Category Archives: Sommer

En awesome dag på Busmoen 🎯 ☀️


Ettersom det er så gøy å skyte på monstre fra «The Witcher «, gjentok vi monsterjakten en dag i august. Det var en fin og særdeles varm dag. Undertegnede trengte en is og litt mat fra McDonald’s for å unngå heteslag. Ok, sistnevnte var muligens ikke nødvendig, men det var heller ikke feil. Vi hadde pakket med oss varulver og spøkelser som ble plassert på hver sin blink.

Jeg brukte ikke like lang tid på å treffe varulven denne gangen 🎯.

Traff «Wraithen» også.

Brillene er på 👓.

Isen jeg kjøpte da varmen var plagsom og jeg trengte en pause. Den var ganske god synes jeg.

På veien ned til Busmoen møtte jeg på en tidligere kollega, som hadde veldig lyst til å teste ut bueskyting. Hun joinet oss senere på dagen. Det skulle vise seg at Line, som hun heter, hadde skills. Det var artig å se hvor gøy hun hadde det. I tillegg til Christian, Line og meg, hadde Are og Anja tatt turen. Sistnevnte har en awesome profil på Instagram.

Denne er verdt å følge.

Anja tok noen fine bilder av oss.

Dette ble utrolig kult. Jeg bruker det som bakgrunnsbilde på Facebook.

Tiden gikk, og før vi visste ordet av det, hadde vi vært der nede i 5 timer. Det var på tide å pakke sammen. Denne dagen var i sannhet perfekt. En slik dag man lengter etter når nettene blir lange og kulda setter inn.

Cosplayfest i kollektivet

Posted on

Den 01. august hadde vi utkledningsfest i kollektivet. Både Christian og jeg så frem til å ha på oss Star Wars-kostymer; jeg som slave-Leia og han som tidligere stormtrooper FN-2187. Alfred var en engelsk politimann (bobby), Are var en kvinne ved navn Ariel og Tonje fikk låne noen kaninører av meg. Det var også en der med en fotballsupporterskjorte. Bortsett fra det var det ikke så mange som hadde kledd seg ut, dessverre.

Vi hadde ordna oss slushmaskin. Gjestene kunne kjøpe spritslush.

Vi er søte da 😁.

Skål kjære 😘.

Tonje sin slush.

Min slush.

Det var nydelig vær denne dagen, så det ble ganske varmt inne. Jeg var nok den med minst klær på meg. Kan bare forestille meg hvor varm Alfred må ha vært. Jeg var ikke like gira som jeg gjerne skulle ha vært denne kvelden. Var litt sliten rett og slett, men jeg kviknet til fra tid til annen. Det var koselig å være der selv om jeg ikke var på mitt mest sprudlende. Noen av gjestene dro ut på byen, men de fleste ble på festen, eller dro hjem. Christian og jeg dro ganske tidlig ettersom jeg var sliten og solbrent. Noen ganger er man bare ikke i partymodus. Jeg tror folk hadde det hyggelig, og koste seg med slushen. Det er aldri feil med en slushmaskin.

Besøk på Barnas Gård med Henia og Glenn🦙

Posted on

Den 30. juli var Henia, Glenn og undertegnede på Barnas Gård for å hilse på alle de fine dyrene der. Jeg var kjempegira, og gledet meg voldsomt.

Man kunne kjøpe forposer inne på området. Jeg benyttet meg av dette tilbudet. Det er koselig å mate dyrene. Lettere å kose med dem også. Har man mat, blir man straks mer interessant.

Emuer er egentlig litt skumle 🙈.

Dølafe 🐂.

Ganske søt.

Minigris. Disse skulle man ikke mate, da de hadde fått så mye at de hadde blitt litt feite. Jeg så naturligvis ikke det skiltet, så de ble enda litt feitere etter mitt besøk 🙈😅.

Kose litt med grisene 🐖.

Det jeg hadde gledet meg mest til var naturligvis lamaene.

Babylama 😍🦙.

Så søøøøt 😍.

Voksen lama.

Det var veldig artig å hilse på lamaene. Mye av maten i posen forsvant her. De var veldig forsiktige da de spiste fra hendene våre. Det var også gøy å mate dådyrene. Det er helt klart en grunn til at dådyrøyne er beskrevet i så mange romaner. Altså, de er rett og slett helt nydelige.

Mater dådyr. De var også forsiktige da de spiste fra hånda 🦌.

Nydelig 😍.

«Har du mat til meg?»

De er veldig trygge på folk.

Tittei.

Blir aldri lei av påfugler 🦚.

