Category Archives: Meg

Romjulskos, baby og litt halloween


2015 er snart oppbrukt, og rundt hjørnet venter 2016 utålmodig. Lurer på hva det nye året vil bringe. I morgen bærer det av sted til Tigerstaden, hvor Hege og Anders venter i behagelige klær. Fikk beskjed om at jeg ikke trengte å pynte meg, men jeg kommer sikkert til å kaste på meg en kjole og stappe føttene inn i de nye skoene, kjøpt for anledningen. Glitrende sko, som ikke riper opp gulv. 6841_10156407551845596_554167419707386409_n

Er overmåte fornøyd med dem. De ble en del av min skofamilie i går, da mamma og jeg trålet butikkene i Drammen på jakt etter gode romjulstilbud. Disse var selvfølgelig ikke på tilbud. Det var heller ikke dette smykket fra Snö of sweden, som jeg fant ut at jeg trengte.

10351973_10156407620060596_5719080544977308328_n

Det står så fint til disse fine øredobbene, som jeg fikk av Tina til jul. Tusen takk Tina 🙂

12037949_10156407638290596_7964406406664887927_n

Det var koselig å se Drammen igjen. Byen har nydelige juledekorasjoner synes jeg, mye finere enn Lillehammers litt slitne julestjerner, selv om disse også har sin sjarm.

7837_10156404866815596_1461019748480598929_n

Fine Bragernes . 

940814_10208145523945082_658871284434895155_n

Gågata i Lillehammer. 

Det har blitt en tradisjon å innta et  måltid på Unique når vi er i Drammen. Denne gangen bestilte jeg to småretter; løkringer og ostekuler, da jeg ikke klarte å bestemme meg.  Herlighetene ble skylt ned med øl fra Aas bryggeri. Min mor mumset i seg en bakt potet med masse tilbehør. Ingen av oss klarte å spise opp, da de har ganske store porsjoner på Unique. Stedet minner meg egentlig litt om Håkons på Lillehammer. Det er en brun pub, hvor det virker som om alle kjenner hverandre, og kjenner de som jobber der. Koselig er det. Etter at vi hadde tittet litt mer i butikkene, slo vi oss ned på Starbucks i Magasinet, hvor vi begge bestilte oss en mango/passion smoothie.

10398403_10156407694150596_2916440221472794160_n

Den smakte fortreffelig.

For noen dager siden besøkte jeg Liv Katrine og Håvard i deres hjem i Bærum, hvor to har blitt til tre. Jeg hadde gleden av å hilse på lille Isak, 3 måneder gammel, og kjempesøt. Han var en perfekt blanding av sin mor og far. I følge Håvard, lignet han på moren når han var blid og faren når han gråt. Jeg fant ut at det faktisk stemte.

1935743_10156407769385596_5772999285749879841_n

Søte lille Isak. 

561423_10156407781290596_8086193986480384874_n

Jeg gleder meg til den lille familien besøker meg i Lillehammer.

Når jeg går gjennom bildene mine på telefonen, ser jeg at det er et sosialt event som dessverre har gått litt i glemmeboken; halloween. Jeg synes vel i grunnen at det også fortjener å være en del av et blogginnlegg. Det er riktignok en stund siden, men bedre sent enn aldri, eller hva? Vi feiret halloween hos Jane dette året. Hun har mye større plass enn meg. Vi var begge vertinner. Det var en artig kveld. Blant de som fant veien dit var det blant annet en heks, et reinsdyr, en sexy politibetjent og hennes fange, en vakker djevel og en massemorder. Sistnevnte fikk såvidt på seg kostymet sitt dette året. Jane var en sexy 1800-talls vampyr og jeg var en kanin.

12187834_10156227250145596_7571753934951271805_n

Lars, Rita og Ida

12189819_10156233222090596_4838170673093173149_n.jpg

Tina og meg

12066056_10156227242395596_8781189883064144245_n.jpg

Fozzy og meg

10152417_10156227245810596_8920843197582994801_n

Marcus

11707445_10156233231410596_465670192653761446_n

Ann Kristin og Amund

12065812_1056576374387033_2843667635666954791_n.jpg

Jane og Ann Kristin. 

Jeg hadde som vanlig planlagt hva jeg skulle være måneder i forveien. Masse utstyr ble bestilt via eBay. Den opprinnelige planen var å bruke en kanin-nese, men denne var ikke direkte behagelig å ha på seg. Jeg sløyfet hele nesa. Kanskje en annen gang.

1916885_10156407882630596_2001600771993041599_n

Jeg prøvde også med en parykk. Det var kult, men litt upraktisk.

 

12190902_10156230310475596_6505962222650309543_n (1).jpg

Nå som også halloween er representert, takker jeg for meg for denne gang. sees til neste år folkens!

 

Bryllup <3

Posted on

Jeg befinner meg i senga. Snørra renner, og jeg synes bittelitt synd på meg selv. Når jeg er syk blir jeg alltid litt sånn:»Plei meg, gi meg kos, elsk meg og gi meg for guds skyld ostepop!». Oppmerksomhetsyk sier du? Ohyess. Det begynner å bli noen måneder siden jeg skrev forrige innlegg. Det er et bryllup siden, faktisk. Mine kjære venner,Hege og Anders,har giftet seg. Det er en litt morsom historie hvordan de møtte hverandre, gjennom meg, og hva som ble sagt, men det er en historie jeg ikke fikk lov til å ha med i noen tale, selv om jeg er sikker på at i hvert fall noen hadde trukket på smilebåndet. To av mine aller beste venner har klart å finne hverandre i denne ganske så kalde og kyniske verden. Godt gjort mener nå jeg, for dette er virkelig kjærlighet, de later ikke som, men elsker hverandre virkelig. Det er ikke ofte man møter på noen som føler det de to føler for hverandre. Noen ganger tror jeg, helt ærlig, at folk holder sammen fordi de er redde for å være alene, eller gud forby, fordi det er forventet at når man har nådd en viss alder, så må man ha mann, barn og hus, ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Jeg kjenner til tider litt på den følelsen, men redselen for å bli fanget i et forhold jeg ikke egentlig vil være i, er så mye større. Så stor er den at det å finne noen egentlig er litt vanskelig. Det må være noen som jeg både føler meg trygg sammen med og som jeg har lyst til å rive klærne av med tennene. Det er lenge siden jeg har følt det slik. Gjerne er det enten eller, men den ene kan ikke eksistere uten den andre om det skal være noe forhold å satse på. Ofte får jeg spørsmål om hvorfor jeg er singel, «jeg som er så allright og sånn». Det handler nok både om at jeg treffer feil folk, jeg har en tendens til å tiltrekke meg de rareste av de rare, sikker fordi jeg er litt rar selv, men også fordi en del av meg stritter imot med nebb og klør. Jeg er livredd for å bli fanget inn i noe jeg ikke kommer meg ut av. Tror Pink skildrer hvordan jeg føler det  ganske bra i en av sangene sine.

Hege og Anders giftet seg fredag 02. oktober klokken 15.00 på tinghuset i Oslo.Jeg ordnet hår og sminke i Vikersund, man leker tross alt ikke bryllup, og ble deretter kjørt bort til hotellet de bodde på, som faktisk bare var 5 minutter unna der de egentlig bor, av pappa. Familien til bruden og brudgommen befant seg på samme hotell. Det var god stemning, selv om jeg tror de var ganske nervøse begge to.

Fiksa håret hos Lord&Lady i Vikersund.

Fiksa håret hos Lord&Lady i Vikersund.

12107987_10156135891305596_7172279050485128377_n

Pynta meg.

Pynta meg.

Da jeg ankom hotellet, måtte jeg jo ta noen bilder av den kommende bruden.

Spent og glad <3

Spent og glad ❤

Etter at alle hadde fått på seg finstasen, var det på tide å komme seg bort til tinghuset. Vi tok, tro det eller ei, trikken. Jeg hadde trodd at vi skulle få mer oppmerksomhet, men jeg antar at Oslobeboere er vant til å se det meste. Det var ingen som reagerte nevneverdig på et brudefølge.

Fineste paret <3

Fineste paret ❤

Da vi ankom vår destinasjon, var det enda igjen litt tid før Hege og Anders «skulle i ilden». så vi tok noen bilder utenfor tinghuset.

Hege og Anders med forlovere (Sissel og Thomas).

Hege og Anders med forlovere (Sissel og Thomas).

12141762_10156139244035596_6906092973910808_n

Etter at «papparazziseansen» var over, toget vi inn for å vente på tur. Noen av oss fant en behagelig sofa, mens andre vandret litt stressa frem og tilbake. Ja, jeg satt i sofaen. Klokka nærmet seg bryllup, og vi ble vist inn i et stort rom. Jeg har vært i to bryllup tidligere, begge i kirken, så dette var veldig annerledes. Det var ferdig på et blunk. For min del kunne seremonien gjerne ha vart lenger, men jeg tror at brudeparet var glad da det hele var overstått. De smilte fra øre til øre begge to.

Løfter blir avgitt.

Løfter blir avgitt.

Endelig mann og kone.

Endelig mann og kone.

Lykkelige <3

Lykkelige ❤

Turen gikk videre inn en stor drosje, som hadde kurs mot Ekebergrestauranten, vår neste destinasjon. Her var det flott. Vi satt litt for oss selv i 2. etg. Trappen opp dit var dritskummel, i hvert fall med høye hæler og snublekjole, men merkelig nok gikk det bra. Vi ble servert 5 retter, og det høres alltid veldig overveldende ut, men når man tenker på hvor mye man får på tallerken, blir det egentlig ikke så mye allikevel. Misforstå meg rett, jeg ble absolutt mett, og maten var god den, selv om noe var litt merkelig. Jeg klarer aldri helt bestemme meg for om jeg liker eller misliker blåskjell.

