Lørdag den 13. juli skulle Christian lære Henia og meg å bli ninjaer. Vi skulle ha vår første leksjon i Krabi Krabong. Christian sa at det ville bli en øvelse i tålmodighet. De som kjenner meg vet at dette ikke er min sterkeste side. Jeg var spent på hvordan det kom til å gå. Det tror jeg Christian var også.
I Krabi Krabong trener man med pinner. De som er dyktige bruker sverd, men det er flere lysår unna, i hvert fall for mitt vedkommende. Det skader ikke å se litt på sverdet da.
Da vi hadde vært i parken i ca en time, dro vi tilbake til leiligheten for teste gladius-sverdet. Målet var å dele en kartong med vann i to. Det gikk sånn passe. Her må jeg nok øve litt ja. Det var bare en av oss som faktisk klarte det. Ja, det var selvfølgelig Christian. Henia og jeg skadet og bulket den, men det stoppet der.
Da vi var ferdige med å leke oss, var det tid for å møte Simon og finne ut hva vi skulle spise. Opprinnelig var planen å lage vegetar-taco, men vi fikk akkutt lyst på grillmat. Simon var med på den.
Vi dro innom Kiwi for å kjøpe forsyninger. Det ble veldig mye mat. Jeg lagde i stand Strawbecco, Henia lagde salat og gutta fikk liv i engangsgrillen. Naboen min minnet oss på at det egentlig ikke er lov med engangsgrill på verandaen. Det hadde visst vært ulykker tidligere, og forsikringen dekker det ikke. Jeg har grillet masse borte i nummer 51, der man basically kunne gjøre som man ville, men jeg ser poenget hennes. Selv om jeg har mursteiner til å ha under grillen, er det nok mye tryggere med en gassgrill eller en elektrisk en. Jeg har store planer om å gå til anskaffelse av sistnevnte. Det koster ikke så mye.
Det var godt med mat og drikke. Vi klarte ikke å spise opp alt, så det ble en god del rester. Etter maten ble alle litt daffe, så vi forflyttet oss til luftmadrassen. Henia hadde med seg kjærligheter til oss fra Søstrene Grene. De var gode.
Det var en litt annerledes fest. Man kan kanskje ikke egentlig kalle det en fest, ettersom vi bare daffa på madrassen. Det var veldig koselig. Vi drakk vin, skravla og så på stjernene som etter hvert tittet frem. Noen av oss sovna( og snorka 😴). Jeg tar det som et tegn på at man føler seg hjemme. Det var en herlig og begivenhetsrik dag. Flere slike, takk 😍