Tag Archives: Dr Who

Nå er det altfor lenge siden jeg har blogget, ikke fordi det har vært kjedelig i det siste, men fordi jeg nok har vært litt lat. Nå har jeg derimot satt meg ned med en kopp te og datamaskinen, med det for øyet å oppsummere hva som har skjedd siden sist. Det har vært både mye jobbing og sosialisering. For noen uker siden var jeg i 40års-laget til en god kompis av min bestevenn Lars. Thomas, som han heter, og hans vakre samboer, Lolita, hadde leid Strandhytta, et lokale på Brøttum som ligger vakkert til og egner seg ypperlig til festlige anledninger. Jeg har vært der en gang før, da min venninne Trine giftet seg med sin utkårede; Aasmund.

Jeg er klar for bursdagsfeiring.

Utstyrt med drikke og godt humør, ankom Camilla, hennes kjæreste Kenneth, Lars, hans kompis Tor Anders og jeg lokalet. Vi liker å være ute i god tid, men denne gangen måtte vi vente ganske lenge på bursdagsbarnet, som hadde besluttet at han skulle ankomme vannveien i sin splitter nye båt. Snakker om å gjøre entre`. Sånn er Thomas da. Han er en mann full av liv og overraskelser. Da gjestende hadde gjort seg ferdig med å ta bilder, gikk vi frysende inn i varmen igjen. Det har dessverre begynt å bli litt kjøligere i været. Jeg synes ikke noe videre om det, men jeg har dessverre ingen innflytelse på værgudene.

Camilla og Kenneth, mens vi venter på bursdagsbarnet.

Lars og hans to favorittjenter.

Endelig var det på tide å sette seg til bords. Vi var en sulten og forventningfull gjeng som slo oss ned. Jeg ble ikke veldig mett av den bittelille posen med cheetos, som jeg hadde stappet i meg rett før jeg ble henta. Den utenlandske posen med snacks ankom samme dag, bestilt fra eBay, min nye hobby og glede. Jeg bare elsker eBay. Jeg har appen på mobilen min, og jeg må innrømme at det nok har blitt kjøpt noe hver dag i det siste. Det er så gøy å få pakker. Hver dag våkner jeg og lurer på hva som befinner seg i postkassa  denne gangen. Noen ganger er det ting jeg faktisk har glemt at jeg har bestilt. Dette er ekstra gøy. Slik er det ofte med eBay, enten får du det ganske fort, eller så har det gått så lang tid at du har glemt hele greia. Nå virker det kanskje som om jeg har brukt veldig mye penger i det siste, men det har jeg ikke. Det jeg bestiller har, med unntak av noen få ting, vært svært så rimelig og absolutt vært verdt pengene. Går det i stykker, er det jo heller ikke verdens undergang, med tanke på prisen. Min gode venn, Remi, kaller mye av det jeg kjøper for billig crap fra Kina. Det har han nok også rett i. Maten vi ble servert på Strandhytta var derimot ikke crappy, men utrolig god. Vi fikk servert elg-gryte med kantareller og diverse grønnsaker, spekemat, flatbrød og rømme. Det var noe for enhver smak. Vi stappet i oss maten, drakk av vinkaraflene som var plassert på hvert bord og hadde det generelt veldig koselig. Bra stemning. Jeg passet på å drikke mye vann, ettersom jeg ikke hadde planer om å ødelegge søndagen. En lur beslutning. Ikke alle var like lure. Det ble i løpet av kvelden konsumert en god del alkohol, og for noen var det nok en ganske kjip dagen derpå.

God middag.

Til dessert fikk vi multekrem med kjeks. Det smakte overraskende godt, med tanke på at multer ikke er favoritten. Thomas hadde i invitasjonen presisert at det ikke var nødvendig med gaver, men det var det nesten ingen som hadde brydd seg om.  Bursdagsbarnet satte spørsmålstegn ved vår evne til å lese. Jeg tror de aller fleste hadde med seg en presang eller to. Lars og jeg gav han et gavekort på Vic. Andre hadde vært mer kreative og gitt han en dunk med hjemmebrygget øl. Det virket som om gaven falt i smak.