Den første retten. Den smakte godt.

Den første retten. Den smakte godt.

Rett nummer 2; skalldyrsuppe. Ikke alle likte denne, men jeg synes den var god.

Rett nummer 2; skalldyrsuppe. Ikke alle likte denne, men jeg synes den var god.

Rett nummer 3. Noen fikk kjøtt, mens jeg fikk fisk, da jeg ikke er noen stor kjøtteter.

Rett nummer 3. Noen fikk kjøtt, mens jeg fikk fisk, da jeg ikke er noen stor kjøtteter.

Rett nummer 5. Mer fisk :) Røstipoteten var sykt god.

Rett nummer 5. Mer fisk 🙂 Røstipoteten var sykt god.

Rett nummer 5. Dessert. Yummy.

Rett nummer 5. Dessert. Yummy.

Til maten fikk vi servert prosecco, hvitvin og rødvin, eller alkoholfritt for de som foretrakk det. Etter desserten var det tid for kake. Den var kjempegod, og jeg dyttet i meg to stykker, selv om jeg i grunnen var ganske mett.

Kake med smak av pasjonsfrukt.

Kake med smak av pasjonsfrukt.

12112108_10156139318220596_2662478148928111091_n

Etter at maten hadde fått tid til å synke litt,bestilte vi drosje tilbake til hotellet, hvor vi alle samlet oss på rommet til Hege og Anders. Det var kjempekoselig, og tiden gikk plutselig veldig fort. Opphavet ringte og annonserte at de var på plass for å hente meg. Jeg sov i Vikersund, da dette var mest praktisk, for ikke å snakke om økonomisk. De er snille foreldrene mine, som er villige til å hente meg. Jeg tror alle hadde en vellykket kveld. Det var en intim middag, med nære og kjære, og noen rørende taler fra brudens mor og brudens forlover. Jeg er takknemlig for at jeg fikk ta del i denne spesielle kvelden i Hege og Anders sitt liv.

12118679_10156139300315596_6017116153387889596_n

Resten av sommeren og litt høst

Posted on

Bladene har rukket å bli røde og gule på trærne. Det er høst, men det er heldigvis ikke kaldt, noe som gjør det hele svært så behagelig. Jeg er en liten tur i Vikersund, og tenker tilbake på sist jeg var her i forbindelse med sommerferien. Det var en koselig og sosial ferie, og ikke alle opplevelser ble nevnt i forrige innlegg. Jeg hadde blant annet besøk av min tremenning Øyvind og min venninne Ragnhild. Synes å huske at været var bra, og at vi grillet. Ragnhild hadde med en forsinket bursdagspresang til meg: Prosecco og fylte jordbærkuler, yummy! Den nye snakkisen på nyhetsfronten var Øyvinds nye kjæreste, som jeg selvfølgelig forlangte å se bilder av. Hun var søt. Pappa tok seg av resten av «avhøret»; «Hvor bor hun, hva gjør hun, hvem er foreldrene hennes osv». Sånn er vi da. Må jo sjekke at hun er «godkjent». Det er koselig for Øyvind at han har funnet seg en søt dame som vil det samme som han. Jeg må innrømme at jeg kommer til å savne historiene om diverse mislykkede dater, noe som tydeligvis ligger i familien. De to siste «datene» jeg var på gikk ikke akkurat helt som planlagt. Date nummer en var koselig, rent bortsett fra at vi møtte på noen som fortalte meg at huset jeg bor i skal rives. Dette kom selvfølgelig helt ut av det blå. Noe som forklarer hvorfor jeg skrek tilbake til han:»HVA I HELVETE?!!» Han hadde visst lest det i GD. Først trodde jeg det var en ondskapsfull spøk, men neida, dette har visst vært kjent i lengre tid. Takk for at noen gadd å si ifra til meg da…. Nå kunne det jo i og for seg hende at jeg hadde fått et skriv om det som hadde gått meg hus forbi, men da hadde vel de andre som bor i huset i hvert fall fått det med seg. Det hadde de ikke. De ble like stressa som meg da jeg fortalte det. Jeg konkluderer derfor med at det ikke er jeg som har vært sløv, i hvert fall ikke denne gangen.

Min nyervervede venn og jeg avtalte at vi skulle ha et nytt møte, men det viste seg å bli vanskelig ettersom han flyttet tilbake til Sverige. Herremann nummer to ba meg ut på middag ved noen anledninger, men det passet ikke så bra de gangene, så jeg inviterte han på en fest, hvor han ble betatt av datteren til min venninne. Ikke at det egentlig var så grusomt kjipt, ettersom jeg jo strengt tatt ikke kjenner fyren, og har klart meg bra uten han i livet mitt hittil. Det som imidlertid faktisk irriterer meg, er at han ved en anledning mer eller mindre overså meg. Fikk såvidt et bittelite «hei». Følte meg litt som om jeg hadde fått byllepest. Tror det kan ha noe å gjøre med at han har fått inntrykk av at jeg er forelsket i han, noe som ikke er tilfellet. Noen menn har en tendens til å tro at jeg føler mer enn jeg faktisk gjør, når jeg er glad. Javisst så flørtet jeg kanskje litt, men det betyr ikke all verden, virkelig ikke. Og, om så hadde vært tilfellet, om jeg hadde vært forelsket i fyren, betyr det da at man skal bli behandlet som en utstøtt? Mulig jeg overreagerer litt her, men date nummer en flyttet faktisk til et annet land, uten å si ifra, så jeg var nok litt irritabel sånn i utgangspunktet. Jeg synes nok det burde være en regel at folk ikke uttaler seg om mine følelser uten å vite hva jeg faktisk føler, eller ikke føler. 70 prosent av tiden vet jeg ikke selv hva jeg føler en gang, og om jeg i det hele tatt har følt noe, så kan det like fort være borte igjen til neste dag. Men nok om det. Her kommer bilde av en sau.

Koselig besøk på Hadeland Glassverk med mamma og pappa.

Koselig besøk på Hadeland Glassverk med mamma og pappa.

Mens vi er inne på dyr, Sjefen har i det siste lagt seg til den uvanen å nyse, når han ikke er opptatt med å gjøre ugang da he he.

Rampete gutt.

Rampete gutt.

Jeg har vært hos dyrlegen med han i hvert fall tre ganger, men hver gang oppfører han seg selvfølgelig eksemplarisk. Han har til og med lagt på seg. Etter at jeg har betalt 900 kroner og kommet hjem, begynner han å nyse igjen. Jeg antar det kan være relatert til røyteperioden på høsten. De skifter fra sommerpels til vinterpels. Jeg har begynt å gre han hver eneste dag. Det virker som om det fungerer. Jeg har ikke hørt noe særlig nysing etter det. Nille må også gjennomgå. De sitter pent på fanget mitt mens jeg ribber dem for pels. Jeg tror egentlig de synes det er litt godt også. De oppfører seg i hvert fall slik. Kaniner er renslige vesener, de vasker seg mye, noe som resulterer i at de slikker i seg en god del hår. I motsetning til katter, hoster de ikke opp hårballer. De kan faktisk ikke kaste opp i det hele tatt. derfor vil håret samle seg opp i mage- og tarmsystemet og komme ut sammen med avføringen. Stort sett i hvert fall. Noen ganger fører det til forstoppelse og det som verre er. Jeg har hørt historier om kaniner som har måttet operere bort hårballer. Ettersom jeg vil unngå dette, har jeg gått til innkjøp av noen papaya – og ananaspiller, som jeg skal gi dem i røyteperioder. Jeg har forsøkt, men de nekter å spise dem, noe som ikke er så rart ettersom pillene lukter vondt. Hadde ikke spist dem jeg heller. Jeg har derfor kjøpt en ananas som sannsynligvis vil bli spist opp. Ikke hele, selvfølgelig, men noen små biter i ny og ne.

Prøver å bryte seg ut av reiseburet.

Prøver å bryte seg ut av reiseburet.

https://instagram.com/p/7Xgy2nrvuE/?taken-by=kirstyandersen

Jeg har kjøpt et hinder til kaninene, men de har enda ikke skjønt at de skal hoppe over det. De løper for det meste bare rundt det, eller dytter ned «pinnene».  Her en natt fikk jeg det for meg at jeg skulle snekre et lite trehus som Sjefen og Nille kunne hoppe inn og ut av. Jeg satte i gang prosessen med å snekre og sage. Cato, naboen min sendte meg til og med melding på facebook for å høre om jeg snekret. Jeg bekreftet at det var tilfellet.

11870753_10155987058750596_5374727936198794970_n

Samme natt byttet jeg ut et hjemmesnekret «bord» jeg hadde laget av to vinkasser, med dette lille, men kule snellebordet.

11866352_10155985020130596_3907276493852584652_n

I løpet av september har det jo vært valgkamp. Dette synes jeg er stor stas, ikke fordi jeg er særlig politisk engasjert, det kan jeg ikke skryte på meg, men fordi jeg elsker alle gratisgreiene man får utdelt. Jeg har fått roser, vafler, twist og grønnsaker. Det var litt leit da det hele var over. Jeg glemte/ gadd ikke stemme da. Det var sikkert litt sløvt av meg, men jeg var ikke sikker på hva jeg skulle stemme. Jeg har stort sett stemt MDG, men i år var jeg ikke helt der. Ettersom mine bekjente i MDG til stadighet minnet meg på å stemme på dem, ble jeg egentlig litt lei hele partiet. Hvis man ikke klarer å ha en samtale med noen uten å påvirke vedkommende til å stemme på seg, er det vel ikke så mye til vennskap når alt kommer til alt. Det fungerer faktisk mot sin hensikt.

Har forsynt meg av valgbodene.

