Category Archives: Meg

Aktivisering av Sjefen og irriterte celler

Posted on

Vi er kommet godt i gang med januar måned, og jeg er glad for hver dag jeg er nærmere sommeren. Snøen laver ned til alle døgnets tider, og legger seg over blank is. Jeg har allerede falt en gang i år, og jeg tviler på at det kommer til å bli den siste. Jeg synes fremdeles tapet av Yasmine er tungt, og det ble ikke bedre av at jeg i følge legen min har «irriterte/hissige celler i livmora. Jeg begynte å le da han sa det. Følte meg litt som «Charlotte» i «Sex & The City» da hun hadde en «deprimert vagina».  Det er mange grunner til å bli litt hissig, for eksempel dårlig fyllesex , men det er ikke derfor cellene er blitt som de er, eller det kan jo for så vidt være noe av grunnen, indirekte. Altså, sex generelt, enten den er bra eller ikke. Hvert tredje år må alle kvinner over 25, ta celleprøve av livmora, dette for å forebygge utviklingen av kreft. Vanligvis har ikke det bydd på problemer for meg. Alt har vært i sin skjønneste orden der nede, helt til nå da. Det ble fastslått at det var endringer. Derfor måtte jeg ta en ny prøve hos fastlegen. Jeg kom meg gjennom den noe ubehagelige prøven. Klarte å unngå å besvime denne gangen. Etter å ha ventet en stund, fikk jeg beskjed om et jeg hadde fått time på sykehuset for å ta en biopsi. Telefonen kom noe overraskende på meg, med tanke på at jeg ikke hadde fått brevet med resultatet og henvisningen. Jeg var naturlig nok ganske nervøs, da timen var allerede neste dag. Jeg visste ikke hva en biopsi innebar, så jeg gjorde som enhver annen ville gjort, jeg spurte  google. Det var muligens ikke kjempelurt. Der sto det om andre kvinners opplevelser, og om hvor grusomt vondt det var. På dette tidspunktet lå jeg i fosterstilling og gråt. Vil ikke, vil ikke, vil ikke. Etter å ha sovet fryktelig lite og dårlig, var det på tide å dra til sykehuset.Med meg hadde jeg min gode venn, Lars. Han var ikke med inn, men det hjalp å ha han der på venterommet. Jeg stappet i meg sjokolade og cola for å unngå lavt blodsukker.  Så var det min tur Jeg var et skjelvende nervevrak. Både legen og sykesøster forsøkte å berolige og avlede; «Vil du ha bedøvelse?» «Åh så fine negler du har!» osv. Ja takk til bedøvelse. Det var en rar følelse, da bedøvelsen inneholdt adrenalin. Snakker om hjertebank. Det gikk heldigvis fort over. Plutselig var jeg ferdig. Det gikk over all forventning. Muligens fordi jeg hadde forventet intens tortur. Jeg gav legen sjokolade, orket ikke alt selv, og så tuslet jeg ut for å betale. Legen ble kjempeglad for sjokoladen, sa han ikke hadde opplevd å få det av en pasient noen gang. Jeg ble informert om at jeg ville få svar på prøvene etter noen uker. Ettersom jeg var rimelig gira av alt dette adrenalinet, var det ikke snakk om å ta det rolig. Jeg var to turer på Strandtorget, med forskjellige mennesker og var generelt litt her og der.

Litt shopping med Lars på Strandtorget.

Litt shopping med Lars på Strandtorget.

Fant til og med en bjørkestamme i en kontainer, som jeg insisterte på å ha med meg hjem. Synes synd på stefaren til Camilla, som fikk veldig mye bjørkestøv i baksetet av bilen sin. Bjørk flasser. Jeg har sett interiørblogger som har brukt bjørkestammer som en del av innredningen. Det er kjempekult.

Kule bjørkestammen min <3

Kule bjørkestammen min ❤

Jeg kjøpte meg en lys-slynge og et fuglehus på Askepott, interiørbutikken i gågata. Fuglehuset måtte jeg male litt, da jeg ikke var helt fornøyd med fargene. Videre fant jeg ut at det hadde vært fint om huset var «bebodd», så jeg kjøpte to fugler i blomsterbutikken, med det passende navnet Tornerose.

1520627_10155096711835596_6399738589149828439_n

Jeg har følt meg overraskende kreativ i det siste, til tross for at det er kjip januar. Jeg har blant annet fikset på noen cd-hyller fra den gamle tv-benken min. De ble ganske kule om jeg så må si det selv.

10570413_10155096583705596_5676419600995567815_n

10615437_10155096587670596_5433866578160774080_n

 

Da dette var gjort, malte jeg like gjerne tv-benkens skapdør, også denne med sort tavlemaling.

10926221_10155098416185596_5258184005514078702_n

Den skiller seg nok litt ut fra hva folk flest velger å ha på veggen.  Januarmåned er full av snø og bursdager. Jeg har laget masse gaver i det siste. Ikke bare fordi jeg er for blakk til å kjøpe, men også fordi det er mye morsommere å lage dem, i hvert fall for meg. Jeg håper og tror at også bursdagsbarna synes det er litt hyggelig med hjemmelagde gaver. Lars feiret bursdagen sin på Lillehammer Pizzeria. Det var veldig koselig. Jeg fikk inntrykk av at tavlen jeg lagde til han falt i smak.

Lars lyver på alderen.

Lars lyver på alderen.

God stemning på Lillehammer Pizzeria.

God stemning på Lillehammer Pizzeria.

Sjefen, ikke kaninen, men mannen, fikk denne av meg: http://instagram.com/p/yDNHgkLvry/?modal=true

Jeg har også laget en gave til en venninne som snart har bursdag: http://instagram.com/p/yDL_9xLvpQ/?modal=true

Har laget noen «gaver» til meg selv også da. Ettersom julen jo er over, passet det ikke lenger med krukker med gull-lakk. Jeg pakket dem derfor ned sammen med resten av julepynten, og erstattet dem med disse.

10922629_10155113628440596_3780941085365653567_n

Forrige helg hadde jeg besøk av Hege og Anders. Det var koselig å se dem igjen. Vi var blant annet ute og spiste på Cafe Stift.  God mat og drikke og god stemning. Jeg fikk også julegaven min fra dem. Det var mye fint i pakka, men jeg ble spesielt glad for denne søte genseren.

10407321_10155110140285596_8460014266511205508_n

For to dager siden dumpet det et brev ned i postkassa  med logoen til Sykehuset Innlandet. Grøss og gru. Svar på prøvene jeg tok. Skjelven og litt kvalm åpnet jeg brevet, bare for å få bekreftet det jeg fryktet, nemlig at deler av livmortappen må opereres bort. Dette er naturligvis veldig lurt, med tanke på faren for utviklingen av kreft. Bort med de skumle cellene, men dette krever jo også at jeg legger meg under kniven ikke sant. Jeg følte meg ganske nedslått og lettere deprimert. Det hjalp litt at Remi og jeg lagde mat og så på film etter jobb. Vi så på «Et Kongerike For En Lama», en film jeg har sett så mange ganger at jeg kan det meste utenat. Tror ikke Remi synes den er like morsom som det jeg gjør. Vi lagde også kreativ mat; speilegg formet som ugler, i et tre av bacon med salatblader. Synes det ble ganske fancy. Det var nesten litt trist at vi måtte spise det. Jeg fikk noen kule former til jul av Remi. Har allerede testet ut hodeskallen, og nå skulle uglen til pers.

10647010_10155086638540596_2629416385155369177_n

10929017_10155123210755596_1433261462612495375_n

I dag fikk jeg et mer utfyllende skriv om selve operasjonen og diverse forberedelser man må gjøre før den. Jeg har fått time 04.02 klokken 11.00. Jeg har fremdeles ikke fått klarhet i hva som har forårsaket celleforandringene. Jeg vet det er et virus ved navn HPV (Human papillomavirus) som kan føre til slike endringer. Viruset er seksuelt overførbart, og det er mange kvinner som har det i løpet av sitt liv uten at det trenger å gjøre noen skade. Noen ganger, gjør det imidlertid det. Slik jeg har forstått det, kan det gå bort av seg selv, men jeg vet ikke hvordan det er når det har ført til celleforandringer. Jeg tror det er gode sjanser for at det forsvinner når man foretar en operasjon, eller utskrapning.  Nå vet jeg jo ikke om jeg har dette viruset. Jeg fikk aldri noe entydig svar på spørsmålet. Fikk en mumlende tilbakemelding om at det var vanskelig å se av prøven osv. «Kanskje har du det, kanskje har du det ikke».  En ting er i hvert fall sikkert. Når jeg blir frisk igjen, blir jeg usedvanlig streng på hvem som får være med meg hjem og på soverommet. Ingen håpløse one-night-stands i overstadig beruset tilstand. Kondom kommer også til å være viktig. Ikke snakk om at jeg skal ha mer problemer på den fronten, bank i bordet. Hvis det nå viser seg at jeg har fått dette viruset, så må jeg jo ha fått det fra noen. Er det da slik at man må informere alle man har hatt sex med om at de må teste seg for hpv tro? Jeg aner ikke hvor lenge jeg har hatt det, hvis jeg har det. «Hei du, lenge siden sist, btw du er muligens bærer at et kjipt virus som kan gi deg testikkelkreft». Hadde jeg fått svar i julen kunne jeg ha trykket det på julekort.

 

Ellers går det for det meste i jobb og aktivisering av kaninen. Han har fått hoppe mye fritt. Jeg har forsøkt så godt jeg har kunnet å unngå at han gnager på ledninger, skummelt for han og skummelt for huset. Jeg skal etter hvert gå til innkjøp av noen grinder eller kompostgjerder, som jeg kan sette ut hver gang han skal hoppe. På den måten får han ikke kommet i nærheten av områder med ledninger. Her hopper han litt rundt.

Jeg skal investere i et nytt, større teppe også, slik at han ikke sklir. Jeg har mange planer. Jeg avslutter dette innlegget med bilde av neglene mine. Jeg fikset på dem i går.

10407166_10155127016290596_6146744209205805143_n

 

 

Julaften


Blackadder på tv og sulten river i magen. Jeg har kastet på meg en kjole og gredd håret, men jeg har ikke sminket meg denne gangen. Mitt litt bleke oppsyn passer til humøret. Er litt nedtrykt og sliten, egentlig, selv om det kanskje ikke er lov i julen. Sliter med å dytte medisin i kaninen. Hun, på sin side, sliter med å puste. Noe som får meg til å gråte innvendig, og utvendig. Hun vil trolig ikke klare en ny operasjon. Inne i mellom kvikner hun til og hopper litt rundt. Jeg gleder meg litt over julen inne i mellom da. Gleder meg til julematen og gavene selvfølgelig. Har sett siste del av :»Tre nøtter til Askepott», jeg sov under første halvdel, og masse Disneygreier. Etterhvert kommer det vel koselige julefilmer på løpende bånd. Håper jeg. Jeg har mest sannsynlig sett dem et par ganger før, men det gjør ingenting. På Facebook hoper det seg opp med julehilsener og juletrær. Det er tydelig julestemning over hele linja. Her hos familien Andersen begynner fruen i huset snart på middagen. Først må hun imidlertid fjerne noen små runde kuler som har havnet litt her og der. Slik er det når man har kaniner. Jeg tenker ikke over det lenger jeg da. det er jo for det meste hardpresset høy. Pappa og jeg tuller med at vi har plassert noen kuler på strategiske plasser diverse steder. Selvfølgelig har vi ikke det, men det er en litt morsom tanke. Jeg har ikke så mange planer for julen egentlig. Blir nok mye pleie av mitt forhold til tven, datamaskinen og diverse bøker. Skal kose mye med mine søte kaniner og besøke min venninne Tonje. Har ikke sett huset hennes i Geithus enda, og det er strengt tatt på tide. Dessuten har vi planer om å lage noe, rispuffer med sjokolade. Har aldri laget det før. Jeg føler meg klar for det, ettersom pupperkakene ble spiselige. Mamma ble inspirert og har nå planer om å lage pupperkaker til neste jul. Det er koselig med tradisjoner synes jeg. Både nye og gamle.