Etter besøket, dro vi på Orient Pearl for å spise. Jeg hadde helt glemt hvor god mat de har der. Det var god plass der også, noe som er en stor fordel i disse dager. Fine folk, fine dyr og god mat. For ikke å glemme det fine været vi hadde hatt hele dagen. Alt i alt, en finfin dag.

Tur til Ensbymoen 🎯

Posted on

Den 13.juli testet jeg ut 3D-skytebanen på Ensbymoen. Christian hadde vært der før. Vi tok bussen dit (Det ligger i Øyer).

Det var litt komisk å sitte på bussen med bue og piler. Ikke noe folk ser hver dag vil jeg tro🤣.

På vei inn i skogen.

Fantastisk 🤣.

Det er en god del «dyr» å skyte på. Det var mye vanskeligere enn først antatt.

Jeg traff edderkoppen etter hvert 🕷.

Altså.. 😅.

Min «Arrow» 😍.

Christian gjorde det bra. Jeg sleit litt. Ikke få piler ble ødelagte denne dagen i skogen.

Her prøver jeg å treffe «Mikkel Rev» 🦊.

Jeg traff med 2 piler.

Det er litt slitsomt å traske rundt i skogen med bueskyterutstyr. Det ser mye lettere ut på film når de løper rundt. Både «Katniss» og «Lara Croft» beveger seg fortere og mer grasiøst enn det jeg gjorde for å si det sånn. Det ser ikke ut til at de har noen problemer med at deler av vegetasjonen setter seg fast i bua heller 🤣. Etter en stund, meldte sultfølelsen seg. Det var på tide å ta pause i en camp i nærheten av løypa. Der lagde Christian i stand et måltid bestående av Real Turmat. Termosen min var litt i minste laget, så vi hadde ikke så mye varmt vann. Det ble en ganske konsentrert suppe, men den smakte godt uansett. Christian sin lapskaus ble dessverre ganske uspiselig.

Min kjekke villmarksmann 😘.

Da maten var konsumert, var det på tide å komme seg videre i løypa.

En skikkelig sint sopp.

«The Green Arrow».

Full konsentrasjon.

Flere «dyr».

Taff gaupa i beinet.

Tiden gikk fort i skogen, og plutselig hadde vi vært der i noen timer. Vi fant ut at vi skulle ta resten av dyrene en annen gang. Greit å ha noe å se frem til også. Jeg hadde heller ikke så mange piler igjen, så jeg følte at jeg måtte øve en del mer på Busmoen, før neste besøk.

Tur til Balbergskampen med Christian og Are 🏔

Posted on

Den 11. juli var Christian, Are og jeg på utflukt til Balbergskampen. Det var en slitsom gåtur, men også hyggelig. Guttene var flinke, og ventet når jeg måtte ha pause. Jeg har ikke verdens beste kondis, dessverre.

Møtte på noen sauer 🐑.

Jeg kan ikke noe for det. Hver gang jeg ser et slikt skilt, tenker jeg på «The Witcher» 🤣.

Et sted på veien opp er det en benk. Det er fin utsikt derfra. Man kan sitte der og nyte den mens man får igjen pusten.

Godt å hvile litt på benken.

Da vi kom frem, etter noe som fortonet seg som en evighet med grusomme bakker, hadde vi en aldri så liten fotoshoot. Når man først har kommet seg opp, et det veldig fint på Balbergskampen.

Toppløs på huske.

Romantisk ❤.

Den mer klassiske :»Toppløs på topp».

Veien nedover var ikke like slitsom, men den var adskillig mer skummel, da enkelte partier var litt i bratteste laget. Tviholdt i det taurekkverket for å si det sånn. Jeg kom meg da ned uten å falle eller brekke noe. Godt jobba. Jeg er nemlig en person som subber litt. Det må man ikke gjøre i skogen. En rot her og en stein der. Det var litt småsnubling fra tid til annen, men til mitt forsvar så er ikke føttene mine vant til ulendt terreng. Nei jeg vet, det er ikke noe forsvar. Øvelse gjør mester. Trenger mer skog-skills rett og slett. Etter turen hadde jeg veldig god samvittighet. Det er kjempebra trening, også har jeg godt av litt frisk luft.

Tur til Gjøvik med Christian ❤

Posted on

Det har ikke blitt så mange turer rundt omkring i sommer, naturlig nok, men noen utflukter har vi vært på. Christian og jeg tok blant annet en tur til Gjøvik for å bowle og besøke CC-Gjøvik. Sistnevnte var det nok jeg som fikk mest utbytte av. Christian er ikke så glad i shopping som meg. Jeg hadde gledet meg til å kjøpe Frozen Yoghurt og titte i butikker. Det var godt å komme seg litt vekk fra Lillehammer, selv om det ikke var så langt unna.

