Category Archives: oppussing

Innflytningsfest og interiør

Posted on

Den 16. september hadde jeg innflytningsfest. Jeg hadde utsatt det en stund grunnet alt styret med tennene, men ettersom alt var på stell kunne jeg endelig ta meg en fest. Jeg inviterte naboene under også, først om fremst fordi de virker hyggelige, men også fordi man ikke trenger å bekymre meg om man sjenerer naboene om de er med på moroa. Jeg hadde handlet inn snacks, grønnsaker og dip og ost og kjeks.

22310616_10159478059200596_9107113454936851021_n

Leker meg med snapfilter. Klar for fest.

22366300_10159478070795596_7306527413400776614_n.jpg

Snacksbordet.

22405937_10159478084180596_6331365613356205533_n

Jane og Fozzy var de første gjestene.

22310595_10159478097075596_3106594770925599682_n

Ikke feil det her.

Ann Kristin og Amund kom da vi famlet rundt på loftet etter krakker. De ringte på noen ganger før vi oppdaget det. Heldigvis var det ikke så lenge de nyankomne måtte vente, selv om jeg av en eller annen idiotisk grunn hadde plassert krakkene lengst inne bak alt mulig annet rot, så det tok meg litt tid å grave dem frem. De får lov til å bo her nede nå, krakkene. Jeg kommer jo uansett til å dra dem frem igjen.

22308673_10159478121190596_5861139524342416840_n

Ann Kristin og Amund.

22448318_10159478189955596_8799875424196195556_n.jpg

Festen er i gang.

Etter noen timer dukket naboene under opp også. De hadde med seg en innflytningsgave til og med. En flaske rødvin. Jane hadde med seg en flaske hvitvin i gave og Fozzy gav meg et gavekort på polet. Jeg ble helt rørt av alle gavene.

22406165_10159478226675596_4282243066524003268_n

Nabo Håkon har en morsom tatovering. 

Festen var kjempemorsom. Vi danset og sang, spiste og drakk. Vi var også nede hos Sara og Håkon en tur. De har det kjempefint. Det fuktige følget toget etter hvert ut på byen. Ferden gikk til Brenneriet, hvor undertegnede fant en huske og beslagla den litt. Jeg husket med liv og lyst, helt til en vakt hysjet på meg og antydet at jeg husket for høyt. Hele poenget med en huske er jo at man kan huske på den, men der var vi nok litt uenige vakten og jeg. Utrop som:»Weeeeeeeeeeeeee!» var visst heller ikke innafor. Resten av Brennerietbesøket gikk med til mingling med kjente og alkoholkonsum.  Vi hadde nach nede hos naboene. De har et mye bedre musikkanlegg enn det jeg har. Leiligheten deres er ganske nylig oppusset, så det er mye som er finere der, men jeg har da fått det ganske koselig selv om det er litt mer slitt her hos meg. Det er en stor forbedring fra Grønstads Gate 51 i hvert fall. Jeg er på ingen måte ferdig med å innrede.

22308610_10159478297820596_1743141011390787290_n.jpg

Nytt sengeteppe og pynteting på gjesterommet. Kjøpt på Home & Cottage.

22310297_10159478322060596_4927049057037840772_n

Jeg fikk denne kule plakaten av Ida.

22308634_10159478331395596_1637498728368444382_n

Wallstickers på dusjkabinettet. 

22308849_10159478341710596_5975892102969381973_n

Wallsticker over lysbryteren i stua. 

22281815_10159478358415596_3663853290406820303_n

Wallsticker over lysbryteren på soverommet.

Jeg avslutter innlegget med bildet av denne søte dverghamsteren jeg så i en dyrebutikk, rett og slett fordi den er så søt.

22366363_10159478374060596_6066294173516956032_n

 

Flytting

Posted on

Jeg liker ikke forandring. Noen ganger er det selvfølgelig både nødvendig og av det gode, men jeg kjemper imot med nebb og klør. Du veit hva du har, men ikke hva du får. Du kan tenke deg hvor kjipt det var da Ida og jeg fikk beskjed om at huset vårt, det fine gamle, gule huset, skulle jevnes med jorden i nær fremtid. Først var det bare et vagt brev om at det ville skje. Deretter fikk Ida vite at det ikke var sikkert at det kom til å skje noe i det hele tatt. Kanskje ville de pusse opp, kanskje rive og kanskje ville huset få stå uberørt. Jeg håpet på sistnevnte, ja det gjorde vi begge. Dessverre fikk vi et brev i april, rett etter påskeferien, om at vi hadde tre måneder på oss til å finne et nytt sted å bo. Vi ble begge deprimerte zombier, som trøstet seg med søppelmat og «søppel-tv».

Finn.no ble lastet ned og det plinget til stadighet i telefonene våre.  Nye varsler om aktuelle, og uaktuelle, steder å bo. Vi hadde utelukket kollektiv. Vi elsker alenetid og liker å gjøre ting på vår måte. I kollektiv må man kompromisse og være sosial i tide og utide. Slitsomt. Det fine med å være naboer i Grønstads Gate 51, var at vi kunne sosialisere når vi ville og trekke oss tilbake hvert til vårt når vi følte for å gjøre det.  Det fungerte.  Det optimale var å finne et sted hvor vi kunne bo som vi gjorde, men det var selvfølgelig umulig å oppdrive. Etter noen måneders leting fant vi begge et nytt sted å bo. Ida fant enda et gult hus, denne gangen ved siden av brannstasjonen, mens jeg holdt meg i Grønstads Gate.  Fra nummer 51 til nummer 33. Det er en fin leilighet i et borettslag.  Jeg har et flott kjøkken, alle hvitevarer inkludert. Jeg har en egen vaskemaskin på badet, noe som gjør klesvask til en lek, og jeg har en oppvaskmaskin. Leiligheten er på 60 kvadratmeter. Jeg har to soverom, så det blir enklere å ha overnattingsbesøk. Det er ikke lenger nødvendig å ligge tre stykker på sofaen min etter et vellykket nachspiel. Jeg har en stor veranda, som jeg beklageligvis ikke har fått benyttet meg av da det ikke har vært så mye tid til «tanning» denne sommeren.

Jeg har hatt en noe annerledes sommer. Den har vært viet til den slitsomme prosessen det å flytte faktisk er. Jeg har bodd på samme sted i 11 år. Jeg har ikke nødvendigvis hatt det så flott eller rent eller ryddig alltid, men jeg har kost meg. Det er så mange minner knyttet til Grønstads Gate nummer 51, og jeg er ikke den eneste som synes at det er trist at det gamle huset ikke har livets rett, hvis man kan si noe slikt om et hus da. Da jeg gikk ut gjennom døren for siste gang, klemte jeg veggen og sa farvel. Jeg må innrømme at det var ganske vondt. Jeg har fått fantastisk god flyttehjelp av mine foreldre. De har virkelig stilt opp. Selv har jeg ikke tall på hvor mange flyttekasser jeg har båret mellom nummer 51 og 33. Hvis jeg aldri ser en flyttekasse igjen er det for tidlig. En ting jeg ikke kommer til å savne fra «gamlehuset» er det å ha verandaen rett over søppelcontainerene.  Det skulle ikke så mye fantasi til før man så for seg hvordan det var å bo i slummen; Overfylte containere og søppelposer hvor innmaten tyter ut. Det var ikke videre pent. Det luktet ikke særlig godt heller. Fluene var et kapittel for seg. De hadde full fest over søpla og tok gjerne turen inn til meg etterpå.

20993816_10159248484570596_5741692324113991927_n (1).jpg

Et bilde av bakgården min før bursdagsfesten min i april. Vakkert ikke sant?

Før jeg kom skikkelig igang med flyttingen, puslet jeg med småting. Jeg sorterte for eksempel verktøyet mitt og dekorerte søte oppbevaringsbokser til spiker, skruer og skrutrekkertupper.

20915159_10159248567920596_1220962309521553436_n.jpg

Jeg hadde et kreativt øyeblikk.

Gangen var noe av det første jeg innredet.

20882962_10159248657835596_7084595360531281547_n.jpg

Gangen.

20994004_10159248674915596_801457966810723248_n

Mer gang. Det fine kaninbildet har Henia tegnet til meg.

20994322_10159248701075596_9034432540649615862_n.jpg

Pappa monterer seksjonene i stua.

20914722_10159248719315596_4375349836216713474_n

Wallstickers av kattepuser og en dalek i gangen.

20914382_10159248743840596_1535031057067221108_n

Wallsticker på gjesterommet.

Jeg kom over en gammel telefon på Fretex. Den var ganske dyr, men den ropte liksom litt på meg, så jeg kjøpte den.  Jeg synes den passer ganske bra i vinduskarmen på soverommet.

20915414_10159248773340596_7498338361936911527_n.jpg

Da jeg ryddet ut av kjelleren i nummer 51, kom jeg over mye skrot, men også noen skatter. Jeg fant blant annet en gammel trekasse fra Arendal Meieri. Å si at den var møkkete er en underdrivelse, og den var litt ødelagt, men jeg lot ikke det stoppe meg. Kassa skulle være med videre. Jeg aner ikke hvem den opprinnelig har tilhørt, eller hvor lenge den hadde vært der. Jeg var den siste som flyttet ut, jeg bodde alene i huset i ca en måned, så jeg regnet alt i kjelleren og på loftet som «mitt». Da kassa hadde blitt vasket, pusset og fikset på, fikk den bo på mitt nye soverom. Der gjør den jobben som både nattbord og oppbevaringssted for et par lange støvletter.

21032382_10159248901170596_701380056089054647_n.jpg

Kassa satt på høykant.

20994321_10159248924430596_1700006478763703923_n

Støvlettene gjorde seg i kassa sammen med en plastplante og noen dekorative ølflasker. Flaskene fant jeg også i kjelleren til gamlehuset.

Diktet jeg har på veggen, Berceuse av Andre`Bjerke, hadde jeg også på veggen i nummer 51. Ettersom det er spesialbestilt på nettet og kostet en del, flyttet jeg like så godt hele diktet med meg bokstav for bokstav. Jeg hadde dem festet på armene. Det var litt av en prosess, men det var verdt det. Diktet har mange vers, så jeg valgte å kun bestille det første. Berceuse betyr vuggevise på fransk. Jeg kom over det en gang i Nemi og forelsket meg i dette litt melankolske diktet.