 

Nå hører jeg av skramlingen på kjøkkenet at julematlagingen er i gang. Det blir kålrabistappe, medisterkaker, poteter, ribbe, surkål og rødkål. Medisterpølsene venter vi med til en annen dag. Blir nok av dager å stappe i seg. I januar må vi trimme det av oss igjen. Da er det reklamer for slanke-ditt-og-slanke-datt. Jeg vet ikke hva slags planer jeg har for nyttårsaften. Har ikke lagt noen egentlig, annet enn å ha nyttårsnegler. Jeg ser det an. Det dukker sikkert opp noe. Champagnen er i hvert fall klar. Alexander Bonnet venter tålmodig på hylla. Koster bare 200 kroner, rimelig til champagne å være synes jeg, og god. Jeg har stjerneskudd også. Jeg tror jeg har vært ganske snill i år. Får nok besøk av nissen ja. I motsetning til Netflix, som bare får kull i julestrømpa. Ærlig talt, fjerne Black Books og Love Actually. Skammelig. Jeg hadde gledet meg til å se noen sesonger av Black Books. Love Actually har heldigvis opphavet på dvd. Dette er grunnen til at jeg foretrekker å ha alle gode serier på dvd eller blue ray. Plutselig er det ikke mulig å streame det lenger.  Det minner meg om at jeg må bestille sesong 5 og 6 av true Blood når jeg får nok poeng på panel.no.  Svarer man på nok undersøkelser, vil man etterhvert ha en del poeng som man kan veksle inn i universale gavekort. Julesanger på tv nå. Black Adder er vel ferdig så pappa har byttet kanal. «Her kommer dine arme små», synger de. Før trodde jeg alltid at de sang:»Her kommer dine armer små». Syntes det var ganske grotesk. Så for meg kroppløse armer som kom mot meg. Drikkevarene i år blir noen juleøl og ganske mange clausthalere, det var visst et tilbud man ikke kunne la gå fra seg. Noen av dem eksploderte i kjøleskapet da. Kanskje det var noe galt med dem, eller det var for kaldt. Hvem vet. Pappa tok bilde og sendte en klagemail til Hansa. Satser på at vi får en kasse med gratis øl som plaster på det såret som pappa fikk da han plukket opp glasskårene. Får vi en nøkkelring eller noe blir jeg skikkelig sur. Vi burde ha sendt bilde av såret og blodet også. Bare sånn for sikkerhets skyld. Neste gang. Banning fra kjøkkenet. Høres ut som om noe ble mistet i gulvet. Tror ikke det var noe spiselig da, som saus eller noe. Jeg har mistet litt av julestemningen etter at jeg leste om potensielt farlige og forurensende telys. Tydeligvis bare de fra Åhlens som er trygge. De andre kan enten eksplodere eller gi masse sot i lungene. Flott. Jævlig god jul liksom. Kommer nok til å fortsette å kjøpe de billige telysene, de med parafin i. Kan late som om jeg røyker eller noe. Det var visstnok like skadelig som passiv røyking. Jeg som brenner så mye levende lys. Nå er liksom ikke det lov heller, med mindre de altså er fra Åhlens. Da må jeg på Strandtorget. Melk er visst heller ikke bra. Leste et sted at de som drakk mye melk levde kortere enn de som ikke gjør det. virkelig? Melk liksom. Jeg kommer nok til å brenne billiglysene fra Nille mens jeg heller i meg litervis med skummel melk. Bare på trass. Sånn er jeg da. Det er bare telys og melk, ikke heroin eller russisk rulett. Ohh Sølvguttene på tv. Snart er det Karl Bertils jul. Den er morsom. Når vi er så mette at vi nesten kaster opp, er det på tide å åpne noen gaver. Jeg prøver å åpne dem sakte og med litt tid mellom hver gave. Det går bra helt til det ikke gjør det og jeg river av papiret med griske bevegelser. Når gavene er åpnet føler jeg meg alltid litt trist. Tross alt en stund til neste gang. Ønsker alle en riktig god jul. Jeg er plutselig tilbake.

GOD JUL

GOD JUL

Hoppehopp og julestemning


Det er «Jul på Månetoppen» på tv og en rødnisse har nettopp angrepet en blånisse. Jeg aner ikke hvorfor tven står på denne kanalen, men det surrer nå i bakgrunnen. Opphavet ble plutselig opptatt av å rydde, da min venninne Tonje snart kommer en tur på besøk. Jeg følger halvveis med på kaninene for å sjekke at alt står bra til der. Vi har slått sammen to bur fordi Yasmine var så vrang og kranglete og insisterte på å gnage på sprinklene. Nå har de begge mer plass. Forhåpentligvis er det slutt på gnagingen og rivingen i sprinklene. Julegaven fra opphavet denne julen blir et større bur. Vet ikke om det blir i høyden eller bredden eller hvordan det nå blir, men større blir det i hvert fall. Skulle veldig gjerne hatt fritthoppende kaniner, men det er så vanskelig å sikre alle ledninger og ellers gjøre leiligheten kaninvennlig. Hadde jeg hatt et ekstra rom, skulle de ha fått det, men sik er det dessverre ikke.  Yasmine er ikke bedre. Hun puster med munnen inne i mellom og det er et styr uten like å få i henne medisin. Den 09. januar er det ny time hos «Sentrum Dyreklinikk». Det har blitt tatt prøver av vannet i lungene hennes, men jeg har ikke fått noe resultat enda. Enn så lenge må jeg bare gi så mye kjærlighet, kos og stell som jeg bare klarer. http://instagram.com/p/w9PbN9rvj1/?modal=true  http://instagram.com/p/w85JdkrvrU/?modal=true Nå avbrøt jeg nettopp litt kaninhumping. Må gjøre det inne i mellom. Yasmine er bare ikke sterk nok til herjing og humping. Sjefen, altså kaninen, ikke verveleder Alex, blir alltid fryktelig frustrert og det ender ofte med at han tramper fordi det ikke «blir no på han». Han har visst ikke helt forstått at kaninfrøkna hans er veldig syk.

 

Den 19. desember var jeg på besøk hos min venninne Elin på juleverkstedkveld.

Elin har pyntet juletreet.

Elin har pyntet juletreet.

Tilstede var Liv Katrine, Ragnhild, Elin og jeg. Dette er blitt en tradisjon hvor vi dytter i oss snop og lager fæl julepynt, som ofte havner i søpla. Det er koselig. I år, som alle år, brakte jeg med meg ostepopen, Elin lagde deilig taco og Liv Katrine hadde med gløgg. I tillegg delte Elin og jeg en flaske sprudlevann, les vin. Det var god stemning og mindre banning enn vanlig. Jeg hadde valgt noe enkelt å lage denne gangen.  Ingen filtgnorker eller synåler. Ragnhild lagde en fin julestrømpe.

1469917_10154956970035596_3671081195546689542_n

Liv Katrine lagde noen filthjerter og Elin begynte å lage noe, men gadd ikke mer etter en liten stund.

Jeg lagde disse.

Jeg lagde disse.

Det var 12 av disse «julepixiene» i pakka, men jeg stoppet etter at jeg hadde laget 7 av dem, må spare litt morro til neste jul og. Bortsett fra denne såkalte julepynten, har det blitt pyntet ordentlig her på Modum. Juletreet er pyntet, og nissene er plassert rundt omkring.

10455417_10154964051020596_4364574546950788395_n

10609406_10154964058435596_2194381655057839438_n

Jeg har gått til innkjøp av litt utradisjonell julepynt. I tillegg til julegnorkene og monsternissene, har jeg tatt med meg en juletardis, 2 juledaleker og  et Thomastog. Dette er bare noe av den julepynten jeg har funnet på eBay. Sier meg fornøyd med årets juletrepynting. Mamma og jeg, mest meg, har også vært en tur innom hytta for å pynte.

Søt wallsticker.

Søt wallsticker.

10653669_10154959916465596_3799049759911003081_n

 

10155642_10154959911480596_1047410707566909537_n

Jeg har til og med pyntet en av kaninene, den friske. Han måtte bare ha på seg nissekostymet lenge nok til at jeg fikk tatt et bilde. Jeg lot Yasmine slippe, ettersom hun tross alt er veldig syk.

Julekanin <3

Julekanin ❤

Sjefen er så søt der han sitter. Ser ut som en liten bamse. Jeg har lest noen blogger, en sjelden gang gjør jeg det, og funnet ut at det er veldig populært å lage juletrær av hyssing. Jeg har slengt meg på denne trenden og produsert noe som i det minste minner litt om et tre.

10600493_10154955808865596_5798827441643620567_n

De ser ikke så altfor ille ut med lys. Jeg bruker ledlys, da levende lys er brannfarlig. Kjøpte dem på Nille. Her er oppskriften. http://kreativeideer.com/se-hva-du-kan-lage-med-denne-traden-det-er-ganske-kult/  I dag, lille julaften, la jeg på ny pynt på neglene.

9484_10154971578595596_8077775504652814198_n

 

Synes de ble ganske fine. Ikke like fine som himmelen var i går da.

Perlemorskyer

Perlemorskyer

Pappa og jeg tok noen bilder fra Vikersundbakken på vei til Åmot for å hente mamma på jobb.

Skiflyvningsbakken i Vikersund

Skiflyvningsbakken i Vikersund

Jeg avslutter dette blogginnlegget med en nydelig julesang. Får man ikke julestemning av denne, er det ikke håp.

 

Julekos og litt mindre julekos


Jeg sitter og ser på at kaninfrøken spiser. Hun gir inntrykk av å være bedre, for så å bli skikkelig dårlig igjen, så syk at jeg er sikker på at hun ikke har lenge igjen. Slik har det vært noen dager og netter nå. Det er utmattende, mildt sagt. Jeg sover fra tid til annen, men for det meste løper jeg frem og tilbake til stua for å forsikre meg om at det er liv i den lille kroppen hennes. Når jeg sover handler det om kaniner, halvdøde eller helt døde. Jeg tar en dag av gangen og prøver å kose meg litt også. Klarer dette til en viss grad. I går var jeg på julebord med herlige mennesker. En del av meg var til stede, men resten var hjemme hos Yasmine. Det var ikke noe å si på selskapet eller maten, men jeg klarte bare ikke å slappe helt av uansett hvor mye jeg prøvde. Selv alkoholen så ut til å ha mistet sin effekt, eller så drakk jeg ikke nok av den, helst sistnevnte tror jeg. Kan jo ikke komme hjem i tre-tiden og være så full at man gir medisin til feil kanin. Jeg spiste både forrett, hvitløksmarinerte krepsehaler, hovedrett, kveite og creme brulet til dessert. Det var kjempegodt. Ble stappmett. Etter maten dro en gjeng til Lars for å ha vorspiel der. Vi hadde bare bordet til klokka 21.00, så det hadde blitt dyrt å dra rett ut. Noen reiste også ut på Toppen bar, hvor de har veldig gode drinker, både med og uten alkohol. Hos Lars knerta jeg en flaske rødvin, men jeg var altså fremdeles skremmende edru. Vi dro videre ut på Blå Hund etter hvert. Der var musikken, som vanlig, så høy at jeg ikke hørte hva folk sa. Etter en stund følte jeg meg døv og hes, etter all skrikingen for å bli hørt. Misforstå meg rett, jeg liker Blå Hund, men partyformen var bare ikke der i går. Noen av oss ruslet bort til Håkons pub, mindre skriking. Etter en liten stund var jeg kjempeklar for å dra hjem til sjuklingen. Jeg presset i henne medisinen, som hun ser ut til å mislike bare mer og mer. Etter denne slitsomme affæren, virket hun veldig sløv og surklende. Ikke en lyd man vil høre. Jeg hadde selskap av en venn, Øyvind, som gjorde sitt beste for å trøste og si oppmuntrende ord.

Pyntet og klar for julebord med gode venner.

Pyntet og klar for julebord med gode venner.

På vorspielet til Lars.

På vorspielet til Lars.

Etter at han var gått, var det på tide å grine som et lite barn og ligge i fosterstilling. Yasmine var plassert tilbake i buret, der hun kjempet med pusten. Jeg så for meg ulike scenarier, et av dem der en død kaninkropp ligger i fryseren i påvente av kremering. Dyrene er jo alltid sykest i helgen eller på helligdager. Etter en stund virket hun, nok engang, litt bedre, og i dag har hun spist litt salat og mye flytende mat. I morgen skal jeg til Sentrum dyreklinikk for en sjekk. Håper de gir meg en ok tilbakemelding og ikke nevner ordet «avlive». Jeg har nemlig tenkt å gjøre mitt aller ytterste for å holde henne i live og tvinge lungebetennelsen ut av kropp og sinn. Hun skal gå på medisinen en uke til, men om den ikke virker tilfredsstillende, går det an å prøve andre typer. Det var i hvert fall det de sa sist jeg var der.  Da jeg våknet i dag, uten noen som helst form for bakrus, var det på tide å gi en ny dose penicillin. Jeg måtte ha litt ekstra i sprøyta, for det er så mye som ikke havner i munnen. Heldigvis ringte Camilla og lurte på om jeg ville være med henne og Lene, hennes venninne fra Oslo som også var på julebordet. Jeg ble med. Jeg trengte frisk luft og en avveksling fra å overvåke pusten til en kanin.  Det var veldig koselig å gå i byen. Lars var også med oss en liten stund, før han skulle se en fotballkamp på Nikkers Sport. Kjedelig.

Lars og jeg har vært snille i år.

Lars og jeg har vært snille i år.

