Monthly Archives: april 2024

Jeg ser på boka jeg har fått av deg og Anders, Hege. Jeg burde sikkert lest mer i den, tatt til meg rådene.  Er det noe jeg trenger rundt meg akkurat nå, er det nettopp «Calm». Tankene mine galopperer av gårde uten stans. Jeg opplever at det er alt annet enn stille. Alt som har med bursdagen min å gjøre har bare vært stress og rot. Mye frem og tilbake.  Jeg har, heldigvis, kommet frem til en bra løsning. Det blir jentekveld med spill, skravling, vin, snacks og kake i Kollektivet.  Senere drar de som vil ut for å møte sine respektive menn og eventuelle jenter som ikke rekker jentekvelden.  Finfin løsning. Ellers er det stort sett kaotisk både på jobb og på andre arenaer. Jeg har dager hvor jeg er utslitt. Hvor konsentrasjon bare er et ord jeg husker vagt, og jeg navigerer gjennom dagene ledsaget av en alltid eksisterende hjernetåke. Her om dagen skulle jeg betale på Kiwi med nøklene.

Anders kommer opp med klærne dine, Hege. Jeg har takket ja til å gå gjennom dem for å se om det er noe jeg vil ja. Needless to say; jeg vil ha alt sammen, selv om det ikke passer. Selv om det er klær jeg aldri ville ha kjøpt selv. Jeg kommer aldri til å kaste noe av det. Tårene triller mens jeg blogger. Noe upraktisk ettersom jeg skriver mens jeg befinner meg på jobb, men men. «Hva så! » hadde du sagt. Lars og jeg tar turen til Oslo om ikke så altfor lenge for å besøke minnelunden der du ligger. Vi skal legge ned blomster og jeg skal lese opp et dikt. Jeg fant noe i Nemi som jeg syntes var så fint. Det var veldig deg og meg, kanskje ikke teknisk sett et dikt, men veldig fint skrevet i hvert fall.

Ellers er det såpass mye snakk om overgrep i mediene om dagen, at jeg blir trigga skikkelig. Jeg er ikke alene om det jeg har opplevd, det er helt sikkert.  Jeg vurderer å kontakte min sikkert overarbeidede bistandsadvokat for å høre om hun kan purre litt på de juristene som bestemmer fremdriften. Problemet er at jeg bare får advokatsvada hver gang jeg spør. Masse fine ord for å skjule  det faktum at det ikke har skjedd noe nytt. Den eneste fordelen er at den mistenkte i saken også må gå rundt og føle på det. Det er en mager trøst, men det er i det minste noe.

Jeg trodde jeg klarte meg bra, både når det gjaldt sorgen over å miste deg, og tankene rundt overgrepet. Jeg vet ikke hvorfor jeg føler meg så sårbar nå. Kanskje er det fordi det er vår. Den er både fin og litt vond synes jeg. Det har vel noe med brytningstid å gjøre tror jeg. Jeg har flyktet litt inn i trening og koding. Det har vært fint. I dag prøver jeg å puste rolig selv om ting ikke fungerer. Tekniske ting som ikke virker har alltid stresset meg. Jeg jobber med å ikke la andre menneskers stress bli mitt stress. Noen ganger, ikke alltid, plukker jeg automatisk opp andres sinnsstemning og internaliserer den. I slike situasjoner er det faktisk litt vanskelig å skille mellom hva som er mine følelser og hva som er den andres.  Det kan være slitsomt hvis den andre er veldig trist eller har angst.

Jeg savner deg Hege. Du pleide å lese bloggen min. Du var alltid den første som la merke til det hvis jeg ikke hadde det bra. Du pleide alltid å være på min side, selv om du kunne komme med konstruktiv kritikk.  Jeg kunne alltid underholde deg med alt det merkelige jeg opplevde. Du sa det var litt som en reality-serie. Jeg har vært i så utrolig mange rare situasjoner. Kjent så mange mennesker, både bra og «toxic». Eksen din ville besøke graven din. Jeg burde også gjort det. Besøke den minnelunden der du ligger. Legge ned blomster og si noen ord. Jeg husker vi snakket om det, at du ikke ville ha en grav som måtte vedlikeholdes. Det var så surrealistisk da vi hadde den samtalen. Jeg trodde liksom ikke på det.

Nå skal jeg teste ut et treningssenter med ei venninne.  Prøve å bli sterkere, få bedre kondis, få bedre grep og ikke minst øke produksjonen av seretonin. Jeg mistenker at det er lite av det, ettersom jeg føler meg så trist.

Det var en veldig fin opplevelse å komme i gang på Espern Lillehammer.  Vi likte senteret. Nå har mannen til Pernille, hun jeg trener med, også meldt seg inn. Han har mer erfaring med treningsmaskiner enn det vi har, så han kan hjelpe og veilede. Jeg starter med 15 minutter på elipsemaskin, etterfulgt av 15 minutter på sykkel. Forrige gang var det 15 minutter på tredemølle etter elipsemaskinen. Det er både fælt og fint å trene cardio. Deretter testet vi ut de forskjellige treningsmaskinene. Det er veldig mye der jeg bør bruke for å bli sterkere på pole. Jeg er ikke støl i dag. Jeg burde vært det. Har sikkert ikke pushet meg nok. Får pushe meg mer neste gang. Vi følte oss veldig bra etter treningen i går. Det beste av alt, var at vi var de eneste der.