Berceuse- Andre`Bjerke

I tillegg til meierikassen kom jeg over en svartsekk med klær. Ikke alle passet, eller var like fine, men noen av plaggene ble med meg videre.  Resten ble enten kastet eller gitt til Fretex. På loftet i gamlehuset fant jeg en skikkelig godbit. Det lå en del ting der etter en butikk som må ha vært i Lillehammer en gang i tiden. Det var mye utstillingsvindu-dekorasjoner av varierende kvalitet. Noe kunne brukes, men det meste var skrot. Jeg fant blant annet et papp-tre, som enda var i emballasjen, og ergo uskadd. Den gjør seg i stua under wallstickeren av dyrehodeskallen.

20915300_10159249056745596_5637745583904531815_n

Gammelt og nytt i skjønn forening. Gjenbruk er tingen.

Blant utstillingstingene var det også en pose med gamle ullklær. Denne hadde flyttefolkene tatt med ved en feiltagelse da Ida flyttet, så den endte opp hos henne. Vi gikk igjennom posen, og jeg tok med meg en del. Det var noen ullkåper. Elise fikk en av dem, da den ikke passet til meg eller mange andre som prøvde den. Den var utrolig fin, men passer den ikke så passer den ikke. De andre var i grunnen litt rare i fargen eller hadde en håpløs form som gjorde at man så ut som en sekk med bein og armer. De ble forkastet senere. I tillegg til kåpene, inneholdt posen også noen skjørt. Thea fikk ett og jeg tok det andre. Skjørtet litt var litt i minste laget, så jeg leverte det til «Rosa Tråd» som sydde det ut noen cm. Det er fremdeles ganske trangt, og jeg må dra det ganske langt opp for å få det igjen, men det gjør ingen ting. Jeg liker lange skjørt og korte topper.

20914727_10159249147470596_5430856437613820256_n

Ullskjørtet. Det er vel vintage antar jeg. Det er mest sannsynlig opprinnelig fra 50 eller 60-tallet.

20915611_10159249164785596_6286789692154043810_n

Vepsebolet på loftet i nummer 51.

Jeg har prøvd å ha interiøret så likt som mulig slik det var i «gamlehuset». Noen endringer har det naturligvis blitt, men mye er det samme.

20992658_10159249183170596_8482604699626683058_n.jpg

Hyllene laget av gamle bøker fra Fretex.

21032396_10159249188195596_3264259395395755515_n

Søt toalett-wallsticker.

20992753_10159249196070596_2127086981169404913_n

En funksjonell wallsticker.

En av pallene mine ble omgjort til en dekorativ smykkevegg på soverommet. Ved siden av hang jeg opp et par gamle skøyter jeg hadde funnet på loftet i det dødsdømte huset. Skøytene var møkkete og ble møtt med skepsis fra opphavet. «Æsj, hva skal du med dem da»! Jeg vasket og pusset på skøytene og de ble riktig så fine. Moren min måtte motstrebende si seg enig i at det ble fint.

21032640_10159249218140596_4129533706381499904_n

Skøyter og dekorativ smykkepall. Jeg bare elsker gjenbruk.

20954107_10159249257115596_7712902924161675762_n

Det hjemmelagde polkasse-skapet passet fint over smykkepallen.

20934750_10159251883610596_7906166989175285115_o.jpg

Gjesterommet. Jeg har laget en cdhylle av en avlang polkasse som jeg fant i kjelleren til nummer 51.

20953493_10159251894170596_8219777366400243787_n.jpg

Naturlige fiender side om side på gjesterommet. Jack har malt kaninen. Reven fikk jeg av tante Marit for mange, mange år siden.

21032631_10159251901655596_3248727943122075554_n.jpg

Fine nye «skohylla» fra Jysk. Den pynter opp gjesterommet.

21032360_10159251915280596_2198458257891147018_n

På toppen av «skohylla».

20953550_10159251921925596_2093458213885401812_n

Jeg har fått låne disse flotte bildene av Ida. De dekorerer veggen over senga på gjesterommet.

21032665_10159251932450596_6022650699394491401_n

Over til stua. Seksjonene er oppe og tingene på sin vante plass.

20953251_10159251948040596_1097182802073532482_n.jpg

Pallebenken er plassert i kroken ved siden av kaninburet.

20953927_10159251966370596_8408073001555041031_n

Vinduskarmen i stua.

21034411_10159253287700596_5274574230481526050_n.jpg

Fikk en veldig fin tv av opphavet. Litt større enn den gamle ja.

20992952_10159253319085596_101136100496897007_n

Kaninene har funnet seg til rette i den nye leiligheten. Her holder Nille labben over Sjefen.

20953642_10159253350160596_5075665571003400757_n.jpg

Kaninwallstickers i gangen. Tok dem med fra nummer 51.

20915435_10159253373390596_5965351001589419633_n.jpg

Morsom wallsticker på baderomsdøra.

20992703_10159253411080596_8647723199005131812_n

Gangen.

21077332_10159253437385596_2918144881038266219_n.jpg

Jeg har muligens litt annerledes veggpryd.

20994145_10159253467455596_5357029142306181135_n.jpg

Badet.

20992668_10159253483085596_7489656437146052474_n.jpg

Mer av badet.

20953650_10159253679420596_3212210843201701623_n

Wallsticker på veggen ved vaskemaskinen.

21077298_10159253731095596_5227512171574987927_n.jpg

Litt av kjøkkenet.

21077617_10159253750315596_7948722681865206337_n

Drager på noen av kjøkkenskapene.

21032505_10159253791160596_7261956126719270514_n

Jeg har fått det svært så hjemmekoselig synes jeg.

Ikke alle ting er på plass enda. Jeg har enda litt jobb foran meg, men det er bare gøy å ha noen prosjekter. Jeg venter på en del ting jeg har bestilt på eBay. Det er morsomt å sjekke postboksen hver dag. Alle i borettslaget har en boks inne i fellesgangen.  Jeg avslutter dette innlegget med et bilde av det fine gule huset, som dessverre ikke finnes lenger. Takk for alle fine stunder. Du vil bli savnet.

20431486_10159138423105596_1351372370659386428_n

 

Happy New Whatever

Posted on

Da romjulen var ferdig med å underholde, dukket nyttårsaften opp.  Omstendigheter ville det slik at jeg ved inngangen til det nye året befant meg  alene i mørket med en flaske vin. Vanligvis har det alltid vært noe på agendaen, men denne gangen følte jeg meg mutters alene langt vekk fra alt og alle.  Jeg sverget der og da på at jeg ikke ville ha det slik flere ganger. Det var ikke det at det ikke var koselig å være hjemme hos opphavet, men de var begge forkjøla, og derfor ikke så veldig tilgjengelige. Det dummeste man gjør når man føler seg forlatt og ensom er å sjekke snapstoryen til alle andre. Der ser man hvor artig de har det.  Jeg ble fullstendig rasende da en kompis skrev til meg på facebook-chatten i sikkert minst 15 minutter før han innså at han skrev til feil person…..sa han da. Personlig tror jeg det var fordi jeg ikke responderte som han ville på tilnærmelsene hans. Lettere å finne på en teit unnskyldning enn å «tape ansikt». Man må være ganske full, eventuelt fjern, for å unngå å se at jeg er meg på chatbildet.

Tidligere på kvelden hadde jeg det koselig. Vi spiste god mat, noe koldtbordgreier, og drakk juleøl til.   Kjolen jeg hadde på meg var ny for anledningen. Jeg angret litt på at jeg ikke hadde husket å ta med meg den stroppløse bh-en fra Lillehammer, men alt holdt seg faktisk på plass uten. Heldig med den. Det finnes grenser for hvor mye man trenger å dele med familien.

16832216_10158295379035596_5130905167946558416_n

God mat på nyttårsaften.

16831171_10158295386640596_5057408464726409727_n

Nyttårs-selfie.

16682021_10158295415120596_6477759441869781494_n

Med snapchatfilter.

Etter at jeg hadde syntes synd på meg selv en stund, tok det seg litt opp igjen. Mamma våknet og holdt meg og vinen med selskap. Vi kom frem til at det nok ble godt å komme i gang igjen med hverdagen og dens gjøremål. Det hadde hun helt klart rett i.

Full av virketrang og tilbake igjen i Lillehammer, satte jeg i gang med noen små maleprosjekter. Furu er kjedelig. Særlig når man har sett på det samme furumøbelet år ut og år inn. For å få litt forandring, malte jeg like så godt hele dritten, vel mesteparten av dritten. Noe er fremdeles furu. Resultatet ble kjempekult og gir energi til rommet.

15895281_10158047611355596_2886385099043749786_n

Jeg har tidligere malt skuffene i en reol. De som har lest tidligere innlegg, vet at disse nå er i svart og turkis.

15192685_10157823447140596_2665373323397888427_n

For de av dere som ikke husker.

Jeg lot også skuffene i den andre reolen gå gjennom mer eller mindre den samme forvandlingen.

16830646_10158295488040596_4055847205526726495_n

Same same, but different.

Jeg gjorde andre interiørrelaterte ting også. Man kan få til mye bare ved hjelp av en lyslenke og litt fantasi.

16831192_10158295561815596_5381164468327546424_n

Etter den heftige julematfråtsingen, satte jeg meg det som mål å leve litt sunnere. Som en del av denne planen hadde jeg lunsj med Henia på Lykkelige Dager, hvor de har alskens sunne matretter. Ikke alle er like smakfulle, men for det meste har jeg vært både fornøyd og mett.

16640781_10158295664075596_4893050841166623558_n

Stort sunnere blir det vel ikke.

Jeg avslutter med en video av kaninene som hopper. De er så herlige når de tar slike spretthopp.

 

 

 

Hot hot hot!

