For en tid tilbake, takket være Henia, la jeg plutselig merke til at Lillebror virket hoven i halve ansiktet. Det er aldri et godt tegn. Vi kjente litt på han, og konkluderte med at det mest sannsynlig var en byll. Jeg kontaktet Lillehammer Dyreklinikk, som dessverre var fullbooket langt frem i tid. De foreslo at jeg skulle kontakte Evidensia Dyreklinikk, noe jeg også gjorde. Det ble foretatt diverse undersøkelser. Dyrlegen var ikke spesielt optimistisk. Det viser seg at det er noe galt med kjeven og at dette førte til denne byllen. Her måtte det gjøres grep. Fredrik på Evidensia mente at de ikke hadde nok kompetanse innen feltet. Heldigvis for meg, er Gisle på Lillehammer Dyreklinikk veldig kompetent. Jeg slapp å dra til en spesialist i Oslo, slik Fredrik foreslo.
Bekymret kaninmamma.
Det ble trukket noen råtne tenner, byllepuss har den effekten, og lagt inn et dren. Lillebror så ut som om han hadde vært i krigen. Jeg fikk i oppgave å skylle drenet hver dag. Det gikk relativt greit. Han gikk også på antibiotika og fikk melkesyrebakterier. Viktig for å holde magen i gang. Kaninmager er svært sensitive. Selv om jeg fikk veldig god hjelp av både Christian og Are, var det en ganske stor påkjenning. Hva skjer videre liksom? I skrivende stund vet jeg fremdeles ikke det. Lillebror er forsikret hos Agria. De har tatt deler av regningen, men ikke alt. Han er det søteste pengesluket man kan tenke seg. Jeg har inngått en avtale med Ressursbank. Det tok slutt på pengene. Det er naturligvis ikke optimalt, men det er slik det ble.
Drenet ble fjernet. Nå kom den virkelige jobben. Jeg skulle fortsette å skylle såret med saltvann. Dette var mye vanskeligere uten dren. Såret tettet seg og grodde litt mellom hver gang. Ettersom det fremdeles var masse hvitt puss, fikk det ikke lov til å gro igjen. I en periode var «Byllebror » og jeg på dyreklinikken hver dag. Jeg klarte det bare ikke selv. Takket være Are, fant jeg en måte å håndtere den til tider viljesterke kaninen på, som gjorde at jeg mestret situasjonen alene. Lillebror ble pakket inn i et pledd som en mumie. Vanskeligere å bevege på seg da. Han ble mye mer medgjørlig, stakkars. Jeg følte meg ganske brutal, der jeg pirket og stappet denne skyllesprøyta inn i såret. Noen ganger måtte jeg rive av skorpe og klemme ut puss. Det må ha vært vondt, men jeg hadde ikke noe annet valg.
I full gang med å leke veterinærassistent.
Jeg pleide å blande medisinen med banan og bær. Det fungerte ganske greit synes jeg. Det var ikke noe å si på matlysten. Vi klarte å dele av basen så ikke Nille spiste av penicilinmaten. Da Lillebror hadde dren, var det også en fordel at de var adskilte. Kaniner liker å nappe i ting, enten det er et pledd, klær eller i dette tilfellet et dren. De kunne fremdeles se hverandre. Noen ganger var det litt bråk om natta, når de prøvde å grave seg gjennom gitteret (lykke til), men stort sett tok de det med fatning.
Når han hadde spist opp maten sin, kunne jeg åpne den lille døra slik at de fikk hilse på hverandre 🐇.
En dag det var fin sol, tok vi med oss kaninene på utflukt. Christian, Are og undertegnede skulle skyte med pil og bue på Busmoen. Der er det masse tumleplass for to kaniner. Det jeg liker, i tillegg til den store gressplenen, er at det ikke er så mye forsøpling som andre steder. Når man har dyr, legger man ekstra godt merke til slikt. Lillebror og Nille var naturligvis i bånd, og langt unna blinkene. Jeg hadde sett for meg at Lillebror ville hoppe av glede, pun intended, ved muligheten til å kose seg ute på en stor eng, men dengang ei. Han ville av en eller annen bisarr grunn på død og liv tilbake inn i reiseburet. Det er litt komisk med tanke på hvor intenst han har prøvd å bryte seg ut av det. Antageligvis representerer det trygghet stilt overfor skumle, nye omgivelser.