Thomas koser seg med hjemmebrygget øl.

Etter middag og dessert ble alle bord og stoler ryddet bort. Det var tid for at det innleide bandet, i dette tilfellet Mental Shutdown, skulle komme. Jeg har hørt dem før når de har hatt spillejobber på Felix, men ettersom jeg var ganske full og uoppmerksom ved disse anledningene, kan jeg ikke skryte av at jeg husker så mye av sangene. Denne gangen fikk jeg det heldigvis med meg. Det var god stemning, og jeg lot meg rive med. Spesielt MT sin versjon av «Skyfall» er bra.  Jeg har hørt mye på den etter at jeg hørte den første gang.

Mental Shutdown.

Etter konserten ble det litt mer småspising og vinkonsum. Jeg minglet med nye mennesker og skravlet med folk jeg kjente fra før.

Lolita og meg.

Er reklame for» Bra Bemanning», hvor Lars og Thomas jobber.

Etter hvert som klokka ble mye og folk begynte å bli slitne og klar for å reise hjem, besluttet jeg at det var på tide å skaffe seg skyss og sette snuta mot Lillehammer. Rundt klokken 03.00 ankom drosjen, og Tor Anders og jeg sa hadet til vertskapet og takket for en herlig kveld. De andre i mitt følge hadde allerede kommet seg hjem tidligere på kvelden. Jeg var i grunnen ikke klar for å ta kvelden helt enda, og vips så var vi fire stykker som hadde nachspiel hos meg; Tor Anders og to jeg jobber med. Jeg hadde øl til oss alle og det ble nok ganske sent før det var på tide å køye. Jeg våknet søndagen med litt skallebank, men formen var ellers ganske bra. Det lønner seg å ta zyrtec før man begynner å drikke. Det hjelper på fyllesyken. Det var nok også takket være alt vannet jeg fikk i meg sammen med alkoholen at jeg fungerte greit. Trangen til «junk food» var jeg for øvrig ikke kvitt, så det ble pizza fra Lillehammer Pizzeria. Pizza Capriciosa med rømmedressing og bernaise saus. Det er bare ikke feil, spesielt ikke på en lat søndag. Da hodet mitt ikke var så vondt lenger, var det tid for Netflix.

Helgen etter var det halloween. Jeg tar alltid av da. Jeg bestiller meg kostymer og diverse halloweengreier måneder i forveien. Fredag 31. var det fest på Felix. Jeg hadde planer om å ta en liten tur innom for  få med meg alle de kule kostymene og sjekke livet, selv om jeg ikke kunne drikke så mye ettersom jeg hadde planlagt en fest med masse folk dagen etter. Rett etter jobb, ordnet jeg meg derfor og tok på meg catwoman-kostymet mitt. Utstyrt med pisk og ører, tumlet jeg meg gjennom slaps og sklei meg frem til Felix. Det hadde selvfølgelig begynt å snø. Ugunstig for både sminke og glatte støvletter. Jeg kom meg da frem og inn. Jeg skulle egentlig ikke ha gått dit bort alene, men de som skulle ha vært med meg var ikke i form. Jeg satset på at det sikkert var noen der jeg kunne sosialisere med. Det var det heldigvis også. Jeg slo meg ned sammen med Knut Ivar og hans søte kjæreste Tone. Førstnevnte var katolsk prest. Plutselig merket jeg at noen pustet meg i nakken, det var døden. Gjett om jeg skvatt. Det var et skikkelig kult kostyme. Melina tok bilder av oss og andre med oss, etter hvert som det ene artige kostymet etter det andre ankom gjennom døra. Det som er fint når man kler seg ut, er at man på sett og vis føler at man kan snakke med alle. I hvert fall gjør jeg det. Jeg tilbrakte kvelden med mange mennesker jeg ikke har møtt før, i tillegg til folk jeg kjente fra før. Det var topp stemning, og det etter bare å ha drukket to øl. Dette var alt jeg tok med råd til ettersom jeg jo skulle tidlig opp lørdagen.

Døden.

Elmo.