Det var skikkelig julestemning i gågata. Etter at vi møtte nissen, tok vi en liten tur med hest og slede. Har aldri gjort det før. Koselig. Etter å ha tittet i diverse butikker, en av dem Nille hvor jeg gikk til innkjøp av to glass-sopper. Har aldri helt skjønt hva sopper har med jul å gjøre. Jeg husker at mamma pleide å ha et par sopplys som hun pyntet med år etter år. De ble til slutt ganske slitte og stygge. Vi hadde sopper på treet også. Etter shoppingrunden var vi slitne og besluttet å avlegge Pannekakehuset et besøk. Der gaflet vi i oss små pannekaker med diverse tilbehør. Jeg valgte bacon. Videre druknet jeg retten i lønnesirup. Deilig.

På pannekakehuset.

På pannekakehuset.

Etter at vi alle var stappa, måtte vi bevege litt på oss igjen. Det var blitt ganske mørkt ute og veldig julekoselig både i og utenfor butikkene. Det var gløgg i veskebutikken og et orkester spilte julesanger utenfor. Får man ikke julestemning av dette, er man i slekt med grinchen.

http://instagram.com/p/wl4fDCu6KI/?modal=true

Etter at vi dro hvert til vårt, var jeg rastløs. Jeg må aktivisere meg selv slik at jeg ikke kjører huet mitt med negative tanker. I forgårs for eksempel, bakte jeg pepperkaker. Jeg var egentlig helt latterlig sliten etter å ha vært med Camilla på shopping i Gjøvik. Hun skulle kjøpe mange gaver og jeg hadde igjen en. Vi dro med 09.15 bussen, ettersom jeg måtte være hjemme til tre for å gi Yasmin den kjipe medisinen. Jeg hadde planer om å legge meg tidlig kvelden før, men man sover elendig, hvis noe i det hele tatt når man vet at man må opp om noen timer for å gjøre noe. Etter at klokken hadde slått 03.00, og jeg var ferdig med penicillin-seansen, kunne jeg sove igjen. Lettere sagt enn gjort. Det var et par trøtte jenter som satt på bussen til Gjøvik neste morgen. Camilla hadde visst også sovet dårlig.

Soloppgang på vei til Gjøvik.

Soloppgang på vei til Gjøvik.

Om enn noe trøtte, gikk vi i gang med shoppingen. Vi trålet gjennom butikkene med det for øye å handle inn de siste gavene. Jeg hadde bare igjen en gave, men den fant jeg ikke. Derimot fant jeg ganske mange til meg selv.

Det høflige speilet på CC -Gjøvik skuffer heller ikke denne gangen.

Det høflige speilet på CC -Gjøvik skuffer heller ikke denne gangen.

Drakk en chai latte med ansikt.

Drakk en chai latte med ansikt.

Etter å ha tilbrakt noen timer på senteret, var det på tide å ta bussen tilbake til Lillehammer. Jeg halvsov det meste av veien, for plutselig var vi på Skysstasjonen. Vi drasset med oss posene våre, og jeg dro hjemom for å gi kaninfrøken den evinnelige medisinen. Da det var gjort var det neste på agendaen enda mer shopping. Jeg hadde jo like mange gaver igjen som før jeg dro til Gjøvik. Uakseptabelt. Jeg fant heldigvis noe fint på Strada.  Da jeg kom hjem, skulle man kanskje tro at jeg var såpass sliten og trøtt at jeg la meg til å sove. Feil. Jeg var mye verre. Så sliten og trøtt at man ikke får sove, men istedenfor blir hyperaktiv og litt manisk. Det var nok dette som førte til min plutselige pepperkakebaking. Jeg kjevlet og dro i den ferdigkjøpte deigen og stekte det ene brettet med pepperkaker etter det andre. Deigen tok aldri slutt. Helt til den gjorde det. Ca tre timer etter at jeg startet.

Pepperkaker.

Pepperkaker.

"Pupperkaker".

«Pupperkaker».

I tillegg til de utallige pepperkakene, har jeg fylt tiden min med å lage ting. Hele tiden skape noe.

Julepynt.

Julepynt.

10403634_10154938355865596_7458808816804061160_n

Her ser vi et fint eksempel på dyrt og billig i skjønn forening. Tom Dixon- telysholderen koster ca 600 kroner. Helt absurd dyrt egentlig, men den er så fin. Det lakkerte syltetøyglasset med plastfigurer på kostet betydelig mindre.

10846028_10154938340730596_3680752471831648504_n

Sopper fra Nille.

Sopper fra Nille.

Og med disse glass-soppene, ønsker jeg dere alle en tipp, topp,tommel-opp, natt.

 

Høst 2014


Det er blitt september, og tradisjonen tro, har jeg pådratt meg en kjip forkjølelse. Misforstå meg rett, det er ikke slik at jeg har gått inn for det eller noe, men hver eneste september blir jeg altså forkjølet. I fjor, da jeg var på valgvaka til Miljøpartiet De Grønne, var jeg pottetett og halsen var et krigsområde der basiller og immunforsvar kjempet. Førstnevnte vant, og jeg var forkjølet i ukevis husker jeg. Smittet de rundt meg også. Året før der igjen var jeg også skikkelig forkjølet. Dette året har jeg gjort noe jeg ikke gjorde i fjor eller året før, jeg har innsett at jeg er for syk til å gå på jobb eller gjøre noe annet enn å tilbringe noen dager i senga. Det er selvfølgelig veldig kjedelig, men jeg har en mistanke om at jeg nok blir fortere frisk på denne måten. Så nå har jeg trykket i meg litt mat, som ikke smakte noen ting, og presset i meg litt te med honning. Snille Henia kom innom på sykebesøk med honning og serverte meg den varme drikken. Koselig 🙂 Har honning jeg også et eller annet sted, men er ganske usikker på akkurat hvor. I går dukket bestekompis Lars opp med en tepose i hånden, også han klar for sykebesøk. Det hjelper helt klart på humøret at folk tar seg tid til å komme innom. I helgen var jeg en tur hjemme og besøkte mamma og pappa. Det var utrolig koselig. Fikk høre at kaninen til pappa, Bolla, hadde dødd. Det la så klart en klar demper på humøret. Gråt en skvett eller ti. Hun hadde riktignok blitt blind på det ene øyet, og var vel i grunnen også litt overvektig, men jeg hadde forhåpninger om at hun skulle leve lenge. Det var trist å tenke på at pappa hadde blitt så lei seg også. Man kan jo bli veldig  knyttet til kjæledyrene sine.

Bolla ute i gresset.

Bolla ute i gresset.

Selv har jeg to herlige kaniner ved navn Yasmine og Sjefen. De er to herlige små skapninger, som jeg er veldig glad i.

Kaninlykke <3

Kaninlykke ❤

Her ligger de og koser med hverandre, slik de så ofte gjør. Etter at Buddy brant ned i sommer, har det vært vanskeligere å få tak i kaninutstyr som strø, høy og mat. Ikke umulig, bare mer tungvint. Mens jeg var hjemme på Modum, benyttet jeg derfor sjansen til å hamstre store mengder av alt. Jeg er heldig, og kanskje litt bortskjemt, som har en snill far som insisterte på å kjøre meg og alt utstyret opp igjen til Lillehammer på søndag. Tror nok han gjorde det for sin egen del også, fordi vi da kunne ta det litt som en tur. Fredagen tok jeg tog fra Lillehammer til Drammen. Jeg er glad det ikke er noe problem å finne sitteplass når man kommer på der. Da jeg nærmet meg Drammen, var det stappfullt av folk, som sto som sild i tønne. For hvert stopp tenkte jeg at det sikkert gikk noen av også, men det virket ikke sånn i det hele tatt. Folk bare fortsatte å komme på og trenge seg sammen.  Jeg fikk heldigvis med meg kofferten, som selvfølgelig var kjempetung, og sekken min da det var på tide å stige av toget. Sto bak en dame og fikk med meg hele samtalen om hvordan hele familien nå måtte dytte bilen i gang hver gang de skulle noe sted. Kjipt.. Mannen som alltid måtte stå fra Lysaker  til Drammen var enig i at det nok var litt tungvint. Så var jeg endelig ute på perrongen og speidet etter min far som skulle møte meg. Stirret bort til der jeg forventet å se han og prøvde irritert å vifte bort mannen som sto foran meg og liksom dultet borti meg. Viste seg å være pappa. Sammen hastet vi mot bilen for å rekke bort før parkometeret gikk ut. Skulle bare ha noe kjapt å spise først. Gikk innom Jafs og bestilte  meg en liten pommes frittes.  Dette burde jo gå relativt fort tenkte jeg, men der tok jeg grundig feil. Mannen snakket konstant i telefonen mens han ordnet i stand diverse bestillinger.  Strengt tatt bare en annen bestilling, men han brukte til gjengjeld noe som minnet om en evighet på den. Den tynne, halvsløve ungdommen som skulle ha burgeren brukte også overraskende lang tid på å bestemme seg for hvilken dressing han skulle ha. Ved siden sto jeg og sendte pappa oppgitte rulle-med-øynene-blikk.  Endelig fikk jeg maten min, og det skal han faktisk ha, den telefon-skravlende mannen på Jafs, han lager genialt gode pommes frittes.  Da vi kom til bilen, hadde parkometeret gått ut, men det lå heldigvis ingen bot der.

 

Så gikk turen hjem til fantastiske Øst-Modum. Jeg stilte pappa noen spørsmål om også Bolla røytet mye for tiden, som han forstålig nok svarte svært svevende på, ettersom Bolla hadde vært død i noen uker. Han hadde fått beskjed av mamma om å ikke si noe. Jeg skulle få vite den triste nyheten litt senere på kvelden. Lørdagen dro vi til Gulskogen-Senteret. Vi var viss ikke de eneste som hadde fått denne ideen, for det var ganske vanskelig å finne parkering.  Vi gikk inn fra «høna», alle etasjene i parkeringshuset har dyr istedenfor nummer, og satte kursen for butikkene. Pappa ville helst gå for seg selv, ettersom han ikke er noen stor fan av å vandre rundt i klesbutikker. Mamma og jeg trålet butikkene for gode tilbud og jeg fikk meg både en fin høstjakke og et kult skjerf. Det var også mye annet der jeg godt kunne tenke meg å kjøpe, men det var så altfor dyrt dessverre. Jeg hamstret også hårprodukter.  Hver gang jeg er på Gulskogen Kjøpesenter, må jeg en tur innom Karjolen. Dette tror jeg må være yndlingsbutikken min. De har så utrolig mye fint der.  Jeg har lyst på mer eller mindre alt jeg ser. Ettersom det var to bursdagspresanger jeg ikke hadde fått kjøpt enda, passet jeg på å gjøre dette her. Kjøpte litt til meg selv også da.

Hvor kule er ikke disse?

Hvor kule er ikke disse?

Falt fullstendig for denne serien med skåler, kopper og mugger. Tassen heter den. Først tenkte jeg at dette var jo et utrolig søtt navn, helt til jeg innså at dette er et tysk merke og at det bare betyr kopp. Kjøpte meg en trist tekopp med skål. Spurte hun som jobbet der hvilke det blir solgt mest av, og det var visst den triste som jeg kjøpte, og den med kyssemunn.  Så om noen lurer på hva de skal kjøpe til meg til jul så er dette veldig innafor.  Mer enn innafor. ❤ Noe jeg også kan like, er koppertrenden. Masse lages i dette materialet nå. Det er kjempekult. Det står også til mye av det jeg har på hytta.

Kjempekule lamper.

Kjempekule lamper.

Etter å ha brukt litt penger på Karjolen, tok vi turen innom Kremmerhuset. Her har de også mye kult. Kjøpte noen plastikkplanter, man får aldri for mye grønne planter man slipper å vanne, og tre hodeskallknotter i kopper. Man vet aldri når man får bruk for en knott, og hvor ofte finner man disse om man leter aktivt etter dem, aldri. Best å være føre var og kjøpe inn noen nå. Vet riktignok ikke hvor de skal være hen, men det kommer vel til meg etter hvert.

10456764_10154606950145596_7205889929952349230_n

Etter noen timer hadde handleposene formert seg, og vi var alle litt slitne og ferdighandla. Vi dro hjem. Etter å ha spist litt, gikk jeg opp til hytta mi og plukket med meg en pose med epler fra treet mitt. Når jeg er frisk igjen fra denne hersens forkjølelsen, skal jeg prøve meg på å lage eplekake. Fikk også med meg 3 glass med kirsebærsyltetøy, også dette laget av egne bær. Det er veldig kjekt å ha når pengene tar slutt og man mangler pålegg, for ikke å glemme at det også smaker godt.

Epletreet mitt.

Epletreet mitt.

Høst i hagen.

Høst i hagen.

Månen skinner på Tyrifjorden.

Månen skinner på Tyrifjorden.