Da buret var åpent, hoppet han inn i det. Etter at jeg lukket det, skjedde dette.
Her har han endelig gitt opp å komme seg inn i buret. Det var visst ikke så verst å være ute allikevel.
Etter at vi hadde gått litt tur med dem, plasserte jeg kaninene tilbake i reiseburet, som på sin side ble plassert på et egnet sted i skyggen. Vil jo ikke at pelsbarna mine skulle forgå av heteslag heller. Deretter var det fritt fram for meg å leke litt badass bueskytter.
Christian tok en del bilder 🎯.
De ble ikke så verst. Veldig instagram-vennlige. Det er overraskende mange som liker bueskytebilder.
Det var godt for både firbente og tobebte å få kommet seg litt ut. Jeg har store planer om å ta med kaninene flere ganger, når været tilsier det. På «Byllebror-fronten» er alt satt på vent til Gisle er tilbake fra ferie. Han får sjekke sår og munn, og bestemme om det blir nødvendig med en operasjon til, hvor man freser ned deler av kjeven, eller ikke. Jeg håper naturligvis på sistnevnte, men jeg er forberedt på det verste. Per i dag får ikke Lillebror penicillin. De ringte fra dyreklinikken og sa at det ikke var nødvendig. Det er tross alt ikke bra å gå på det for lenge. Dersom jeg ser bort på kaninene nå, er det nesten så jeg glemmer at det ikke er som normalt med søtnosen min. Han spiser og drikker bra, hopper rundt og er generelt sitt omgjengelige seg. Jeg vet de fleste ville ha vegret seg for å betale så mye, som jeg tross alt har. «Det er jo bare en kanin». Jeg skjønner dem på sett og vis, ettersom det har vært en enorm økonomisk påkjenning, men jeg kan ikke gi han opp nå. Han er bare 2 år gammel, og han er ikke ferdig med livet. Så lenge han ikke har det vondt, vil jeg kjempe for han.
Ettersom det var en stund til middag, slo vi oss ned på Little Italy for en matbit og øl. 
Kjekkasen min 😍.
Dette var et utrolig godt måltid.
Denne skal vi drikke på Valentinsdagen. Gleder meg 😍🥂.
Razz’n Tazz og Long Island Ice Tea 🍹.
Denne har fem forskjellige typer sprit om jeg ikke husker feil. 
Vi fikk med oss soloppgangen ☀️.
Noe av det som hang på veggen 😍.
Mer veggpryd.
Har tilhørt Lady Gaga .
For å få julestemning, brukte de fake snø. Det var ikke snø i København. Jeg fikk låne joggeesko av Christian. Litt store, men heller det enn å klampe rundt i tunge vintersko. 
Her snakker vi kvalitets-bling 😍. Ble litt satt ut av hvor awesome dette treet var. 
Vi møtte på noen påfugler som gikk fritt rundt 🦚. 
Dette er en vakker skapning. 
Det var så utrolig mye spennende å se på. Detaljer over alt. Denne togbanen rundt Swarovski-treet var fantastisk. Helt magisk stemning.
Sulten begynte å melde seg, og vi fant ut at vi skulle besøke den store Mathallen. Der var det veldig mye spennende restauranter. Jeg gikk for Fish&Chips og en Corona. Det var supergodt. 
Gult er kult. 
Piraja. Disse er fasinerende og litt creepy.
I ferd med å vinne en bamse til meg 🙈.
En av de tre apene 🙈🙉🙊. 
Jeg synes denne var så artig 👄. 
På bussen hadde vi god tid til å fange Pokémon og snurre stops. Da vi var om bord igjen, nøyt vi noen øl på lugaren før vi skulle ordne oss for kvelden. Det var jo tross alt en spesiell anledning. 
Denne er ganske god synes jeg. Jeg hadde kjøpt meg to nye festplagg i København. Jeg besluttet å ta på meg den nye jumpsuiten. Ja den er ganske utfordrende (mye pupp), men den er veldig festelig. Jeg angret på at jeg ikke hadde med meg noen nipplecovers, men det viser seg at gnagsårplaster gjør samme nytten. Hvem hadde trodd. 
På vei til restauranten. 
