Den 18. juli besøkte jeg Hege og Anders. Pappa kjørte meg, noe som jo var veldig praktisk. Det var superkoselig å se dem igjen. Hege og jeg dro på et senter, tror det var Storo, og spiste. Det ble nachos, det blir i grunnen veldig ofte det.
På besøk i Oslo.
Vi fikk mye mat og ble veldig mette.
Etter maten tuslet vi litt rundt på senteret. Vi kom over en maskin med masse kosedyr man kan fange med en metall-klo hvis man er dyktig, og kanskje litt heldig. Vi var ingen av delene. Det ble ikke noe lokomotivet Thomas-bamse på meg dessverre. I ettertid leste jeg på nettet at man kan jukse med magneter for å få den bamsen man vil ha. Det er jo juks, men veldig fristende. Jeg må teste det ut en gang.
Skikkelig skuff å ikke få den bamsen.
Jeg overtalte Hege til å begynne med Pokemon Go. Hun syntes det var ganske gøy hun også, så vi tuslet rundt for å fange og spinne. Vi besøkte blant annet Slottsparken. Her var det ikke bare søte monstre, men koselige skulpturer. Jeg måtte ta litt bilder av prinsesse Ingrid Alexandras skulpturpark.
To gale jenter.
Fine Hege.
Fin regnbue.
Denne er jo ganske artig da.
Synes alle parker burde ha en kanin.
En rev. Kanskje er det denne som gjør at kaninen ser så skremt ut?
Alle skulpturene er tegninger som har «fått liv». Det er med andre ord en skulpturpark laget av barn og for barn. Ganske koselig synes jeg. Vi tuslet en tur på Aker Brygge. Her nøt vi en is-te mens vi satt i solen og så ut over havet.
Yum.
Aker Brygge.
Det ble etter hvert nødvendig for Hege å kjøpe en powerbank. Når man er på pokemonjakt er dette et must. Vi fant en butikk som solgte elektroniske duppeditter og gikk målrettet inn.
Denne lille «fyren» var jo litt søt da.
Da det var på tide å spise, tok Hege meg med til et sted som var noe litt utenom det vanlige. Når man tråkker over «dørstokken» på Pincho Nation er det litt som å komme inn i en annen verden. Stikkordet her er sirkus. Jeg har aldri vært på et, ei heller hatt noe behov for å se klovner, som jeg i grunnen synes er ganske skumle, dumme seg ut. Jeg skal ikke si at alle dyr som opptrer på sirkus lever under kjipe forhold, men jeg synes ikke de har noe der å gjøre heller. Når det er sagt, så elsket jeg interiøret på Pincho Nation. Det var litt eksotisk og annerledes. Hadde vi blitt servert av klovner, hadde jeg nok gjort rettrett, men dette var heldigvis ikke tilfellet. I tillegg til det noe uvanlige interiøret, skiller dette spisestedet seg ut på andre områder også. Man bestiller maten via en app, og kommuniserer via servietter. Er alt i sin skjønneste orden, har man servietten med den grønne siden opp. Har man derimot spørsmål eller det er noe man ikke er helt fornøyd med, snur man den røde siden opp. Ganske fiffig, ikke sant?
Pincho Nation.
Picho Nations hjemmeside, dersom du lurte.
Vi bestilte 3 tapas-retter hver, kan ha vært 4, da porsjonene er ganske små. Vi kjøpte også noen spennende drinker. Jeg var ikke så fornøyd med min, det var chillifrø over alt i den og det tar jo en evighet å pirke dem ut. Hege, derimot, var lurere og bestilte noe uten chilli.
Fancy drinker.
Tapas.
En liten, men god, porsjon med creme brulet.
Etter at mat og drikke var konsumert, tok vi oss en tur på toalettet. Jeg falt for interiøret. Det var så utrolig kreativt og fint. Idet noen trer inn i et av avlukkene kommer det en stemme over en høyttaler. Jeg oppfattet bare sirkusmusikk og et ord her og der før jeg innså at det i grunnen var ganske snuskete prat rettet mot den som befant seg i avlukket. Det var ganske festlig ja.
Fine interiøret ❤
Etter maten møtte vi Anders, som var ferdig på jobb. Så var det å toge, bokstavelig talt, tilbake til Risløkka. Vel.. «t-bane» da, men det er jo litt «same same». Det var utrolig fristende å ta en «pose» på stanga, men jeg hadde litt mye klær på meg, dessuten er det ikke så helt enkelt å holde balansen alltid på t-banen. Jeg har en plan om å ta en helt basic «seat» engang på en t-bane-stang. Altså, det skjer for å si det sånn. Folk, eller ikke.
Pole-ish.
Dagen etter tok mine herlige venner meg med på et awesome spisested i amerikansk 50 -talls-stil. Her snakker vi frokost.
Menyen.
Selv om alt så godt ut, gikk jeg for «Eggs Benny».
Eggs Benedict.
Dette var helt utrolig godt. Jeg ble mett og lykkelig. Jeg var for øvrig ikke den eneste som satte pris på maten.
Når det er rester igjen på tallerkenen, er det fritt frem.
Noen heldige måker får et festmåltid.
Etter frokosten ruslet vi litt rundt i byen. Det er mye koselig å se i Oslo om sommeren.
Disse bildene er bare så vannvittig søte. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte et.
På Arkaden i Karl Johans gate 7 er det en butikk som Hege og Anders visste ville falle i smak hos meg. Neo Tokyo er awesome. Jeg vimsa lykkelig rundt mens jeg vurderte hvilke bamser som skulle få et nytt hjem hos meg. Jeg endte opp med en Tottoro-bamse. Jeg klarte å begrense det til en. Det var ikke lett skal jeg si deg, krevde masse viljestyrke.
Neo Tokyo.
Søteste måten å gi tips på.
Vi avsluttet byvandringen på Aker Brygge, hvor vi etter mye strev fant et sted som ikke var stappfullt. Her slappet vi av med noe kaldt i glasset. Hjemme hos Hege og Anders koste vi oss på verandaen. Jeg var så heldig å få en svartsekk med klær av Hege. Der var det mye bra jeg kunne bruke. Gleden var stor. Det er alltid så fint at noe som ikke har verdi for en person, kan få stor verdi for en annen. Gjenbruk er bare best.
Livet i en boble 