Har forsynt meg av valgbodene.

Det har selvfølgelig også vært en del festligheter i løpet av de siste månedene. Det har vært mange koselige sammenkomster og en del alkohol.

Festselfie.

Festselfie.

Bestisselfie.

Bestisselfie.

Enda en fest.

Enda en fest.

Fozzy og jeg er klare for lønningspils.

Fozzy og jeg er klare for lønningspils.

Lønningspilsselfie.

Lønningspilsselfie.

Veldig koselig besøk av fineste Leni <3

Veldig koselig besøk av fineste Leni ❤

Koselig fest med fine folk <3

Koselig fest med fine folk ❤

Jeg avslutter med bildet av dette glasshodet som jeg har kjøpt på opphørssalg. «Mister jeg hodet», så har jeg altså et til.

12038302_10156083858245596_794148381703592707_n

Intens sommer

Posted on

Da har jeg endelig ferie, og godt er det, for det har vært noen intense uker. Det har skjedd så mye i det siste, og dessverre ikke bare positive hendelser. Jeg har i grunnen vært litt sliten, må jeg innrømme. For en tid tilbake ble en venn av meg ved navn Vidar Christian, nesten drept av noen skumle drosjekunder, som hadde til hensikt å stjele bilen hans. Han er drosjesjåfør, og ante fred og ingen fare da satt i bilen med det han trodde var amerikanske turister. Det skulle imidlertid vise seg at det unge paret hverken var turister eller amerikanske, for den saks skyld. De var klin norske og hadde urent mel i posen for å si det sånn. Heldigvis kom Vidar Christian seg unna med liv og helse i behold, men en slik opplevelse vil jo prege hvem som helst, og det kunne ha gått riktig så ille, om han ikke hadde vært så snartenkt og sterk, som han heldigvis er. http://www.nrk.no/ho/sterkt-preget-av-kapringsdramaet-1.12429555  Lars og jeg besøkte Vidar og hans skjønne samboer, Veronica, for ikke så lenge siden. Da virket han ved godt mot. Sammen med hans foreldre som var på besøk, koste vi oss i solen med litt bobler i glasset og ost og kjeks. Det var god stemning. Etter hvert ble det også en liten bytur.

10469877_10155772319920596_3209495865147855941_n

Lokal helt.

For ikke veldig lenge siden, men før ferien, var Remi, Sara og jeg på Maihaugen utstyrt med sitteunderlag og piknik-kurv. Remi hadde laget deilig lemonade og kjempegode smørbrød med bacon og egg. Det var en koselig opplevelse. Vi hilste på geiter og matet ender med skorpene fra smørbrødet mitt, ettersom Remi kom i skade for å legge igjen brødet hos meg. Det var egentlig ikke noe stress, ettersom det var igjen mye skorpe, da undertegnede ikke alltid spiser dem opp. Andungene var kjempesøte. Vi hadde litt lyst til å ta med oss noen hjem.

Liten andunge.

Liten andunge.

På pikniken hadde også, slik jeg ofte gjør, tatt med meg såpebobler. Det blir alltid litt artige bilder når man blåser bobler synes jeg.

Sara er omgitt av bobler.

Sara er omgitt av bobler.

Remi blåser store bobler.

Remi blåser store bobler.

11401501_10155852261535596_3209667778251781183_n

Etter at vi var gode og mette, trasket vi litt rundt på området for å se om vi kunne finne noen dyr som ville hilse på oss. Vi fant ingen hester denne gangen, men geiter var det nok av.

Besøker geitene.

Besøker geitene.

11707581_10155851754985596_3340823742771502201_n

Bukken sin det.

Bukken sin det.

Vi fant en traktor.

Vi fant også en traktor.

Etter det koselige besøket på Maihaugen, dro vi hjem til moren til Sara, hvor det var litt folk og god stemning i hagen. Vi nøt noen glass vin, og prøvde parykker, noe som skulle vise seg å være ustyrtelig morsomt. Jeg har besluttet å gå til innkjøp av noen selv. Man har jo tross alt bare den moroa man lager selv.

Fikk plutselig rødt hår.

Fikk plutselig rødt hår.

Synes i grunnen jeg kledde afro jeg da.

Synes i grunnen jeg kledde afro jeg da.

Simen, broren til Sara og Jonas, med blonde krøller.

Simen, broren til Sara og Jonas, med blonde krøller.

Krøllene har forflyttet seg til Remi.

Krøllene har forflyttet seg til Remi.

Lisbeth med rødt hår.

Lisbeth med rødt hår.

Remi.

Remi.

Etter at det hadde gått noen timer, besluttet vi å bryte opp og dra hvert til vårt. Sara dro hjem og Remi og jeg besluttet å møte Fozzy og John- Are på byen. Ettersom jeg hadde blitt litt knyttet til afroparykken, fant jeg ut at jeg skulle ha den på meg på byen også. Jeg må ærlig innrømme at jeg følte meg litt teit. Det var noen som så litt rart på meg, mens andre gav meg tommel opp, en fyr med ekte afro, for å være helt nøyaktig. Det var i grunnen ganske artig. Noe som ikke var like artig, var alt dramaet som skjedde senere på kvelden. Remi, Fozzy, John -Are og jeg befant oss på Blå Hund, hvor vi satt ute. Drikken vår var trygt plassert på bordet, trodde vi. Plutselig dukket det opp en fyr som satte seg på kanten av bordet, noe som igjen fører til at samtlige ølflasker veltet og knuste. Dårlig stemning. John -Are dyttet borti den skyldige og lurte på hva han egentlig dreiv med. Vanlig oppførsel er å beklage det inntrufne, eventuelt tilby seg å kjøpe ny drikke, men det var veldig langt fra det som faktisk skjedde. Fyren hisset seg veldig opp og mente selv at han ikke hadde gjort noe galt. Han slo til John- Are med flat hånd. Dårlig stemning dette også. Vakta kastet ut begge to, selv om jeg mener han bare hadde trengt å kaste ut hissigproppen.

Etter at gutta hadde skreket litt ukvemsord til hverandre, noe som jo blir ganske kjedelig i lengden når man er ute for å ha det gøy, trakk jeg med meg mine mannlige venner bortover mot Felix. Dette ble tross alt for dumt. I gågata møtte vi på noen venner av Remi og John-Are. Vi møtte også på en tidligere arbeidskollega. God stemning, trodde vi da, men så feil kan man ta. Mot oss kom plutselig «sinnataggen», og han hadde hentet to av sine kompiser. Det så ikke ut som fyrer man vil kødde med, særlig han ene var stor og sterk, skulle det vise seg. Kranglingen og skrikingen begynte igjen:» Jeg vet hvem du er og hvor du bor, og jeg kommer for å ta deg!» Det var kanskje ikke helt gjennomtenkt av John-Are å rope :»bring it!» tilbake, men jeg tror ikke noen av oss forventet at de faktisk skulle slå, men før vi fikk sukk for oss, lå John-Are bevisstløs på bakken. Kompisen hans, som prøvde å gå i mellom, ble også truffet av et slag. Masse blod. Det så verre ut enn det faktisk var tror jeg, da han ble truffet på nesa. Det verste var John- Are, som ikke engang husket hvem vi var eller hvor han var da vi fikk ristet liv i han igjen. Kanskje ikke så rart med tanke på at han hadde fått hjernerystelse. Ambulanse og politiet ble ringt. Sistnevnte kom først. De tok vitneutsagn og noterte flittig ned telefonnummer. Jeg følte meg ganske teit der jeg sto med afroen min og forklarte at jeg ikke pleide å se ut slik til vanlig. Ambulansepersonell dukket opp etterhvert og fikk de to fornærmede inn i ambulansen. Politiet plukket opp den ene av de som slo, han sinte fra Blå Hund, og plasserte han bak i politibilen.

Resten av oss tuslet videre til Felix, hvor vi drakk litt for å roe nervene, ikke mye, da jeg skulle på jobb dagen etter. Jeg sov vel i grunnen litt dårlig denne natta, rart med det. Min forslåtte kompis måtte tilbringe natten på sykehuset til observasjon. Han hadde hjernerystelse og bruddskader under det ene øyet. Legene hadde visst vært litt bekymret for at det skulle flytte seg og «trille rundt», men hittil har det holdt seg der det skal ligge, heldigvis. En tid etter voldsepisoden, ble jeg kontaktet av politiet. De ville ha meg inn til vitneavhør, noe som har visse likhetstrekk med en muntlig eksamen. Spørsmål av typen:» Hvor mange meter sto du unna, hvor høy var gjerningsmannen, hvilken farge på t-skjorta hadde han» haglet over meg. Jeg gav svar av typen:»Han var sånn passe høy, sto herfra til veggen unna og hadde en mørk eller hvit t-skjorte». Jeg er et kjempeobservant vitne, ikke. Den søte politidamen syntes allikevel at jeg var flink. Da jeg leste gjennom forklaringen min etterpå, for senere å undertegne, brøt jeg  ut i latter da jeg leste beskrivelsen ;»lav, sint mann med skjegg». Jeg så plutselig for meg den sinte av de syv dvergene, grumpy.  Damen skjønte greia. Jeg måtte jo forklare den plutselige fnisingen. I følge John-Are, har de skyldige tilstått, som seg jo hør og bør. Jeg håper de får den straffen de fortjener. Det som skjedde var helt på trynet, litt sånn steinaldermann-oppførsel.

Jeg avslutter dette blogginnlegget med et bilde av en litt snodig form for gatekunst, hvor noen har forklart meg svaret, som jeg selvfølgelig ikke husker.