Vi hadde litt tid før velkomstdrinken og minglingen, så vi lekte oss med kameraet imens. Både det digitale og det analoge. 
Alle fikk utdelt nyttårshatter 🥳. Maten var fantastisk. Vinen var god også. Det var nok av begge deler.
Jeg husker ikke helt hva dette var, men godt var det.
God stemning 🥂🥳.
Etter maten skulle Christian og jeg en liten tur innom lugaren, men vi kom aldri så langt. På veien møtte vi på en full, forvirra danske som ikke fant lugaren sin. Ettersom den var i nærheten av vår, besluttet vi å hjelpe han med å finne den. Da vi kom frem ville han servere oss vin. Vi sa ikke nei takk til det. Fyren var homofil, og la inn noen aksjer hos Christian, til tross for at de begge er i forhold. Det er jo alltid flatterende å høre at man er kjekk da, selv om det er fra en litt overvektig, full mann. Det var ganske artig. Du vet hvordan fulle folk har en tendens til å gjenta ting om og om igjen? Vel denne hadde en setning om at kjæresten hans er norsk og hvor han bodde hen, på repeat. Jeg burde virkelig huske hvor han bodde, ettersom han gjentok det som et mantra, men jeg husker det faktisk ikke. Vet at Christian gjør det. Det var et sted i tidligere Akershus, nå Viken.
Det nærmet seg midnatt. Christian og jeg sendte dansken i seng( han var veldig full) og dro selv til Columbus Club, hvor det var Champagne og Baileys/Konjakk. Christian gikk for sistnevnte. Vi ble ganske fulle. Jeg dro Christian med ut på dansegulvet. Det var artig. Da klokken slo 00.00, fikk vi noen til å ta nyttårsbilde av oss med det analoge kameraet. 
Jeg hengte det på kjøleskapet 🍾🥳. 
Christian ser bra ut. Jeg derimot ser full ut, men det var jeg jo også 🤣. Vi la oss ikke sånn kjempeseint. Det var jo tross alt en dag i morgen også. Det ville vært løgn å si at vi våknet opp friske og raske. Det var hyppige besøk på do og klynking. Ettersom det pleier å hjelpe litt med mat, dro vi bort til restauranten hvor frokosten ble servert. Vel, vi prøvde. Først gikk vi faktisk feil. Vi endte opp i «frokostsalen» til Commodore-kundene. Det var ikke oss for å si det sånn. Vi tok fatt på den harde veien til rett «frokostsal.» Jeg gikk med energiske skritt, mens Christian subbet etter med et lidende uttrykk i ansiktet. Det var selvfølgelig vanskelig å finne bord rett ved maten. Vi fant oss et bord til slutt og hentet oss mat. Ingen av oss hadde noe særlig matlyst. 
Vi fikk da i oss litt mat. Etter at vi hadde pirket i frokosten en stund, gikk vi på lugaren for å pakke. Det var mye å bære på, men vi fikk det da til på et vis. Vi kom oss av båten, og tuslet mot Oslo S. Etter å ha tatt noen pauser, var vi endelig fremme. Christian bestilte togbilletter, og vi slo oss ned på en Peppes Restaurant mens vi ventet. Hege kom bort for å hilse på oss. Hun ventet også på et tog. Hun møtte to reduserte zombier. Jeg vet ikke om hun fikk så mye ut av møtet med oss, da vi ikke var helt på topp, men det var uansett hyggelig å se henne. Togene våre kom, og vi sa farvel. Det var godt å synke ned i et togsete. Det som derimot ikke var like kult, var gjengen av shitkids som på død og liv skulle snakke høyt om hvor mye alkohol de hadde konsumert, og hvor mye de hadde spydd opp igjen. Ikke det jeg trengte å høre akkurat da. Jeg stappet propper i øra og skrudde opp volumet på Spotify, mens Christian tok seg en blund. 
Vi var ganske slitne da vi endelig var fremme i Lillehammer. Det var godt å få alle sakene i hus, og kunne slenge seg på sofaen. Det var koselig å se mamma igjen også. Hun hadde gjort en glimrende jobb som kaninpasser. Selv om det var godt å komme hjem, hadde det vært en utrolig fin tur. Jeg koste meg masse sammen med fine Christian ❤. Gleder meg til neste gang vi drar ut på eventyr. 
Livet i en boble 