Søndagen var det på tide å fylle bilen med det jeg skulle ha med meg opp igjen. Det var tid for å reise tilbake til Lillehammer, men først en tur innom Hadeland Glassverk. Vi var ikke de eneste som hadde fått denne ideen heller. Det var stappfullt av folk og nydelig vær. Kjøpte med meg litt diverse småting inne i Kramboden.  Turen gikk fint helt til vi var kommet til Biri, eller nord for Biri for å være helt nøyaktig. Her hadde det nemlig skjedd en ulykke som involverte 3 biler. To av dem så relativt uskadd ut, men den tredje var det litt verre med, ganske mye verre faktisk. Den lå på et jorde og så ganske vraka ut. Det ble litt ventetid, en time og 20 minutter. Folk vandret ut av bilene sine, gikk tur med hundene og var generelt opptatt av når det var mulig å komme videre. En buss-sjåfør fra Sverige, labbet bort til en politimann med grettent oppsyn. Han fikk ikke vite noe mer, og ble i tillegg kjeftet på fordi han gikk i veibanen. En liten gutt sto ganske langt fremme og tittet intenst over autovernet. Han bøyde seg såpass langt over det at vi halvveis ventet at han skulle tippe over og rulle ned skråningen. Det er fremdeles et mysterium hva gutten var så opptatt av, da ingen av bilene hadde havnet der. Også guttungen fikk kjeft av lovens langt arm og tuslet mismodig tilbake til en bil ganske langt bak oss i køen. Da  «søta bror» gav oss en oppdatering av hva han visste, eller rettere sagt ikke visste, var jeg fristet til å spørre han om hva passordet på nettet hans var, ettersom jeg fikk det inn, men jeg glemte det dessverre.  Jeg følger Vest-Oppland Politidistrikt på twitter, og fulgte hele tiden med på hva som ble lagt ut. Heldigvis var det ikke noen personskader. Gleden var stor da vi endelig kunne bevege oss igjen. Jeg vinket blidt til bilene på vei ut av Lillehammer som var stuck bak en diger trailer som hadde fått motorstopp. På vei hjem til leiligheten, dro vi innom McDonalds. Der bestilte vi  to poser chilli-cheese-tops og en pose hot wings. Måtte ha mat som smakte noe.

 

 

Danskebåt-tur

Posted on

For en god del timer siden, labbet jeg pesende inn gjennom døra, trekkende på en trillekoffert, fylt til randen, og en pose med det som ikke fikk plass. Jeg har sovet minimalt og drukket heftig. Er merkelig nok i grei form, takket være reisesyketablett og allerigipille. Det viser seg at disse til en viss grad forebygger fyllesyke. Bursdagsfeiringen til Camilla fant sted på Dfds Seaways- båten Pearl. Dette er en staselig båt med elleve etasjer, hvor man blant annet kan finne et kasino, diverse restauranter, en spa-avdeling med svømmebasseng og boblebad, både inne og ute på soldekket, og taxfreen da. Vi må ikke glemme sistnevnte. Her har jeg lagt igjen litt penger for å si det sånn. Jeg har kjøpt inn 4 flasker champagne, to kosedyr-marsvin, en del smykker fra Pilgrim, en fancy dressjakke og sist, men ikke minst, ostepop.. I tillegg til disse herlighetene, har jeg brukt ca 500 kroner på kasino, hvor jeg har trukket ivrig  i spaker på enarmede banditter. Jeg kunne skuffet konkludere med at også denne gangen vant «huset».  I for seg gjør ikke dette meg noe, da kasinoet er en opplevelse i seg selv og man ikke burde satse mer enn man kan tåle å tape. Dette er en god regel synes jeg. Vi var en herlig gjeng som reiste på tur. Ikke alle kjente hverandre, men vi ble fort kjent og det var god stemning med sene, og fuktige, netter.

På soldekk mens båten kjørte ut fra Oslo. Det blåste deilig vind.

På soldekk mens båten kjørte ut fra Oslo. Det blåste deilig vind.

10544793_10204456582719858_6664652241760963507_n

Camilla og jeg vinker til forbigående båter.

Camilla og jeg vinker til forbigående båter.

Vind-i-håret-sveis.

Vind-i-håret-sveis.

Vi hadde bestilt middag og frokost begge veier. Maten var veldig god, og bortsett fra den ene forretten, gikk alt ned på høykant. Jeg vet det liksom skal være litt fint, men andebryst var visst ikke helt min greie. Spesiell smak. Heldigvis var jeg ikke alene om å mene dette.

Andebryst dandert kunstferdig. Så bedre ut enn det smakte.

Andebryst, dandert kunstferdig. Så bedre ut enn det smakte.

Hovedretten var kjøtt til de andre og fisk til meg, ettersom jeg ikke er en spesielt stor kjøtteter. Det er ikke det at jeg er vegetarianer eller noe, jeg bare foretrekker fisk i visse sammenhenger. Denne retten var utrolig god.

Digg mat.

Digg mat.

Til dessert fikk vi eplekake. Den var også veldig god, men på dette tidspunktet var jeg i grunnen ganske mett, så jeg orket dessverre altfor lite av den.

Eplekake.

Eplekake.

Til hver rett ble det servert noe som virket som en uendelig mengde med vin. Til slutt satt vi alle der med tre glass vin, et med hvitvin, et med rødvin og et med muskatvin, eller portvin til de som foretrakk dette. Disse glassene ble diskré etterfylt av hyggelige kelnere. Det er synd å si det, men det ble til slutt altfor mye, selv for meg. Jeg orket ikke drikke opp alt. Stemningen steg i takt med alkoholkonsumet, og latteren satt løst.

God stemning.

God stemning.

Bursdagsbarnet :)

Bursdagsbarnet 🙂

Henia og meg.

Henia og meg.

Etter maten ble det litt taxfree-shopping og et lite besøk på casinoet.  Deretter tok vi oss tid til et vorspiel i en av lugarene, før vi alle toget  inn  på Colombus Nightclub, hvor det var liveband, og senere på kvelden, diskotek.

Drikker litt på lugaren.

Drikker litt på lugaren.

Bestfriends <3

Bestfriends ❤

Det ble kjøpt en del drikke, i mitt tilfelle champagne, og vi koste oss på dansegulvet.  De fleste av oss besluttet å ta kvelden relativt tidlig, ettersom vi jo skulle til København tidlig dagen etter. Dette skulle vise seg å bli lettere sagt enn gjort, ikke selve legge-seg-i-senga-biten, men søvnen. Vi drakk flaske på flask med vann før vi la oss, fast bestemte på at vi skulle få mest mulig ut av timene i den danske hovedstaden.  Det er ikke alltid så lett å sove på steder man ikke er vant til, men dette i seg selv hadde ikke vært noe problem hvis vi ikke konstant hadde blitt forstyrret av andre gjester, og da særlig to stykker, ved navn Stian og Thomas. Har etterhvert, helt ufrivillig, lært mye om disse gutta. Først var det imidlertid en i vårt eget reisefølge som vekket oss. Han var klar for nachspiel. Det var ikke vi, og han ble jaget på dør hele to ganger. Folk som blir vekket har en tendens til å bli ganske sure, og dette var også tilfellet med oss. Etter at vi ble vekket den første gangen, ca et kvarter etter at vi hadde lagt oss, brøyt helvete løs. På samme gang som oss, noen dører bortenfor, holdt det til en gjeng umodne hankjønn, til forveksling lik aper, hvis aper hadde vært fulle, frekke og bråkete. Kanskje ikke en god sammenligning, men uansett. Vi har tolket det dithen at Stian ikke ville slippe inn sin kompis, Thomas og at sistnevnte hadde mistet nøkkelkortet sitt. Hadde Thomas utviklet seg fra underutviklet-primat-nivået, så hadde han kanskje skjønt at han bare kunne gå opp i resepsjonen, hvor det er folk hele tiden, og skaffe seg et nytt et, men det ville jo ha vært for enkelt, da hadde han jo gått glipp av all den morsomme bankingen og hylingen. Utdrag fra samtalen: -Stiiaaaaaann, det er Thomas! Slipp meg inn!! -Jeg hører at du er der.Jeg hører deg snakke. Slipp meeeeeg iiiiinnn! Så kommer noen heftige sparkelyder etterfulgt av flere forsøk på å få kontakt med kompisen. Så kommer truslene:-Stiiiaaaan , åpner du ikke så sparker jeg inn døra! Dette fulgte han opp med å prøve å sparke inn døra. Vi så merkene etter skoen hans dagen etter. -Stiiiaaaaan!, jeg skal drepe deg!! Etter at det hadde gått noen timer med dette, hvor han nå trappet opp med å banke på nabodørene også, ble det nesten bråk, eller del vil si, det ble faktisk bråk. Noen andre fra samme kameratgjeng hadde sett seg lei på oppførselen hans, og en av dem slo han ned. dette fikk vi vite dagen etter. Allikevel stoppet ikke denne handlingen kjeften på Stian. Nå skulle han og noen kompiser bade. Klokken hadde blitt sju på morgenen.  De fant ut at det var stengt, men det dreit de i, for å bruke Stian sine egne ord. Han skulle nemlig bade.

 

På dette tidspunktet var det stille en liten stund, men vi fikk allikevel ikke sove fordi vi var for sinte og slitne.  Vi hadde ringt et nummer for å få noen vakter bort, men dette skulle vise seg å være feil nummer. Vi fikk det riktige i resepsjonen kvelden etter.  Jeg prøvde desperat å slappe av for å i det minste få noen timer søvn, til ingen nytte. Det var rett og slett umulig. Kroppen ville ikke. Ca klokken åtte begynte de å kaste opp, både inne hos seg selv og i gangen. Det er virkelig et krydder i hverdagen å måtte høre på andres brekningslyder..NOT. Klokken ni  fant de ut at vi skulle i land om en time. Bråkmaker nummer en, som har et navn som begynner på S, begynte å gaule om at han måtte ha hårvvoksen sin. Han skulle jo tross alt til Køben.  Sliten og fullstendig ødelagt, både mentalt og fysisk, kom jeg meg opp. Det var tid for frokost. Vi slepte de trøtte kroppene våre inn i frokostsalen og mumlet til hverandre at vi i hvert fall ikke orket å sitte i nærheten av masse folk. Litt dumt å føle det sånn når man straks skal tusle i København. Der er det jo ingen folk. Som en gjeng zombier, trykket vi sløvt i oss mat. Jeg orket ikke så mye. Følte meg skikkelig dårlig. Hadde jeg visst at jeg allikevel kom til å føle meg forjævlig, kunne jeg ha drukket mer. Etter maten samlet vi oss ute på dekk for å få litt luft, og skvatt til hver gang det kom diverse beskjeder over høytalerne. Alle sanser var forsterket. Hadde foretrekket stillhet, eller til nød litt hvisking. De andre fra vårt reisefølge holdt oss etterhvert med selskap ute på dekket. De fleste litt slitne, da de også hadde fått med seg bråket. Den eneste som var supergira var han som hadde banket på natten før. Han fikk så ørene flagret av oss for å si det sånn. Han var rett og slett irriterende opplagt, og vi mente at han med fordel kunne ha bedt om unnskyldning for å ha vekket oss. Tror kjeftingen prellet av. I like godt humør, la han i vei for å starte dagen med en øl. Vi kom sakte, men sikkert ut av båten, og trykket oss inn i en av gratisbussene som kjørte mellom havna og København.  På bussen var det flere som snakket om hvor dårlig de hadde sovet. Da vi nevnte Stian og Thomas, skapte det en del latter og ironiske kommentarer fra ganske mange. Vi hadde visst mange lidelsesfeller.  Det hele ble på sett og vis litt komisk også. Vel fremme, var det tid for shopping. Jeg følte meg som om jeg var dopa på et eller annet hallusinogen. Jeg sjanglet, gjespende, fremover i varmen, for det var varmt. Skikkelig hett og klamt. Det hjalp ikke på formen i det hele tatt. Gikk rundt med følelsen av at jeg hvert øyeblikk kunne ha segnet om i gata. Vi var innom mange butikker, men jeg registrerte det knapt. Det var ikke snakk om prøve seg på en storhandel. Prøverommene var trange, butikkene fulle av mennesker som beveget seg i sakte film, og de klærne jeg prøvde, var det enten noe feil på, eller de fantes kun i feil størrelse. Jeg ble mildt sagt frustrert, ja rett og slett sur. Jeg prøvde allikevel å holde humøret litt oppe. Vi var jo tross alt på tur. Jeg fikk handlet meg noen søte sokker med kaniner på fra Monki, en kjole som manglet belte, det var liksom den dagen, og en flaske med isvann. Jeg kunne ha shoppet så mye mer. Det var så mange spennende butikker, men kroppen gikk på sparebluss, og jeg hadde rett og slett ikke energi.