Posted on

Fantastiske sommer. Det er varmt i været, jeg har fått i det minste et lite grunnlag av brunfarge på kroppen, og det er helt ok å ta seg en dukkert i Tyrifjorden, ja mer enn bare ok, det er helt herlig. Det er slik en sommer skal være. Slik jeg husker de var før da Øyvind, min tremenning, og jeg omtrent bodde på stranda, mens våre foreldre maste om at vi ikke skulle svømme for langt ut. Mye har endret seg, men samtidig ikke. Øyvind og jeg har badet i Tyrifjorden, og min mor er fortsatt opptatt av at vi ikke skal bevege oss for langt ut på dypet. Heldigvis er det utrolig langgrunt der vi bader. Det er også god sandbunn, ikke som på Steintangen, hvor det, ikke så overraskende er ganske steinete. Stranda tilhører min tante og onkel, og vi har masse gode sommerminner knyttet til den. Men også noen ikke fullt så gode, som da Øyvind fikk sandlopper og omtrent klødde av seg huden. Jeg var heldig og slapp unna, bank i bordet. For å komme ned til Tyrifjorden, må vi først over et jorde, og så gjennom en liten «jungel».  Jeg har mange ganger vurdert å ha med meg en hagesaks, men det blir bare med tanken. Jeg er så lat. Vi manøvrerer oss gjennom kratt og gjør vårt beste for å unngå brennesle. Jeg klarer allikevel alltid å ha et par ublide møter med denne sinte planten før jeg har kommet meg ned til vannet.

Klar for stranda.

Klar for stranda.

På vei ned til stranda.

På vei ned til stranda.

Gjennom "jungelen".

Gjennom «jungelen».

Svett og blemmete løper jeg ned til vannet mens jeg slår irritert etter den like irriterte kleggen. Jeg kjenner mange som bare kaster seg uti vannet uansett temperatur. Slik er ikke jeg. Jeg bruker evigheter med å seigpine meg. Det er lettere når det er bølger, da får man vann, som kjennes veldig kaldt ut, over sin overopphetede kropp, litt raskere, om enn noe ufrivillig. Nå høres det ut som om jeg ikke liker å bade, men det gjør jeg faktisk. Jeg setter pris på alle disse tingene ved badeprosessen. Fordi når man har kommet seg uti vannet og begynt å svømme, så viser det seg at vannet er deilig og solen varmer mot fjeset der man svømmer gjennom de varme og kalde strømmene. Hadde foretrukket bare varme strømmer, men slik er det ikke.

10491117_10154372196035596_7219587346959973263_n

Øyvind plasker og koser seg.

Øyvind plasker og koser seg.

Dette hodet er da altså meg.

Dette hodet er da altså meg.

Øyvind og jeg tar en "strandselfie".

Øyvind og jeg tar en «strandselfie».

Når vi er ferdig med å ta bilder av hverandre som vi skal sende til andre for å gni det inn at vi har ferie, mens de er på jobb i varmen, er det på tide å skifte på seg nytt tøy og stappe de sandete føttene ned i fuktige sko. Jeg har gitt opp å ha sokker i skoene. Det blir for mye styr. Jeg blir bare sint på sokkene.  Det er en egen kunst å manøvrere på seg undertøy uten å få altfor mye sand i trusa. Noen ganger gidder jeg ikke skifte, men går opp i badetøyet. Det er utrolig så mye oppmerksomhet man får om man går i bikini langs en riksvei. Egoboost.

 

Den første uka i ferien min, fikk vi gjort ferdig det aller siste soverommet som trengte oppussing. Nå høres det ut som om jeg har mange soverom. Jeg har ikke det, det er bare to, men det er mye jobb allikevel. Det har blitt superfint. Jeg er helt over meg av interiørlykke. Ideene mine, som mamma mente var teite og ikke kom til å gjøre seg, viste seg å være gode. Vi begynte, som vanlig med å klæsje sperregrunn på veggen. Det var kjempekjipt, svetta som en gris og banna som en bryggesjauer. Heldigvis er det ikke så lett å søle med denne type maling, da den som tidligere nevnt er som lim. Det var mye morsommere da vi skulle male med hvitt og caffe latte. Lettere å søle også da vel og merke. Vi brukte lady, silkematt maling. Føler for å gjøre som Nigella, og stryke fingrene over veggen mens jeg roper».Gorgeous! gorgeous!». Var ikke så gorgouse i begynnelsen da, heller rotete og jævlig.

I maleprosessen.

I maleprosessen.

Alt måtte flyttes inn i stua.

Alt måtte flyttes inn i stua.

Det tar form.

Det tar form.

Etter at vi, mamma og jeg, hadde gjort oss ferdige med alt av maling på veggene, kunne vi begynne å henge opp ting og rydde inn igjen. Det er alltid dette som er det morsomste. Jeg har i en lang periode samlet på eplekasser, med det for øyet å male dem i diverse farger for å henge dem på veggen. Dette var litt pirkearbeid, men det ble fint. Deretter kjøpte jeg inn diverse pynt og gjenstander som passet til hver kasse og dens tilhørende farge.

Den gråbrune kassen.

Den gråbrune kassen.

Den hvite kassen.

Den hvite kassen.

 

Den grønne kassen.

Den grønne kassen.

Alle kassene.

Alle kassene.

Legg merke til de fine veggklistremerkene. Passet ypperlig på et soverom, og var på tilbud. Fant ut at hobbybutikken på lillehammer, «Hobbitten», hadde satt ned klistremerkene fra 144 til 19 kroner, noe som førte til at jeg hamstret.

Veggklistremerker plassert litt diverse steder på kjøkkenet.

Veggklistremerker plassert litt diverse steder på kjøkkenet.

På jakt etter passende interiørvarer, har jeg vært innom en god del butikker. Jeg har blant annet kjøpt noen greiner da jeg var innom en blomsterbutikk i Vikersund, og noen pyntefugler fra en tilsvarende butikk i Lillehammer. Planen var å ha greiner med fugler i. Man kan jo tenke at kvister ikke trenger å koste noe, man kan bare ta seg en liten tur i skogen for å samle, men jeg tror ikke man finner slike fine pyntegreiner i Norge. Er ganske sikker på at de er importert. Jeg fant en passende vase i en butikk i Vikersund som drives av en polsk dame. Der er det masse spennende polske interiørvarer til en ganske rimelig penge. Videre måtte jeg ha oasis, en slags papplignende substans som greinene festes i. Over der igjen helte jeg noen brune pyntesteiner. Jeg er overmåte fornøyd med resultatet.

.10527496_10154343445895596_3710257278691663878_n

Jeg har også fått nye gardiner på soverommet, eller gardin er nok et mer dekkende ord, da det strengt tatt bare er en. Gardinstoffet er kjøpt på Cevita i Vikersund, hvor de også har sydd den.

Den nye gardinen og min  gamle settekasse.

Den nye gardinen og min gamle settekasse.

Dunderbeistbildet, det heklede sengeteppet fra farmor, en bamse og en søt kaninpute.

Dunderbeistbildet, det heklede sengeteppet fra farmor, en bamse og en søt kaninpute.

Ettersom det ikke var noe godt lys på dette soverommet, bare en eldgammel leselampe som ikke egentlig virket, var det nødvendig å finne en ny. Denne fant jeg på Lampehuset på Gulskogensenteret. Den var  litt i overkant dyr, men den passet så godt inn sammen med resten av interiøret.

Fine leselampen.

Fine leselampen.

Alt i alt, tror jeg at dette soverommet har blitt det aller fineste rommet i hytta, i hvert fall hittil. Jeg har stadig vekk små og store oppgraderinger også andre steder. Da opphavet og jeg var innom den store Fretex-butikken på Åsiden i Drammen, kom jeg over en gammel telefon. Den virket selvfølgelig ikke, men jeg visste med det samme at den kom til å ta seg bra ut på hytta. Mamma protesterte, og mente det var dumt å betale 250 kroner for en gammel, ubrukelig telefon. Og hvor skulle jeg ha den hen? Hun måtte bite i seg de ordene, da hun så resultatet.

Det ble ikke feil dette her.

Det ble ikke feil dette her. Apparatet fikk plass i stua. 

Også i gangen har det skjedd et og annet.

Nye pyntegjenstander fra Karjolen på Gulskogensenteret. Min nye favorittbutikk.

Nye pyntegjenstander fra Karjolen på Gulskogensenteret. Min nye favorittbutikk.

Nye lysegrønne lys.

Nye lysegrønne lys.

Da vi var på Gulskogensenteret, var vi også innom dyrebutikken Buddy, hvor vi møtte på denne karen.

Pappegøye.

Pappegøye.

Denne pappegøyen er til forveksling lik en som pleide å være i en dyrebutikk på Lillehammer. Den er dessverre død nå, da det begynte å brenne i butikken og alle dyrene, bortsett fra noen fisker, omkom. Veldig trist å tenke på de små individene. Får vondt inne i meg når jeg tenker på det. Når man er på Gulskogensenteret, er det ikke langt til Gulskogen Gård, et sted som så absolutt er verdt et besøk. Hver gang jeg er der, pleier jeg å lete etter fjær som påfuglene der har etterlatt seg. Disse fjærene gjør seg i interiørsammenheng. Dessverre er det sjelden jeg kommer over noen. Jeg tror nok det for det meste er barn og jeg som samler på disse fjærene.

Påfugler og ender på Gulskogen Gård.

Påfugler og ender på Gulskogen Gård.

Fine parken.

Fine parken.

Man kan ikke annet enn å kose seg når man befinner seg i disse herlige omgivelsene. Hadde jeg bodd i Drammen, ville jeg ha tilbrakt mye tid i parken med en bok og et pledd. Hvis jeg noen gang skal gifte meg, skal jeg gjøre dette her omgitt av trærne og påfuglene.  I tillegg til disse småturene med opphavet til Drammensområdet, har jeg også vært en del hjemme. Jeg har hatt besøk av fine folk, som har hatt lyst til å se hvordan jeg har fått det på hytta, og for å tilbringe tid med meg da. Mine gode venner Hege og Anders har vært på dagstur fra Oslo. De måtte naturligvis skrive litt i hytteboken etter besøket. Mulig de følte seg en smule tvunget, da jeg tok den frem allerede da de kom.

Frem med grillen når man får besøk. Grillet laks og salat.

Frem med grillen når man får besøk. Grillet laks og salat.

