Den 12 januar fylte Lars år, på en lørdag denne gangen, noe som passet bra. Da kunne man jo feire han på selve dagen. Etter jobb ble Ida, Fozzy og jeg kjørt bort til Rita og Lars av faren til Ida, som var på besøk. Det var snilt av han å kjøre oss. Vertskapet hadde gjort det veldig fint og laget smakfulle snacks-retter. Vi skulle ut for å spise om noen timer, men det er aldri feil med litt snacks til boblene.
Smakfull tapas.
Prosecco med bringebær. Det var utsolgt for jordbær.
Fozzy er i slaget.
Et morsomt bilde av Ida og Rita.
Fozzy og meg.
Selfie med lue.
Ida, Fozzy og jeg satt på med Kjersti, som ikke hadde drukket, til byen. Vi stoppet først hos Ida for at hun skulle få sette fra seg en vinflaske vi ikke hadde rukket å drikke opp. På vei ut av bilen mistet hun veska si på bakken uten å merke det. Det merket vi først da vi skulle gå inn i restauranten. Vi trodde den kunne være igjen hos Lars og Rita, men det var den naturligvis ikke. Ida dro tilbake til seg og Kjersti, Fozzy og jeg gikk inn for å vente på henne. Da hun kom tilbake fortalte hun at veska var funnet utenfor hos henne. Det meste var der, men lommeboka var dessverre tom. Noen hadde tatt kontantene hennes. Kortene hennes var heldigvis i mobildekselet, og mobilen hadde hun i lomma. Det var en kjip opplevelse på en ellers lystig kveld. Et litt artig sammentreff var at akkurat denne kvelden skulle lederteamet på Norstat ut for å spise på samme restaurant til samme tid. Det var hyggelig å møte på dem. De satt ved et langbord i nærheten av oss. Vi spiste på en asiatisk restaurant. Maten var god, i likhet med drikken. Jeg spiste risnudler med vårruller. Jeg ble fort mett skulle det vise seg. Etter maten dro vi ut på Nikkers. Der var det mye folk og høyt volum.
Lars og jeg på Nikkers.
Det var helt greit å være på Nikkers, men jeg merket at jeg ikke egentlig var i humør til å ikke høre hva noen sa. Etter at vi hadde vært der en god stund, dro Ida og jeg til Haakons Pub. Rita mistet telefonen sin på Nikkers. Det er så kjipt når penger eller mobil forsvinner. Hun lette en god stund, men den var søkk vekk. Det var god stemning på Haakons også, men der gikk det an å snakke sammen. Jeg møtte på både Tonje, Tutta og Christina. I tillegg snakket jeg en del med Vidar. Akkurat hva vi snakket om husker jeg ikke. Vel, jeg husker deler av det, men ikke alt. Det samme er tilfellet med Kari, som jeg også møtte på. Siv var også tilstede. Det var superhyggelig å se henne. Da lysene ble slått på og vi ble jaget ut, dro jeg hjem for å spise litt og legge meg. Formen var adskillig bedre enn den hadde vært om jeg hadde vært på nachspiel.
Livet i en boble 