Mandag 06. februar ble min kjære nabo og gode venninne, Ida, 29 år. De som kjenner meg vet at jeg ikke pleier å bake, men jeg besluttet at det denne dagen var på sin plass med en kake. Jeg gav meg derfor i kast med en pavlova. Før den havnet i bollen min, bodde den i en boks fra Toro. Når det kommer til matlaging og baking, er jeg redd jeg ofte velger de enkleste løsningene. Jeg mikset og ordnet mens jeg øvde meg på å gå med høye hæler. Det har seg nemlig slik at min gode nabo og jeg har begynt å ta timer på et polefitness-senter, og ettersom det var bursdagen til Ida denne mandagen, vi har time hver mandag klokken 17.30, fant instruktøren vår ut at vi burde gjøre noe helt spesielt i anledning dagen. Ettersom jeg ikke er veldig vant til å gå i høye hæler, måtte jeg altså øve litt. Kaka ble ikke helt perfekt, med mindre man synes at brente kanter er innafor, men den ble ikke så verst heller synes jeg. Den så bra ut og smakte godt.
Polefitnesstimen var morsom. Jeg synes faktisk at mange av øvelsene var lettere å gjennomføre med sko. Jeg følte meg mer komfortabel og avslappet. Kanskje også litt mer sexy. Etter timen dro Ida, Kristina, som er på kurset sammen med oss, og jeg hjem til meg for å feire Ida. Lars Erik Volden, Fozzy og Jack ble også med. Sistnevnte lagde maten. Det tok ganske lang tid før den var ferdig. Jeg er glad for at jeg var litt høy på adrenalin fra treningen, i tillegg til de to boksene med redbull, som jeg hadde helt i meg. Jeg følte meg vel strengt tatt som en menneskelig sprettball. Kristina, Lars Erik og jeg hjalp Jack på kjøkkenet med matlagingen.
Innbakte pannekaker og salat.
Maten var god, og alle kastet seg over den da den endelig var ferdig. Særlig Fozzy ettersom han skulle gjennomføre en gastroskopiundersøkelse tidlig neste morgen, og derfor måtte faste i så og så mange timer. Han rakk heldigvis å få i seg maten. Kaka var det imidlertid verre med. De av oss som kunne spise kake, gjorde det. Fozzy fikk reste-pavlova dagen etter som et plaster på såret. Ida og jeg var med han på sykehuset som mental støtte . Vet ikke hvor beroliget han følte seg, men vi var nå der i hvert fall, selv om vi var ganske overtrøtte. Ida, Kristina, Lars Erik og jeg hadde sittet oppe til ganske så sent. Jack og Fozzy dro hjem ganske tidlig. Jack var trøtt og Fozzy måtte være uthvilt til morgendagens strabaser.
Fredagen var det mer feiring. Jeg hadde fått lønn, og kunne derfor være med å spise ute. Lars Erik, Kristina, Jane og jeg var med Ida ut på Heim.
Etter mye om og men fikk vi endelig karret til oss et bra bord, hvor vi hadde såpass mye plass at vi ikke måtte sitte oppå hverandre. Maten var fantastisk. Jeg tror at alle var fornøyde med det de bestilte.
Hovedpersonen.
Lars Erik og Ida.
Jeg bestilte Fish & chips. Det var sinnssykt godt.
Etter maten dro vi en liten tur på Toppen bar for å unne oss noen parasolldrinker. Det må jo til når man feirer noens bursdag. Jeg bestilte en sur og god drink, mens de andre drakk strawberry daquiry. Jane kjørte bil så hun fikk sin uten alkohol.
Min drink.
De andre sin drink.
Parasoll i håret.
I skrivende stund var jeg et øyeblikk sikker på at vi alle dro relativt tidlig hjem denne kvelden, noe som ikke stemmer i det hele tatt. Kristina gjorde det, men resten av oss havnet hos meg. Vi spilte Cards Against Humanity og hadde det gøy helt til klokken ble 02.00 og det var på tide å kaste inn håndkleet. Kortene ble pakket ned for denne gang og man dro hvert til sitt.
Livet i en boble 