Det er 1. mai og jeg har en boblende lykkefølelse i kroppen, den jeg alltid har når det nærmer seg sommer. Dette er min favoritt-tid, nesten enda bedre enn selve sommeren, fordi man har alt foran seg. Late dager i solstolen på taket til Lars, grilling hos gode venner og iskald Chablis i parken. Diverse varme sommernetter og svømming i Tyrifjorden. Jeg gleder meg. Et skår i gleden er det imidlertid at jeg i det siste har slitt med vonde skuldre, nakke og rygg. Da jeg og mamma hadde vår sedvanlige påsketur til Drammen, bestemte ryggen seg for at det var på tide å lage litt kvalm. Man får noen rare blikk fra forbipasserende når man sitter på en benk i sentrum og griner høylydt. Jeg fikk plutselig veldige smerter, litt som lyn oppover ryggraden fra korsryggen, da jeg og mamma satte oss på Unique for å spise. Jeg antar jeg hadde sittet i en litt ugunstig stilling da jeg tidligere på dagen fikk nappet bryn i en frisørsalong. Dette pleier som regel gå veldig bra, men denne gangen gikk det vel ikke egentlig i det hele tatt. Jeg merket ikke noe ubehag før litt senere på dagen, da jeg altså dumpet ned i sofaen for å nyte kremet blomkålsuppe med bacon på toppen og et glass øl fra Aas bryggeri. Jeg har opp igjennom årene, fra tid til annen, opplevd slike «kink». Det er veldig lenge siden jeg hadde hatt det, årevis, så det kom litt som «julekvelden på kjerringa» på meg. Jeg prøvde så godt jeg kunne å nyte det herlige måltidet, og kvalitetstiden med min mor, men helt enkelt var det ikke.
Deilig måltid på Unique
Etter at mat og øl var konsumert, og jeg hadde kommet meg opp fra sofaen uten å ynke meg altfor mye, var det på tide med litt shopping. Det var vondt å bevege seg, så det endte opp med at jeg til slutt havnet på denne benken da. Planen var at vi skulle ta bussen hjem igjen, men det fristet ikke veldig, så mamma ringte pappa og forklarte situasjonen, og han kom og hentet oss, noe jeg er uendelig takknemlig for. Dagen etter var det meningen at jeg skulle besøke Hege og Anders i Oslo, men det ble ingen tur på meg. Måtte ligge på sofaen i dagevis. Må innrømme at jeg syntes litt synd på meg selv ja. Hadde heldigvis Netflix. Så ferdig alle sesongene av Torchwood. Veldig bra serie, for øvrig. Spin off av Dr Who. Etter dette måtte jeg finne en ny serie å følge med på. Begynte på Pretty Little Liars. Helt klart verdt å følge med på. Jeg har vel mer eller mindre blitt hekta. Etter noen dager på sofaen, var muskelsmertene ikke like voldsomme, og jeg kunne være med en liten tur på IKEA. Jeg har lenge ønsket meg et større teppe, med tanke på mine to kjæledyr. Det er mye lettere å sprette rundt på enn et glatt gulv. Vil jo at de skal ha størst mulig tumleplass, tross alt. Vi fant et passende teppe, både i størrelse og pris, og jeg fikk det i bursdagsgave. Jeg tror kaninene satte pris på å få litt større plass å more seg på. De har vært veldig aktive og glade i ettertid.
Sjefen forsyner seg selv fra høyposen.
Nille har funnet et nytt favorittsted i hylla under bordet.
Kos på teppet.
Det virker som om Nille og Sjefen går veldig godt sammen,ja nesten bedre enn Sjefen og Yasmine. Sistnevnte var en svært bestemt dame, som visste hva hun ville og som likte å bestemme. Ofte måtte Sjefen blidgjøre henne. Slik er det ikke nå. Det er ingen krangling, i hvert fall ikke enda. Mulig endrer dette seg når Nille blir 5 måneder og kjønnsmoden. Da vil hun nok bli litt hormonell. Denne perioden vil forhåpentligvis ikke vare så lenge, ettersom jeg skal sterilisere henne. Mindre markering, krangling og hormonell atferd. Mens jeg er inne på temaet kaniner, slik jeg jo ofte er, benytter jeg sjansen til å vise bilde av de utrolig søte klesklypene jeg kjøpte i påsken.
