Tag Archives: griser

Maihaugen-utflukt med Remi🦆

Posted on

Hvert år drar Remi og jeg til Maihaugen for å mate ender og kose med de dyrene vi finner der. Denne gangen var det veldig få dyr, skikkelig skuff. Mulig vi burde vært der tidligere på dagen, men da koster det penger, og er det noe vi som jobber på Norstat ikke har i overflod, så er det nettopp penger. Spare der man spare kan. Vi ga endene litt brød, ja jeg vet at man egentlig ikke skal gjøre det. Jeg håper de ikke ble syke av det. Neste gang får jeg ha med fuglefrø.

Det er morsomt å observere endene. Her mater vi noen «ungdommer».

Det er så utrolig koselig å tilbringe tid med dyr. Håper det blir flere turer. Nå som været har blitt betraktelig bedre, er det jo muligheter for det. Vanligvis har vi kommet over både hest, geiter og griser. Denne gangen var det kun grisene vi så. Det finnes grenser for hvor spennende de er 🐽.

Maihaugenbesøk med Remi

Posted on

Remi og jeg pleier hver sommer å besøke Maihaugen etter jobb. Noen ganger har Sara vært med, andre ganger ikke. Denne gangen var det bare oss to. Den 28. juni troppet vi opp på Peppes for å hente en stor pizza med pepperoni og skinke med rømmedressing og bearnaisesaus. Vi har tidligere hatt med oss en piknikk-kurv, men vi har blitt late. På Peppes var det kaos. De som jobbet der vimset rundt og virket i grunnen ganske lost, noe som gjenspeilet seg i at vi fikk en pizza uten skinke. Dette fant vi ut først da vi hadde nådd vår destinasjon.

På plass på Maihaugen. Legg merke til at pizzaen ikke har skinke 😭

Vi møtte på noen ender.

Etter at vi var vel forsynte, og hadde kastet søpla vår i en søppelbøtte i nærheten, trasket vi rundt på leting etter dyr.

Vi fant sauer 🐑

Remi klapper en sau.

Så utrolig søte 😍

Geitene var neste post. De var veldig nysgjerrige. Jeg hadde med et eple til hesten, men siden vi ikke fant den, spoilers, så ga jeg det til geitene. De virket ikke særlig interesserte. Trodde geiter spiste alt jeg. Ja, jeg veit man ikke skal gi mat til dyrene, men et eple er jo ganske safe, og de spiste det jo ikke uansett. Kunne ha spist det selv, eller kastet det til de sovende grisene. De spiser i hvert fall alt, til og med mennesker( takk Anne B. Ragde).

Denne var awesome.

Tittei.

En geit som klatrer og spiser bark.

Etter å ha vandret litt rundt på jakt etter hesten, til ingen nytte, besluttet vi at det var på tide å gå hjem. Myggen hadde allerede forsynt seg ganske grådig av oss, i hvert fall av meg. Har fått kjøpt meg insektspray nå da. Det er så koselig på Maihaugen, til og med når det er masse mygg.

Besøk på Maihaugen

Posted on

Den 29. juni var Remi, Sara og jeg en tur på Maihaugen. Vi hadde opprinnelig planlagt å ha en piknik der, men endte opp med å bestille pizza fra Peppes og ta den med oss dit. Endene hadde fått søte andunger. Jeg hadde et håp om å løfte opp en nusselig liten fjærball, men det viste seg å være vanskelig. De kom ikke nær nok. Vi hadde med oss frø til fuglene. Det falt i smak. De likte pizzaskorper også.

39675780_10160855408445596_2044509608055144448_n

Ender.

39742459_10160855423715596_9064508167307657216_n

Geiter.

Vi besøkte også grisene.

En søt grisunge.

39744916_10160855512400596_1173550348493651968_n

Sara og grisungen.

Vi hilste på hesten, men jeg fikk ikke tatt bilde av den. Hadde nok med å holde meg fast i en litt bratt skråning. Hesten var stor, men vennlig. Den slikket/siklet på hånda og armen min og nappet i genseren. Jeg måtte rive meg vekk før den rakk å tygge hull i den. Jeg er veldig glad i den genseren, så det var uaktuelt.

39777167_10160855531975596_5960465127017807872_n

Flere ender, også noen andunger. 

