeg burde dempe bakgrunnsstøyen min, at det var veldig irriterende. Jeg fortalte han at om jeg hadde hatt en fjernkontroll til mine medarbeidere, så hadde jeg skrudd ned volumet, men som jeg sa:»Livet mitt er dessverre ikke så enkelt.» Han var forståelsesfull. Når vi er mange er det fryktelig slitsomt. Jeg er glad det er mye å gjøre, men av og til savner jeg når vi er få og det er stille og rolig rundt meg. Om en time åpner Brygg, noe å se frem til. De har altfor små kaffebeger. De burde vært dobbelt så store. Kanskje jeg skal begynne å kjøpe 2 om gangen. Entusiasme i en kopp ☕️.
Livet i en boble 