11709694_10155818196225596_8296711648503903360_n

Fylla vs trening

Posted on

Jeg har hørt rykter om at det er sommer, men jeg vet ikke helt om jeg tror på det. Det er 02. juni, men det er bikkjekaldt. Ullgensere,pledd og en diger paraply fra IKEA, som for øvrig åpner seg opp selv, gjerne inne i butikker, har vært mitt tilbehør de siste ukene. I dag hadde vi hele 8 grader og øs pøs regnvær. I morgen skal visst solen vise seg, i hvert fall i følge YR. Jeg så et lite glimt av solen i dag tidlig. Jeg sto opp grytidlig for å dra på alt-for-tidlig-svømming på Jordekstad sammen med min nye svømmepartner, Sara, og en venninne av henne. Vi svømmer fra 07.00-08.00. Jeg er stort sett veldig glad i å sove lenge. Jeg legger meg ofte sent, og sover til langt på dag. Imidlertid, gjør jeg et unntak for å svømme. Benytter jeg meg av morgensvømming, rekker jeg fint jobb etterpå uten å stresse. Jeg hater å ha dårlig tid. En annen fordel ved å være i svømmehallen såpass tidlig, er at man for det meste, ikke alltid, har god plass. Det hender seg det er noen som plasker og spruter litt i overkant mye når de crawler forbi, men stort sett tar folk hensyn. Hvis de ikke gjør det, hjelper det å kremte, eventuelt knurre litt. De pleier å flytte seg da. Jeg har som mål å rekke å svømme minst 60 x 25 meter, 1500 meter, på den lille timen jeg er der, og det er helt uaktuelt å ikke klare det bare fordi noen vimser i veien for meg. Når klokka nærmer seg 08.00, pleier det stort sett bare å være meg igjen, noe som passer meg helt utmerket. Som regel får jeg lov til å være der til jeg har klart målet mitt, selv om klokka er litt over. Denne nye entusiasmen jeg har klart å oppdrive de siste ukene, har å gjøre med at jeg har lagt meg til en sunnere livsstil. Dette er vel i hovedsak drevet av ønsket om «sommerkroppen», i motsetning til alternativet som er «ostepopkroppen». Det var en periode i mai, hvor det ble veldig mye drikking og masse usunn mat. Resultatet lot ikke vente på seg, et skritt nærmere «ostepopkroppen». I tillegg til at klærne ikke lenger passer, føler man seg daff, sliten og råtten innvendig. Det var helt klart på tide med en forandring. På jakt etter raske løsninger, som jeg dessverre alltid er, stappet jeg i meg alt jeg kom over av detox- greier og colon-rens. Mulig jeg overdrev en smule. Hadde en stund veldig vondt i magen, men det ville være løgn å si at det ikke var effektivt. Kroppen kvittet seg med masse avfalls-stoffer, og vekten gikk tilbake til et mer akseptabelt tall. Jeg begynte å lage meg sunnere måltider. Kjøleskapet som tidligere inneholdt øl og majones, ble plutselig stappfullt av fargeglade grønnsaker og frukter. Jeg kuttet ned på alkohol, og økte inntak av vann, gjerne med sitron eller annen frukt.

På min «sunnhetsreise» har jeg lært at det ikke nytter å bare ta et stort antall sit-ups, for så å forvente en flat, muskuløs mage. Det er nødvendig med annen trening i tillegg. Dersom man ikke samtidig reduserer fettprosenten, vil ikke magemusklene synes under fettlaget. Jeg har ingen forhåpninger om en vaskebrettmage, og jeg har ingen planer om å sulte meg for å oppnå en kjempeflat en. Jeg vet at jeg til tider har en tendens til å bli litt fanatisk når jeg jobber for å oppnå noe, dette være seg en skoleoppgave, en pallebenk, eller vektreduksjon. Ettersom jeg vet hvordan jeg kan bli, passer jeg også på å ikke la det hele skli ut. Hvis man nekter seg alt man har lyst på, konstant veier seg og bare spiser cottage cheese, vil man til slutt glemme igjen nøklene sine i  ytterdøra, på utsiden,  en hel natt, eller plutselig begynne å gråte i situasjoner hvor man ellers har hatt overskudd. Man kjører huet sitt, fyller det med triste tanker. Det er slitsomt å være sulten hele tiden, og trøtt fordi magen knurrer om natten. Det er helt motsatt av hva man ønsker å oppnå med treningen;energi og glede. Slik det er nå, er jeg ikke sulten hele tiden. Jeg spiser lite, men ofte, hver 3. time og jeg unngår å spise for sent. Jeg gleder meg til å trene, og jeg har god samvittighet etter treningsøkten. Når det gjelder alkohol, er det absolutt lov inne i mellom. Men det er viktig å drikke rikelig med vann, ikke bare for å unngå dehydrering, men fordi levra, som skal forbrenne alkoholen, ikke tar seg av sine «normale» oppgaver når man drikker. Den tar seg av gifta vi heller i oss først, alt annet blir nedprioritert. Drikker man vann med sitron, booster man forbrenningen av fett og alkohol.

Dersom man unner seg noe godt i glasset, eller en dessert stappfull av kalorier, er det nok viktig å ikke ha dårlig samvittighet for det. Det er absolutt lov å kose seg inne i mellom. Dessuten finnes det jo mange sunne alternativer til de tradisjonelle kaloribombene. Det er en god del spennende mat jeg har planer om å lage fremover. I dag prøvde jeg meg på en avocadosuppe. http://vegetarmat.org/oppskrift/avocadosuppe/ Jeg må innrømme at den smakte ganske annerledes enn det jeg er vant til, men den var absolutt ikke vond, og mett ble jeg.

10359404_10155671668660596_7989891915771512581_n

Ettersom jeg var oppe ganske tidlig i dag, og i grunnen er ganske trøtt, avslutter jeg dagens innlegg med en selfie av meg og Nille. Hun har i det siste lært seg å hoppe opp i sofaen. Hun synes det er kjempegøy, og gjør det hele tiden. Sjefen får det ikke til. Han stirrer bare misunnelig opp på henne mens han krafser litt på sofaen. Han er nok litt tung i stumpen.

11350856_10155607754935596_3598798987933400268_n

Elg og boblevann

Posted on

Det er 1. mai og jeg har en boblende lykkefølelse i kroppen, den jeg alltid har når det nærmer seg sommer. Dette er min favoritt-tid, nesten enda bedre enn selve sommeren, fordi man har alt foran seg. Late dager i solstolen på taket til Lars, grilling hos gode venner og  iskald Chablis i parken. Diverse varme sommernetter og svømming i Tyrifjorden. Jeg gleder meg. Et skår i gleden er det imidlertid at jeg i det siste har slitt med vonde skuldre, nakke og rygg. Da jeg og mamma hadde vår sedvanlige påsketur til Drammen, bestemte ryggen seg for at det var på tide å lage litt kvalm.  Man får noen rare blikk fra forbipasserende når man sitter på en benk i sentrum og griner høylydt. Jeg fikk plutselig veldige smerter, litt som lyn oppover ryggraden fra korsryggen, da jeg og mamma satte oss på Unique for å spise. Jeg antar jeg hadde sittet i en litt ugunstig stilling da jeg tidligere på dagen fikk nappet bryn i en frisørsalong. Dette pleier som regel gå veldig bra, men denne gangen gikk det vel ikke egentlig i det hele tatt. Jeg merket ikke noe ubehag før litt senere på dagen, da jeg altså dumpet ned i sofaen for å nyte kremet blomkålsuppe med bacon på toppen og et glass øl fra Aas bryggeri. Jeg har opp igjennom årene, fra tid til annen, opplevd slike «kink». Det er veldig lenge siden jeg hadde hatt det, årevis, så det kom litt som «julekvelden på kjerringa» på meg. Jeg prøvde så godt jeg kunne å nyte det herlige måltidet, og kvalitetstiden med min mor, men helt enkelt var det ikke.

Deilig måltid på Unique

Deilig måltid på Unique

11182320_10155518501730596_5252426303149604300_n

Etter at mat og øl var konsumert, og jeg hadde kommet meg opp fra sofaen uten å ynke meg altfor mye, var det på tide med litt shopping. Det var vondt å bevege seg, så det endte opp med at jeg til slutt havnet på denne benken da. Planen var at vi skulle ta bussen hjem igjen, men det fristet ikke veldig, så mamma ringte pappa og forklarte situasjonen, og han kom og hentet oss, noe jeg er uendelig takknemlig for. Dagen etter var det meningen at jeg skulle besøke Hege og Anders i Oslo, men det ble ingen tur på meg. Måtte ligge på sofaen i dagevis. Må innrømme at jeg syntes litt synd på meg selv ja.  Hadde heldigvis Netflix. Så ferdig alle sesongene av Torchwood. Veldig bra serie, for øvrig. Spin off av Dr Who. Etter dette måtte jeg finne en ny serie å følge med på. Begynte på Pretty Little Liars. Helt klart verdt å følge med på. Jeg har vel mer eller mindre blitt hekta. Etter noen dager på sofaen, var muskelsmertene ikke like voldsomme, og jeg kunne være med en liten tur på IKEA. Jeg har lenge ønsket meg et større teppe, med tanke på mine to kjæledyr. Det er mye lettere å sprette rundt på  enn et glatt gulv. Vil jo at de skal ha størst mulig tumleplass, tross alt. Vi fant et passende teppe, både i størrelse og pris, og jeg fikk det i bursdagsgave.  Jeg tror kaninene satte pris på å få litt større plass å more seg på. De har vært veldig aktive og glade i ettertid.

Sjefen forsyner seg selv  fra høyposen.

Sjefen forsyner seg selv fra høyposen.

Nille har funnet et nytt favorittsted i hylla under bordet.

Nille har funnet et nytt favorittsted i hylla under bordet.

Kos på teppet.

Kos på teppet.