Vi besøkte også urtehagen. Den er så fin og harmonisk.

39522115_10160855544755596_3199008469466218496_n

I urtehagen.

Det var en koselig tur.  Jeg avslutter med en video og et bilde av Lillebror. Holder meg med andre ord i dyreriket, der jeg liker meg godt.

39557599_10160855555030596_3230106875957608448_n

Koser med Lillebror.

Lillebror og Nille får banan.

Som vanlig er Lillebror den grådige, men det falt av en stor bit som Nille spiste. Jeg passer på at også hun får godis. Hun spiser ikke like mye, men så er hun jo også mye mindre enn kjæresten sin.

 

 

Hot hot hot!-volum 2

Posted on

Var ikke ferdig med å beskrive sommerens hendelser, derav navnet. Det er gått fra varmt til varmere. Jeg er tilbake i Lillehammer, og har kommet litt inn i jobbrutinene og hverdagen igjen. Vel, i hvert fall gjør jeg et hederlig forsøk. Aller helst vil jeg ha fri og sole meg, bade, drikke pils i solen eller bøtte nedpå med champagne og jordbær. Blir ikke noe penger ut av at jeg gjør dette, så jeg sitter på jobb da, under lufteanlegget, som heldigvis fungere igjen. Det er heitere ute enn inne, og godt er det. Hvis ikke hadde jeg fått heteslag. Mens jeg sitter på jobb og frustrert klager over at det nye systemet på verving ikke er optimalt enda, er en stund til vi er der tror jeg, fantaserer jeg om at jeg er på stranda ved Tyrifjorden og bader. Det er ca 23 grader i vannet nå er det blitt meg fortalt. Jeg har ikke lyst til å bade i teite Mjøsa. Jeg vil bade i fjorden min. Vel den er jo strengt tatt ikke min da. Jeg har kommet frem til at jeg skal ta noen helger fri i august og dra til Modum for å tilbringe litt tid på hytta, og ikke minst på stranda.  Håper at det varme været holder seg. Nå til helgen har Lars invitert til hagefest. Det blir stas. Jeg tar med meg champagnen, og drar dit etter jobb. Skal være flink og få med meg litt helgejobbing også. Satser på at jeg klarer å få noe ut av dagen derpå, og at jeg ikke ligger inne og spyr i en bøtte, eller i senga for den saks skyld. Det er nok ekstra jævlig å være fyllesyk når det er varmt. Best å unngå det.  Helgen etter denne, er det bursdagstur på Dfds-Seaways. Min gode venninne Camilla skal feire dagen sin på båten sammen med masse festglade venner. Stor stas dette også. Gleder meg masse <3.

 

Ettersom jeg har planer om å ha litt penger til shopping på båten og i København, har jeg besluttet at jeg skal være flink og økonomisk nå, noe som innebærer å stå over diverse, potensielt dyre turer på byen. Det er ikke lett. Men jeg har vært flink hittil synes jeg. Det er ikke rent lite fristende å slå seg ned ved et av Lillehammers mange «vannhull» nå som det er så god temperatur ute. Varmt i været og en himmel full av svaler. De gir meg lyst til å feste av en eller annen grunn. Luften er full av andre ting også, fluer blant annet. Særlig fluer. Den første natta etter at jeg hadde kommet tilbake til leiligheten, drømte jeg om dem, noe som ikke er så rart som det kanskje kan virke, da det skulle vise seg å være hele 15 fluer inne hos meg. Det var summing over alt. Jeg lå der i senga og følte meg litt som en av disse underernærte barna på Unicef-reklamene på tv, de med en sverm  surrende rundt hodet. Det er en litt søkt sammenligning, jeg er klar over det, men det var helt klart en assosiasjon som poppet opp i mitt flueomringede hode. Jeg erklærte krig mot insektene og hentet frem Max Smekker, min strømførende fluesmekker. Med intenst blikk og Max i hånda, jaget jeg etter dem. En etter en måtte de bøte med livet. En av ulempene med å ha en veranda over søppelkonteinerne, er alle bugsa som hører med. Jeg tror ikke det hjelper at jeg har kaniner heller. Nå over til hyggeligere ting, nemlig griser. Jeg har endelig, etter mye strev, fått tak i grisespillet, eller Kast Grisene, som det heter. Her skal man altså kaste gårdsdyr og få poeng. Jeg husker spillet fra barndommen, og fikk det for meg at jeg bare måtte ha det.