Også min gode venninne Ragnhild, og hennes lille datter Heidi, var på besøk. Jeg har funnet ut at jeg har en litt skremmende latter, som får babyer til å begynne å gråte, og heller ikke Heidi var noe unntak. Etter at hun hadde tørket tårene, prøvde jeg å tone ned latteren noen hakk. Er jo trist om babyen skulle gråte hele tiden, tross alt. Ikke bare babyer har reagert når jeg virkelig setter i gang med å le. Jeg har en kompis som pleide å si at han alltid skvatt litt. Latteren kom så plutselig og voldsomt.  Jeg kjenner jenter som har søte, trillende og sjarmerende latter. Jeg er ikke en av dem. Jeg er sikker på at ikke babyer gråter når de ler. Men nok om det. Her er et bilde av Hege og Anders.

Fineste folka <3

Fineste folka ❤

Er de ikke søte sammen? Det var jeg som spleiset dem, og nå har de vært sammen i 4 år. De skal til og med gifte seg, ikke på Gulskogen Gård da, men i Oslo. Det blir koselig. Lurer på hva jeg skal ha på meg. Det er ikke før om et år, men en jente må jo planlegge litt, eller hva?  I tillegg til turene opp og ned til stranda, har jeg også vandret litt i skogen, eller på stien da, for å være helt nøyaktig. Sammen med Øyvind og mamma, trasket vi opp til Bråtan, hvor mammas beste venninne bodde da de begge var små. Det er ganske bratt opp til Bråtan, men verdt turen. Det er nydelig utsikt derfra. Det er noen andre som eier stedet der nå, men de er heldigvis sjelden der.

Øyvind på Bråtan.

Øyvind på Bråtan.

"Det er en ny bobleheks i byen".

«Det er en ny bobleheks i byen».

10404079_10154365631035596_3820633037191865260_n

Det synes ikke på bildene, men det var grusomt mye mygg, knott og andre små insekter som biter og suger blod der oppe. Vi var der til vi hadde tatt noen idylliske bilder, noe som ikke var så helt lett ettersom vi alle konstant slo etter insekter. Deretter tuslet vi nedover igjen, til iskald ferskencider og myggspiral. Sistnevnte virket ikke. Cideren var god. Jeg har kommet over en cider som smaker som fersken-iste. Den beste hittil synes jeg. Drikker egentlig svært sjelden cider. Det går mest i vin, øl og sist men absolutt ikke minst, champagne.  Ingen sommer er komplett uten i hvert fall en tur til Blaafarveværket og Drammen sentrum. Vi har unnagjort begge turene. På Blaafarveværket var det mye folk, altfor mange. Det var trykkende hett, og uansett hvor man beveget seg, var det noen som gikk irriterende sakte foran en. Det var ille nok i friluft, men helt umulig når man befant seg inne i en butikk. Jeg hadde tenk å kjøpe noe, men det var umulig. Det sto folk i veien over alt. Håpløst. Følte meg fristet til å fortelle dem at de kunne stå og snakke om jobbene sine et annet sted og ikke foran de forskjellige pyntegjenstandene jeg hadde lyst til å ta en liten titt på. Jeg gjorde ikke det, men trampet heller ut av butikken, voksen som jeg er, ha ha, for å kjøpe meg et glass med iskald hvitvin. Jeg drakk den opp, mens lus fra de stygge pelargoniaer krøp på meg. Selv dyrene på «Barnas Gård» var en skuffelse. Ingen av dem var interessert i kos, bare i å spise gress.

10152030_10154368304025596_7765430165752539816_n

Drammen var en bedre opplevelse, selv om den også ble noe amputert ettersom mamma ikke var helt i form. Allikevel rakk vi å konsumere deilig mat på «Cafe Unique» og jeg fikk litt utløp for mitt shoppingtrang.

En iskald øl i Drammen sentrum.

En iskald øl i Drammen sentrum.

De hadde overraskende god mat på denne cafeen, og en ganske kjekk bartender. Det er ikke feil det. Jeg spiste en utrolig god blomkålsuppe, med bacon, brød og aioli og mamma spiste bakt potet med diverse tilbehør. Blir sulten bare jeg tenker på det.

Deilig mat på "Cafe Unique".

Deilig mat på «Cafe Unique».

Etter maten tuslet vi litt rundt. Det er så koselig på Bragernes Torg synes jeg. Det er visst også det største torget i Norge er det blitt meg fortalt. Ikke dårlig.

Fine Torget.

Fine Torget.

10513340_10154375733965596_4608133398669357310_n

Mot slutten av Drammensoppholdet kom jeg over denne veggen her. Måtte bare ta bilde av den. Litt morsomt synes jeg.

Bla bla, mumle mumle.

Bla bla, mumle mumle.

I går kveld var Øyvind og jeg på besøk hos Ragnhild, John og lille Heidi. Det var veldig koselig. Etter at Heidi hadde lagt seg ble det litt grilling.

10495105_10154375758330596_1887487393729968792_o (1)

Fine folk :)

Fine folk 🙂

Jeg avslutter dette blogginnlegget med et bilde av solnedgangen sett fra hytta mi. Jeg blir tydeligvis aldri lei av å ta bilde av solnedganger.

Fine solnedgangen.

Fine solnedgangen.

 

 

 

 

 

 

 

 

I feriemodus

Posted on

Nå er det ikke så fryktelig lenge til Norstat stenger for sommeren, og det er tvangsfri, også kjent som ferie. Jeg har allerede fått en forsmak på dette, da jeg forrige helg var på minicruise til København med DFDS Seaways. Turen hadde jeg fått i gave av min gode venn Lars. Vi var fire stykker som reiste. Med godt humør og kofferter på slep,  dura vi ivei til hovedstaden. På veien fra Oslo S til Vippetangen måtte vi imidlertid stoppe opp for å «lukte på blomstene», bokstavelig talt.

Turist-i-Oslo-selfie.

Turist-i-Oslo-selfie.

En hel eng av fine lilla blomster av ukjent opphav,  jeg er ikke  videre god på blomster. Jane mente de luktet litt krydderaktig, men jeg var nok litt tett i nesa for jeg kjente ingen ting.  Videre sjekket vi inn på båten, både fysisk og på facebook, og så var det bare å sette fra seg bagasjen og gå på oppdagelsesferd. Det var stemning for å sjekke om boblebadet var åpent. Det var det. Av med klærne og på med den litt for trange bikinien, kan ikke huske at trusa var så vond å ha på seg. Den har nok på mystisk vis krympet i vask ja…  Inn med magen og ned i det varme vannet. Deilig. Det eneste som manglet nå var et glass champagne og kanskje et jordbær eller to. Det manglet fremdeles da vi hadde sittet der en stund. Tydeligvis ikke lov å ha med seg i boblebadet nei. Etter at vi alle hadde fått svømmehud-tendenser, var det  på tide å komme seg opp av bassenget og tørke seg på det beskjedne håndkleet vi hadde fått utdelt.  Savner de store blå håndklene med DFDS Seaways på som de hadde før. Pleide å stjele med meg et hjem hver gang jeg var med båten. Vil tro at jeg kanskje ikke var den eneste, noe som sikkert førte til at man valgte å erstatte dem med de kjipe små hvite.  Etter turen i boblebadet, var det diverse turer på dekk, og i taxfree-butikken. Jeg handlet inn champagne og chablis til en, etter forholdene rimelig penge,  deretter travet jeg inn på kasinoet og tapte de pengene jeg sparte på å handle alkohol i taxfree`n. Jeg tapte litt, men jeg fikk i det minste en gratis drink mens jeg var der da.

10464218_10154288971855596_517995484271425698_n

Man blir sulten, og litt tørst, av å tape penger, så vi bestemte oss for å spise litt. Spisingen ble etterfulgt av alkoholkonsum, noe som som igjen førte til dansing til levende musikk i showloungen.

Champagne av typen Piper. Kjempegod.

Champagne av typen Piper. Kjempegod.

God stemning.

God stemning.

Jeg har gjort det til en vane å ta et bilde eller ti hver gang jeg ser en vakker solnedgang, og turen til sjøs var selvfølgelig intet unntak.

Vakker solnedgang.

Vakker solnedgang.

En stund etter at sola hadde lagt seg, tok også vi kvelden og dro to og to til hver vår lugar. Lars og jeg gjorde oss klare for kvelden og la oss i de ikke altfor myke sengene. For min del gikk det greit, men min romkamerat syntes nok det gikk litt mindre greit da han sikkert vred seg et titalls ganger og mumlet at senga var vond. Ettersom jeg sover veldig lett, og må venne meg til at folk sover i samme rom som meg, sov jeg nok ikke sånn veldig mange timer den første natten, men jeg rakk visst allikevel å snakke i søvne. Noe om å dra til København. Det er innafor. Kunne jo tross alt ha vært noe flaut. Å stå opp morgenen etter var i mangel av andre ord grusomt. Jeg er til vanlig ingen morgenperson, og jeg kan sove en hel dag om jeg går inn for det, så å si at jeg var trøtt er en sterk underdrivelse. Allikevel var jeg ved godt mot, og sto opp klokken 08.00 for å vaske håret. Jeg prøvde blidt å hilse godmorgen til min ledsager,men han er nok heller ikke  noen morgenperson, for svaret jeg fikk tilbake var ikke like blidt. Etter at vi begge var blitt mennesker, eller i hvert fall så ut som to, lette vi opp frokostsalen og kjøpte oss frokost. Det var deilig mat der.

Digg frokost.

Digg frokost.

Etter frokosten møtte vi  de to andre i vårt reisefølge, og ble en del av den store klyngen mennesker som presset seg fremover for å komme ut av båten. Om det var mangelen på søvn, lite oksygen, varmen eller at jeg så en som hadde skadet seg og plutselig tenkte veldig mye  på blod, vet jeg ikke, men plutselig svartnet det for meg og vips så lå man på gulvet. Jeg rakk å legge meg der selv da før det gikk virkelig ille. Heldigvis trengte jeg ikke å ligge der så veldig lenge før jeg følte meg bra igjen. Vi kom oss ut av båten og ombord i en av gratisbussene som går til Kongens Nyhavn, eller sentrum om du vil. Her rakk vi akkurat en buss videre til tivoliet. På bussen viste det seg at vi måtte betale i danske kroner, og da kun med mynter som vi skulle legge på en automat. Jeg var den eneste som faktisk hadde det. Sjåføren må ha skjønt at vi var forvirrede turister, så han lot de tre andre reise gratis. Hyggelig kar. Sikkert ikke første gang han blir utsatt for dette. I nærheten av tivoliet, måtte vi ha påfyll av kaffe.