11203102_10155518530840596_9107647862664984405_n

Det virker som om Nille og Sjefen går veldig godt sammen,ja nesten bedre enn Sjefen og Yasmine. Sistnevnte var en svært bestemt dame, som visste hva hun ville og som likte å bestemme. Ofte måtte Sjefen blidgjøre henne. Slik er det ikke nå. Det er ingen krangling, i hvert fall ikke enda. Mulig endrer dette seg når Nille blir 5 måneder og kjønnsmoden. Da vil hun nok bli litt hormonell. Denne perioden vil forhåpentligvis ikke vare så lenge, ettersom jeg skal sterilisere henne. Mindre markering, krangling og hormonell atferd. Mens jeg er inne på temaet kaniner, slik jeg jo ofte er, benytter jeg sjansen til å vise bilde av de utrolig søte klesklypene jeg kjøpte i påsken.

Nedsatt påskepynt.

Nedsatt påskepynt.

Det har også kommet litt ny neglpynt i posten. Selv om jeg har redusert mitt forbruk på eBay, får jeg fremdeles noen pakker i ny og ne.

Søteste neglpynten.

Søteste neglpynten.

Hvor søte er ikke disse!? De har til og med snakkebobler. Måtte bestille mer av dem. Det har kommet et nytt utested i Lillehammer, der Dolly Dimples var før, med det klingende navnet Heim. Det  lever absolutt opp til navnet sitt, da man føler seg hjemme der. Interiøret er helt fantastisk. Dersom jeg skulle vært et utested/bygning, ville jeg ha vært Heim, og en svømmehall, men det er en annen sak.

Bilde som henger på badet på Heim.

Bilde som henger på badet på Heim.

Rosa tømmervegger.

Rosa tømmervegger.

Kult speil.

Kult speil.

Liker lampene også.

Liker lampene også.

Jane, jeg og et mannfolk ved navn Kenneth, var der en kveld og sjekket ut stedet. Jane og jeg delte en oste/spekeskinke-tallerken. Kenneth hadde allerede spist. Sistnevnte bor i Bærum, men har studert i Lillehammer tidligere, hvor vi stiftet bekjentskap.  Det var utrolig koselig å se han igjen. Han er en morsom og bra fyr, og jeg koste meg masse i hans selskap, og Jane sitt, selvfølgelig. Vi dro videre til Paddys, og oppdaget, for sent, at det var karaokekveld. Det pleier å være det annenhver torsdag og prestasjonene er av varierende kvalitet. Jeg mistenker at dette har sammenheng med grad av alkoholinntak, men selvfølgelig også utgangspunktet. Ikke alle er sangfugler, dessverre. Dog dette er et faktum, er det som regel ganske underholdende å høre på. En artig kveld gikk mot sin slutt, og vi dro alle hvert til vårt. Dagen etter møtte jeg Kenneth på Stift, hvor han spiste sin lunch, og jeg min frokost. En veldig høygravid Camilla dukket også opp, etterfulgt av Hege. Det var koselig. Deretter var det jobb. Etter jobb stakk Jane og jeg, igjen, bort på Heim, hvor jeg presterte å velte et glass rødvin over bordet, og på Jane. Jeg var ikke full, man rekker ikke det av et halvt glass rødvin, bare ukoordinert. Til mitt forsvar er glassene på Heim mye høyere enn jeg er vant til. Man veiver borti med armen og vips så er det gjort. Kenneth kom innom og hilste på oss, før han dro. Satser på at han tar seg flere turer til Lillehammer. Etter at Tina har fått seg leilighet i Lillehammer sentrum, har vi hengt en del sammen. Vi har sett Paradise Hotel og skravlet om alt og ingenting. Koselig. Hun har en veldig søt chihuahua ved navn Mira. Veldig lydig og glad i mennesker.

11082513_10155476625765596_7499379974202102153_n

Tina og Mira har også vært en tur hos Jane og Elise. Tror Mira koste seg, hun fikk masse oppmerksomhet og pølser, som slik jeg har skjønt det, er det beste hun vet. Vi andre koste oss også. Dagen før bursdagsfeiringen min var Jane, Elise, Øyvind og jeg en tur på tivoli. Det var Balduscup, og Stampesletta var full av ungdom i røde treningsdresser. Jeg er ikke veldig glad i karuseller, synes det kan bli litt i skumleste laget. Det skal ikke så mye til før det kiler i magen min. Allikevel tok jeg sjansen på å ta tekoppene. Hadde erfaring med dem fra før. Det jeg ikke husket var hvor utrolig svimmel man blir etterpå. Vi sjanglet ut av koppene våre. Jane og Øyvind var kvalme, men så hadde jo de også tatt andre karuseller først. Slike skumle jeg ikke hadde tatt om jeg hadde fått betalt for det. Vi prøvde oss også på disse maskinene med bamser og en klo, hvor poenget er å få tak i den bamsen man vil ha uten at den slipper ut av den teite kloa. Jane var den eneste av oss som faktisk klarte det. Hun vant en bamse til meg.

11203273_10155519132225596_6105602562416886738_n

Etter at vi alle hadde fått litt nok av tivoliet, tok vi turen innom butikken og handlet inn noen ingredienser til taco. Vi var kjempesultne, og maten skuffet ikke. Det var utrolig godt. Kan ikke erindre at taco noen sinne har smakt så fantastisk. Alle jafset lykkelig i seg og forsynte seg mange ganger. Den 25. april feiret jeg bursdagen min med gode venner. Først var vi på den indiske restauranten på Lundegården, hvor Rita jobber. Deretter dro vi videre til Jane, ettersom hun har mer plass og ingen kaniner. Maten på Lundegården var nydelig, som vanlig. Jeg spiste Butter Chicken og delte en flaske rødvin med Tonje. Jeg var helt stappa da jeg var hadde spist opp. Trodde ikke jeg fikk plass til en bit til, men så dukket Rita opp med bursdags-is med krem og sjokoladesaus. Selv om jeg var stappmett, dyttet jeg i meg det meste av isen. Det var en kjempekoselig gest. Gave fikk jeg også av henne. Ble helt rørt jeg.

Fyrverkeri på desserten.

Fyrverkeri på desserten.

Etter at alle var mette, rullet vi ut av restauranten og tok drosje opp til Jane. Jeg var allerede ganske brisen, og jeg tror ikke jeg var den eneste. Stemningen var god. Jeg tror alle koste seg. Plutselig var det tid for kake. Henia hadde laget oreokake. Den var helt sinnssykt god. Alle spiste med god apetitt. Også denne kaka hadde fyrverkeri.

11196315_10155518918300596_3006553099644565520_n

Etter kaken sang de bursdagssangen for meg, uten at jeg tvang dem. Ble rørt  igjen. Timene fløy av gårde. Liv Katrine og Håvard trakk seg etter hvert tilbake. Ikke så rart egentlig, med tanke på at Livka er gravid. Synes det var flott at de holdt ut så lenge som de gjorde.

Fine folk i farta.

Fine folk i farta.

Plutselig var det på tide å dra på byen. Dette kommer alltid veldig overraskende på meg. Jeg tømte i meg resten av boblevannet mitt og insisterte på å ha med meg noen av mine alkoholholdige gaver i drosja. Jeg fikk den til å stoppe innom hjemme, før vi dro på byen. Måtte jo være forberedt på et eventuelt nachspiel.  Først gikk turen innom Bryggerikjelleren, hvor vi drakk litt prosecco. Deretter var vi innom Brenneriet, hvor Jane og jeg spleiset på en hel flaske av godsakene. Vi delte villig av boblevannet med de andre. Noen av dem husker ikke å ha vært på Brenneriet, eller at de fikk bobler. Så gikk turen videre til Nikkers, hvor jeg møtte på Rita og broren hennes. Prøvde å få dem med på nachspiel, men det var de ikke helt klare for tror jeg. Vet ikke helt hvordan vi skilte lag alle sammen, men plutselig var det bare Tonje, Tina og meg. Vi dro en tur på Blåmann og så på Nikkers igjen.

Tonje sitter på Nikkers-elgen og Tina spanker den.

Tonje sitter på Nikkers-elgen og Tina spanker den.

11150791_10155518987500596_5741106233540433896_n

Etter en stund, var det tid for nachspiel. Vi var en god gjeng hjemme hos meg, som sakte, men sikkert måtte kaste inn håndkleet. Til slutt var det bare igjen Tonje, Jane og meg.  Dagen etter var vi ganske reduserte, noen av oss mer enn andre. Tonje var i altfor god form. Jane og jeg var litt som zombier, om zombier hadde vært kvalme. Vi bestilte pizza fra Lillehammer Pizzeria. Det var helt latterlig godt. Hjalp litt på formen min i hvert fall. Jane ville heller ha melk. Heldigvis hadde jeg det også. Tonje satte etter hvert snuta hjemover mot Modum, etter først å ha svippet  hjem Jane, og jeg la meg i sjøstjerne-stilling i senga. Armer og bein til alle kanter.  Etter å ha spist enda mer pizza og drukket en god del cola, var jeg klar for Netflix. I morgen skal Lars og jeg på Champagne- lunch til noen venner av oss ved navn Veronica og Vidar Christian. De hadde samme arrangement i fjor. Gleder meg til å spise tapas og nyte boblevann i solen, håper det blir sol. det må bli sol. Nå tror jeg faktisk at jeg skal se noen episoder av Pretty Little Liars. Avslutter med bilder av de supre gavene jeg fikk av Henia og Øyvind. De er virkelig talentfulle.

