Tag Archives: trist

Hormoner er rare greier. Jeg sitter her med en plutselig følelse av tristhet. Tidligere i dag har jeg vært i gjennom glad, hyperaktiv og overgira, etterfulgt av sur og så glad og overgira igjen. Mensen i morgen, og de som mener at dette bare er en unnskyldning for å oppføre seg som en bitch, kan ta seg en bolle med rosiner, ettersom det smaker dritt.  Eksen mente alltid at mensen bare var noe vi kvinner fant på slik at vi kunne gjøre hva vi ville i en uke. Dette er naturligvis en tullete uttalelse. Håper at den nye dama hans har en heftig pms, slik at han får kjørt seg skikkelig. Jeg har hoppet over «tante rød» grunnet operasjonen, ville vite hva slags blod som rant ut av meg. Nå som jeg endelig skal ha den igjen, merker jeg at hormonene har vill fest. Et ustabilt monster har tatt over spakene. Da en på jobb dristet seg til å si at:»Fine damer banner ikke», jeg svarte feil på Quizkampen, knurret jeg tilbake at jeg slettes ikke var noen fin dame. «Jeg er sikker på at faren din hadde sagt det samme», sa han. Jeg svarte surt at det var jeg sikker på at han ikke hadde brydd seg med. Mamma, derimot, er en annen sak, men det trenger jo ikke han vite. Det dårlige humøret gikk gradvis over. Jeg var gira og lykkelig ettersom det snart er helg og jeg har fri hele helgen. Det er ikke hver dag for å si det sånn, eller hver helg da om du vil. Men så mobbet Remi meg for at jeg var nysgjerrig, noe jeg selvfølgelig også kan være, i hvert fall til tider, ikke alltid jeg gidder å være det, noe som førte til at jeg ble trist og overkritisk og gjorde meg tanker av typen :»Herregud han har rett, jeg var bare altfor mye i dag, helt håpløs». Hjalp heller ikke at noen påpekte at jeg så «litt sliten ut». Remi var med hjem etter jobb og hilste på Nille. Hun var søt og sjarmerende som vanlig, i motsetning til meg. Etter at han var gått kom jeg i skade for å se et animert program om gorillaer i Kongo som ble skutt av mennesker bare for gøy. Det var en dokumentar, og det at den var animert gjorde det på sett og vis verre. http://tv.nrk.no/serie/jordens-beskyttere/KOID28001910/sesong-1/episode-1  Hvordan kan mennesker være så ufattelig grusomme? På dette tidspunktet følte jeg meg virkelig deprimert.  Logget meg på datamaskinen, bare for å finne ut at Google Chrome ikke virket grunnet en ukjent feil. Æsj… Heldigvis hadde jeg Opera, som jeg benyttet slik at jeg fikk lastet ned Chrome på nytt. Det ser ut til at alt virker igjen nå, bank i skjermen.

I morgen skal jeg besøke Henia. Det blir spillkveld. Øyvind kommer også. Henia serverer hjemmelaget pizza og brownies med dumlekrem. Gleder meg ja.  Jeg har med meg to flasker Prosecco.  Skal drikke boblevann og stappe i meg kalorier til den store gullmedalje. Blir dritbra. Mulig jeg begynner å grine hvis jeg ikke gjør det så bra i spillet, men jeg satser på at humøret er mer stabilt innen den tid. Dessuten gjør sprudlevann og tomme kalorier meg lykkelig. Jeg tror ikke jeg drar på byen etterpå. Tror jeg skal være full, av kake og alkohol, sammen med gode venner foran en skjerm hvor Mario hopper rundt. Noen ganger er det  nedtur å komme på byen etter et skikkelig bra vorspiel. De beste kveldene på byen er ofte spontanfylla, hvor man egentlig ikke forventer noe, og stemningen er supergod. Etter livmorinngrepet, har jeg som nevnt besluttet å være superselektiv med hvem som får leke i mørket. Har truffet en beslutning om at sex faktisk skal bety noe, ikke bare være et tidsfordriv i fylla med noen jeg jo egentlig ikke bryr meg om. Ikke at det skjer så ofte, missforstå meg rett. Jeg har stort sett vært ganske selektiv, men nå er det i hvert fall strengt. Jeg blir særlig irritert når en mann ignorerer meg totalt til fordel for en annen, for så å sende en melding sent på natta med spørsmål om hvor jeg tok veien. Han hadde tross alt lett etter meg? Jeg trekker da den konklusjonen at han ikke fikk napp hos hun han prøvde seg på, så derfor kan jeg til nød duge. Jeg har også vært borti varianten hvor mannen har kjæreste, men har bestemt seg for at akkurat denne kvelden skal han være utro. Kunne jeg tenke meg en runde i sengehalmen kanskje? Nei, det kunne jeg ikke tenke meg. Særlig clueless var han som la ut om hvordan jeg lignet på en yngre utgave av kona hans, og at han gjerne ville ha meg med opp på  hotellrommet sitt. Æsj, ta deg en cyanidbolle. Heller ikke utsagn av typen:»Hvis ikke det ordner seg med hun jeg er forelsket i, så tar jeg kontakt en natt», er så veldig hyggelig å høre. Blir skikkelig gira av å vite at jeg er 2. valg, ikke. Det som irriterer meg mest er riktignok når noen banker, eller ringer, på gjentatte ganger på et særdeles ugunstig tidspunkt, bare for å få en ting. Dette er gjerne noen man aldri hører fra ellers, men som plutselig kommer på at man eksisterer. Jeg synes det er koselig med besøk, men jeg ser helst at det skjer på et litt mer passende tidspunkt. Hvis han ikke gidder besøke meg ellers, hvorfor skal jeg gidde å åpne? Man føler seg så verdiløs. For å unngå at noen sårer en, på den ene eller den andre måten, er det derfor lurt å lage reglene selv. Det som skjer, vil skje, men eventuelle hannkjønn vil i det minste vite hvor de har meg. Jeg er ikke noe fylleknull, en siste utvei, eller en mørk hemmelighet som ikke tåler dagens lys. Hvis jeg ikke ser noen mening med å ha sex med noen, vil jeg heller avstå, fremfor å bli smittet av diverse drittsykdommer. Nå ble dette innlegget plutselig veldig sint, med bitre undertoner, og det er jo ikke meningen, eller kanskje det er det. Jeg får spørre monsteret bak spakene.