Vi er i grunnen ganske søte. Særlig med Snapfilter.

Nam nam 😍.

Det var koselig å vandre rundt på senteret med Christian. Vi var innom Teknikkmagasinet. Der kjøpte jeg en Bakis og en ladeledning som lyser. På Clas Ohlson kom vi over denne supersøte vannsprederen. Nei, jeg kjøpte den ikke. Hadde jeg derimot hatt bruk for en, hadde nok valget mitt falt på denne.

Søteste vannsprederen 😍🦄.

Det ble også et nytt antrekk fra Gina Tricot. Det er faktisk ikke så ofte jeg shopper klær, tro det eller ei. Mesteparten av klærne mine har jeg faktisk fått av andre, da jeg er en stor tilhenger av gjenbruk.

Godt med nye klær.

Vi gjorde oss ferdig med handlesenteret, og tuslet litt rundt andre steder. Christian fant en friluftslivbutikk han ville innom for å sjekke om de hadde noe utstyr til bueskyting. Det hadde de ikke. Det var mest fiskestenger og våpen.

😱.

Det var etter hvert på tide å sette snuta mot bowlinghallen, som var et lite stykke utenfor sentrum. Vi brukte vel 20 minutter på å gå dit. Heldigvis hadde vi booket bane. Lurt i disse tider. Det var artig å bowle igjen. Lenge siden sist. Jeg trodde jeg kom til å være helt elendig, men utrolig nok, så var jeg ikke det. Det gikk faktisk ganske bra.

Dette var gøy.

Jeg klarte å få til noen slike 😁.

Jeg vant begge rundene. Det var ikke feil. Etter bowlingen, var det på tide å få i seg litt mat.

På vei tilbake til sentrum, kom vi over dette. Var litt morsomt, så jeg tok et bilde.

I sentrum.

Vi endte opp med å spise på Egon, hvor vi bestilte Grillsharing-platter og øl. Det var rett og slett perfekt. Nydelig vær og ditto mat og drikke. Kunne ikke hatt det bedre. Høy lykkefaktor.

Koser oss 🍺☀️.

Ølen sin det 🍺😍.

Christian er klar for kjøtt.

Etter maten ruslet vi litt rundt mens vi lo av teite ting og hadde verdens beste humor, før vi tok bussen tilbake igjen. Det var en super dag. Akkurat hva jeg trengte.

«Monsterjakt» på Busmoen

Posted on

Det er artig å skyte på blinker, men det som kanskje er enda morsommere, er når man bytter dem ut med monstre. I dette tilfellet hadde Christian printet ut noen ark med fiender man finner i «The Witcher 3». Både en wraith og en varulv skulle få kjørt seg. På dette tidspunktet sto jeg litt fast i spillet også, så det var ikke feil å få utløp for litt frustrasjon. Jeg synes det hele var veldig kreativt gjort. Det måtte en del runder til før jeg faktisk traff. Det er vanskeligere enn man skulle tro. Jeg vil tørre å påstå at jeg har blitt noe flinkere med bua i senere tid (mer skillpoints, som gamerhjernen min automatisk tenker). Statistisk sett burde man jo treffe om man prøver mange nok ganger, noe jeg også gjorde. Jeg tror det vil gå mye bedre om jeg gjentar «monsterjakten» nå.

Jeg traff varulven. Neste gang må jeg treffe spøkelset også.

Dette var skikkelig gøy. Mer av det 😍🎯.

Det viser seg, som nevnt tidligere, at bilder av bueskyting får veldig mange likes på Instagram. Dette har ført til at jeg har ryddet og fikset på profilen min. Kvalitet over kvantitet. Christian kaller det; «Instamadness». Han tar ikke feil 😅🤣. Nå skal det sies at også han har blitt mer aktiv på den fronten. Koselig det. Så kan vi Instagramme sammen ❤. #couplesgoals

Maihaugen-utflukt med Remi🦆

Posted on

Hvert år drar Remi og jeg til Maihaugen for å mate ender og kose med de dyrene vi finner der. Denne gangen var det veldig få dyr, skikkelig skuff. Mulig vi burde vært der tidligere på dagen, men da koster det penger, og er det noe vi som jobber på Norstat ikke har i overflod, så er det nettopp penger. Spare der man spare kan. Vi ga endene litt brød, ja jeg vet at man egentlig ikke skal gjøre det. Jeg håper de ikke ble syke av det. Neste gang får jeg ha med fuglefrø.

Det er morsomt å observere endene. Her mater vi noen «ungdommer».

Det er så utrolig koselig å tilbringe tid med dyr. Håper det blir flere turer. Nå som været har blitt betraktelig bedre, er det jo muligheter for det. Vanligvis har vi kommet over både hest, geiter og griser. Denne gangen var det kun grisene vi så. Det finnes grenser for hvor spennende de er 🐽.