På mandag skal vi trene etter jobb. Tirsdag, onsdag og torsdag er det pole, og jeg vurderer å få med meg noen på svømming på fredag. Hva tenker du, Hege. Tar jeg litt av? Jeg synes ikke det. Jeg trenger dette for å takle hverdagen, som det strengt tatt er altfor mye av. Jeg klarer snart ikke mer av denne evinnelige, meningsløse, monotone hverdagen. Jeg trenger å gjøre noe annet, om det så skulle være en tur med DFDS-Seaways. Det har kommet minigolf til Lillehammer.  Det må definitivt sjekkes ut veldig snart. Jeg har snart bursdag. Planen var å reservere kjelleren på Paddys, slik at jeg kunne invitere de jeg ønsket uten å måtte ta hensyn til plass, eller mangelen på sådan. Det skulle vise seg at noen andre hadde booket akkurat den helgen.  Det hadde vært bestemt lenge i forveien.  Ettersom jeg presiserte at det var den 20. det var snakk om, og jeg fikk til svar at det gikk fint, ble jeg rett og slett dritsur da jeg gikk bort for å planlegge, og det viste seg at akkurat den helgen, den eneste helgen, var opptatt.  Hva med å sjekke det før man sier at det et ledig??!!

Jeg sa noe i retning:»Neivel, men da driter jeg i hele bursdagen da!!», snudde på hælen og gikk. Det er alltid så mye logistikk rundt bursdagsfeiringer. Vasking, rydding, laging av mat osv. Om det ikke er plass til de man vil invitere, kan man jo alltids leie et eller annet lokale (kjempedyrt) og ordne med pynt, musikkanlegg osv. Stress. Jeg fant ut at det beste er å si ifra noen dager i forveien i diverse sosiale grupper at jeg har tenkt å dra ut å spise et eller annet sted, mest sannsynlig Lillehammer Pizzeria, og at de som vil og har mulighet, kan joine meg. Ingen nevnt, ingen glemt.  Hvis jeg hadde reservert bord og laget et event, hadde det vært mye frem og tilbake med folk som ikke svarte om de kom eller ikke, eller ombestemte seg. Det er fryktelig irriterende og jeg gidder ikke forholde meg til det. Bursdager skal være hyggelige for bursdagsbarnet. Ja, jeg vet jeg er fryktelig negativ nå, men det er fordi jeg er skikkelig, skikkelig sur.

Det var bart en stund. Lykke. Nå har Kong Vinter besluttet å nok engang innta vår verden, min verden. Jeg trenger desperat litt sol og varmere vær. Jeg er nok neppe alene om det. I følge politiet, som sannsynligvis bare sa noe for å ikke virke uvitende og inkompetente, skulle jeg få vite hva som skjer i saken min rundt påsketider. Påsken kom og gikk. Jeg hørte ikke noe hverken før eller rett etter. Jeg er lei. Lei, lei, lei. Hadde jeg visst hvor lang tid det skulle ta, hadde jeg aldri anmeldt det. Jeg hadde kategorisert opplevelsen som en dårlig, traumatisk sexopplevelse, og lagt det bak meg. 1 av 5 kvinner opplever voldtekt. Jeg husker ikke hvor mange av de anmeldte sakene som blir henlagt, men det er de aller fleste. Hva er vitsen. Er det ikke enklere å bare finne et taggete balltre ( med spiker) og slå inn skallen på gjerningsmannen? Forutsatt at man husker/vet hvem det er da, vel og merke.

Blir man tatt, hadde man sikkert fått mange år i frihet før man måtte sone, uansett. Ting Tar Tid! Jupp, i dag har jeg en dårlig dag. Det går over. Det hjelper å «rante» litt. Jeg har mye å være takknemlig for, tross alt. Jeg vet det. Jeg gleder meg bare til jeg kan legge dette bak meg en gang for alle. En del av meg ønsker at han skal få straff, noe som innebærer en rettssak ( vet ikke om jeg kommer til å takle det), en annen del vil bare at det skal henlegges ( så jeg slipper å gjøre noe som helst). Feigt, jeg vet. Overgripere fortjener straff. Advokaten min har ikke vært direkte hjelpsom. Jeg føler meg som en masete person hver gang jeg har tatt kontakt, så jeg har sluttet.

I går gadd jeg ikke dra på pole, selv om jeg vet det er bra for meg. Det var skikkelig møkkavær og jeg hadde kun sovet i 6 timer. Jeg hadde ikke overskudd til gli ned fra stanga ( grunnet dårlig grep og glatt stang). Jeg trenger sårt en følelse av mestring. Jeg sovnet 17.00 og sov i noen timer, så det var nok riktig valg. Jeg har besluttet å teste botoxbehandling på Lux. Kanskje grepet blir bedre da. Jeg kan jo veldig mye mer enn det jeg får vist. Det hjelper sikkert med styrketrening også. Pernille og jeg har skaffet oss månedskort på et treningssenter. 

Botox koster mye. Alle de tingene jeg ønsker meg koster mye. Selv om det hadde vært godt med fri/ferie, kan jeg ikke unne meg det. Ikke det at jobb går så bra heller. «Nei, nei, nei, nei, ikke ring meg mer.».. osv Jeg har mest lyst til å skrike. Jeg skriker inne i hodet mitt da. Her om dagen spurte eksen til Hege meg om hvor graven ligger. Jasså, så nå bryr du deg. Du brydde deg ikke veldig mye da hun var i live gjorde du vel… Nei, jeg sa ikke det. Jeg henviste han til Anders.