Da jeg takket ja til å stille som Theas modell, innebar dette også en catwalk på Lillehammer Kunstmuseum. Den store dagen var 22. juni. Dagen før øvet noen av modellene, meg selv inkludert på koreografien. Vi skulle gå noen runder rundt en statue ved navn; Det Tredje Dyret, med noen poses på anviste plasser. Vi øvde i noen timer. Det gikk ganske problemfritt, men dette var tross alt bare generalprøven. Jeg visste at nervene først ville dukke opp dagen etter.
Eventet på Facebook.
Gangen i koreografien og når vi skulle møte hos Mam`selle.
Slik det går frem av planen, møtte jeg opp hos frisøren klokken 07:30, ukristelig tidlig. Jeg var mildt sagt trøtt. De av de andre modellene som var så uheldige å få samme tidspunkt som meg, kom også etter hvert. Jeg var den første hos Mam`selle. En etter en ble vi sminket. Thea tok seg av det meste av sminken, men fikk hjelp av en av frisørene. Sistnevnte tok seg også av håret.
Da vi var ferdig sminket og stylet, gikk vi bort til kunstmuseet, som ligger rett i nærheten. Vi fikk tid til å øve litt før den første visningen klokken 11:30. Siden jeg skulle bruke noen andre, høyere sko denne gangen, gikk jeg runden ganske mange ganger. Målet var å gå nogen lunde i takt med musikken, ta en god pose på anvist plass, ikke kollidere med noen andre og sist, men ikke minst, ikke gå på tryne. Jeg var mest redd for sistnevnte, særlig ettersom den ene kreasjonen hadde ledninger skremmende nær skoene. På en av øvelsesrundene presterte jeg å snuble i ledningene. Jeg priset meg lykkelig over at jeg ble gjort oppmerksom på dette problemet før selve showet.
Her er sangen vi skulle gå i takt med. Den gikk om igjen og om igjen. Ganske kul sang, så jeg måtte finne den på Spotify etter showet
Slow Acid
Jeg hadde tre antrekk: Naglekjolen, kjortelen og kjolen med ledninger, som jeg ikke hadde rukket å prøve før den store dagen ettersom den ikke var ferdig før da. Jeg begynte med kjortelen. Jeg fikk heldigvis gå barbeint til den. Deretter var det naglekjolen. Den var relativt lett å gå i ettersom den var såpass kort at jeg ikke hadde kunnet snuble i den om jeg så hadde villet. Sist, men ikke minst kom den store utfordringen; kjolen med ledninger. Den var kjempekul, men ikke så helt enkel å komme inn i, eller ut av for den saks skyld. Thea hjalp meg så godt hun kunne. Vi hadde ikke lang tid mellom hver skift, så stressnivået var ganske høyt. Da vi hadde litt problemer med å få igjen glidelåsen, ble det gjort litt omrokkeringer på koreografien slik at vi hadde litt bedre tid. Alle skulle gå to runder per antrekk. Da jeg sto der i køen på bakrommet og ventet på at det var min tur, var jeg så nervøs at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg var overbevist om at jeg kom til å besvime hvert øyeblikk, men jeg gjorde det ikke. I stedet bablet jeg nervøst med de andre modellene. De så i grunnen litt bleke ut de også.