Nedsatt påskepynt.
Det har også kommet litt ny neglpynt i posten. Selv om jeg har redusert mitt forbruk på eBay, får jeg fremdeles noen pakker i ny og ne.
Søteste neglpynten.
Hvor søte er ikke disse!? De har til og med snakkebobler. Måtte bestille mer av dem. Det har kommet et nytt utested i Lillehammer, der Dolly Dimples var før, med det klingende navnet Heim. Det lever absolutt opp til navnet sitt, da man føler seg hjemme der. Interiøret er helt fantastisk. Dersom jeg skulle vært et utested/bygning, ville jeg ha vært Heim, og en svømmehall, men det er en annen sak.
Bilde som henger på badet på Heim.
Rosa tømmervegger.
Kult speil.
Liker lampene også.
Jane, jeg og et mannfolk ved navn Kenneth, var der en kveld og sjekket ut stedet. Jane og jeg delte en oste/spekeskinke-tallerken. Kenneth hadde allerede spist. Sistnevnte bor i Bærum, men har studert i Lillehammer tidligere, hvor vi stiftet bekjentskap. Det var utrolig koselig å se han igjen. Han er en morsom og bra fyr, og jeg koste meg masse i hans selskap, og Jane sitt, selvfølgelig. Vi dro videre til Paddys, og oppdaget, for sent, at det var karaokekveld. Det pleier å være det annenhver torsdag og prestasjonene er av varierende kvalitet. Jeg mistenker at dette har sammenheng med grad av alkoholinntak, men selvfølgelig også utgangspunktet. Ikke alle er sangfugler, dessverre. Dog dette er et faktum, er det som regel ganske underholdende å høre på. En artig kveld gikk mot sin slutt, og vi dro alle hvert til vårt. Dagen etter møtte jeg Kenneth på Stift, hvor han spiste sin lunch, og jeg min frokost. En veldig høygravid Camilla dukket også opp, etterfulgt av Hege. Det var koselig. Deretter var det jobb. Etter jobb stakk Jane og jeg, igjen, bort på Heim, hvor jeg presterte å velte et glass rødvin over bordet, og på Jane. Jeg var ikke full, man rekker ikke det av et halvt glass rødvin, bare ukoordinert. Til mitt forsvar er glassene på Heim mye høyere enn jeg er vant til. Man veiver borti med armen og vips så er det gjort. Kenneth kom innom og hilste på oss, før han dro. Satser på at han tar seg flere turer til Lillehammer. Etter at Tina har fått seg leilighet i Lillehammer sentrum, har vi hengt en del sammen. Vi har sett Paradise Hotel og skravlet om alt og ingenting. Koselig. Hun har en veldig søt chihuahua ved navn Mira. Veldig lydig og glad i mennesker.
Tina og Mira har også vært en tur hos Jane og Elise. Tror Mira koste seg, hun fikk masse oppmerksomhet og pølser, som slik jeg har skjønt det, er det beste hun vet. Vi andre koste oss også. Dagen før bursdagsfeiringen min var Jane, Elise, Øyvind og jeg en tur på tivoli. Det var Balduscup, og Stampesletta var full av ungdom i røde treningsdresser. Jeg er ikke veldig glad i karuseller, synes det kan bli litt i skumleste laget. Det skal ikke så mye til før det kiler i magen min. Allikevel tok jeg sjansen på å ta tekoppene. Hadde erfaring med dem fra før. Det jeg ikke husket var hvor utrolig svimmel man blir etterpå. Vi sjanglet ut av koppene våre. Jane og Øyvind var kvalme, men så hadde jo de også tatt andre karuseller først. Slike skumle jeg ikke hadde tatt om jeg hadde fått betalt for det. Vi prøvde oss også på disse maskinene med bamser og en klo, hvor poenget er å få tak i den bamsen man vil ha uten at den slipper ut av den teite kloa. Jane var den eneste av oss som faktisk klarte det. Hun vant en bamse til meg.
