Som nevnt, gikk Norstats sommerfest av stabelen 16. juni. Amund aka «The surferdude» og jeg ankom vår destinasjon; Casa Thea & John-Are. Førstnevnte møtte vi i døra på vei ut, da hun skulle hjelpe til i festlokalet. Før det rakk hun imidlertid å forære meg en flaske prosecco, som jeg for øvrig helt hadde glemt at hun og John-Are skyldte meg. To flasker ble helt plutselig til tre. Scary business.. Det tok ikke lang tid før flere sluttet seg til vorspielet.
Remi, kledd for anledningen i Hawaiiskjorte og med en øl i hånda. Dette ser vi ikke hver dag.
Amund hadde skapt seg en surfer-identitet som selvfølgelig kun snakket amerikansk. Han skjønte ergo heller ikke norsk. Med unntak av visse forglemmelser, synes jeg han klarte seg bra.
Fozzy.
Selfie med John-Are-
Meg.
Ronny er happy.
Ronny tester ukulela mi og er ikke veldig imponert.
Jeg lot meg overtale til å kjøpe en Hawaii-ukulele fra Flying Tiger. Jeg kan til tider være litt vel impulsiv. Etter en flaske prosecco var drosja på vei for å hente den nå noe beduggede gjengen. Vingar skole next. Marcus møtte oss med et stort smil og Hawaii-kranser fra Flying Tiger. Slik fikk også de som ikke hadde gjort noen innsats på klesfronten et lite snev av Hawaii. Det er viktig med tilbehør.
Selfie med Marcus.
Amund og Line.
Tim og Amund.
Folk begynte å trekke inn etterhvert. Grillmat og show var det neste på agendaen. Jeg var ikke sånn kjempesulten til å begynne med, hadde fylt opp magen med boblevann, men jeg husker at jeg også forsynte meg tilslutt. Maten var god. Hadde jeg vært en smule mer edru, hadde jeg sikkert viet den mer oppmerksomhet.
Katrine og Fozzy.
Jeg var veldig fornøyd med mine bordkavalerer: Remi på den ene siden og Amund på den andre. God stemning.
Nusse på Remi.
Det skjedde en god del på scenen. Jeg må innrømme at noe av det var ganske uklart, da jeg var på flaske nummer tre. Jeg tror nok ikke jeg hadde drukket alt alene. Kjenner jeg meg selv rett så delte jeg både broderlig og søsterlig, men det var allikevel nok til at ikke ale ble lagret på «harddisken». Heldigvis finnes det folk som filmet mer enn det jeg gjorde. Jeg må innrømme at jeg hadde bange anelser da jeg skulle åpne klippet der jeg får prisen for «Mest Festkledd». Jeg husket jo bare såvidt at jeg var på scenen. Gleden var stor da jeg virket, etter forholdene, oppegående. Jeg bestilte kostymet mitt på temashop.no.
Det var ikke med overdel/bikini, men heldigvis har jeg en kul turkis en, som passet ypperlig for anledningen.
Jeg fikk denne morsomme e-posten da pakken var sendt. Jeg må innrømme at jeg lurer litt på om det alltid er «We Will Rock You» eller om de varierer. Kanskje de har gjennomført fokusgrupper for å finne ut hvilken sang som slår best an blant folk flest.
Diplomet mitt. Jeg fikk også en gave fra Flying Tiger: Sjetonger. Ikke helt sikker på hva jeg skal med dem, da jeg jo aldri spiller poker eller den type spill.
Det ble masse dansing, faktisk så mye at jeg var støl i flere dager etterpå. Jeg var ikke alene om å ta av på dansegulvet. Folk hadde det gøy. Da det hadde blitt veldig sent, tok vi drosje tilbake til byen. Jeg dro hjem for å få meg litt etterlengtet søvn etter en vellykket firmafest.
Livet i en boble 