Søteste sokkene <3

Søteste sokkene ❤

Posen var søt også.

Posen var søt også.

Camilla og en stor tøydrage.

Camilla og en stor tøydrage.

Inne i en stor lekebutikk.

Inne i en stor lekebutikk.

Etter noen timer med shopping slo vi oss ned på en altfor varm restaurant med dårlig ventilasjon, litt kjip mat og møkkete vegger. Det var tross alt den dagen. Saltbøssa virket heller ikke, toppen falt av, og Siri i reisefølget vårt fikk i overkant mye salt på pizzaen. Hun børstet det av. Salaten min hadde bare olivenolje, skulle det vise seg, så den smakte i grunnen ikke noe. Jeg foretrekker dressing med litt smak i jeg da, jeg er rar sånn. Camilla sin burger manglet ketchup, da de visst var blitt tomme for det. Vi satt der klistret fast til stolene, mens svetten rant av oss. Ord som «heteslag» og» brenne opp» ble nevnt. Jeg hadde på dette tidspunktet blitt skikkelig overtrøtt, og fniste høylydt av alt det komiske ved situasjonen. Vi begynte å tulle med at alt som gikk galt var Stian og Thomas sin feil.  Etter at vi var ferdige med å betale prøvde vi å kvitte oss med stolene, som hadde smeltet sammen med klamme lår, mens vi  ålet oss opp fra den trange plassen vi var blitt henvist til.  Det var på tide å finne rett buss tilbake til båten. København er en fin by, og man rekker ikke så mye på de få timene man er i land, ikke egentlig. Tiden går overraskende fort. En annen gang skal jeg prøve å få med meg mer av den flotte byen.

En veldig lang statue.

En veldig lang statue.

Hæ? Mann i løse luften.

Hæ? Mann i løse luften.

Det var litt tid å vente før bussen tilbake kom, og det var en sliten gjeng som slo seg ned på noen møkkete trapper i skyggen. Altfor varmt i sola. Der satt vi og kjempet med å holde oss våkne, mens vi hørte på den gjennomtrengende lyden av «grønn mann» i lyskryssene. Konstant piping. Til slutt begynte noen av oss å nynne med.

En smule trøtt.

En smule trøtt.

Daff stemning.

Daff stemning.

Tilbake på båten igjen, var det stemning for å ta seg en tur i boblebadet. Vi heiv på oss badetøy, og  benyttet oss av boblebadet på dekk. Det var koselig å sitte der mens båten beveget seg ut fra kaia. Det samlet seg en del mennesker som tok bilder, ikke først og fremst av oss da, mest av båten og utsikten vil jeg tro, men vi kom nok med på en del av dem. Noen asiatiske menn  tok åpnelyst bilder av oss, mens de gliste nonstop, men de tar jo bilder av alt også da.  I boblebadet begynte vi å snakke med to damer fra Fredrikstad, som var på tur. De hadde lugar en etasje ned, men hadde allikevel fått med seg bråket natten før. Jeg fikk følelsen av at guttegjengen var blitt ganske kjente, og ikke på en god måte.

I boblebadet.

I boblebadet.

Da huden hadde fått rosinkonsistens, kom vi oss opp av vannet og gikk ned til lugaren igjen. Vi gikk gjennom mange korridorer i badetøy. Jeg var lykkelig uvitende om at bikinitrusa mi var såpass slitt enkelte steder at den var gjennomsiktig. Da Henia gjorde meg oppmerksom på det på lugaren, bare lo jeg. Det var jo tross alt en slik dag. Hadde litt lyst til å legge skylden på Stian og Thomas for dette også. Vi fikk et glimt av dem da vi ordnet oss på lugaren. De så ut som forventet; sossete, klysete bærumsgutter med altfor stor selvtillit og ikke-eksisterende selvinnsikt. -Fant du hårvoksen eller?!, ropte jeg ut og prøvde så godt jeg kunne å gjøre dem oppmerksomme på at alt de hadde foretatt seg var registrert og at dette på ingen måte var akseptabel oppførsel. Jeg hadde en overveiende trang til å kjefte på dem, og benyttet meg av den sjansen senere da den dukket opp. Det var i grunnen ikke overraskende at de fremdeles var fulle. de hadde tydeligvis drukket rundt og var klare for en ny fyllekule. Jeg håper de hadde en helt for jævlig morgen, men de rakk vel aldri å bli edrue før det var på’n igjen. Klærne var for øvrig de samme som dagen før og ,skulle det senere vise seg, dagen etter. Etter å ha gjort oss klare og inne i mellom ropt noen sterke gloser til våre bråkete naboer, tuslet vi inn på taxfreen igjen. Jeg var i dårlig humør. Den nye kjolen jeg hadde tatt med for anledningen, viste trusekant, skinnskjørtet var for trangt og fikk meg til å ligne en stappa pølse. Kjolen jeg hadde kjøpt i København, manglet belte og hadde derfor en teit hempe på hver side, og ingen av smykkene passet sammen. I tillegg var det tiltak å legge på sminke med skjelvende hender. Jeg var hinsides trøtt, og lunta var kort hos oss alle. Overraskende nok gikk det smertefritt å dele lugar med to andre, like trøtte og slitne jenter.  I butikken fant jeg en fin dressjakke som akkurat skjulte de teite hempene, belter som passet var nemlig ikke å oppdrive. Videre rasket jeg med meg en del smykker av merket Pilgrim. Humøret steg betraktelig.

Nye smykker og klær.

Nye smykker og klær.

De åtte personene som utgjorde vårt reisefølge, samlet seg på dekk med en øl eller to. Stemningen var utrolig god, og vi lo så magemusklene ble støle.

10592408_10204078971475499_2007590749_n (1)

10523225_10152577289525792_5829290546042488020_n

Vi spiste sein middag, klokka 21.00, og etterpå ble det et vorspiel på dekk 6, rett utenfor lugarene våre. Vi hadde til og med musikk. Noen hadde tatt med seg en musikangel-høytaler. God stemning. Jeg drakk masse champagne, og det ble tatt en hel haug med bilder.

Flotte venninnene mine :)

Flotte venninnene mine 🙂

Stigende rus.

Stigende rus.

Tullebilde.

Tullebilde.

10552423_10154438527055596_7978828506995277592_n

 

Båtfylla.

Båtfylla.

10483188_10154438607260596_1988001789520298963_n

10482425_10154438613120596_7979071674129298219_n

10551016_10154438646435596_6187295918051056597_n

10336595_10154438621130596_1638127162526384692_n

Etter å ha tilbrakt tiden ute på dekk en stund, tuslet vi inn på Colombus Nightclub. Der fant vi også våre to nye «erkefiender». De var fulle som vanlig, og sjekket opp kvinner som var dobbelt så gamle som dem. Hull er hull tenkte de vel. Jeg tok etterhvert kontakt med dem og kjeftet dem huden full. Først kjeftet jeg på feil person. Jeg rakk å kaste capsen hans i bakken før jeg ble klar over at dette var Stian, ikke Thomas. Presentert for rett person, skjelte jeg han ut fra a til å. Jeg prøvde så godt det lot seg gjøre å holde meg saklig, selv om jeg var fristet til også å nevne at han hadde pinglete, bleike bein. Jeg klarte å holde meg for god til dette. Thomas ble, som forventet, sur og kom med kommentarer som: – Hvis vi ikke skal pule på do, så se å kom deg vekk og -Jeg skal brette deg sammen og slenge deg i søppelkassa. Jeg gav uttrykk for at det var bare å prøve. Jeg var så sint. Etter en stund fikk han litt noia og lurte på hvem jeg egentlig var. jeg forklarte, eller skreik da, at jeg visste alt om han og han bare kunne holde kjeft. Gjorde han også klar over at det var mange som følte det som oss og at han hadde ødelagt shoppingen min. Den delen svir i grunnen mest synes jeg. Vi var alle litt spente på om det skulle bli en reprise, men utrolig nok var det veldig stille fra den kanten, sikkert også fordi personalet var blitt gjort oppmerksomme på dem, og informert dem om at de hadde en sjanse til og fucka de opp den, var det rett i fyllearresten. Romkompisen til Øyvind tok med seg dame på rommet, så vi lot Øyvind sove inne hos oss. Det var fire senger der og vi var jo tross alt bare tre. Han satte uendelig stor pris på det. ikke gøy å ligge og høre på noen som har fyllesex, særlig ikke i en liten lugar full av tomme ølbokser. Denne natten sov jeg mye bedre. Noen av oss hadde visst snakket i søvne. I følge Øyvind hadde det vært noe om sminke og setningen;-Rolig, vi er barberte. Morsomt:) Neste morgen sto vi tidlig nok opp til å rekke frokosten, men seint nok til å komme oss litt. Etter at den utrolig gode frokosten var spist opp, bar det bort på lugaren for å pakke. Det ble tungt. Veldig tungt. Vi drasset med oss den tunge bagasjen, og vandret inn til byen og Oslo S. Der kjøpte vi oss togbilletter og tok en caramel frappochino på Starbucks. Den var god og kald.

Veldig god.

Veldig god.

Mens vi gikk mot sentralbanestasjonen, havnet vi av uforklarlige grunner ganske rett bak våre to «venner», ja selvfølgelig er det Thomas og Stian. Lurer på om de gjorde det på gjørs, var i nærheten av oss altså, bare for å plage oss. Følelsen ble enda sterkere da vi fant dem også da vi ventet på toget. De skulle med et annet tog, men lell. Jeg begynte så smått å lure på om jeg var blitt psykotisk. Var ikke det, de andre så dem de også. Toget var stappfullt, og vi gikk ganske mange ganger frem og tilbake før vi til slutt fant noen plasser på noen utslåbare seter i gangen. Jaja tenkte jeg og skyldte på Thomas og Stian, slik jeg nå har fått for vane å gjøre.  Turen tilbake gikk i en døs. Noen halvsov, noen så på bilder og noen hørte på musikk. Plutselig var vi hjemme. Hadde nesten forventet å se de to bråkmakerne fra turen der også, men jeg slapp heldigvis det. Lurer på hvordan de kommer til å ha det når alkoholen begynner å forlate kroppen, skjærsilden-grusomt håper jeg.  Til tross for dem er vi alle enige om at det har vært en svært vellykket tur, og at vi har kost oss.

10580206_10152577317185792_6774499651899369041_n

Hot hot hot!-volum 2

Posted on

Var ikke ferdig med å beskrive sommerens hendelser, derav navnet. Det er gått fra varmt til varmere. Jeg er tilbake i Lillehammer, og har kommet litt inn i jobbrutinene og hverdagen igjen. Vel, i hvert fall gjør jeg et hederlig forsøk. Aller helst vil jeg ha fri og sole meg, bade, drikke pils i solen eller bøtte nedpå med champagne og jordbær. Blir ikke noe penger ut av at jeg gjør dette, så jeg sitter på jobb da, under lufteanlegget, som heldigvis fungere igjen. Det er heitere ute enn inne, og godt er det. Hvis ikke hadde jeg fått heteslag. Mens jeg sitter på jobb og frustrert klager over at det nye systemet på verving ikke er optimalt enda, er en stund til vi er der tror jeg, fantaserer jeg om at jeg er på stranda ved Tyrifjorden og bader. Det er ca 23 grader i vannet nå er det blitt meg fortalt. Jeg har ikke lyst til å bade i teite Mjøsa. Jeg vil bade i fjorden min. Vel den er jo strengt tatt ikke min da. Jeg har kommet frem til at jeg skal ta noen helger fri i august og dra til Modum for å tilbringe litt tid på hytta, og ikke minst på stranda.  Håper at det varme været holder seg. Nå til helgen har Lars invitert til hagefest. Det blir stas. Jeg tar med meg champagnen, og drar dit etter jobb. Skal være flink og få med meg litt helgejobbing også. Satser på at jeg klarer å få noe ut av dagen derpå, og at jeg ikke ligger inne og spyr i en bøtte, eller i senga for den saks skyld. Det er nok ekstra jævlig å være fyllesyk når det er varmt. Best å unngå det.  Helgen etter denne, er det bursdagstur på Dfds-Seaways. Min gode venninne Camilla skal feire dagen sin på båten sammen med masse festglade venner. Stor stas dette også. Gleder meg masse <3.