Etter at vi alle hadde fått litt nok av tivoliet, tok vi turen innom butikken og handlet inn noen ingredienser til taco. Vi var kjempesultne, og maten skuffet ikke. Det var utrolig godt. Kan ikke erindre at taco noen sinne har smakt så fantastisk. Alle jafset lykkelig i seg og forsynte seg mange ganger. Den 25. april feiret jeg bursdagen min med gode venner. Først var vi på den indiske restauranten på Lundegården, hvor Rita jobber. Deretter dro vi videre til Jane, ettersom hun har mer plass og ingen kaniner. Maten på Lundegården var nydelig, som vanlig. Jeg spiste Butter Chicken og delte en flaske rødvin med Tonje. Jeg var helt stappa da jeg var hadde spist opp. Trodde ikke jeg fikk plass til en bit til, men så dukket Rita opp med bursdags-is med krem og sjokoladesaus. Selv om jeg var stappmett, dyttet jeg i meg det meste av isen. Det var en kjempekoselig gest. Gave fikk jeg også av henne. Ble helt rørt jeg.
Fyrverkeri på desserten.
Etter at alle var mette, rullet vi ut av restauranten og tok drosje opp til Jane. Jeg var allerede ganske brisen, og jeg tror ikke jeg var den eneste. Stemningen var god. Jeg tror alle koste seg. Plutselig var det tid for kake. Henia hadde laget oreokake. Den var helt sinnssykt god. Alle spiste med god apetitt. Også denne kaka hadde fyrverkeri.
Etter kaken sang de bursdagssangen for meg, uten at jeg tvang dem. Ble rørt igjen. Timene fløy av gårde. Liv Katrine og Håvard trakk seg etter hvert tilbake. Ikke så rart egentlig, med tanke på at Livka er gravid. Synes det var flott at de holdt ut så lenge som de gjorde.
Fine folk i farta.
Plutselig var det på tide å dra på byen. Dette kommer alltid veldig overraskende på meg. Jeg tømte i meg resten av boblevannet mitt og insisterte på å ha med meg noen av mine alkoholholdige gaver i drosja. Jeg fikk den til å stoppe innom hjemme, før vi dro på byen. Måtte jo være forberedt på et eventuelt nachspiel. Først gikk turen innom Bryggerikjelleren, hvor vi drakk litt prosecco. Deretter var vi innom Brenneriet, hvor Jane og jeg spleiset på en hel flaske av godsakene. Vi delte villig av boblevannet med de andre. Noen av dem husker ikke å ha vært på Brenneriet, eller at de fikk bobler. Så gikk turen videre til Nikkers, hvor jeg møtte på Rita og broren hennes. Prøvde å få dem med på nachspiel, men det var de ikke helt klare for tror jeg. Vet ikke helt hvordan vi skilte lag alle sammen, men plutselig var det bare Tonje, Tina og meg. Vi dro en tur på Blåmann og så på Nikkers igjen.
Tonje sitter på Nikkers-elgen og Tina spanker den.
Etter en stund, var det tid for nachspiel. Vi var en god gjeng hjemme hos meg, som sakte, men sikkert måtte kaste inn håndkleet. Til slutt var det bare igjen Tonje, Jane og meg. Dagen etter var vi ganske reduserte, noen av oss mer enn andre. Tonje var i altfor god form. Jane og jeg var litt som zombier, om zombier hadde vært kvalme. Vi bestilte pizza fra Lillehammer Pizzeria. Det var helt latterlig godt. Hjalp litt på formen min i hvert fall. Jane ville heller ha melk. Heldigvis hadde jeg det også. Tonje satte etter hvert snuta hjemover mot Modum, etter først å ha svippet hjem Jane, og jeg la meg i sjøstjerne-stilling i senga. Armer og bein til alle kanter. Etter å ha spist enda mer pizza og drukket en god del cola, var jeg klar for Netflix. I morgen skal Lars og jeg på Champagne- lunch til noen venner av oss ved navn Veronica og Vidar Christian. De hadde samme arrangement i fjor. Gleder meg til å spise tapas og nyte boblevann i solen, håper det blir sol. det må bli sol. Nå tror jeg faktisk at jeg skal se noen episoder av Pretty Little Liars. Avslutter med bilder av de supre gavene jeg fikk av Henia og Øyvind. De er virkelig talentfulle.
Henia tegnet kanin til meg 🙂
Øyvind har tegnet Jack Sparrow til meg 🙂
Livet i en boble 