Henia tegnet kanin til meg :)

Henia tegnet kanin til meg 🙂

Øyvind har tegnet Jack Sparrow til meg :)

Øyvind har tegnet Jack Sparrow til meg 🙂

Ca ti tusen følelser

Posted on

Hormoner er rare greier. Jeg sitter her med en plutselig følelse av tristhet. Tidligere i dag har jeg vært i gjennom glad, hyperaktiv og overgira, etterfulgt av sur og så glad og overgira igjen. Mensen i morgen, og de som mener at dette bare er en unnskyldning for å oppføre seg som en bitch, kan ta seg en bolle med rosiner, ettersom det smaker dritt.  Eksen mente alltid at mensen bare var noe vi kvinner fant på slik at vi kunne gjøre hva vi ville i en uke. Dette er naturligvis en tullete uttalelse. Håper at den nye dama hans har en heftig pms, slik at han får kjørt seg skikkelig. Jeg har hoppet over «tante rød» grunnet operasjonen, ville vite hva slags blod som rant ut av meg. Nå som jeg endelig skal ha den igjen, merker jeg at hormonene har vill fest. Et ustabilt monster har tatt over spakene. Da en på jobb dristet seg til å si at:»Fine damer banner ikke», jeg svarte feil på Quizkampen, knurret jeg tilbake at jeg slettes ikke var noen fin dame. «Jeg er sikker på at faren din hadde sagt det samme», sa han. Jeg svarte surt at det var jeg sikker på at han ikke hadde brydd seg med. Mamma, derimot, er en annen sak, men det trenger jo ikke han vite. Det dårlige humøret gikk gradvis over. Jeg var gira og lykkelig ettersom det snart er helg og jeg har fri hele helgen. Det er ikke hver dag for å si det sånn, eller hver helg da om du vil. Men så mobbet Remi meg for at jeg var nysgjerrig, noe jeg selvfølgelig også kan være, i hvert fall til tider, ikke alltid jeg gidder å være det, noe som førte til at jeg ble trist og overkritisk og gjorde meg tanker av typen :»Herregud han har rett, jeg var bare altfor mye i dag, helt håpløs». Hjalp heller ikke at noen påpekte at jeg så «litt sliten ut». Remi var med hjem etter jobb og hilste på Nille. Hun var søt og sjarmerende som vanlig, i motsetning til meg. Etter at han var gått kom jeg i skade for å se et animert program om gorillaer i Kongo som ble skutt av mennesker bare for gøy. Det var en dokumentar, og det at den var animert gjorde det på sett og vis verre. http://tv.nrk.no/serie/jordens-beskyttere/KOID28001910/sesong-1/episode-1  Hvordan kan mennesker være så ufattelig grusomme? På dette tidspunktet følte jeg meg virkelig deprimert.  Logget meg på datamaskinen, bare for å finne ut at Google Chrome ikke virket grunnet en ukjent feil. Æsj… Heldigvis hadde jeg Opera, som jeg benyttet slik at jeg fikk lastet ned Chrome på nytt. Det ser ut til at alt virker igjen nå, bank i skjermen.

 

I morgen skal jeg besøke Henia. Det blir spillkveld. Øyvind kommer også. Henia serverer hjemmelaget pizza og brownies med dumlekrem. Gleder meg ja.  Jeg har med meg to flasker Prosecco.  Skal drikke boblevann og stappe i meg kalorier til den store gullmedalje. Blir dritbra. Mulig jeg begynner å grine hvis jeg ikke gjør det så bra i spillet, men jeg satser på at humøret er mer stabilt innen den tid. Dessuten gjør sprudlevann og tomme kalorier meg lykkelig. Jeg tror ikke jeg drar på byen etterpå. Tror jeg skal være full, av kake og alkohol, sammen med gode venner foran en skjerm hvor Mario hopper rundt. Noen ganger er det  nedtur å komme på byen etter et skikkelig bra vorspiel. De beste kveldene på byen er ofte spontanfylla, hvor man egentlig ikke forventer noe, og stemningen er supergod. Etter livmorinngrepet, har jeg som nevnt besluttet å være superselektiv med hvem som får leke i mørket. Har truffet en beslutning om at sex faktisk skal bety noe, ikke bare være et tidsfordriv i fylla med noen jeg jo egentlig ikke bryr meg om. Ikke at det skjer så ofte, missforstå meg rett. Jeg har stort sett vært ganske selektiv, men nå er det i hvert fall strengt. Jeg blir særlig irritert når en mann ignorerer meg totalt til fordel for en annen, for så å sende en melding sent på natta med spørsmål om hvor jeg tok veien. Han hadde tross alt lett etter meg? Jeg trekker da den konklusjonen at han ikke fikk napp hos hun han prøvde seg på, så derfor kan jeg til nød duge. Jeg har også vært borti varianten hvor mannen har kjæreste, men har bestemt seg for at akkurat denne kvelden skal han være utro. Kunne jeg tenke meg en runde i sengehalmen kanskje? Nei, det kunne jeg ikke tenke meg. Særlig clueless var han som la ut om hvordan jeg lignet på en yngre utgave av kona hans, og at han gjerne ville ha meg med opp på  hotellrommet sitt. Æsj, ta deg en cyanidbolle. Heller ikke utsagn av typen:»Hvis ikke det ordner seg med hun jeg er forelsket i, så tar jeg kontakt en natt», er så veldig hyggelig å høre. Blir skikkelig gira av å vite at jeg er 2. valg, ikke. Det som irriterer meg mest er riktignok når noen banker, eller ringer, på gjentatte ganger på et særdeles ugunstig tidspunkt, bare for å få en ting. Dette er gjerne noen man aldri hører fra ellers, men som plutselig kommer på at man eksisterer. Jeg synes det er koselig med besøk, men jeg ser helst at det skjer på et litt mer passende tidspunkt. Hvis han ikke gidder besøke meg ellers, hvorfor skal jeg gidde å åpne? Man føler seg så verdiløs. For å unngå at noen sårer en, på den ene eller den andre måten, er det derfor lurt å lage reglene selv. Det som skjer, vil skje, men eventuelle hannkjønn vil i det minste vite hvor de har meg. Jeg er ikke noe fylleknull, en siste utvei, eller en mørk hemmelighet som ikke tåler dagens lys. Hvis jeg ikke ser noen mening med å ha sex med noen, vil jeg heller avstå, fremfor å bli smittet av diverse drittsykdommer. Nå ble dette innlegget plutselig veldig sint, med bitre undertoner, og det er jo ikke meningen, eller kanskje det er det. Jeg får spørre monsteret bak spakene.

 

Lekkende blodåre og lønningspils

Posted on

Det har vært noen begivenhetsrike dager. Den evige strømmen av blod, har blitt sjekket ut. Jeg ringte, nok engang, til gynekologisk avdeling. De mente at jeg nok burde ta turen opp, ettersom jeg blødde så mye. Jeg var i grunnen ganske svimmel også, men det glemte jeg å nevne. Jeg fikk skyss av Øyvind, som var snill nok til å vente der sammen med meg. Jeg var forberedt på å vente i evigheter, men heldigvis tok det ikke lange tiden før jeg ble eskortert inn på et undersøkelsesrom. Det var visst en liten åre som lakk, derav alt blodet. Legen etset igjen åren. Han mente jeg var så rolig og flink der jeg lå med beina i været. Jeg forklarte han at det ikke var noe stress. Etter operasjonen er slike ting bare blåbær. Jeg kjente det jo, det er klart, behagelig var det ikke, men det var over på et øyeblikk, tross alt. Etter at åren var tettet igjen, og jeg hadde på meg alle klærne igjen, spurte jeg  om det var greit å dra på lønningspils med jobben. Det mente han var et absolutt must. Jeg sa meg fornøyd med svaret og omtrent spratt ut av sykehuset. Timen min var til og med gratis, sikkert fordi åren ikke burde ha åpnet seg i utgangspunktet. Jeg overtalte Øyvind til å dra på Japan Sushi, hvor jeg bestilte «det vanlige», som er 8 biter laks, nigiri, ikke maki. Øyvind bestilte det samme. Han hadde aldri spist sushi før, men likte det. Etterpå var det jobb, etterfulgt av et lite vorspiel hos meg med jobbfolk. Vi var ikke så mange, men det var gøy likevel, og jeg klarte å bli ganske full. Kanskje ikke så rart etter alle de anstrengende dagene jeg har hatt i det siste. Jeg drakk rødvin;Sunrise heter den. Billig og helt grei.

Gøy på vorspiel.

Gøy på vorspiel.

Etter en stund kom Jane også. Vi tok turen ut etter at all alkoholen var konsumert. Vi dro på Bryggerikjelleren, hvor de serverer Prosecco i glass til samme pris som vanlig hvitvin. Det sier seg selv at vi valgte det. Etter at klokken plutselig ble mange, tuslet jeg bort på Smuget Gatekjøkken, for å dytte i meg en bakt potet med ekstra mye rømmedressing. Så var det marsj i seng, tross alt jobb dagen etter. Ettersom jeg gikk på en penicillinkur, som jeg heldigvis kunne nyte alkohol sammen med, måtte jeg også ta nattapillen. Lørdagen var det litt kjipt å komme seg opp av senga, hodet fortalte meg at jeg hadde drukket for å si det sånn, men heldigvis gav smertene seg fortere enn jeg hadde forventet. Etter jobb hoppet jeg inn i joggebuksa og fordypet meg i CandyCrush. Jeg hadde ingen planer om å dra ut på byen, før Jane plutselig dukket opp med en flaske Prosecco i hånda. Etter en stund var jeg visst klar allikevel. Øyvind og Liliana kom også bort.

Pynta meg.

Pynta meg.

Liliana og meg.

Liliana og meg.

Jane og meg på Bryggerikjelleren.

Jane og meg på Bryggerikjelleren.