Remi og jeg kaster litt griser på jobb.

Remi og jeg kaster litt griser på jobb.

En av de beste tingene med å komme tilbake til hverdagen igjen, er å møte folka mine, ja de som bor i Lillehammer da. Har jo savnet dem mens jeg har vært på ferie. Søndagen var opphavet og jeg en tur på Stift, hvor vi spiste oss så mette at vi bare såvidt klarte å trykke i oss litt brunost-is til dessert. Alle var enige i at dette slettes ikke var feil. Deretter tok mine foreldre fatt på turen hjem igjen og vinket adjø til meg og kaninene. Det er alltid litt trist synes jeg. Man har blitt vant til å ha dem rundt seg, på godt og vondt, i tre uker, også er man plutselig alene igjen. Humøret tok seg opp igjen etter hvert da, slik det alltid gjør, etter noen timer med sosialt samvær. Jane, Lars og jeg tok turen opp på takterrassen til Lars, hvor vi mumset pizza fra Omars og drakk Chablis, mens vi sugde til oss de siste solstrålene før solen gikk ned. Lykke. Det ble litt vin dagen etterpå også, da Jane, Remi og jeg tok turen innom Håkons. God stemning og fine folk.

Jane og jeg på taket til Lars.

Jane og jeg på taket til Lars.

Trutmunn-selfie.

Trutmunn-selfie.

Min gode venn og kollega Remi, som for øvrig også er fetteren til Jane, er superflink til å lage mat. Helt fantastisk er han. Det hender titt og ofte at vi lager mat sammen, og med dette mener jeg at han lager maten og jeg spiser den, ja han også da selvfølgelig. Jeg setter så pris på at han gjør dette, snill som han er. Etterpå ser vi gjerne Dr Who helt til klokka plutselig er 03.00. Vi er begge utpregede b-mennesker.

Hjemmelaget blomkålsuppe med bacon og Creme Brulee til dessert.

Hjemmelaget blomkålsuppe med bacon og Creme Brulee til dessert.

Dette er bare noe av alt det herlige Remi har laget. ❤ Ettersom jeg allerede er inne på temaet mat, kan jeg  nevne at det også på Modum var kulinariske fristelser. Jeg hadde mye besøk, og det ble en del grilling. Jeg prøvde meg både på marinerte laksebiter på grillspidd og mozzarella surret i spekeskinke og rosmarin. Jeg fikk også teken på den tilhørende salaten, også denne med blant annet mozzarella.

10371600_10154401633480596_5467178364988606172_n

10342991_10154401643425596_5467584008327530067_n

Disse godbitene ble konsumert da jeg hadde besøk av min venninne Liv Katrine og hennes samboer. Fine folk. Vi hadde en koselig dag i det fine været, som var som bestilt. Det ble tid til både bading, grilling og en tur til Bråtan før de dro tilbake igjen til Bærum på kvelden.

Badelykke i deilig vann.

Badelykke i deilig vann.

På Bråtan.

På Bråtan.

Liv Katrine og Håvard under det store kiresbærtreet på bråtan.

Liv Katrine og Håvard under det store kiresbærtreet på Bråtan.

Under besøket, fant jeg ut at jeg skulle ta frem noen brettspill. Man var jo tross alt på hytta. Vi spilte både Stigespillet og Ludo, og det kom frem at noen av oss virkelig var dårlige tapere, ikke meg for en gang skyld. Eller nå lyver jeg kanskje litt. Jeg er ikke glad i å tape, men jeg var ikke den verste denne gangen. Samboeren til Liv Katrine er, om mulig, enda mindre glad i å tape. Det var rett og slett utrolig morsomt.

Gode gamle Ludo.

Gode gamle Ludo.

Ettersom det er begynt å bli sent, og det er veldig varmt å ha datamaskinen på fanget, velger jeg å avslutte for denne gang.

Ha en fortsatt god sommer!

Ha en fortsatt god sommer!

 

 

Harry Floats

Holistic research by the hour-

WordPress.com News

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.