 

Ettersom jeg har planer om å ha litt penger til shopping på båten og i København, har jeg besluttet at jeg skal være flink og økonomisk nå, noe som innebærer å stå over diverse, potensielt dyre turer på byen. Det er ikke lett. Men jeg har vært flink hittil synes jeg. Det er ikke rent lite fristende å slå seg ned ved et av Lillehammers mange «vannhull» nå som det er så god temperatur ute. Varmt i været og en himmel full av svaler. De gir meg lyst til å feste av en eller annen grunn. Luften er full av andre ting også, fluer blant annet. Særlig fluer. Den første natta etter at jeg hadde kommet tilbake til leiligheten, drømte jeg om dem, noe som ikke er så rart som det kanskje kan virke, da det skulle vise seg å være hele 15 fluer inne hos meg. Det var summing over alt. Jeg lå der i senga og følte meg litt som en av disse underernærte barna på Unicef-reklamene på tv, de med en sverm  surrende rundt hodet. Det er en litt søkt sammenligning, jeg er klar over det, men det var helt klart en assosiasjon som poppet opp i mitt flueomringede hode. Jeg erklærte krig mot insektene og hentet frem Max Smekker, min strømførende fluesmekker. Med intenst blikk og Max i hånda, jaget jeg etter dem. En etter en måtte de bøte med livet. En av ulempene med å ha en veranda over søppelkonteinerne, er alle bugsa som hører med. Jeg tror ikke det hjelper at jeg har kaniner heller. Nå over til hyggeligere ting, nemlig griser. Jeg har endelig, etter mye strev, fått tak i grisespillet, eller Kast Grisene, som det heter. Her skal man altså kaste gårdsdyr og få poeng. Jeg husker spillet fra barndommen, og fikk det for meg at jeg bare måtte ha det.

Remi og jeg kaster litt griser på jobb.

Remi og jeg kaster litt griser på jobb.

En av de beste tingene med å komme tilbake til hverdagen igjen, er å møte folka mine, ja de som bor i Lillehammer da. Har jo savnet dem mens jeg har vært på ferie. Søndagen var opphavet og jeg en tur på Stift, hvor vi spiste oss så mette at vi bare såvidt klarte å trykke i oss litt brunost-is til dessert. Alle var enige i at dette slettes ikke var feil. Deretter tok mine foreldre fatt på turen hjem igjen og vinket adjø til meg og kaninene. Det er alltid litt trist synes jeg. Man har blitt vant til å ha dem rundt seg, på godt og vondt, i tre uker, også er man plutselig alene igjen. Humøret tok seg opp igjen etter hvert da, slik det alltid gjør, etter noen timer med sosialt samvær. Jane, Lars og jeg tok turen opp på takterrassen til Lars, hvor vi mumset pizza fra Omars og drakk Chablis, mens vi sugde til oss de siste solstrålene før solen gikk ned. Lykke. Det ble litt vin dagen etterpå også, da Jane, Remi og jeg tok turen innom Håkons. God stemning og fine folk.

Jane og jeg på taket til Lars.

Jane og jeg på taket til Lars.

Trutmunn-selfie.

Trutmunn-selfie.

Min gode venn og kollega Remi, som for øvrig også er fetteren til Jane, er superflink til å lage mat. Helt fantastisk er han. Det hender titt og ofte at vi lager mat sammen, og med dette mener jeg at han lager maten og jeg spiser den, ja han også da selvfølgelig. Jeg setter så pris på at han gjør dette, snill som han er. Etterpå ser vi gjerne Dr Who helt til klokka plutselig er 03.00. Vi er begge utpregede b-mennesker.

Hjemmelaget blomkålsuppe med bacon og Creme Brulee til dessert.

Hjemmelaget blomkålsuppe med bacon og Creme Brulee til dessert.

Dette er bare noe av alt det herlige Remi har laget. ❤ Ettersom jeg allerede er inne på temaet mat, kan jeg  nevne at det også på Modum var kulinariske fristelser. Jeg hadde mye besøk, og det ble en del grilling. Jeg prøvde meg både på marinerte laksebiter på grillspidd og mozzarella surret i spekeskinke og rosmarin. Jeg fikk også teken på den tilhørende salaten, også denne med blant annet mozzarella.

10371600_10154401633480596_5467178364988606172_n

10342991_10154401643425596_5467584008327530067_n

Disse godbitene ble konsumert da jeg hadde besøk av min venninne Liv Katrine og hennes samboer. Fine folk. Vi hadde en koselig dag i det fine været, som var som bestilt. Det ble tid til både bading, grilling og en tur til Bråtan før de dro tilbake igjen til Bærum på kvelden.

Badelykke i deilig vann.

Badelykke i deilig vann.

På Bråtan.

På Bråtan.

Liv Katrine og Håvard under det store kiresbærtreet på bråtan.

Liv Katrine og Håvard under det store kiresbærtreet på Bråtan.

Under besøket, fant jeg ut at jeg skulle ta frem noen brettspill. Man var jo tross alt på hytta. Vi spilte både Stigespillet og Ludo, og det kom frem at noen av oss virkelig var dårlige tapere, ikke meg for en gang skyld. Eller nå lyver jeg kanskje litt. Jeg er ikke glad i å tape, men jeg var ikke den verste denne gangen. Samboeren til Liv Katrine er, om mulig, enda mindre glad i å tape. Det var rett og slett utrolig morsomt.

Gode gamle Ludo.

Gode gamle Ludo.

Ettersom det er begynt å bli sent, og det er veldig varmt å ha datamaskinen på fanget, velger jeg å avslutte for denne gang.

Ha en fortsatt god sommer!

Ha en fortsatt god sommer!

 

 

Hot hot hot!

Posted on

Fantastiske sommer. Det er varmt i været, jeg har fått i det minste et lite grunnlag av brunfarge på kroppen, og det er helt ok å ta seg en dukkert i Tyrifjorden, ja mer enn bare ok, det er helt herlig. Det er slik en sommer skal være. Slik jeg husker de var før da Øyvind, min tremenning, og jeg omtrent bodde på stranda, mens våre foreldre maste om at vi ikke skulle svømme for langt ut. Mye har endret seg, men samtidig ikke. Øyvind og jeg har badet i Tyrifjorden, og min mor er fortsatt opptatt av at vi ikke skal bevege oss for langt ut på dypet. Heldigvis er det utrolig langgrunt der vi bader. Det er også god sandbunn, ikke som på Steintangen, hvor det, ikke så overraskende er ganske steinete. Stranda tilhører min tante og onkel, og vi har masse gode sommerminner knyttet til den. Men også noen ikke fullt så gode, som da Øyvind fikk sandlopper og omtrent klødde av seg huden. Jeg var heldig og slapp unna, bank i bordet. For å komme ned til Tyrifjorden, må vi først over et jorde, og så gjennom en liten «jungel».  Jeg har mange ganger vurdert å ha med meg en hagesaks, men det blir bare med tanken. Jeg er så lat. Vi manøvrerer oss gjennom kratt og gjør vårt beste for å unngå brennesle. Jeg klarer allikevel alltid å ha et par ublide møter med denne sinte planten før jeg har kommet meg ned til vannet.

Klar for stranda.

Klar for stranda.

På vei ned til stranda.

På vei ned til stranda.

Gjennom "jungelen".

Gjennom «jungelen».

Svett og blemmete løper jeg ned til vannet mens jeg slår irritert etter den like irriterte kleggen. Jeg kjenner mange som bare kaster seg uti vannet uansett temperatur. Slik er ikke jeg. Jeg bruker evigheter med å seigpine meg. Det er lettere når det er bølger, da får man vann, som kjennes veldig kaldt ut, over sin overopphetede kropp, litt raskere, om enn noe ufrivillig. Nå høres det ut som om jeg ikke liker å bade, men det gjør jeg faktisk. Jeg setter pris på alle disse tingene ved badeprosessen. Fordi når man har kommet seg uti vannet og begynt å svømme, så viser det seg at vannet er deilig og solen varmer mot fjeset der man svømmer gjennom de varme og kalde strømmene. Hadde foretrukket bare varme strømmer, men slik er det ikke.

10491117_10154372196035596_7219587346959973263_n

Øyvind plasker og koser seg.

Øyvind plasker og koser seg.

Dette hodet er da altså meg.

Dette hodet er da altså meg.

Øyvind og jeg tar en "strandselfie".

Øyvind og jeg tar en «strandselfie».

Når vi er ferdig med å ta bilder av hverandre som vi skal sende til andre for å gni det inn at vi har ferie, mens de er på jobb i varmen, er det på tide å skifte på seg nytt tøy og stappe de sandete føttene ned i fuktige sko. Jeg har gitt opp å ha sokker i skoene. Det blir for mye styr. Jeg blir bare sint på sokkene.  Det er en egen kunst å manøvrere på seg undertøy uten å få altfor mye sand i trusa. Noen ganger gidder jeg ikke skifte, men går opp i badetøyet. Det er utrolig så mye oppmerksomhet man får om man går i bikini langs en riksvei. Egoboost.

 

Den første uka i ferien min, fikk vi gjort ferdig det aller siste soverommet som trengte oppussing. Nå høres det ut som om jeg har mange soverom. Jeg har ikke det, det er bare to, men det er mye jobb allikevel. Det har blitt superfint. Jeg er helt over meg av interiørlykke. Ideene mine, som mamma mente var teite og ikke kom til å gjøre seg, viste seg å være gode. Vi begynte, som vanlig med å klæsje sperregrunn på veggen. Det var kjempekjipt, svetta som en gris og banna som en bryggesjauer. Heldigvis er det ikke så lett å søle med denne type maling, da den som tidligere nevnt er som lim. Det var mye morsommere da vi skulle male med hvitt og caffe latte. Lettere å søle også da vel og merke. Vi brukte lady, silkematt maling. Føler for å gjøre som Nigella, og stryke fingrene over veggen mens jeg roper».Gorgeous! gorgeous!». Var ikke så gorgouse i begynnelsen da, heller rotete og jævlig.

I maleprosessen.

I maleprosessen.

Alt måtte flyttes inn i stua.

Alt måtte flyttes inn i stua.

Det tar form.

Det tar form.

Etter at vi, mamma og jeg, hadde gjort oss ferdige med alt av maling på veggene, kunne vi begynne å henge opp ting og rydde inn igjen. Det er alltid dette som er det morsomste. Jeg har i en lang periode samlet på eplekasser, med det for øyet å male dem i diverse farger for å henge dem på veggen. Dette var litt pirkearbeid, men det ble fint. Deretter kjøpte jeg inn diverse pynt og gjenstander som passet til hver kasse og dens tilhørende farge.

Den gråbrune kassen.

Den gråbrune kassen.

Den hvite kassen.

Den hvite kassen.

 

Den grønne kassen.

Den grønne kassen.

Alle kassene.

Alle kassene.

Legg merke til de fine veggklistremerkene. Passet ypperlig på et soverom, og var på tilbud. Fant ut at hobbybutikken på lillehammer, «Hobbitten», hadde satt ned klistremerkene fra 144 til 19 kroner, noe som førte til at jeg hamstret.

Veggklistremerker plassert litt diverse steder på kjøkkenet.

Veggklistremerker plassert litt diverse steder på kjøkkenet.

På jakt etter passende interiørvarer, har jeg vært innom en god del butikker. Jeg har blant annet kjøpt noen greiner da jeg var innom en blomsterbutikk i Vikersund, og noen pyntefugler fra en tilsvarende butikk i Lillehammer. Planen var å ha greiner med fugler i. Man kan jo tenke at kvister ikke trenger å koste noe, man kan bare ta seg en liten tur i skogen for å samle, men jeg tror ikke man finner slike fine pyntegreiner i Norge. Er ganske sikker på at de er importert. Jeg fant en passende vase i en butikk i Vikersund som drives av en polsk dame. Der er det masse spennende polske interiørvarer til en ganske rimelig penge. Videre måtte jeg ha oasis, en slags papplignende substans som greinene festes i. Over der igjen helte jeg noen brune pyntesteiner. Jeg er overmåte fornøyd med resultatet.

.10527496_10154343445895596_3710257278691663878_n

Jeg har også fått nye gardiner på soverommet, eller gardin er nok et mer dekkende ord, da det strengt tatt bare er en. Gardinstoffet er kjøpt på Cevita i Vikersund, hvor de også har sydd den.

Den nye gardinen og min  gamle settekasse.

Den nye gardinen og min gamle settekasse.

Dunderbeistbildet, det heklede sengeteppet fra farmor, en bamse og en søt kaninpute.

Dunderbeistbildet, det heklede sengeteppet fra farmor, en bamse og en søt kaninpute.

Ettersom det ikke var noe godt lys på dette soverommet, bare en eldgammel leselampe som ikke egentlig virket, var det nødvendig å finne en ny. Denne fant jeg på Lampehuset på Gulskogensenteret. Den var  litt i overkant dyr, men den passet så godt inn sammen med resten av interiøret.

Fine leselampen.

Fine leselampen.

Alt i alt, tror jeg at dette soverommet har blitt det aller fineste rommet i hytta, i hvert fall hittil. Jeg har stadig vekk små og store oppgraderinger også andre steder. Da opphavet og jeg var innom den store Fretex-butikken på Åsiden i Drammen, kom jeg over en gammel telefon. Den virket selvfølgelig ikke, men jeg visste med det samme at den kom til å ta seg bra ut på hytta. Mamma protesterte, og mente det var dumt å betale 250 kroner for en gammel, ubrukelig telefon. Og hvor skulle jeg ha den hen? Hun måtte bite i seg de ordene, da hun så resultatet.

