Den 11. januar feiret Lars Bjørtuft bursdagen sin. Lars Erik var på besøk hos meg for anledningen. Han ankom fredag og ble til søndag. Jeg var først på jobb, men Lars Erik fant ting å gjøre. Karoline kom innom for å hilse på før jeg måtte av gårde, så hun holdt besøket mitt med selskap. Etter at jeg kom hjem fra jobb, så Lars Erik, Christian og jeg Lego-filmen. Den var veldig underlig, men helt klart awesome («Everything is awesome»). Også lørdag jobbet jeg, men jeg trengte ikke å bekymre meg for at Lars Erik skulle kjede seg da heller . Han hadde med seg Nintendoen sin. Bursdagsbarn-Lars hadde først en samling hjemme hos seg, deretter skulle følget ut for å spise på B&T. Jeg rakk ikke den første biten, da jeg var på jobb, men Lars Erik, Christian og jeg møtte de andre på restauranten. Min gjest og jeg delte en flaske boblevann. Dyrt å drikke ute.
Christian drakk øl 🍺.
David kom også bort for å drikke litt med oss før eventet. Vi følte alle at vi hadde så god tid, men plutselig var det dags for å få på seg ytterklærne og skli bortover isen. Det var glatt denne helgen. Veldig glatt. Christian låste, og jeg var på dette tidspunktet lykkelig uvitende om at jeg hadde glemt igjen nøklene mine inne (skummel musikk ). Til tross for at jeg hadde på meg brodder, var det ekkelt å gå bortover. Vi brukte litt tid. Lars Erik husket plutselig hvor kjipt det kan være med Lillehammer-vinter. Det var vel knapt nok snø i Oslo. Vi kom oss da frem til slutt, og fant oss en plass ved bordet. Det var bra oppmøte. Masse folk, noen mer påvirket enn andre.
Masse folk.
Det virket som om folk koste seg. Kelneren kom for å ta bestillingene våre, og vi småskravlet mens vi ventet. Jeg hadde Lars Erik på den ene siden og Christian på den andre, en finfin plassering. Det tok sin tid før maten kom, men da den endelig gjorde det, var gleden stor. Jeg kjøpte noe nudelgreier med vårruller. Det var helt ok. Ølen var veldig god.
Lars Erik poserer med ølen min.
Etter at vi hadde spist opp maten, eller i mitt tilfelle det vi orket, dro Lars Erik, Christian og jeg bort til meg for å dele en flaske til med bobler. Vi var alle ganske blakke, så vi hadde ikke noe særlig lyst til å kjøpe noe ute. Christian ble hjemme og gikk for å legge seg. Han jobber mye, flink som han er, så han trengte å ta igjen litt søvn. Vi andre joinet resten av bursdagsfølget på Nikkers. Folk var enda fullere. Noen satt og halvsov i sofaen, mens atter andre ble kastet ut. Ida prøvde så godt hun kunne å lage litt liv så folk holdt seg våkne. Bursdagsbarnet og hans kjære dro etter hvert hjem. Da Nikkers stengte dro vi videre til Ida, delvis fordi vi ville se hvordan hun har fått det i den nye leiligheten (ja hun har flyttet ), og delvis fordi jeg hadde glemt nøklene, og Christian hadde mobilen på lydløs. Dette er gutten sin som kan sove dypt. Han våknet ikke engang av min grusomme tåkelur av en ringeklokke. Hadde muligens ikke jeg gjort heller om jeg hadde jobbet så mye som han. Ida har fått det koselig. Hun bor ikke så langt unna Strandtorget, og det er jo veldig praktisk. Vi drakk vin og skravlet til sent/tidlig. Så sovnet vi. Det var godt å komme hjem igjen til Christian neste morgen. Lars Erik og jeg takket for oss og tok en drosje tilbake. Det hadde ikke blitt noe mindre glatt. Dessuten var vi litt påvirket av gårsdagen. Vel, jeg var faktisk fremdeles full, så jeg besluttet å gjøre noen forsøk på å stå på hodet. Til ingen nytte naturligvis. Ingen balanse. Ettersom det var søndag, bestilte vi oss en pizza fra Pizzabakern og satte på Legofilm nummer 2. Denne var også awesome. Lars Erik tok toget hjem til Oslo, og jeg krøp sammen på sofaen inntil Christian. Jeg var så fryktelig kvalm. Det skjer når man ikke er full lenger. Det tar litt tid å hente seg inn igjen, men jeg var mer eller mindre meg selv, dog en sliten utgave, på mandagen. Jeg tror ikke jeg er laget for nachspiel lenger. Helt ærlig. Jeg tror ikke noen er det. Livet er bedre uten den iskalde angsten og bygningsarbeiderne i hodet. Jeg avslutter med et Fargelegging-for-voksne-bilde, fordi jeg har så sykt mange av dem, og de fortjener en plass i evigheten.
Ender og hav 🦆.
Ettersom det var en stund til middag, slo vi oss ned på Little Italy for en matbit og øl. 
Kjekkasen min 😍.
Dette var et utrolig godt måltid.
Denne skal vi drikke på Valentinsdagen. Gleder meg 😍🥂.
Razz’n Tazz og Long Island Ice Tea 🍹.
Denne har fem forskjellige typer sprit om jeg ikke husker feil. 
Vi fikk med oss soloppgangen ☀️.
Noe av det som hang på veggen 😍.
Mer veggpryd.
Har tilhørt Lady Gaga .
For å få julestemning, brukte de fake snø. Det var ikke snø i København. Jeg fikk låne joggeesko av Christian. Litt store, men heller det enn å klampe rundt i tunge vintersko. 
Her snakker vi kvalitets-bling 😍. Ble litt satt ut av hvor awesome dette treet var. 