Mens vi satt og skjøt hoppende oregamifrosker på hverandre, dukket Elmo fra Sesam Stasjon opp. Ingen visste hvem som var inne i kostymet, men det hadde ikke noe å si fra eller til, posere skulle han. Han måtte ha tre sammenskjøtede sugerør i drinken sin for å få den i nærheten av munnen. Ganske underholdende i grunnen. Ved siden av han står en skummel klovn. Skummel, skummel,skummel.

Knut Ivar prøver å holde døden på avstand.

Priser.

Pynt på Felix.

Plutselig, mens vi satt der og drakk øl og skøyt frosker, det var mye sprett i de froskene, dukket Waldo opp, bedre kjent som Willy i fra de populøre billedbøkene «Hvor er Willy». Jeg brøyt selvfølgelig ut i høy støyende latter og klappet opprømt i hendene, slik jeg pleier gjøre når jeg blir gira. Dette var kanskje ikke det skumleste kostymet der, men det var kreativt, og for å være helt ærlig så er jo heller ikke catwoman særlig skummel. Ikke egentlig.

Waldo står i baren.

Meg i mitt kostyme.

Ettersom tiden gikk, slik den jo har for vane å gjøre, ble det stadig mer folksomt på Felix. Jeg møtte blant annet på min venninne Ann Kristin, som for anledningen var utkledd som soppen fra Supermario. Jeg klappet henne på hodet for «ekstra liv». Jeg var visst ikke den eneste som hadde gjort det.

Ann Kristin er sopp.

Enda en time eller to gikk. Jeg møtte andre folk jeg kjente, og snakket med koselige ukjente. Jeg ble skikkelig gira da jeg så en fyr utkledd som Walter White fra Breaking Bad. Genialt. Jeg fortalte han nettopp det. Vi hadde en prat om serien og om hvor bra den er.

Walter White

Så var det på tide å komme seg hjem og i seng. Etter en vellykket kveld, subbet jeg meg hjem og unngikk bare såvidt å falle et par ganger på mine glatte sko.  Natten ble til dag og jeg spratt opp, vel vitende om at det var masse å gjøre før alle forberedelser var unnagjort. Mine gode venner Hege og Anders ringte på døra i tolvtiden og forventet at de kom til å møte en bakfull og gryntende Kristin. De tok feil. Jeg var opplagt og i full gang med å lage bananspøkelser og nektaringresskar. De bor, som nevnt, i Oslo og jeg ser dem ikke så ofte som jeg gjerne skulle ønske. Det var veldig koselig å se dem igjen. De hadde andre planer for kvelden og skulle dessverre ikke være med på festen, men de hjalp gjerne til med å lage bananspøkelser. Resultatet ble genialt.

Bananspøkelser og nektaringresskar.

Etter å ha laget kreativ mat, fant vi ut at vi rett og slett hadde behov for litt ikke-så-kreativ-mat. Vi besøkte Cafe Stift for å stille sulten. Jeg spiste gresskarsuppe med kantareller og brød og aioli til. Det var utrolig godt. Mens vi satt og spiste, kom min gode venninne Liv Katrine og hennes kjæreste Håvard. De hadde reist helt fra Bærum for å være med på festen. Etter å ha spist oss gode og mette, var det på tide å pynte ferdig og ordne seg før alle gjestene kom. Festen startet nemlig klokken 18. 00, relativt tidlig. Jeg hadde pyntet det meste noen dager i forveien, med veldig god hjelp fra min venninne Henia, som også hadde masse halloweenpynt jeg fikk låne. Resultatet ble skremmende bra om jeg så må si det selv.

Dette er bare en liten smakebit av hvor mye pynt det faktisk var i leiligheten min. det var bare soverommet som ikke var pyntet. Der inne skulle ingen være, bortsett fra kaninene, som jeg hadde plassert på en trygg plass. Jeg visste det kom til å bli høy musikk og veldig mange mennesker. Stor fare for at noen av dem ble overstadig beruset og enten sølte øl over buret eller rett og slett falt over det. Begge disse tingene har skjedd. Ettersom jeg visste at det kom til å bli mange mennesker på en relativt liten plass, hadde jeg noen dager i forveien laget noen husregler og postet dem på arrangement-siden på facebook. Jeg må innrømme at jeg humret litt da jeg skrev dem ned.