Kaffe latte.

Kaffe latte.

Da det var lengre mellom hver gang noen gjespet, trasket vi bort til tivoliet og kjøpte billetter. Lars og jeg hadde ikke noen voldsom trang til å kjøre med karuseller, men Jane og hennes datter Elise gjorde det. I motsetning til våre karusellglade venner, drakk vi øl og spiste pommes frittes i sola. Etterpå var det å sjekke hva som var i bodene. Jeg prøvde meg på diverse spill og fikk dette til i varierende grad. Etter en stund hadde jeg samlet meg opp så mye poeng at jeg kunne velge meg noen bamser. Jane vant også bamser, ved hjelp av en maskin hvor man fanger dem med en mekanisk klo.

Jane "fanger" bamser.

Jane «fanger» bamser.

På tivoli.

På tivoli.

Jeg shoppet overraskende lite under tivolioppholdet, faktisk bare noen smykker. Her er et av disse:

10414409_10154279384870596_4924338750052635816_n

Sju timer i København går veldig fort, og plutselig var det igjen tid for å komme seg tilbake til båten. En av oss valgte å ta en etterlengtet høneblund på lugaren, mens resten av oss satt  på dekk sju og spiste potetgull og surfet på nettet. Dette var det eneste dekket med wifi. Vi bestilte oss bord på en restaurant, og tok så noen drinker mens vi ventet på at det skulle bli tid for å spise. Maten var veldig god, og jeg unnet meg også dessert. Etter maten dro vi til showloungen igjen. Ettersom jeg  fremdels var helt latterlig trøtt, og ikke hadde hatt noen timer på øyet, mer eller mindre satt jeg og sov i stolen. Etter en stund innså jeg at nok var nok, så jeg kjøpte meg noen glass champagne. Er det noe som alltid hjelper på humøret og stemningen så er det champagne. Dette førte til at man også dette gangen danset til ut i de sene nattetimer, eller vel.. til rundt klokken 01.00 da. Tidlig å kaste inn håndkleet, jeg er klar over det, men jeg står vanligvis ikke så tidlig opp. Denne natten sov jeg mye bedre, noe som jeg tror også var tilfellet for Lars. Vi startet dagen etter med en frokost på lugaren bestående av ostepop og Prosecco. Frokosten sin det. Næringsrik og smakfull, vel smakfull da i det minste. Glade og sprudlende ble vi kastet ut av lugaren av rengjøringspersonalet. Ingen kø eller trengsel denne gangen nei. Lars fant noen han kunne snakke litt polsk med mens jeg gjentok det eneste ordet jeg kunne på polsk:»Nostrovia!», som betyr «skål»! Damen smilte høflig. Hun følte vel hun måtte. Ute igjen,traff vi på resten av våre venner. Spaserturen til Oslo S gikk lekende lett, sikkert mye fordi jeg faktisk var ganske brisen.

 

Det er alltid litt trist når en ferietur er over, så vi besluttet derfor å utsette togturen til Lillehammer noen timer for å  traske litt rundt  i Oslo. Noen av butikkene i Karl Johans gate var søndagsåpne, så det ble litt shopping også. En topp og en kjole fikk nytt hjem hos meg etter at jeg tok  veien innom «Planet». På en subway ble vi kjent med noen hyggelige folk, som slo seg sammen med oss. De ble med oss videre til Operataket. Det er alltid artig å bli kjent med nye mennesker. Været kunne ha vært bedre, men stemningen var absolutt på topp.

På Operataket sammen med våre nye bekjentskaper.

På Operataket sammen med våre nye bekjentskaper.

Etter en stund var det imidlertid på tide å komme seg hjem igjen til hverdagslivet der striskjorta og havrelefsa ventet trofast. Vi fikk selskap av den ene av de to vi ble kjent med i Oslo, da hun bor på Vinstra. Koselig jente. Vi var en ganske daff gjeng som satt på toget hjem. Jeg må innrømme at jeg duppet av litt inne i mellom. Vel hjemme var det å legge seg tidlig og få tatt igjen litt søvn.

Turen til København er for øvrig ikke den eneste lille ferien jeg har hatt i det siste. Helgen før, var jeg i hovedstaden på besøk hos mine gode venner Hege og Anders. Det var utrolig koselig. Det ble masse trasking rundt omkring i finværet, litt shopping og jeg gjorde meg kjent med TGI Fridays. Må innrømme at vi ble ganske gode venner, Fridays og jeg. De har deilig mat og herlige drinker. Etter å ha smakt en «Mudslide» der, fant Anders ut at dette måtte han og Hege prøve å lage selv. Utstyrt med pågangsmot, kremfløte og diverse andre ingredienser, mikset og og trikset de til de kunne vise til et deilig resultat. I hvert fall var det godt i begynnelsen. Det var muligens litt vel mye fløte i drinken, for ingen av oss orket mer enn  halvparten før vi gav opp. Det ble rett og slett litt mye av det gode.

Mudslide.

Mudslide.

Om sommeren er Oslo en festivalby, og denne helgen var det Norwegian Wood. Vi kunne sitte på verandaen i Jørstads gate og høre på konsertene uten å betale en krone. Luksus. I det siste har jeg begynt å spise sushi. Vi bestilte derfor fra en sushirestaurant lørdagen og plasserte oss selv i Frognerparken i sola. Det var en verden av forskjell mellom det man får kjøpt på Kiwi og det man får på restaurant. Herregud så godt det var. Det var heller ikke feil med en øl til å skylle herligheten ned med. Da det ble kveld og vi var slitne,trakk vi inn i den koselige leiligheten for å se noen episoder av «Black Books» og «Father Ted». Det er så fint med venner som har lik humor som en selv. Det ble ingen fyllehelg, selv om det ikke er mangel på sprit hos Hege og Anders. Tror egentlig at de samler på det, det blir liksom aldri mindre.

Et lite utvalg av hva men finner i hyllene til vertskapet.

Et lite utvalg av hva men finner i hyllene til vertskapet.

Det har også skjedd ting på interiørfronten i det siste, ikke sånn fryktelig mye, men litt. Her om dagen fant jeg ut at hobbybutikken vår «Hobbitten» hadde salg på wallstickers. De var nedsatt fra 149 til 19 kroner. Dette var gode nyheter, så jeg hamstret selvfølgelig inn og klistret ivrig opp på veggene. Muligens har det blitt litt mye nå. Jeg vet ikke.

Kitchen-wallsticker.

Kitchen-wallsticker.

I love chocolate.

I love chocolate.

Bon appetit.

Bon appetit.

Jeg har en del andre stickers også, men de tar jeg med meg på hytta. Skal snart dit for å  pusse opp det siste rommet. Blir artig å se hvordan det blir etterhvert. Jeg har så mange ideer og tanker som svirrer rundt. Kjenner jeg meg selv rett, og det tror jeg at jeg gjør, så havner det vel ratt noen bilder av oppussingen på bloggen i løpet av sommeren. Håper det blir en fin, varm sommer. Hvis ikke må man jukse litt og ta sol. Og med disse vise ordene, avslutter jeg for denne gang. Takk og hei, leverpostei. Noen som tok den referansen eller?

 

 

 

Tavledilla

Posted on

Det har ikke gått mange dagene siden jeg blogget sist, allikevel følte jeg at jeg bare måtte legge ut flere bilder av hva jeg har bedrevet tiden med de siste dagene. Jeg har rett og slett blitt bitt av basillen. Jeg ser potensielle tavler over alt, på vegger og i tak og  ja, strengt tatt i alle rette overflater. Jeg fikk en innskytelse en dag jeg så på «Paradise Hotel». I oppholdsrommet på hotellet, henger det en slik fin og lang tavle. Denne fikk jeg lyst til å gjøre et forsøk på å kopiere. Jeg snek til meg en av gulvlaminat-plankene til pappa, og satte i gang med malingen. Jeg benyttet meg av svart tavlemaling. Etter tre strøk var tavlen ferdig, men den var fremdeles litt naken. Her var det nødvendig med en ramme rundt. Enda en av laminat-plankene ble beslaglagt. Pappa hjalp til med sagingen. Vi brukte minst tre elektriske monstre av noen sager. Hver gang jeg er hjemme, blir jeg introdusert for en ny sag. Lurer i mitt stille sinn på hvor mange han egentlig har.  Når det gjelder det proffe utseendet på den ferdige rammen, har jeg ikke bidratt noe særlig. Det var pappa som skar i vinkler og kuttet dem så de passet sammen. Rammen ble limt på ved hjelp av trelim, og så var det bare å vente på at det hele tørket. I morgen skal den skrus opp på på hytta over døren i stua.

Den ferdige tavlen

Den ferdige tavlen

Mens pappa saget og fikset, utnyttet jeg tiden til å beise noen plastbokstaver fra Panduro. Familien Andersen var på shopping i Drammen i går. Vi var også innom Gulskogensenteret. Jeg har lenge lett etter bokstaver som kan stave «Hytte», eventuelt «Cottage». Jeg har lett i mang en interiørbutikk, men disse bokstavene er bare ikke å oppdrive. Det er bare «Love» og «Home» så langt øyet kan se. Det holder jo ikke. I går trodde jeg at jakten var over. Jeg fant en del bokstaver, men det var såpass utplukka at det hverken var mulig å fnne H-er eller T-er. På «Panduro», derimot, var det bokstaver fra a til å. Man må riktignok behandle dem selv, enten ved å lakkere, male eller beise dem. Jeg valgte sistnevnte alternativ.

