Jeg er glad i raske løsninger; gå raskt ned i vekt, tjene raske penger osv. Remi drev i en periode med mobilspill man skulle kunne tjene penger på å spille. Jeg lot meg rive med av idéen. Altså, det høres jo ut som en drøm, ikke sant? Spill et artig spill og få betalt for det. Jeg kunne spille spill og tjene penger mens jeg satt på jobb og tjente penger. Vel, så feil kan man altså ta. Det var ikke noe lettvint med noen av disse programmene. Først og fremst er det stor sannsynlighet for at du laster ned diverse malware, eller en og annen trojansk hest hvis du er riktig uheldig. Jeg har ikke sett så mye til den, annet enn at jeg i en periode fikk rare varsler på det jeg antar er russisk.
Hvordan jeg fant ut at jeg hadde en trojansk hest? Vel, det er en artig historie akkurat det der. Jeg satt på jobb og ante fred og ingen fare, helt til avdelingsleder med gravalvorlig røst annonserte at datanerdene i Oslo hadde oppdaget et program som forsøkte å snike til seg sensitiv informasjon dra diverse bank-kontoer. Den det gjaldt ble effektivt «utestengt fra det gode selskap». Sjefene små-løp frenetisk rundt for å finne synderen, som da ikke kom seg på wi-fi, men som i stedenfor ble møtt med en festelig melding om at telefonen var infisert. Det var bare litt kleint å være den infiserte skal jeg si deg. Alle var skjønt enige om at dette var en stor sak og at jeg måtte wipe telefonen min øyeblikkelig. Jeg, derimot, var mest opptatt av å finne en annen løsning. Det er utrolig mye jobb å legge inn alt på nytt, og nei det hjelper ikke om man har backup av alt. Det vil jo også være infisert ikke sant.
Gutta i Oslo skulle analysere dataene som kom fra mobilen min, og komme tilbake til meg. Jeg ble sluppet inn i varmen igjen, og kunne fritt surfe på det trådløse nettet. Jeg ventet spent. Timer ble til dager, dager ble til uker og uker ble til måneder. Radiosilence. Jeg konkluderte med at det A: Ikke hadde vært så farlig som de skulle ha det til, eller B: Dataene ga ingen mening, så de ga meg opp og glemte hele greia. Ettersom jeg ikke hørte noe mer, lot jeg trojanske hester være trojanske hester. Det morsomme med Norstat er at noe som er superviktig den ene dagen, gjerne er glemt den neste. Da er det over på neste snakkis om at kopper med kaffe ikke skal kastes i søpla osv. Personlig synes jeg det er merkelig at man ikke klarer å helle ut drikke før man kaster en kopp.
Uansett, disse appene man skulle kunne tjene penger på suger big time. Først og fremst må du se kjedelige videoer for andre spill type hele tiden. Ganske mange av spillene er dessuten gørrkjedelige, og når du endelig finner et du liker godt, vil du ikke få poeng mer enn i en viss periode. Disse poengene tar det dessuten lang tid å samle opp. Du må ha uforholdsmessig mange poeng for å kunne innløse et lite fislebeløp. Jeg fikk ikke innløst en dritt før den trojanske hesten flyttet inn. Etter dette valgte jeg, klokelig, å slette alt som hadde med hele prosjektet å gjøre. Det er mulig det fungerer for noen, men ikke for meg.
Christian foreslo at ettersom jeg bruker så mye tid på bloggen min, burde jeg prøve å tjene litt penger på den. Jeg fikk en link fra han om hvordan jeg kunne gjøre nettopp dette. Ivrig kastet jeg meg over den. Jeg registrerte meg på AdSense for å kunne tjene penger på å ha reklame på siden. Det viser seg at man må ha business-utgaven av WordPress for å kunne gjøre dette. Greit nok tenkte jeg. Man må jo først investere litt, eller mye da i mitt tilfelle. Jeg betalte 2k for et år. Der og da føltes det ganske brutalt, men i skrivende stund er jeg glad for at jeg gjorde det. Blant annet kan jeg laste opp videoer uten å gå veien om sosiale medier. Det er veldig praktisk. Det har ikke vært så helt enkelt å få registrert seg på AdSense. Først måtte jeg få lagt inn en kode via en widget eller et tema. Jeg lastet ned alle mulige plug-ins før jeg fikk det til.
Jeg fikk denne feilmeldingen en god del ganger.
Endelig fikk jeg, etter mye om og men, beskjed om at koden var funnet, men at siden min var utilgjengelig. Det ga ingen mening før jeg fikk svar fra WordPress om at man måtte ha et annet domene. Ettersom jeg hadde betalt for abonnement mitt, var det heldigvis gratis, i hvert fall det første året.
Nytt domene.
Etter å ha gjort alt riktig, sendte jeg inn søknaden på nytt.
Det tok en stund før jeg fikk tilbakemelding om at bloggen min var godkjent.
Nå er det med andre ord bare å sette i gang. Jeg har ikke hatt tid til å sette meg ned for å faktisk gjøre det enda, men det er på lista over ting jeg skal gjøre snarest. Det blir spennende å se om jeg får det til med en gang eller om jeg møter på nye utfordringer. Time will show 🌝.
Livet i en boble 