Husreglene.

Spritregelen ble brutt av ganske mange, men bortsett fra den ble de andre fulgt heldigvis. Jeg så litt gjennom fingrene med spritkonsumet, da jeg forsikret meg om at ingen var kranglete eller voldelige. Dert kan lett skje på spritfylla. Faktisk kan mye skje på spritfylla, og man husker ikke en dritt av det. Jeg takket derfor nei til alle shotter og fikk i meg rikelige mengder med vann. Når man er vert for et arrangement har man et ansvar for å passe på at alle har det bra og at ikke alt spinner helt ut av kontroll. Jeg tok det derfor relativt rolig når det kom til alkoholinntak. Jeg sier relativt, fordi jeg tok det på ingen måte med ro. Jeg passet også på å rydde litt underveis ved jevne mellomrom, men jeg tror jeg glemte det litt etter hvert som kvelden skred frem, for det var ganske mye rot og tomgods å ta tak i dagen derpå.  Som jeg hadde regnet med, kom det ganske mange på festen. Jeg vet ikke helt hvor mange vi var, men det var litt sånn at man holdt seg i det lengste før man forlot plassen sin for å gå på do. Når man kom tilbake igjen satt det nemlig noen andre der. Heldigvis, logistikkmessig, var det mange av festdeltagerne som røykte. Dette er bra, fordi det da er mer plass til de som satt inne. Jeg hadde ikke laget noe mat, vi var for mange til det, men folk hadde spist før de kom, og jeg serverte saltstenger og halloweengodis, sistnevnte fra Nille. Det viser seg at to poser saltstenger inneholder veldig mange stenger. Jeg har fremdeles veldig mye igjen. Det er igjen godteri også. Jeg hører de tomme kaloriene lokke, ja direkte rope på meg, men jeg prøver så godt jeg kan å prakke dem på andre. Det hender riktignok inne i mellom at jeg slafser i meg et spøkelse eller to.  Jeg hadde også to tallerkener med bananspøkelser og nektaringresskar, men dem var det ingen som rørte. Jeg later som om det var fordi de ikke ville ødelegge pynten, ikke fordi det ikke så godt ut. De så ikke like bra ut dagen derpå for å si det sånn, akkurat som undertegnede så de ganske grå og daffe ut. Neste år lager jeg nok ikke fullt så mange, da jeg vet at de mest sannsynlig havner i søpla neste dag.  Noe som ikke havnet i søpla neste dag var cupkakesene som Henia hadde bakt og pyntet. De var supergode og ble spist opp alle sammen, i motsetning til de en million saltstengene. Skulle ønske jeg hadde flere cupkakes igjen. Viiktoria fra jobb, og nei det er ikke en skrivefeil, hun er delvis fra Polen, hadde også bakt deilige cupkakes. De forsvant fort de også.

Henias dødsgode cupkakes.

Når det kommer til kostymer, var det god spredning. Jeg hadde alt fra, catwoman til supermario. Jeg var en dalek fra Dr Who.

Dalek.

Hjelmen kan forvrenge stemmen slik at man faktisk høres ut som en dalek, men den var bare altfor diger til å ha med seg ut på byen. Riktignok hadde jeg sett frem til å bestille en øl på byen med dalek-stemme, men det var bare ikke verdt det. En annen ulempe var at med hjelmen på så man strengt tatt nesten ingen ting. Det var bare veldig lite praktisk.  I stedenfor hadde jeg en alternativ dalek-lue, som gav omverdenen et lite hint om hva jeg skulle forestille.

Meg med dalek-lua og sexy -pirat-Jane.

Skummel dalek og min tremenning Øyvind, kledd som  et skjelett.

Hannibal Lector.

Engel.

Catwoman og Mario.

Catwoman, kjæresten hennes Dracula og Camilla som hippi.

Cowboy og heks.

Tina spiser et øye.

I tillegg til all pynten inne, hadde vi også et gresskar med lys i utenfor inngangsdøra. Den hadde Henia skåret ut. Den ble veldig kul.

Det var alt i alt en vellykket halloweenfeiring. Det gikk nesten litt skummelt bra. Neida, joda,neida.