Etter at det stengte på Kjelleren, stakk vi videre til Brenneriet. Der hadde vi det overraskende gøy, og tiden gikk altfor fort. Jane, Øyvind og jeg dro tilbake til meg, og satt der lenge, før jeg innså at jeg måtte legge meg. Jobb dagen etter. Formen var bra, hadde ikke drukket så mye egentlig, var bare veldig i humør uansett. Avslutter dette innlegget med en video av Sjefen som leker med litt emballasje. Han er så søt ❤

 

 

Tiss i denne koppen

Posted on

Jeg har vært hos legen igjen. Det er en uke siden, og en dag, siden operasjonen, og jeg har fått blærekatarr, eventuelt urinveisinfeksjon.  Det føles i hvert fall slik. Jeg har hatt dette mange nok ganger til å kjenne igjen symptomene.  Jeg leverte morgenurinen min i går,  gikk med den i hånden i et lite beger gjennom byen på vei til Svingen Legesenter. Følte meg litt teit, men gadd ikke ha den i en pose. Hadde planlagt å rope:»JA DET ER TISS!» hvis noen hadde stirret. Ingen stirret, dessverre. Damen i skranken forklarte meg at de ikke fant noe i urinen som tydet på at jeg hadde blærekatarr/urinveisinfeksjon. Hun bestilte en time hos lege til meg til dagen etter, altså i dag. Jeg var hos en veldig søt og litt gebrokken turnuslege. Han tok meg på alvor og var grundig. Han skrev ut Selexid til meg som jeg må ta i tre dager, tre piller om dagen. Dersom jeg ikke er frisk igjen etter kuren, skulle jeg komme tilbake med ny urinprøve. Denne skulle så leveres til sykehuset for dyrking. «Da finner vi ut hva slags bakterie du har og hvilke penicillin/antibiotika du må ta for å bli kvitt den. Det kan også hende at du har sopp, har du merket noen endring i utfloden i det siste?» Jeg forklarte han at jeg bare hadde lagt merke til blodig utflod etter inngrepet. Dette er også en spire til bekymring, alt blodet som siver ut av meg som en jevn strøm av, vel blod. Det er mulig at dette er på grunn av at såret begynner å gro, og at sår-skorpen støtes ut. Imidlertid, kan det også være at åren som blødde så mye under operasjonen, har begynt å blø igjen. Dersom jeg fremdeles blør noen dager ut i neste uke, må jeg nok besøke sykehuset igjen. Der får jeg visst noen piller som skal stoppe blødningen. Blir mye piller for tiden, men ingen morsomme dessverre. Mens jeg var hos legen, fikk jeg vite mer om celleforandringene mine. Jeg følte ikke at jeg fikk så mye svar på dette på dagkirurgisk avdeling da jeg var der. De var nok mest opptatt av å kutte og skjære. Det finnes fire grader av celleendringer, der grad en er i liten grad og grad fire er kreft. De to første er ikke særlig alvorlige, men de to siste, derimot, er det litt verre med. Jeg hadde celleforandring grad tre, graden før kreft altså. Etter seks måneder skal jeg ta ny celleprøve. Dette skal jeg gjøre hver sjette måned i to år, deretter hvert år i ti år fremover. Ikke noe å si på oppfølgingen i hvert fall.

 

Ettersom jeg enda ikke har fått svar på om jeg hadde hpv-viruset, og hvilken versjon jeg hadde, har jeg spurt google, og fått svar. Det finnes visst veldig mange varianter av dette viruset, noen relativt harmløse, andre mer aggressive. De to mest aggressive variantene, som over tid kan føre til kreft er hpv 16 og hpv 18. Jeg går ut i fra at det er en av disse jeg fikk. I dag blir alle syvendeklassinger i Norge vaksinert. Jeg vet ikke om det er bare jenter, eller også gjelder for gutter. Menn kan tross alt også være bærere. Vaksinen er gratis, men hvis man velger å ta den i voksen aldre, koser den fra 3500 – 4000 kroner. Når såret mitt har grodd, og immunforsvaret mitt har tatt seg av hpv-viruset, skal jeg igjen ta en test for å sjekke at det er borte. Hvis det viser seg at det er det, vil det ikke dermed si at jeg er immun. Jeg kan fremdeles bli smittet igjen. Helt uaktuelt. Jeg har derfor bestemt meg for å ta denne vaksinen i voksen aldre. Ja, den er dyr, men jeg tror, for min del, at den er verdt pengene. Bruker man kondom under samleie, reduseres risikoen for å bli smittet av hpv med 50 – 70 %. Man kan allikevel risikere å bli smittet fra de områdene som ikke dekkes av kondomen.  Noen former for hpv gir kjønnsvorter. Jeg er i grunnen veldig glad for at jeg, tross alt ikke hadde denne varianten. Andre versjoner kan gi cyster. Dersom man har maks uflaks, kan man også risikere å gi oralsex til en person med aggressiv hpv-smitte og ende opp med å få kreft i tunga, ja det er mulig.  Jeg kjenner at sex ikke er så gøy lenger.  Apropos sex og romantikk, snart er det 14. februar, også kjent som Valentinsdagen. I den anledning har jeg vært i en blomsterbutikk og kjøpt noen fine roser fra meg selv, til meg selv. Damen bak disken syntes nok at det var litt trist, for hun kom til å nevne at det kunne jo hende jeg fikk blomster fra noen andre også. Synes ikke det gjør noe om jeg ikke gjør det.

Fine roser i min "Edison Bulb Vase".

Fine roser i min «Edison Bulb Vase».

I går fikk jeg disse søte vantene i posten. Jeg har bestilt litt fra eBay igjen. De kostet bare 15 kroner da. De matcher, helt tilfeldig, faktisk min nåværende neglpynt.

10978495_10155202586330596_2919566895261854294_n

 

I går skiftet jeg i buret til «Sjefen». Han hoppet masse fritt i stua, og koste seg verre. 

 Se så søt han er. Noe annet som kanskje ikke er så søtt, men veldig kult, er disse veskene jeg kjøpte på Bagorama i gågata ,etter at jeg hadde fått lønn. De var nedsatt med 50 %, og kom på 1500 kroner tilsammen. Jeg klarte ikke la være. http://instagram.com/p/y9tMOkrvnG/?modal=true I morgen er det lønningspils med jobben.  Damen på apoteket fortalte meg at det var ok å drikke litt selv om jeg tok Selexid. Dette gledet meg å høre, da jeg har behov for å slappe av og kose meg litt i festlig lag.

Ta av deg trusa og legg den i lomma

Posted on

Jeg har endelig litt tid og overskudd til å blogge litt om hvordan ting har vært den siste tiden. Operasjonen er gjennomført. Jeg har vært i gjennom konisering av livmorhalsen, som det så fint heter. Dette innebærer at jeg har fått  skåret bort de delene av livmora med celleforandringer. Kirurgen brukte laser for å utføre inngrepet. Visstnok er kniv og skalpell noe som hører fortiden til. Dagene før operasjonen var nervepirrende og slitsomme. Jeg hadde aldri ligget på operasjonsbordet før. Jeg visste ingenting om noenting av det som skulle skje. Jeg både ville, og ikke ville, ha narkose. Jeg hadde ikke lyst til å klippe neglene mine korte, selv om det sto i heftet jeg fikk tilsendt i posen at neglelakk skulle fjernes og negler klippes. Heller ikke fristet det særlig å fjerne  piercinger. Jeg kommer til å bruke evigheter på å feste smykket igjen, tenkte jeg. Dette er jo i  og for seg et ganske trivielt problem i det store og hele, men det opptok meg merkelig nok, i likhet meg neglproblematikken.  Jeg fikk vite at man fjerner piercinger for å unngå brannsår, et faktum som virket noe ulogisk før jeg fant ut om laseren. Neglene, derimot, lot jeg være både lange og med neglelakk. Dette var visst heller ikke noe problem, selv om det ikke var helt ideelt. Grunnen til at man ikke skal ha neglpynt, er at man skal kunne se det på neglene dersom en pasient mister bevisstheten, eller får for lite oksygen under en operasjon. Da blir de blå. Jeg fikk ikke narkose, men lokalbedøvelse. Derfor var det heller ikke så viktig med gjennomsiktige negler. Jeg hadde med meg mamma og noen venner på venteværelset. Vi satt plassert i 3. etg, dagkirurgi. Jeg skulle egentlig opereres klokken 11.00, men fikk beskjed dagen før om at operasjonen var fremskyndet til klokken 09.00. Like greit, tenkte jeg. Før inn, før ferdig. Selvfølgelig var det ikke fullt så enkelt. Jeg måtte først vente ute i venteværelset til klokken 10.00. Noe med klargjøring av operasjonssalen. Helt greit for meg. Kunne da klare en time til. Hadde ikke spist siden klokken 18.00 kvelden i forveien, men jeg var ikke spesielt svimmel eller kvalm av den grunn. Adrenalinet holdt meg nok i gang. Deretter kom det en koselig pleier og hentet meg inn på oppvåkningen, hvor jeg skulle sitte i en nitrist pysj og en enda tristere badekåpe og vente på at det ble min tur. Jeg fikk servert noen gigantiske piller og et lite glass vann. Beroligende. Før jeg ble «beroliget» måtte jeg imidlertid streve med å få i meg pillene.