Bokstaver fra Panduro

Bokstaver fra Panduro

Jeg har laget en gave til en god venninne av meg og datteren hennes, en setning som faktisk tok meg en god stund å skrive grunnet «Underholdningsavdelingen» på «NRK». De er virkelig utrolig morsomme, umulig å ikke la seg rive med. En liten digresjon her altså, men tilbake igjen til tavlen. Her er den:

Gaven

Gaven

I morgen skal jeg feste to oppheng til den, slik at de får hengt den opp. Her har jeg ikke bare brukt svart tavlemaling, men også rosa. Da jeg først var i gang, malte jeg like godt litt mer med rosa, og festet på hvit netting. Da jeg også lager kort, har jeg den fordelen at jeg har masse pyntestæsj liggende, noe som også gjør seg på tavler.

Rosa tavle

Rosa tavle

I tillegg til svart og rosa, har jeg testet ut turkis maling. Jeg synes i grunnen at dette også er en kul farge.

Turkis tavle

Turkis tavle

Jeg avslutter innlegget med et bilde av arbeidsbordet, hvor pappa var framsynt nok til å insistere på at vi la på et plastikktrekk, da dette også er stuebordet.

På arbeidsbordet

På arbeidsbordet

Da er det kvelden på meg. Planen videre er å se på tv uten å stappe i meg noe fra matskapet. Jeg er fast bestemt på at ostepoppen skal få ligge i fred for mine grafsende fingre. Fast bestemt, ja. Jupp.

 

 

 

Tidlig påskeferie

Posted on

Om en uke er det påske, og jeg er klar som et påskeegg. Jeg har for så vidt tyvstartet litt på ferien. Det er deilig med to uker fri som man kan fylle med påskegodt og «pottis», eller i mitt tilfelle brokkoli og squash.  Det er lett å bli en stillesittende sofapotet om man ikke passer på. Jeg har heldigvis insistert på at vi skal fylle kjøleskapet med diverse grønnsaker, noe som har ført til forvirrede spørsmål av typen :»Hvordan tilbereder man denne da Kristin»? Ikke mye grøntfor å spore her i gården nei.  I tillegg til å gjøre dette desperate forsøket på å unngå bli til forveksling lik et påskeegg fra Freia, husk man blir hva man spiser, har mamma og jeg påbegynt prosessen med å male den siste veggen i stua på hytta. Den skal bli Caffe latte. Vi har allerede unnagjort den kjipeste delen, der man maler med noe som heter «Sperregrunn». Man trenger  ikke ha allverdens fantasi  for å se likheten mellom «Sperregrunn» og lim. Der sto vi altså og gjorde vårt beste for å påføre denne seige guffa jevnest mulig. Det ble ikke veldig bra. Heldigvis er det bare den morsomme delen som gjenstår nå. Vi har gjort oss ferdig med det ene toppstrøket. Det er bare ett til to strøk igjen. Det skal gjøres «i morgon, i morgon, men ikkje i dag». I dag er vi nemlig slitne etter en aldri så liten shoppingrunde i «Vikersund City». Intensjonen var å handle litt mat, men vi rakk å stikke innom alt fra «Byggpro» til «Bonnabutikken». Sistnevnte er en bruktbutikk i samme stil som «Fretex», bare billigere.  Der fant jeg litt «gammelt» jeg falt for, og hos» Nille» og «Cevita» kjøpte jeg «litt nytt». Her er de i skjønn forening.

Gammelt og nytt.

Gammelt og nytt.

Dette skal få en fin plass på soverommet mitt på hytta etter at jeg har pusset det opp. Regner med at det er ferdig til sommeren. Det er en god del som må gjøres med rommet, med tanke på at vi også skal male taket der, noe som i seg selv er en krevende prosess. Jeg har mange planer, og ser for meg hvordan det skal bli etter hvert. Det er med tanke på dette bildet av det nyoppussede soverommet, at jeg allerede har begynt å kjøpe inn litt diverse gjenstander, som jeg tror vil passe godt inn der. En av disse gjenstandene er en tavle jeg har laget. Tavler er nemlig den nye «dillen» min. Jeg fant ut at det eksisterer noe som heter tavlemaling, et genialt verktøy som forvandler ubrukelige plankebiter til koselige tavler med bare to til tre strøk. Vips så har man en søt liten, eller stor, tavle. Det fine med tavlemaling er at det er mer eller mindre luktfritt, i motsetning til interiørbeis.

Den første tavlen jeg lagde. Henger på kjøkkenet på Lillehammer.

Den første tavlen jeg lagde. Henger på kjøkkenet på Lillehammer.

Ved hjelp av denne tavlen kan jeg skrive små «ord for dagen» eller befale meg selv å «ta oppvasken». Jeg kan ikke annet enn å adlyde. Det står jo tross alt  på tavla.  Jeg er ganske ny i dette «tavlegamet», og jeg er ganske sikker  på at jeg kommer til å bli flinkere etter hvert, især med å kombinere tavler med trelister og diverse andre materialer.  Jeg har allerede testet ut hvitlakkert netting. Det ble i grunnen ganske kult. Det fine med netting, er at man også kan feste andre ting til den, for eksempel blomster.

Tavle pyntet  med diktet "Berceuse" av Andre`Bjerke, stiftet til hvitlakkert netting.

Tavle pyntet med diktet «Berceuse» av Andre`Bjerke, stiftet til hvitlakkert netting.

Tror denne tavlen kommer til å bli fin på hyttas soverom. Siden jeg har benyttet meg av netting, vil det også være lett å feste den til veggen ved hjelp av kroker eller skruer. Det er imidlertid ikke bare tavler jeg har laget den siste tiden, selv om det kanskje kan virke litt slik for omverdenen. «Bla bla bla tavler ditt og tavler datt». Er nok en del som ikke blir veldig overasket om de skulle få en og annen tavle i presang. Et faktum de påstår er helt uproblematisk. Får se hvor lenge de mener det da. Jeg har nemlig endelig satt ut i livet den geniale ideen det er å bruke gamle bøker som hyller.  Jeg kjøpte inn bøker og trevinkler, førstnevnte fra «Fretex «og «Ting & Tøy», sistnevnte fra «Jernia», for så å feste det hele til veggen. Resultatet ble veldig kult synes jeg.

"Bokhyllene"

«Bokhyllene»

Jeg har også planer om å ha noen slike på hytta, mest sannsynlig på soverommet. Jeg hamstret inn noen trevinkler på «Byggpro» i dag, da de er veldig mye billigere enn på, for eksempel, «Jernia». Også spraylakk i hvitt og lilla fant veien ned i handleposen. Hvem vet, det kan jo hende jeg blir lei av all den hvite nettingen og ønsker variasjon.  Jeg har for øvrig ikke bare fylt tiden min med å lage kreative ting, jeg har også vært sosial, noe som innebærer gode venner og en smule alkohol. Jeg synes jeg har vært svært så flink til å stramme inn på alkoholforbruket mitt. Jeg mener, la oss «kalle en spade for en spade» og innse at den såkalte «smula» til tider har vært et «brød». Denne førpåsketiden har jeg derimot vært flink. Fordelen med dette måteholdet er at man slipper å våkne opp med fylleangst og ødelagte møbler. Man skulle tro at man i en aldre av snart 32 hadde lært, men tydeligvis er dette noe man av uforklarlige årsaker glemmer når man befinner seg på en artig fest.  Min gode venn Lars Bjørtuft inviterte i hvert fall til «Ungarsk aften». Vi var en gjeng feststemte mennesker som spiste deilig gulaschsuppe og nøt alkohol i akkurat riktige mengder. Stemningen var rett og slett helt super. Det var en fin kveld. Satser på at det blir flere slike etterhvert, da Lars har blitt veldig glad i å lage mat.

Kveldens festantrekk

Kveldens festantrekk

Her er en aldri så liten «selfie» av antrekket jeg hadde på meg på  «Ungarsk aften». I stor «hallo-bloggen-stil» må jeg bare si at dette ble ganske kult. Det består av en, ja den er utringet, topp fra Vero Moda, kule hotpants fra… jeg husker ikke helt..  strømper fra H & M og knestrømper jeg har fått av noen, husker ikke hvem.  I tillegg til antrekket, brukte jeg skremmende lang tid på å påføre «ansiktet». Jeg har helt klart blitt flinkere til å lage «Smokey-eyes-effect».

Lars løfter meg

Lars løfter meg

Vi var flittige med kameraet den kvelden, og her er noen av bildene.

Girlpower!

Girlpower!

When boys missbehave

When boys missbehave

I tillegg til denne kule kvelden, har også andre hendelser lagt seg på  minnet. Lillehammer, eller skal jeg kanskje si «Lillyhammer» har nemlig vært så heldig å ha huset  den godeste Steven Van Zand i den siste tiden. «Little Steven» har vært i full gang med innspillingen av sesong 3 av serien med samme navn som mitt flotte bosted, altså byen, ikke gateadressen, det skulle tatt seg ut. Her sitter vi på «Nikkers» og ser på at de spiller inn scener, nærmere bestemt en scene, om igjen og om igjen og om igjen. Tar sin tid ja, det er det ingen tvil om.

Inspilling av "Lillyhammer"

Inspilling av «Lillyhammer»

Jeg har under tidligere innspillinger alltid hatt  lyst til å møte hovedpersonen i serien, men det har bare aldri falt seg slik, noe som fortoner seg som svært så irriterende når det virker som om alle andre jeg kjenner har et bilde med seg om han. Både sjefen og eksen, bare for å nevne noen. Vel, denne gangen hadde jeg flaks, alle gode ting er jo som kjent tre. Lars og jeg befant oss på «Bryggerikjelleren», klare til å innta en bedre middag, mens vi surmulte litt over at vi var blitt plassert så langt inn i lokalet, da vi plutselig la merke til mannen ved bordet rett ved siden av. var det ikke noe kjent med han? Jaggu var det ikke godeste Steven «himself». Starstruck, tuslet jeg like gjerne rett bort til han og spurte om vi ved en anledning fikk lov til å ta et bilde med han og oss på. Det syntes han var greit. Det syntes vi var mer enn greit.

Kjendis-selfie

Kjendis-selfie

Dette er et kult bilde, selv om jeg ser ganske fæl ut på det. Lars og Steven ser bra ut da. Etter dette, dro Lars og jeg videre til»Paddys», Steven dro hjem til hotellet, han ville ikke være med videre, ja jeg spurte. På» Paddys» møtte vi Ann Kristin, og vi avtalte at vi dagen etter skulle dra opp i hoppbakken for å være statister. Ehm ja, morgendagen kom, og viljen var absolutt tilstede, men formen var det verre med. Det ble repareringspils til frokost og repareringschampagne litt senere på dagen, og på dette tidspunktet var det ganske klart at vi ikke orket å dra. Det ble pai på «Atlier Kakao» istedenfor.  De paiene er virkelig helt sinnssykt gode.