Det ble ikke feil dette her.

Det ble ikke feil dette her. Apparatet fikk plass i stua. 

Også i gangen har det skjedd et og annet.

Nye pyntegjenstander fra Karjolen på Gulskogensenteret. Min nye favorittbutikk.

Nye pyntegjenstander fra Karjolen på Gulskogensenteret. Min nye favorittbutikk.

Nye lysegrønne lys.

Nye lysegrønne lys.

Da vi var på Gulskogensenteret, var vi også innom dyrebutikken Buddy, hvor vi møtte på denne karen.

Pappegøye.

Pappegøye.

Denne pappegøyen er til forveksling lik en som pleide å være i en dyrebutikk på Lillehammer. Den er dessverre død nå, da det begynte å brenne i butikken og alle dyrene, bortsett fra noen fisker, omkom. Veldig trist å tenke på de små individene. Får vondt inne i meg når jeg tenker på det. Når man er på Gulskogensenteret, er det ikke langt til Gulskogen Gård, et sted som så absolutt er verdt et besøk. Hver gang jeg er der, pleier jeg å lete etter fjær som påfuglene der har etterlatt seg. Disse fjærene gjør seg i interiørsammenheng. Dessverre er det sjelden jeg kommer over noen. Jeg tror nok det for det meste er barn og jeg som samler på disse fjærene.

Påfugler og ender på Gulskogen Gård.

Påfugler og ender på Gulskogen Gård.

Fine parken.

Fine parken.

Man kan ikke annet enn å kose seg når man befinner seg i disse herlige omgivelsene. Hadde jeg bodd i Drammen, ville jeg ha tilbrakt mye tid i parken med en bok og et pledd. Hvis jeg noen gang skal gifte meg, skal jeg gjøre dette her omgitt av trærne og påfuglene.  I tillegg til disse småturene med opphavet til Drammensområdet, har jeg også vært en del hjemme. Jeg har hatt besøk av fine folk, som har hatt lyst til å se hvordan jeg har fått det på hytta, og for å tilbringe tid med meg da. Mine gode venner Hege og Anders har vært på dagstur fra Oslo. De måtte naturligvis skrive litt i hytteboken etter besøket. Mulig de følte seg en smule tvunget, da jeg tok den frem allerede da de kom.

Frem med grillen når man får besøk. Grillet laks og salat.

Frem med grillen når man får besøk. Grillet laks og salat.

Også min gode venninne Ragnhild, og hennes lille datter Heidi, var på besøk. Jeg har funnet ut at jeg har en litt skremmende latter, som får babyer til å begynne å gråte, og heller ikke Heidi var noe unntak. Etter at hun hadde tørket tårene, prøvde jeg å tone ned latteren noen hakk. Er jo trist om babyen skulle gråte hele tiden, tross alt. Ikke bare babyer har reagert når jeg virkelig setter i gang med å le. Jeg har en kompis som pleide å si at han alltid skvatt litt. Latteren kom så plutselig og voldsomt.  Jeg kjenner jenter som har søte, trillende og sjarmerende latter. Jeg er ikke en av dem. Jeg er sikker på at ikke babyer gråter når de ler. Men nok om det. Her er et bilde av Hege og Anders.

Fineste folka <3

Fineste folka ❤

Er de ikke søte sammen? Det var jeg som spleiset dem, og nå har de vært sammen i 4 år. De skal til og med gifte seg, ikke på Gulskogen Gård da, men i Oslo. Det blir koselig. Lurer på hva jeg skal ha på meg. Det er ikke før om et år, men en jente må jo planlegge litt, eller hva?  I tillegg til turene opp og ned til stranda, har jeg også vandret litt i skogen, eller på stien da, for å være helt nøyaktig. Sammen med Øyvind og mamma, trasket vi opp til Bråtan, hvor mammas beste venninne bodde da de begge var små. Det er ganske bratt opp til Bråtan, men verdt turen. Det er nydelig utsikt derfra. Det er noen andre som eier stedet der nå, men de er heldigvis sjelden der.

Øyvind på Bråtan.

Øyvind på Bråtan.

"Det er en ny bobleheks i byen".

«Det er en ny bobleheks i byen».

10404079_10154365631035596_3820633037191865260_n

Det synes ikke på bildene, men det var grusomt mye mygg, knott og andre små insekter som biter og suger blod der oppe. Vi var der til vi hadde tatt noen idylliske bilder, noe som ikke var så helt lett ettersom vi alle konstant slo etter insekter. Deretter tuslet vi nedover igjen, til iskald ferskencider og myggspiral. Sistnevnte virket ikke. Cideren var god. Jeg har kommet over en cider som smaker som fersken-iste. Den beste hittil synes jeg. Drikker egentlig svært sjelden cider. Det går mest i vin, øl og sist men absolutt ikke minst, champagne.  Ingen sommer er komplett uten i hvert fall en tur til Blaafarveværket og Drammen sentrum. Vi har unnagjort begge turene. På Blaafarveværket var det mye folk, altfor mange. Det var trykkende hett, og uansett hvor man beveget seg, var det noen som gikk irriterende sakte foran en. Det var ille nok i friluft, men helt umulig når man befant seg inne i en butikk. Jeg hadde tenk å kjøpe noe, men det var umulig. Det sto folk i veien over alt. Håpløst. Følte meg fristet til å fortelle dem at de kunne stå og snakke om jobbene sine et annet sted og ikke foran de forskjellige pyntegjenstandene jeg hadde lyst til å ta en liten titt på. Jeg gjorde ikke det, men trampet heller ut av butikken, voksen som jeg er, ha ha, for å kjøpe meg et glass med iskald hvitvin. Jeg drakk den opp, mens lus fra de stygge pelargoniaer krøp på meg. Selv dyrene på «Barnas Gård» var en skuffelse. Ingen av dem var interessert i kos, bare i å spise gress.

10152030_10154368304025596_7765430165752539816_n

Drammen var en bedre opplevelse, selv om den også ble noe amputert ettersom mamma ikke var helt i form. Allikevel rakk vi å konsumere deilig mat på «Cafe Unique» og jeg fikk litt utløp for mitt shoppingtrang.

En iskald øl i Drammen sentrum.

En iskald øl i Drammen sentrum.

De hadde overraskende god mat på denne cafeen, og en ganske kjekk bartender. Det er ikke feil det. Jeg spiste en utrolig god blomkålsuppe, med bacon, brød og aioli og mamma spiste bakt potet med diverse tilbehør. Blir sulten bare jeg tenker på det.

Deilig mat på "Cafe Unique".

Deilig mat på «Cafe Unique».

Etter maten tuslet vi litt rundt. Det er så koselig på Bragernes Torg synes jeg. Det er visst også det største torget i Norge er det blitt meg fortalt. Ikke dårlig.

Fine Torget.

Fine Torget.

10513340_10154375733965596_4608133398669357310_n

Mot slutten av Drammensoppholdet kom jeg over denne veggen her. Måtte bare ta bilde av den. Litt morsomt synes jeg.

Bla bla, mumle mumle.

Bla bla, mumle mumle.

I går kveld var Øyvind og jeg på besøk hos Ragnhild, John og lille Heidi. Det var veldig koselig. Etter at Heidi hadde lagt seg ble det litt grilling.

10495105_10154375758330596_1887487393729968792_o (1)

Fine folk :)

Fine folk 🙂

Jeg avslutter dette blogginnlegget med et bilde av solnedgangen sett fra hytta mi. Jeg blir tydeligvis aldri lei av å ta bilde av solnedganger.

Fine solnedgangen.

Fine solnedgangen.

 

 

 

 

 

 

 

 

I feriemodus

Posted on

Nå er det ikke så fryktelig lenge til Norstat stenger for sommeren, og det er tvangsfri, også kjent som ferie. Jeg har allerede fått en forsmak på dette, da jeg forrige helg var på minicruise til København med DFDS Seaways. Turen hadde jeg fått i gave av min gode venn Lars. Vi var fire stykker som reiste. Med godt humør og kofferter på slep,  dura vi ivei til hovedstaden. På veien fra Oslo S til Vippetangen måtte vi imidlertid stoppe opp for å «lukte på blomstene», bokstavelig talt.

Turist-i-Oslo-selfie.

Turist-i-Oslo-selfie.

En hel eng av fine lilla blomster av ukjent opphav,  jeg er ikke  videre god på blomster. Jane mente de luktet litt krydderaktig, men jeg var nok litt tett i nesa for jeg kjente ingen ting.  Videre sjekket vi inn på båten, både fysisk og på facebook, og så var det bare å sette fra seg bagasjen og gå på oppdagelsesferd. Det var stemning for å sjekke om boblebadet var åpent. Det var det. Av med klærne og på med den litt for trange bikinien, kan ikke huske at trusa var så vond å ha på seg. Den har nok på mystisk vis krympet i vask ja…  Inn med magen og ned i det varme vannet. Deilig. Det eneste som manglet nå var et glass champagne og kanskje et jordbær eller to. Det manglet fremdeles da vi hadde sittet der en stund. Tydeligvis ikke lov å ha med seg i boblebadet nei. Etter at vi alle hadde fått svømmehud-tendenser, var det  på tide å komme seg opp av bassenget og tørke seg på det beskjedne håndkleet vi hadde fått utdelt.  Savner de store blå håndklene med DFDS Seaways på som de hadde før. Pleide å stjele med meg et hjem hver gang jeg var med båten. Vil tro at jeg kanskje ikke var den eneste, noe som sikkert førte til at man valgte å erstatte dem med de kjipe små hvite.  Etter turen i boblebadet, var det diverse turer på dekk, og i taxfree-butikken. Jeg handlet inn champagne og chablis til en, etter forholdene rimelig penge,  deretter travet jeg inn på kasinoet og tapte de pengene jeg sparte på å handle alkohol i taxfree`n. Jeg tapte litt, men jeg fikk i det minste en gratis drink mens jeg var der da.

10464218_10154288971855596_517995484271425698_n

Man blir sulten, og litt tørst, av å tape penger, så vi bestemte oss for å spise litt. Spisingen ble etterfulgt av alkoholkonsum, noe som som igjen førte til dansing til levende musikk i showloungen.

Champagne av typen Piper. Kjempegod.

Champagne av typen Piper. Kjempegod.

God stemning.

God stemning.

Jeg har gjort det til en vane å ta et bilde eller ti hver gang jeg ser en vakker solnedgang, og turen til sjøs var selvfølgelig intet unntak.

Vakker solnedgang.

Vakker solnedgang.

En stund etter at sola hadde lagt seg, tok også vi kvelden og dro to og to til hver vår lugar. Lars og jeg gjorde oss klare for kvelden og la oss i de ikke altfor myke sengene. For min del gikk det greit, men min romkamerat syntes nok det gikk litt mindre greit da han sikkert vred seg et titalls ganger og mumlet at senga var vond. Ettersom jeg sover veldig lett, og må venne meg til at folk sover i samme rom som meg, sov jeg nok ikke sånn veldig mange timer den første natten, men jeg rakk visst allikevel å snakke i søvne. Noe om å dra til København. Det er innafor. Kunne jo tross alt ha vært noe flaut. Å stå opp morgenen etter var i mangel av andre ord grusomt. Jeg er til vanlig ingen morgenperson, og jeg kan sove en hel dag om jeg går inn for det, så å si at jeg var trøtt er en sterk underdrivelse. Allikevel var jeg ved godt mot, og sto opp klokken 08.00 for å vaske håret. Jeg prøvde blidt å hilse godmorgen til min ledsager,men han er nok heller ikke  noen morgenperson, for svaret jeg fikk tilbake var ikke like blidt. Etter at vi begge var blitt mennesker, eller i hvert fall så ut som to, lette vi opp frokostsalen og kjøpte oss frokost. Det var deilig mat der.

Digg frokost.

Digg frokost.

Etter frokosten møtte vi  de to andre i vårt reisefølge, og ble en del av den store klyngen mennesker som presset seg fremover for å komme ut av båten. Om det var mangelen på søvn, lite oksygen, varmen eller at jeg så en som hadde skadet seg og plutselig tenkte veldig mye  på blod, vet jeg ikke, men plutselig svartnet det for meg og vips så lå man på gulvet. Jeg rakk å legge meg der selv da før det gikk virkelig ille. Heldigvis trengte jeg ikke å ligge der så veldig lenge før jeg følte meg bra igjen. Vi kom oss ut av båten og ombord i en av gratisbussene som går til Kongens Nyhavn, eller sentrum om du vil. Her rakk vi akkurat en buss videre til tivoliet. På bussen viste det seg at vi måtte betale i danske kroner, og da kun med mynter som vi skulle legge på en automat. Jeg var den eneste som faktisk hadde det. Sjåføren må ha skjønt at vi var forvirrede turister, så han lot de tre andre reise gratis. Hyggelig kar. Sikkert ikke første gang han blir utsatt for dette. I nærheten av tivoliet, måtte vi ha påfyll av kaffe.