 

Jeg har alltid hatt problemer med å svelge store piller. Det virker som et uoverkommelig hinder. Jeg gjorde derfor slik jeg alltid gjør når jeg står overfor slike utfordringer; jeg delte dem i små biter. Etter en stund var alle delene svelget. Sykesøsteren dukket opp for å sette inn en kanyle i armen, noe som skulle by på problemer ettersom åren «rullet vekk». Etter et nytt forsøk, og en ny arm, fikk hun det heldigvis til. Hun la ut om store nåler og diverse andre skremmende ting der jeg satt, men det gikk ikke særlig inn på meg. Tror pillene hadde begynt å virke. Plutselig var hun borte igjen, og jeg var overlatt til meg selv i en lenestol bak en skjerm. Det var flere andre på «oppvåkningen». Noen lagde mer lyd enn andre. Til å begynne meg trodde jeg kilden til en usedvanlig støyende person kom fra en veldig gammel dame med pipestemme som klaget over smerter. Det viste seg at den tilhørte en ung jente. Så feil kan man altså ta. I det som virket som en evighet hørte jeg på: «Det gjøøør sååå voooooondt!» Det begynte som lav sutring, og økte i volum lik en vekkerklokke. Hun hadde nok helt sikkert vondt, og jeg burde nok ha syntes synd på henne, men alt jeg kjente var nervøs irritasjon og trangen til å kvele henne med en pute. Smerteropene varte en stund, akkompagnert av en telefon som ringte og ringte. Trodde et øyeblikk jeg skulle bli gal. Det hadde nemlig gått noen timer siden jeg ble plassert i stolen, blodsukkeret var lavt og lunta kort. Etter at kvinnen som ikke var en gammel dame begynte å kaste opp, fikk hun enerom. Jeg tenkte mye på hva slags operasjon hun hadde tatt. Håpet inderlig at det ikke var den samme som den jeg skulle ta. Timene gikk, og jeg var sikker på at de hadde glemt meg. Jeg tror nok jeg må ha ventet i den stolen i ca 4 timer. Plutselig var det min tur. Jeg ble presentert for teamet av leger jeg skulle ha rundt meg, hele 3 stykker. De stilte festlige spørsmål av typen:»Har du løstenner?». Etter at jeg hadde ledd meg ferdig, svarte jeg at det hadde jeg ikke. Jeg ble så bedt om å ta av meg trusa og legge den i lomma på den kjipe slåbrokken, hvor jeg faktisk glemte den. Det morer meg litt at det kanskje et eller annet sted på avdelingen går noen med trusa mi i lomma. Mest sannsynlig har den blitt funnet, men det er morsommere å late som om den ikke har det. Jeg hadde selvfølgelig på meg truse da jeg dro hjem. Var ikke så loka, selv om jeg riktignok ikke fant utgangen til venterommet. Den var rett ved siden av meg. UTGANG. Store bokstaver på en diger dør, men nei jeg måtte altså spørre om veien. Det var visstnok ikke første gangen noen hadde gjort det, heldigvis. Følte meg rimelig teit allikevel.

Truseløs og ikledd den treige pysjoverdelen, ble jeg plassert på operasjonsbenken. Jeg la meg tilrette og de festet en slange med sovemedisin til kanylen i armen. Vet ikke hva jeg fikk, men jeg slappet i hvert fall ganske greit av. Fikk en del lokalbedøvelse nedentil også. Jeg rakk å tenke at dette var jo tross alt ikke så ille, før de begynte å skjære i meg. Var visst vondt likevel ja. Kjente det for å si det sånn. Sovemedisinen ble byttet ut med smertestillende. Tårene rant. Jeg lå og lyttet til pipene, som jeg regner med var lyden av pulsen min, og samtalen mellom to kirurger om hvor mye de skulle ta og hvor de skulle skjære. Inngrepet skulle vare i 20 minutter. Jeg vet ikke om det varte i 15 minutter eller en time. Jeg hadde ingen begreper om tid, men til slutt var de endelig ferdige med å «dra i livmora mi». Det var ganske ubehagelig. De festet på meg en slags truse og et bind. Måtte regne med å blø litt. Planen var at jeg skulle gå inn på «oppvåkningen» for egen maskin. Fungerte dårlig. Jeg forpurret den planen ved å bli akutt kvalm og fryktelig svimmel. «Hun er visst litt blek». «Vi trenger en seng!» Plutselig fikk jeg kvalmestillende i armen. Jeg må si at det var forskjellen på helvete og himmel. Jeg ble trillet inn til de andre ventende pasientene, og ble endelig spurt om jeg ville ha noe å spise eller drikke. Gjett om jeg var klar for det. Jeg helte nedpå med juice og fikk i meg brødskivene. Overraskende godt pålegg. Legene fortalte meg at jeg hadde vært en veldig flink og rolig pasient under operasjonen. De skrøt av neglene mine også, prydet med rosa neglelakk og hodeskaller for anledningen.

Litt blek etter inngrepet.

Litt blek etter inngrepet.

1533866_10155200543410596_3461083680352461632_n

Mens jeg lå i sengen og slappet av, dukket det plutselig opp en ny lege. Han presenterte seg og informerte meg om at det nå var tid for operasjonen min. «Nå skal du trilles inn». Jeg svarte med en forbløffet, og litt snøvlende stemme at jeg jo nettopp hadde blitt trillet ut. «Skal jeg inn igjen?». Han innså at han snakket med feil pasient og lurte fælt på hvor hans pasient hadde blitt av. Det er nok lurt å følge med ja. Da klokken var blitt 15.15 hadde jeg kommet meg såpass mye at jeg fikk lov til å dra hjem. En av legene fra teamet mitt informerte meg om rekonvalesensen og hva jeg skulle gjøre og ikke gjøre. Fikk med meg en brøkdel av det hun sa. Heldigvis fikk jeg et ark med viktig info og et nummer jeg skulle ringe hvis jeg hadde noen spørsmål. Da jeg hadde funnet riktig dør, og møtte igjen folka mine, som for øvrig virket veldig glade for å se meg, var det på tide å komme seg hjem.  I løpet av ventetiden, hadde en strøm av gode venner vært innom for å ønske lykke til. De fikk ikke slippe inn der jeg satt, men det er koselig å vite at de bryr seg. Mamma hadde reist fra Vikersund for å være hos meg operasjons-uka. Både hun og min kompis, Øyvind, var på plass på venterommet. Øyvind måtte styre meg i retning bilen sin, ettersom jeg var på vei mot bilen ved siden av. Jeg hadde vært så heldig å få en bukett med vakre blomster av noen venninner, og det eneste som sto i hodet på meg var at jeg måtte skaffe meg en vase. Jeg hadde jo ingen. Piercingene hadde jeg satt inn igjen. Jeg overtalte en sykesøster til å sette inn den som var vanskelig å feste. Det neste på agendaen var derfor denne vasen. Mamma, Øyvind og jeg toget  inn i en blomsterbutikk. Valg av passende vase ble gjort. Egentlig var den ganske upassende, da det i ettertid skulle vise seg at den lakk. Etter vasekjøpet var det tid for sushi. Hadde gledet meg til det hele dagen. Jeg mumset lykkelig i meg laks og ris og gledet meg over at fasten endelig var over.

 

Det var godt å komme hjem  til sofaen etter koniseringen. Hele greia, inkludert den lange ventetiden og alle dagene i forveien med nervøsitet og dårlig søvn, tok på mer enn jeg hadde forventet. Jeg følte meg som om jeg hadde blitt overkjørt  av en dampveivals, ikke bare fysisk, men også mentalt. Jeg antar dette er en ganske vanlig reaksjon. Da det var bysselalle-tid oppdaget jeg plutselig noen merkelige utvekster på kroppen, som skulle vise seg å være elektroder. Legene tar seg vel ikke tid til å fjerne disse.

10982465_10155200677790596_1253569216417334134_n

De etterfølgende dagene hadde jeg nok å ta meg til. Jeg hadde fått beskjed om å holde meg i aktivitet, sløving på sofaen var ikke lov. Etter en operasjon blir man ofte oppmuntret til å være aktiv for å hindre dannelsen av blodpropp. Mamma og jeg gikk på cafe med gode venner av meg, vi var på shopping og sist, men ikke minst spiste vi mye ute. Vi brukte nok en del penger, men det var verdt det. Vi var også på besøk hos Jane og Elise, hvor vi fikk servert gode brownies.

På Egon med mamma.

På Egon med mamma.

Lørdagen var det «posesalg» på Strandtorget, nærmere bestemt på BikBok. Man kunne forsyne seg med ti plagg til 150 kroner. Billig. Det var ikke mulig å prøve plaggene, ettersom de befant seg på stativ ved en bod, et stykke unna butikken, ja faktisk i en annen etasje. Mamma og jeg møtte opp rett etter at det hadde åpnet, klare til shoppingdyst. Vi hadde ikke tatt oss tid til frokost engang. Førsteprioritet var å sikre seg de beste plaggene før det ble tomt. Etter at tyve plagg var trygt plassert i to poser, kunne vi spise. Jeg har fått streng beskjed om at jeg ikke får bære tungt. Synes dette er et veldig relativt begrep, men jeg har fått erfare at det ikke trenger være så veldig tungt før man kjenner det i livmora. Det så nok litt rart ut at mamma, etter vårt besøk på Strandtorget, bar et lass med poser, mens jeg ikke bar noen. Jeg fikk etter hvert byttet ut den lekkende vasen med en mye kulere en som jeg kjøpte på Libertine i gågata. Der har de mye fint, og dyrt. 300 kroner for en vase er jo litt i dyreste laget, men den var så utrolig kul at jeg brukte mine siste slanter på den. Lønningsdagen var tross alt like rundt hjørnet. Hvor kul er ikke denne?! http://instagram.com/p/yw8QC2Lvuy/?modal=true

Den lekkende vasen ble tømt for vann. Den egnet seg fremdeles til falske blomster. Den var jo tross alt for fin for å kastes, og jeg hadde, som vanlig,  ikke tatt vare på kvitteringen.

10991146_10155200823615596_5536939636538783354_n

 

Jeg avslutter med dette artige bildet av mine herlige jenter ❤

1506829_10204767057590847_877650294700692009_n (1)

 

God natt 🙂

Harry Floats

Holistic research by the hour-

WordPress.com News

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.