Beste paien <3

Beste paien ❤

Avslutter med et bilde av Ann Kristin og meg fra «Paddys», Ønsker dere alle en god påske.

Ann Kristin og meg

Ann Kristin og meg

 

Energisk

Posted on

Sola titter frem fra bak skyene, og jeg merker at det sitrer i kroppen. Det går mot lysere tider. Dette fører til at jeg, som alltid ellers når det nærmer seg vår, er på mitt mest kreative. Jeg har tusen tanker i hodet mitt, og jeg gleder meg til å sette disse ideene ut i live. Eplekasser, polkasser, paller og gamle bøker fra Fretex. Her er det mye å ta tak i. Jeg har også funnet ut at det er mye artig man kan gjøre med litt, eller mye, interiørbeis. Har ikke allverdens erfaring med dette, da jeg for det meste har benyttet meg av maling i diverse farger, men jeg ser potensialet. I motsetning til malingen, som bare legger seg utenpå treverket, trekker beisen inn. Man må passe på å beise slik at det blir jevnt, hvis ikke kan det lett bli litt flekkete, ble jeg fortalt på Jernia. Jeg fant ut at flekkete i grunnen passet godt inn i min shabbyshic-stil. Etter litt inspirasjon fra det fantastiske internettet, har jeg behandlet noen kasser fra polet med interiørbeis. Jeg gjorde dette først inne i gangen, men det ble fort ganske klart at «innebeis» ikke nødvendigvis betyr at man kan gjøre beisearbeidet innendørs. Med rennende øyne og brennende hals, tok jeg med meg kassene ut på verandaen. Gikk mye bedre da. Slik ble det endelige resultatet.

Beiset polkasse på kjøkkenet

Beiset polkasse på kjøkkenet

Veggpynt

Veggpynt

Polkasse blir til hylle på soverommet

Polkasse blir til hylle på soverommet

Kan ikke annet enn å være fornøyd med resultatet. Også andre materialer har vist seg å være nyttige. I noen sene nattetimer, fikk jeg ideen om at man kanskje kunne bruke lakkert netting til noe artig. Hadde det kanskje vært mulig å lage en dør til krydderskapet mitt med netting i midten? Det lot seg absolutt gjennomføre. Pappa har redskaper, alle mulige typer. Han har blant annet en sag som kan lage fine firkanter i et stykke plank.  Det tar litt tid og nøyaktighet, men vi fikk det til.

Lager dører med den elektriske vidundersaga til pappa

Lager dører med den elektriske vidundersaga til pappa

Nettingen var kjøpt på Jula som er pappas favorittbutikk, begynner å skjønne hvorfor, og den ble behandlet på begge sider med hvit lakk. Da både dør og netting var tørre, var det på tide å feste dem sammen. Nettingen ble kuttet til slik at den passet til døra og stiftet fast med en kraftig stiftepistol. Prosessen var imidlertid ikke ferdig der, vi måtte også feste døren til hylla. Her fikk jeg god hjelp av pappa, som har litt mer erfaring med slikt enn meg. Det var skikkelig pirkearbeid, da alt var så lite. Prikken over ien var en kul pynteknott, kjøpt på interiørbutikken Cevita i Vikersund.

Den ferdige krydderhylla

Den ferdige krydderhylla

Etter at jeg så hvor fint det ble med netting, ble jeg litt hekta på å lage dører. Hadde det ikke vært kult å lage et lite skap av en polkasse og to dører? Pappa var enig i at dette var en strålende ide. Vi satte i gang med det samme. Kutting og saging, beising og lakkering. Vips var kassen festet på veggen og dørene på plass.

Ubehandlet kasse fra polet med nettingdører med beiset kant og pynteknotter

Ubehandlet kasse fra polet med nettingdører med beiset kant og pynteknotter

Vi var overmåte fornøyde med resultatet. Da jeg har hatt de samme tingene på veggen på soverommet mitt siden jeg flyttet inn, synes jeg det er på tide å gjøre noen endringer. I tillegg til disse kule polhyllene, har jeg flyttet litt på ting.

Fine drageklokka fra Dragens Hule

Fine drageklokka fra Dragens Hule

Gammel ramme, ny plassering

Gammel ramme, ny plassering

Min venninne, Thale, sendte meg for en stund siden en link til en side på nettet hvor man hadde gitt gamle ting nytt liv på en helt ny måte.  http://www.viralnova.com/upcycled-products/ Her fant jeg ut at man kan bruke gamle bøker som hyller, noe som appellerer til min kreative sans. Med nettopp dette i tankene, stakk jeg derfor innom Fretex her om dagen og kjøpte to gamle, slitte bøker som jeg tror vil gjøre seg på veggen.

Slike skal jeg ha på veggen

Slike skal jeg ha på veggen

I helgen var jeg og mine nære venner, Camilla og Lars,  på CC Gjøvik for å få litt nye impulser og ikke minst for å shoppe litt. I Lars sitt tilfelle ble det også litt, da han bare kjøpte et slips. Camilla kjøpte en overdel, og jeg kjøpte en frakk, en sort bukse, en oransj såpe og en hyttebok.

Fine hytteboka <3

Fine hytteboka ❤

Mens vi var i Gjøvik, rakk vi også å få med oss P4 Vinterlyd sin gratiskonsert, hvor formålet var å samle inn penger til kreftsaken. Jeg hadde heldigvis kontanter da vi møtte på bøssebærere. Vi fikk med oss Madcon og Isac Elliot før vi måtte reise hjem.

Madcon på scenen

Madcon på scenen

Lars gjorde i stand en deilig indisk middag til oss senere den kvelden, og det var god stemning med gode venner, champagne og jordbær. 1911799_10153889465090596_1458265543_n

Avslutter med bilder av en lykkelig Camilla og et lite utvalg fra sjokoladebutikken i Gjøvik, hvor de har sjokolade i alle mulige former, virkelig.

Shopping er gøy:)

Shopping er gøy:)

Sjokolade

Sjokolade

«Snekker Andersen»

Posted on

Det har gått noen måneder siden jeg først begynte mitt oppussings-eventyr. Det skjer både titt og ofte at jeg  tar jeg meg selv i å være litt «snekker Andersen», vel jeg prøve i hvert fall. Det er ikke alltid det går like smertefritt, men etter litt træling, pleier jeg som regel å få det til. I august lagde jeg en pallebenk til leiligheten. Det er behov for litt oppgradering her også, og er det noe jeg har behov for, så er det ekstra sitteplasser. Dette har mang en festdeltager fått erfare opp i gjennom årene. Ikke for det, jeg har alltid fått det til å funke. Der det er hjerterom, er det tross alt husrom, selv om man blir henvist til gulvet. Å lage en pallebenk er egentlig bare som å lage et pallebord med ryggstøtte. Easy peasy, om man har skruer som passer til de bitsene man har til rådighet da, vel og merke. Har handlet en del skruer, og jeg har lagt igjen en del penger hos Jernia. Det er forresten overraskende dyrt for skruer og hjul. Det er sikkert billigere å bestille over nett, men det er jo ikke alltid jeg har tålmodighet til det.  Ofte skal ideene settes ut i live fort, helst i går.  En dag, etter at jeg hadde vært på morgensvømming på Jordekstad, rakk jeg å pusse, vaske og spikre sammen pallene før jeg dro på jobb. Synes det ble ganske fint, i hvert fall med litt puter og stæsj. 525721_10153133673950596_344020932_n

Jeg har også sett for meg at jeg skal ha noen skuffer under benken. Har ikke funnet noen enda, men jeg er stadig på utkikk  i bruktbutikker og på nett. Jeg er overbevist om at jeg kommer til å finne noe kult bare jeg leter lenge nok.  Da jeg feiret bursdagen til en god venninne på «Bare Bar», ble jeg inspirert av lyssettingen der. Jeg besluttet å skaffe meg samme type lamper, så da gjorde jeg det. Det er utrolig hva man finner på nettet. Jeg fikk en elektriker til å sette dem opp og vips «ble det lys». Jeg bestilte noen lamper til hytta også, men har ikke fått montert dem enda.

Norgesglasslamper på kjøkkenet

Norgesglasslamper på kjøkkenet

Lampene er ikke de eneste oppgraderingene jeg har gjort på kjøkkenet.  Jeg har også laget en krydderhylle av en tom vinkasse fra polet og en planke. Etter litt saging og drilling, hang den på veggen.

Krydderhylle

Krydderhylle

For en liten stund siden tilbrakte jeg en uke på Øst-Modum hos opphavet. Sammen med mamma, malte jeg to av stueveggene på hytta. Det gikk ikke kjempefort, da både mamma og jeg, og senere pappa, var forkjøla. Jeg var på bedringens vei, helt til jeg ved en feiltagelse brukte mammas tannbørste, jeg hadde ikke den rosa allikevel, og vips var jeg tilbake til utgangspunktet. Heldigvis for oss, hadde pappa gått til innkjøp av «Sperregrunn», en seig maling som sparte oss for mange strøk. Det var bare nødvendig med et strøk «Sperregrunn» og to toppstrøk.

Grunning

Grunning

Det så ikke videre bra ut etter bare et strøk, noe som inspirerte meg til å ta dette bildet:

1260899_10153268442425596_100115655_n

Jeg la det ut på twitter, og fikk noen retweets. Fornøyd. Det er imidlertid utrolig hva to strøk med caffe latte`kan gjøre, og det endelige resultatet ble ikke så aller verst.

1374291_10153341637505596_1863466367_n

Hovedprosjektet mens jeg var hjemme var å male vegger, men i mellomtiden, mens malingen tørket, gjorde jeg også andre ting. Fikk for eksempel forvandlet en trekasse fra blå til Oransje. Jeg angret på at jeg ikke hadde vært lur nok til å bruke «Sperregrunn», for det ble en del strøk før kassa så ok ut.