Kaffe latte.

Kaffe latte.

Da det var lengre mellom hver gang noen gjespet, trasket vi bort til tivoliet og kjøpte billetter. Lars og jeg hadde ikke noen voldsom trang til å kjøre med karuseller, men Jane og hennes datter Elise gjorde det. I motsetning til våre karusellglade venner, drakk vi øl og spiste pommes frittes i sola. Etterpå var det å sjekke hva som var i bodene. Jeg prøvde meg på diverse spill og fikk dette til i varierende grad. Etter en stund hadde jeg samlet meg opp så mye poeng at jeg kunne velge meg noen bamser. Jane vant også bamser, ved hjelp av en maskin hvor man fanger dem med en mekanisk klo.

Jane "fanger" bamser.

Jane «fanger» bamser.

På tivoli.

På tivoli.

Jeg shoppet overraskende lite under tivolioppholdet, faktisk bare noen smykker. Her er et av disse:

10414409_10154279384870596_4924338750052635816_n

Sju timer i København går veldig fort, og plutselig var det igjen tid for å komme seg tilbake til båten. En av oss valgte å ta en etterlengtet høneblund på lugaren, mens resten av oss satt  på dekk sju og spiste potetgull og surfet på nettet. Dette var det eneste dekket med wifi. Vi bestilte oss bord på en restaurant, og tok så noen drinker mens vi ventet på at det skulle bli tid for å spise. Maten var veldig god, og jeg unnet meg også dessert. Etter maten dro vi til showloungen igjen. Ettersom jeg  fremdels var helt latterlig trøtt, og ikke hadde hatt noen timer på øyet, mer eller mindre satt jeg og sov i stolen. Etter en stund innså jeg at nok var nok, så jeg kjøpte meg noen glass champagne. Er det noe som alltid hjelper på humøret og stemningen så er det champagne. Dette førte til at man også dette gangen danset til ut i de sene nattetimer, eller vel.. til rundt klokken 01.00 da. Tidlig å kaste inn håndkleet, jeg er klar over det, men jeg står vanligvis ikke så tidlig opp. Denne natten sov jeg mye bedre, noe som jeg tror også var tilfellet for Lars. Vi startet dagen etter med en frokost på lugaren bestående av ostepop og Prosecco. Frokosten sin det. Næringsrik og smakfull, vel smakfull da i det minste. Glade og sprudlende ble vi kastet ut av lugaren av rengjøringspersonalet. Ingen kø eller trengsel denne gangen nei. Lars fant noen han kunne snakke litt polsk med mens jeg gjentok det eneste ordet jeg kunne på polsk:»Nostrovia!», som betyr «skål»! Damen smilte høflig. Hun følte vel hun måtte. Ute igjen,traff vi på resten av våre venner. Spaserturen til Oslo S gikk lekende lett, sikkert mye fordi jeg faktisk var ganske brisen.

 

Det er alltid litt trist når en ferietur er over, så vi besluttet derfor å utsette togturen til Lillehammer noen timer for å  traske litt rundt  i Oslo. Noen av butikkene i Karl Johans gate var søndagsåpne, så det ble litt shopping også. En topp og en kjole fikk nytt hjem hos meg etter at jeg tok  veien innom «Planet». På en subway ble vi kjent med noen hyggelige folk, som slo seg sammen med oss. De ble med oss videre til Operataket. Det er alltid artig å bli kjent med nye mennesker. Været kunne ha vært bedre, men stemningen var absolutt på topp.

På Operataket sammen med våre nye bekjentskaper.

På Operataket sammen med våre nye bekjentskaper.

Etter en stund var det imidlertid på tide å komme seg hjem igjen til hverdagslivet der striskjorta og havrelefsa ventet trofast. Vi fikk selskap av den ene av de to vi ble kjent med i Oslo, da hun bor på Vinstra. Koselig jente. Vi var en ganske daff gjeng som satt på toget hjem. Jeg må innrømme at jeg duppet av litt inne i mellom. Vel hjemme var det å legge seg tidlig og få tatt igjen litt søvn.

Turen til København er for øvrig ikke den eneste lille ferien jeg har hatt i det siste. Helgen før, var jeg i hovedstaden på besøk hos mine gode venner Hege og Anders. Det var utrolig koselig. Det ble masse trasking rundt omkring i finværet, litt shopping og jeg gjorde meg kjent med TGI Fridays. Må innrømme at vi ble ganske gode venner, Fridays og jeg. De har deilig mat og herlige drinker. Etter å ha smakt en «Mudslide» der, fant Anders ut at dette måtte han og Hege prøve å lage selv. Utstyrt med pågangsmot, kremfløte og diverse andre ingredienser, mikset og og trikset de til de kunne vise til et deilig resultat. I hvert fall var det godt i begynnelsen. Det var muligens litt vel mye fløte i drinken, for ingen av oss orket mer enn  halvparten før vi gav opp. Det ble rett og slett litt mye av det gode.

Mudslide.

Mudslide.

Om sommeren er Oslo en festivalby, og denne helgen var det Norwegian Wood. Vi kunne sitte på verandaen i Jørstads gate og høre på konsertene uten å betale en krone. Luksus. I det siste har jeg begynt å spise sushi. Vi bestilte derfor fra en sushirestaurant lørdagen og plasserte oss selv i Frognerparken i sola. Det var en verden av forskjell mellom det man får kjøpt på Kiwi og det man får på restaurant. Herregud så godt det var. Det var heller ikke feil med en øl til å skylle herligheten ned med. Da det ble kveld og vi var slitne,trakk vi inn i den koselige leiligheten for å se noen episoder av «Black Books» og «Father Ted». Det er så fint med venner som har lik humor som en selv. Det ble ingen fyllehelg, selv om det ikke er mangel på sprit hos Hege og Anders. Tror egentlig at de samler på det, det blir liksom aldri mindre.

Et lite utvalg av hva men finner i hyllene til vertskapet.

Et lite utvalg av hva men finner i hyllene til vertskapet.

Det har også skjedd ting på interiørfronten i det siste, ikke sånn fryktelig mye, men litt. Her om dagen fant jeg ut at hobbybutikken vår «Hobbitten» hadde salg på wallstickers. De var nedsatt fra 149 til 19 kroner. Dette var gode nyheter, så jeg hamstret selvfølgelig inn og klistret ivrig opp på veggene. Muligens har det blitt litt mye nå. Jeg vet ikke.

Kitchen-wallsticker.

Kitchen-wallsticker.

I love chocolate.

I love chocolate.

Bon appetit.

Bon appetit.

Jeg har en del andre stickers også, men de tar jeg med meg på hytta. Skal snart dit for å  pusse opp det siste rommet. Blir artig å se hvordan det blir etterhvert. Jeg har så mange ideer og tanker som svirrer rundt. Kjenner jeg meg selv rett, og det tror jeg at jeg gjør, så havner det vel ratt noen bilder av oppussingen på bloggen i løpet av sommeren. Håper det blir en fin, varm sommer. Hvis ikke må man jukse litt og ta sol. Og med disse vise ordene, avslutter jeg for denne gang. Takk og hei, leverpostei. Noen som tok den referansen eller?

 

 

 

Sommerlykke

Posted on

Det slo meg nå nettopp, da jeg browset gjennom noen bilder, at jeg har vært særdeles lat på blogg-fronten i det siste.  Dette kan jeg jo ikke la meg selv slippe unna med, slurving med oppvask og prokrastinering rundt jobbsøknader ja vel, men ikke bloggingen. Hva er så nytt? Tja, mye og ingen ting. Det er nå endelig blitt ordentlig sommer, og jeg trives som fisken i vannet, med «tanning» på tak-terrassen til min gode venn Lars, og non-stop gomling av min nye dille «brunost-is». Jupp, du leste riktig. Is med brunostsmak altså. Det er rett og slett utrolig godt. Denne smakfulle fristelsen er å få kjøpt på «Cafe Stift». De selger, i tillegg til isen, også mye annet godt. Verdt et besøk med andre ord.

Brunost-is, Carlsberg og potetgull med salt- og eddiksmak. Yummy <3

Brunost-is, Carlsberg og potetgull med salt- og eddiksmak. Yummy ❤

Jeg "tanner"

Jeg «tanner»

Lars "tanner"

Lars «tanner»

Et annet sted jeg har blitt litt glad i i det siste, er «Pannekakehuset». Her selger de, suprise suprise, pannekaker med diverse tilbehør.

Små pannekaker med bacon og maple-sirup.

Små pannekaker med bacon og maple-sirup.

Dette er naturligvis ikke et sted man burde besøke hver eneste dag, med tanke på det ganske så heftige kalori-inntaket, dog er det lov å unne seg et lite besøk i ny og ne. Jeg inntok faktisk frokosten min der i dag. Litt heftig frokost, men det var det jeg hadde lyst på, og i det siste har matlysten vært litt lunefull. Resten av dagen har jeg spist ostepop-baller. Ikke noe annet, bare ostepop-baller. Men over til noe annet. Det har vært «Litteraturfestival» i Lillehammer, og i kjølevannet av denne har man møtt på en og annen kjendis. Dette er alltid stor stas, særlig når det blir tid til en «kjendis-selfie». Og det blir tid, jeg går nemlig inn for at det skal bli tid. Jeg fikk ikke med meg så mye av programmet dette året, grunnet latskap. Jeg var for lat til å sjekke ut programmet, og da jeg endelig fikk surret meg til dette, var det mye som var utsolgt. Var oppriktig lei meg for at jeg ikke fikk med meg seansen med Jo Nesbø. Heldigvis fikk jeg med meg pub-til-pub-runden, der blant annet Knut Nærum hadde høytlesning fra boka «Busemannen,  jeg kjøpte den i dag, som er en parodi på Jo Nesbø sin karakter «Harry Hole». Jeg gleder meg til å lese boka.

Pub-til-pub-runden endte på Håkons pub.

Pub-til-pub-runden endte på Håkons pub.

Her sitter jeg med min venninne Thale, som jeg ser så altfor sjelden, da hun bor i Oslo. Synes det er litt morsomt at vi begge er kledd i striper denne kvelden, ettersom dette ikke på noen måte var avtalt.

Tok en "selfie" med Knut Nærum.

Tok en «selfie» med Knut Nærum.

På Felix pub.

På Felix pub. Høytlesning.

Jeg har for øvrig ikke bare tatt «kjendis-selfier». «But first, let me take a selfie…» Ved festlige anledninger med festlige folk, har kameraet lett for å få en stor rolle.

Festlige folk.

Festlige folk ved en festlig anledning. 

Her er Jane og jeg hos vår venninne Rita. Vi drakk vin, spiste ost og danset til bra musikk.

10371709_10154199973930596_5188577749987130510_n

Etter en kveld på byen, som i de aller fleste tilfeller ikke tar slutt før noen uttaler de magiske frasene :»Nå har vi stengt» var det på tide å takke nei til diverse forespørsler om nachspiel, og komme seg hjem for å bysselalle.  Det var jo tross alt jobb dagen etter, noe som i utgangspunktet hadde virket som en kjempegod ide` før jeg visste at jeg kom til å ende opp på byen. Dagen derpå var heldigvis ikke så ille som jeg hadde fryktet. Vi fikk nemlig besøk av en søt, noe forvirret, liten skapning. En linerle hadde kommet seg inn på pauserommet, men hadde visst glemt hvordan den skulle komme seg ut igjen. Den flakset litt hit og dit, og jeg knipset vilt med kameraet i håp om å få noen fine bilder. Det fikk jeg.

I lufta.

I lufta.

Den satte seg på et bilde.

Den satte seg på et bilde, og passet i grunnen bra inn der. 

Vi fikk hjulpet den ut igjen, før den ble altfor hjerneskadd av å kollidere med de vinduene som ikke var åpne.  Siden det er sommer, er det essensielt at vi har åpne vinduer og vifter i gang. Det er varmt. Missforstå meg rett, jeg klager ikke på varmen, ikke egentlig. Vi har heldigvis en omtenksom sjef , som kjøpte is til oss i dag. Det hjalp masse.

Is på jobb.

Is på jobb.

 

Jeg velger å avslutte dette innlegget, begynner å bli trøtt, med to vakre bilder av naturfenomener. Regnbuen er tatt fra tak-terrassen til Lars, og kirken i solnedgang er tatt mens jeg var på vei bort til Jane. Ønsker alle en god natt.

Regnbue.

Regnbue.

Solnedgang.

Solnedgang.

 

 

Harry Floats

Holistic research by the hour-

WordPress.com News

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.