Turen kom til meg, og jeg vandret ut i kjortelen min. Jeg prøvde å ikke gå altfor fort, men jeg tror kanskje jeg kunne ha gått saktere. Som på Maihaugen, stirret jeg opp og frem. Trikset er å se litt overlegen ut har jeg skjønt. Jeg registrerte at det ble tatt bilder, men jeg forsøkte å ikke tenke så mye på det. Da jeg kom inn igjen var det bare å hoppe ut av kjortelen og inn i naglekjolen. På med de høye skoene. Før jeg visste ordet av det, var jeg nok en gang ute på catwalken. Denne gangen måtte jeg konsentrere meg mer. Etter to runder var jeg inne igjen for å ta fatt på det siste antrekket. Etter mye om og men, hadde Thea og jeg klart å presse meg inn i kjolen. Det gikk fint så lenge man ikke pustet så altfor mye. Jeg burde ha hatt på meg en annen bh, en stroppløs en, men det var litt sent å gjøre noe med dette der og da. Vi forsøkte først uten bh, men da hadde tilskuerne fått pupp med på kjøpet, så vi slo fra oss den ideen. Livredd for å snuble, dro jeg opp kjolen litt på siden mens jeg gikk, til stor frustrasjon for lærer Pernille, men det var ikke tid til å konferere med henne, og jeg vil heller vise frem litt for mye lår enn å falle. Hun prøvde å få kontakt med meg mens jeg gikk, men til ingen nytte. Jeg verken så eller hørte noe. Etter showet fortalte hun meg at hun hadde fått tilbakemeldinger fra noen som mente at det hadde vært litt vulgært. Jeg ble naturligvis lei meg der og da, men det var jo ikke akkurat så mye jeg fikk gjort med saken. Vi fikset på ledningene før neste show, så jeg slapp å holde oppe kjolen, men det var i seneste laget ettersom GD allerede hadde tatt sine bilder. De var tilstede på første show, blant skoleklasser og kunstmuseets ansatte.
https://www.gd.no/lillehammer-kunstmuseum/tekstilkunst/utdanning/se-som-elevenes-kreative-fremtidsantrekk/f/5-18-467473
I likhet med Pernille, følte jeg også at det var litt vel mye lår, men hva kan man gjøre. Det virket i hvert fall som om fotografen likte både meg og kjolene. Han tok mange bilder av meg i dem, særlig den med ledninger.
Naglekjolen. Thea gjorde noen forandringer på den.
Tja så veldig lett var det jo ikke da, men bra jeg fikk det til å se slik ut i hvert fall. Legg merke til damen med åpen munn.
De var definitivt høye.
Klokken 16.00 skulle det serveres gratis pizza til alle modeller og designere. Dette var enda en god stund til, så de fleste av oss slo i hjel tiden i byen. Noen valgte også å gå hjem i mellomtiden, men jeg hadde uansett ikke fått slappe av før det hele var over. Vi vandret gjennom gågata og delte ut flyers, slik at flest mulig kom på neste show klokken 18:00. Da det endelig ble tid for mat, klarte jeg å få i meg hele tre biter med pizza. Jeg var kvalm av nervøsitet. Det virket som om de fleste hadde god appetitt. Det var kun noen få som hadde det som meg. Vi dro tilbake til kunstmuseet i god tid før neste visning, noe som gav meg plenty med tid til å øve meg på å gå i ledningkjolen. De nødvendige justeringene ble foretatt. Både John- Are, Fozzy, Ida, Jane og Elise kom for å se på, i likhet med foreldre og venner av modeller og designere. Det var ganske mange folk der. Da jeg skulle vise frem kjortelen, glemte jeg at jeg skulle gå to runder, så jeg gikk bare en. Heldigvis gikk det bra da jeg viste frem de to andre kreasjonene. Jeg konsentrerte meg kun om å gå i takt med musikken og å få til bra poses, Pernille hadde drillet meg i dette etter første runde, som var litt daff. Jeg slappet litt og litt mer av, og da det var avsluttende runde, hvor designere og modeller skulle gå sammen, hadde jeg det rett og slett dritgøy. Det hele var litt av en opplevelse. Både Ida, Jane og Elise tok bilder underveis. Ida kunne dessverre ikke bli, men måtte gå før jeg hadde fått skiftet, men de to andre møtte meg. Det var godt å ha på seg vanlige klær igjen. Thea var fornøyd med innsatsen min. Hun sa at jeg hadde vært positiv og lett å ha med å gjøre. Det var viktigst for meg at hun var fornøyd ettersom jeg jo skulle representere henne.
Selfie med»ravnen» før show nummer to.
Etter catwalken dro Jane, Elise og jeg på Oliven. Endelig kunne jeg nyte et glass vin og bestille meg mat jeg faktisk klarte å spise. Etter maten hadde vi filmkveld hos Jane. Det var godt å endelig slappe av etter en velfortjent arbeidsøkt. Det er gøy å være mannekeng, men ikke noe jeg vil gjøre hver dag.
Livet i en boble 