64537_10153279180580596_682249016_n

 

Videre fikk jeg endelig klistret opp vaffeloppskriften jeg bestilte over internett for en god stund tilbake. Det var ikke helt lett å feste denne, da veggen min på ingen måte er rett, men jeg fikk det da til på et vis.

1240323_10153269095730596_205344042_n

Under mitt opphold på Modum, tilbrakte jeg ikke all min tid inne, jeg ruslet også rundt i hagen og plukket epler fra treet mitt. I utgangspunktet er jeg ikke spesielt glad i epler, men jeg synes mine epler smaker veldig godt.

Epler fra eget tre

Eple fra eget tre

Jeg velger å avslutte innlegget med dette fine høstbildet, som får frem hvor fine farger naturen har å by på om høsten. Jeg liker ikke at det blir kaldt, eller at det går mot vinter, men jeg elsker alle fargene.

Fra hagen min

Fra hagen min

 

Ferieslutt

Posted on

I dag er den siste dagen før jeg reiser hjem igjen til lillehammer. Det føles litt vemodig, med tanke på at jeg har hatt ferie så lenge. Det synes nok værgudene også, for det både regner og tordner utenfor.  Sitter i stua, sammen med opphavet, med en kopp te og pcen foran meg, mens jeg sender sporadiske blikk bort på tven.  Det er koselig, og jeg vet at jeg kommer til å savne det, selv om jeg naturligvis gleder meg til å se folka mine på Lillehammer igjen.  Dette har vært kreativitetens sommer, hvor jeg har fått lov til å utfolde meg som jeg vil. Hytta har fått et «løft», men det er enda mye igjen å gjøre før jeg anser meg som ferdig.  Dette er også, slik jeg ser det, noe av sjarmen. Det er artig å ha prosjekter, noe å glede seg til. Da jeg var i Drammen med mamma og en venninne, trålet jeg gjennom butikker etter tilbud på ting jeg anså som helt nødvendig å ha på hytta.  Jeg hadde laget meg en liste, på baksiden av et stykke reklame, da det viser seg at papir er umulig å oppdrive når man trenger det hjemme hos opphavet. Med et fokusert, litt intenst blikk og med Liv Katrine og min mor på slep, marsjerte  jeg frem som en soldat med et viktig oppdrag.  Jeg kunne fornøyd krysse av nedover lista mi ettersom jeg fant det jeg var ute etter.  Mye av dette var å oppdrive på Nille.  Jeg plasserte det i en aldri så liten haug på gulvet foran meg, da jeg ikke kunne se noen handlekurv noe sted. Det skal de for øvrig ha de ansatte hos Nille, det tar ikke lang tid fra du sprer ting rundt deg på gulvet til noen dukker opp og fortumlet utbryter:» Men hva har skjedd her da?!» De er raske på avtrekkeren. Jeg forklarte at det ikke egentlig hadde skjedd så mye mer enn at jeg var på storhandel og at jeg ikke hadde funnet noen kurv.  Det viste seg at jeg ikke var alene om å ikke finne den nokså godt skjulte kurven, da en ansatt unnskyldende mumlet at kurvene var ganske godt gjemt.

Etter å ha handlet halve butikken, bar turen videre til «Kafe Lyche». Vi hadde alle opparbeidet oss en solid appetitt, særlig undertegnede, som lasset på med mat for så å oppdage at man ikke kunne betale med kort. Jeg mumlet surt noe om at vi levde i 2013 og at jeg ikke gadd gå ut for å ta ut penger.  Vi forlot kafeteriaen, mens maten vår sto ensom igjen på disken. Kan ikke dra dit igjen, mye grunnet mine ganske høylydte kommentarer om at «de kunne skylde seg selv».  Mensen og lavt blodsukker er ingen god kombinasjon.  Vi fant imidlertid et annet spisested og mamma spurte høyt om de tok kort, bare for å være på den sikre siden. Det gjorde de, som seg jo hør og bør.  Jeg kastet i meg et ostesmørbrød og en jordbærterte med krem.  Den så helt sinnssykt god ut, men inneholdt, selvfølgelig, mandelmasse, som jeg ikke liker. Typisk.  Gav restene til mamma, som i motsetning til meg ikke hadde noen problemer med smaken av marsipan. På den positive siden, unngikk jeg de kaloriene.  Etter at vi alle var mette og glade, fant vi noen butikker som hadde opphørssalg. Alltid artig. Jeg kjøpte en del plastikkplanter, sånne lange som man kan feste rundt ting. De så i seg selv ganske stusselige ut, men tok seg bra ut da jeg danderte dem fint rundt krydderhylla mi.

Krydderhylla med plastikkplanter og hvite hjerter i tre.

Krydderhylla med plastikkplanter og hvite hjerter i tre.

Jeg har ikke så mye krydder enda da, vel og merke.  Plastikkplanter gjør seg også andre steder.

I en krok på gjesterommet.

I en krok på gjesterommet.

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å kvitte meg med den flettede kurven, mest fordi den var full av muselort, men jeg kom heldigvis til fornuft. Jeg malte den, for så å henge den opp.  Stolen på bildet er en såkalt «Jærstol», altså laget på Jæren, og den så ikke bra ut før den fikk noen strøk med maling. Den rosa puta er fra Ikea og passer merkelig nok sammen med gardinene, som mest sannsynlig er fra 60-tallet.  En herlig blanding av gammelt og nytt her altså.  Da jeg gikk gjennom noen gamle bilder her om dagen, kom jeg over et bilde av mammas besteforeldre, mine oldeforeldre. Jeg syntes bildet var så kult at jeg bare måtte henge det opp på hytta.  De passet rett og slett inn med resten av interiøret. Slike bilder er veldig fine, så fine at jeg hadde hengt dette opp selv om det hadde vært av noen fremmede. Slik er jeg da. Det er naturligvis en fordel at dette er slektninger, men altså ikke nødvendig.

Katrine og Lars Halveg.

Katrine og Lars Halveg.

I tillegg til bildene på veggen på det nyoppussede gjesterommet, har jeg hengt opp min egen kreasjon, laget hovedsakelig av ispinner med pålimt skrift. Det viser seg at ispinner kan brukes til så mangt. Jeg synes i hvert fall det gir rommet et litt koselig preg.

521877_10153065972505596_1187894348_n

Det viser seg at en liten familie på tre, kan spise overraskende mange pakker med is, et faktum som resulterte i en stor mengde ispinner.

Ispinner med pålimt skrift.

Ispinner med pålimt skrift.

Da jeg ryddet i bokhylla, kom jeg over en bok jeg først tenkte jeg skulle kvitte meg med, men som jeg så valgte å beholde med det som hensikt å klippe ut alle ord og setninger som ville gjøre seg på et kort, eller eventuelt en vegg. Er fornøyd med den avgjørelsen

. 1077540_10153064315180596_1325537317_o

Også på soverom nummer to, hvor jeg har planer om å sove når jeg er på hytta, har det skjedd ting, dog ikke i den grad som på gjesterommet. Planen var å male dette rommet også, men tiden ble for knapp.  Tak og vegger vil bli malt i caffe latte enten til påske eller til neste sommer. Imidlertid hadde jeg en «gullramme», malt hvit, som jeg ikke hadde funnet noe «hjem» til.  Det viste seg, for øvrig, at den passet ypperlig på rommet mitt rundt en t-skjorte med logoen til bandet Dunderbeist. Føler meg fremdeles litt genial.

Ramme rundt Dunderbeist. Svart-hvitt da dette er tatt fra Instagram.

Ramme rundt Dunderbeist. Svart-hvitt da dette er tatt fra Instagram.

Jeg vet ikke om det har vært slik lenge, men jeg har i det siste blitt klar over at det er i tiden å være på jakt etter gamle trekasser. Slike som er brukt på bryggerier, meierier eller i dagligvarebutikker.  Ettersom «pallefeberen» min har sluppet taket, har jeg i økende grad gått over til å jakte på slike kasser. Dette viser seg å være lettere sagt enn gjort. Ica var veldig lite behjelpelig da jeg spurte om å få kjøpe en kasse. Damen jeg spurte, stirret mistenksomt på meg resten av butikkoppholdet, som om jeg var troendes til å snike meg ut med kassa. Det ville jeg selvfølgelig ikke ha gjort. Butikken har jo kameraer, tross alt.  Lykken snudde seg da jeg besøkte Interflora i Vikersund.  Mamma hadde fått et gavekort, som hun ikke hadde fått brukt, så hun gav det til meg. Jeg handlet meg en trekasse for pengene, ikke den med «Drammen Meieri» påtrykt. den hadde Interflora-damen arvet, og ville nødig kvitte seg med. Jeg endte opp med en helt ordinær gammel trekasse.  Med et stort smil om munnen vandret jeg ut av butikken, mens pappa sendte meg et blikk som indikerte at det hadde rablet for meg. Han mumlet noe om «gammelt søppel», men min lykke var fullkommen. Hjem og bestille sjablonger. Da det ikke er noe skrift på kassa, må jeg lage min egen, dette ved hjelp av svart spraymaling og sjablonger. Jeg lager meg noen diffuse nummer og vips så blir det en helt annen kasse, håper jeg da. Sjablonger er grisedyrt. Koster ikke bare «skjorta», men du må regne med å miste både «buksa» og «undertøyet».  eBay kunne heldigvis hjelpe. Relativt rimelig og akkurat hva jeg var på jakt etter. Må bare vente i noen uker, men det kan jeg leve med.

Sjablonger bestilt fra Ebay

Sjablonger bestilt fra eBay

I tillegg til fenomenet sjablong, har også wallstickers fanget min interesse. Dette er ord, dikt eller oppskrifter man kan klistre opp på veggen.  Jeg bestilte meg en vaffeloppskrift jeg da. Gleder meg til den kommer. Tror den vil gjøre seg på kjøkkenet på hytta.

. 971737_10153071950440596_397838861_n

Det er i det store og hele mye å glede seg til fremover. Jeg avslutter dette innlegget med et bilde av meg hvor jeg høyst ufrivillig etterligner en panda. 1097964_10153068000970596_482104462_n

Ha en fortsatt god sensommer, og husk solkrem!

Harry Floats

Holistic research by the hour-

WordPress.com News

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.