Vi møtte på noen påfugler som gikk fritt rundt 🦚. 
Dette er en vakker skapning. 
Det var så utrolig mye spennende å se på. Detaljer over alt. Denne togbanen rundt Swarovski-treet var fantastisk. Helt magisk stemning.
Sulten begynte å melde seg, og vi fant ut at vi skulle besøke den store Mathallen. Der var det veldig mye spennende restauranter. Jeg gikk for Fish&Chips og en Corona. Det var supergodt. 
Gult er kult. 
Piraja. Disse er fasinerende og litt creepy.
I ferd med å vinne en bamse til meg 🙈.
En av de tre apene 🙈🙉🙊. 
Jeg synes denne var så artig 👄. 
På bussen hadde vi god tid til å fange Pokémon og snurre stops. Da vi var om bord igjen, nøyt vi noen øl på lugaren før vi skulle ordne oss for kvelden. Det var jo tross alt en spesiell anledning. 
Denne er ganske god synes jeg. Jeg hadde kjøpt meg to nye festplagg i København. Jeg besluttet å ta på meg den nye jumpsuiten. Ja den er ganske utfordrende (mye pupp), men den er veldig festelig. Jeg angret på at jeg ikke hadde med meg noen nipplecovers, men det viser seg at gnagsårplaster gjør samme nytten. Hvem hadde trodd. 
På vei til restauranten. 
Vi hadde litt tid før velkomstdrinken og minglingen, så vi lekte oss med kameraet imens. Både det digitale og det analoge. 
Alle fikk utdelt nyttårshatter 🥳. Maten var fantastisk. Vinen var god også. Det var nok av begge deler.
Jeg husker ikke helt hva dette var, men godt var det.
God stemning 🥂🥳.
Etter maten skulle Christian og jeg en liten tur innom lugaren, men vi kom aldri så langt. På veien møtte vi på en full, forvirra danske som ikke fant lugaren sin. Ettersom den var i nærheten av vår, besluttet vi å hjelpe han med å finne den. Da vi kom frem ville han servere oss vin. Vi sa ikke nei takk til det. Fyren var homofil, og la inn noen aksjer hos Christian, til tross for at de begge er i forhold. Det er jo alltid flatterende å høre at man er kjekk da, selv om det er fra en litt overvektig, full mann. Det var ganske artig. Du vet hvordan fulle folk har en tendens til å gjenta ting om og om igjen? Vel denne hadde en setning om at kjæresten hans er norsk og hvor han bodde hen, på repeat. Jeg burde virkelig huske hvor han bodde, ettersom han gjentok det som et mantra, men jeg husker det faktisk ikke. Vet at Christian gjør det. Det var et sted i tidligere Akershus, nå Viken.
Det nærmet seg midnatt. Christian og jeg sendte dansken i seng( han var veldig full) og dro selv til Columbus Club, hvor det var Champagne og Baileys/Konjakk. Christian gikk for sistnevnte. Vi ble ganske fulle. Jeg dro Christian med ut på dansegulvet. Det var artig. Da klokken slo 00.00, fikk vi noen til å ta nyttårsbilde av oss med det analoge kameraet. 
Jeg hengte det på kjøleskapet 🍾🥳. 
Christian ser bra ut. Jeg derimot ser full ut, men det var jeg jo også 🤣. Vi la oss ikke sånn kjempeseint. Det var jo tross alt en dag i morgen også. Det ville vært løgn å si at vi våknet opp friske og raske. Det var hyppige besøk på do og klynking. Ettersom det pleier å hjelpe litt med mat, dro vi bort til restauranten hvor frokosten ble servert. Vel, vi prøvde. Først gikk vi faktisk feil. Vi endte opp i «frokostsalen» til Commodore-kundene. Det var ikke oss for å si det sånn. Vi tok fatt på den harde veien til rett «frokostsal.» Jeg gikk med energiske skritt, mens Christian subbet etter med et lidende uttrykk i ansiktet. Det var selvfølgelig vanskelig å finne bord rett ved maten. Vi fant oss et bord til slutt og hentet oss mat. Ingen av oss hadde noe særlig matlyst. 
Vi fikk da i oss litt mat. Etter at vi hadde pirket i frokosten en stund, gikk vi på lugaren for å pakke. Det var mye å bære på, men vi fikk det da til på et vis. Vi kom oss av båten, og tuslet mot Oslo S. Etter å ha tatt noen pauser, var vi endelig fremme. Christian bestilte togbilletter, og vi slo oss ned på en Peppes Restaurant mens vi ventet. Hege kom bort for å hilse på oss. Hun ventet også på et tog. Hun møtte to reduserte zombier. Jeg vet ikke om hun fikk så mye ut av møtet med oss, da vi ikke var helt på topp, men det var uansett hyggelig å se henne. Togene våre kom, og vi sa farvel. Det var godt å synke ned i et togsete. Det som derimot ikke var like kult, var gjengen av shitkids som på død og liv skulle snakke høyt om hvor mye alkohol de hadde konsumert, og hvor mye de hadde spydd opp igjen. Ikke det jeg trengte å høre akkurat da. Jeg stappet propper i øra og skrudde opp volumet på Spotify, mens Christian tok seg en blund. 
Vi var ganske slitne da vi endelig var fremme i Lillehammer. Det var godt å få alle sakene i hus, og kunne slenge seg på sofaen. Det var koselig å se mamma igjen også. Hun hadde gjort en glimrende jobb som kaninpasser. Selv om det var godt å komme hjem, hadde det vært en utrolig fin tur. Jeg koste meg masse sammen med fine Christian ❤. Gleder meg til neste gang vi drar ut på eventyr. 
Livet i en boble 