Prosjekt «Byllebror «

Posted on
Prosjekt «Byllebror «

For en tid tilbake, takket være Henia, la jeg plutselig merke til at Lillebror virket hoven i halve ansiktet. Det er aldri et godt tegn. Vi kjente litt på han, og konkluderte med at det mest sannsynlig var en byll. Jeg kontaktet Lillehammer Dyreklinikk, som dessverre var fullbooket langt frem i tid. De foreslo at jeg skulle kontakte Evidensia Dyreklinikk, noe jeg også gjorde. Det ble foretatt diverse undersøkelser. Dyrlegen var ikke spesielt optimistisk. Det viser seg at det er noe galt med kjeven og at dette førte til denne byllen. Her måtte det gjøres grep. Fredrik på Evidensia mente at de ikke hadde nok kompetanse innen feltet. Heldigvis for meg, er Gisle på Lillehammer Dyreklinikk veldig kompetent. Jeg slapp å dra til en spesialist i Oslo, slik Fredrik foreslo.

Bekymret kaninmamma.

Det ble trukket noen råtne tenner, byllepuss har den effekten, og lagt inn et dren. Lillebror så ut som om han hadde vært i krigen. Jeg fikk i oppgave å skylle drenet hver dag. Det gikk relativt greit. Han gikk også på antibiotika og fikk melkesyrebakterier. Viktig for å holde magen i gang. Kaninmager er svært sensitive. Selv om jeg fikk veldig god hjelp av både Christian og Are, var det en ganske stor påkjenning. Hva skjer videre liksom? I skrivende stund vet jeg fremdeles ikke det. Lillebror er forsikret hos Agria. De har tatt deler av regningen, men ikke alt. Han er det søteste pengesluket man kan tenke seg. Jeg har inngått en avtale med Ressursbank. Det tok slutt på pengene. Det er naturligvis ikke optimalt, men det er slik det ble.

Drenet ble fjernet. Nå kom den virkelige jobben. Jeg skulle fortsette å skylle såret med saltvann. Dette var mye vanskeligere uten dren. Såret tettet seg og grodde litt mellom hver gang. Ettersom det fremdeles var masse hvitt puss, fikk det ikke lov til å gro igjen. I en periode var «Byllebror » og jeg på dyreklinikken hver dag. Jeg klarte det bare ikke selv. Takket være Are, fant jeg en måte å håndtere den til tider viljesterke kaninen på, som gjorde at jeg mestret situasjonen alene. Lillebror ble pakket inn i et pledd som en mumie. Vanskeligere å bevege på seg da. Han ble mye mer medgjørlig, stakkars. Jeg følte meg ganske brutal, der jeg pirket og stappet denne skyllesprøyta inn i såret. Noen ganger måtte jeg rive av skorpe og klemme ut puss. Det må ha vært vondt, men jeg hadde ikke noe annet valg.

I full gang med å leke veterinærassistent.

Jeg pleide å blande medisinen med banan og bær. Det fungerte ganske greit synes jeg. Det var ikke noe å si på matlysten. Vi klarte å dele av basen så ikke Nille spiste av penicilinmaten. Da Lillebror hadde dren, var det også en fordel at de var adskilte. Kaniner liker å nappe i ting, enten det er et pledd, klær eller i dette tilfellet et dren. De kunne fremdeles se hverandre. Noen ganger var det litt bråk om natta, når de prøvde å grave seg gjennom gitteret (lykke til), men stort sett tok de det med fatning.

Når han hadde spist opp maten sin, kunne jeg åpne den lille døra slik at de fikk hilse på hverandre 🐇.

En dag det var fin sol, tok vi med oss kaninene på utflukt. Christian, Are og undertegnede skulle skyte med pil og bue på Busmoen. Der er det masse tumleplass for to kaniner. Det jeg liker, i tillegg til den store gressplenen, er at det ikke er så mye forsøpling som andre steder. Når man har dyr, legger man ekstra godt merke til slikt. Lillebror og Nille var naturligvis i bånd, og langt unna blinkene. Jeg hadde sett for meg at Lillebror ville hoppe av glede, pun intended, ved muligheten til å kose seg ute på en stor eng, men dengang ei. Han ville av en eller annen bisarr grunn på død og liv tilbake inn i reiseburet. Det er litt komisk med tanke på hvor intenst han har prøvd å bryte seg ut av det. Antageligvis representerer det trygghet stilt overfor skumle, nye omgivelser.

Da buret var åpent, hoppet han inn i det. Etter at jeg lukket det, skjedde dette.

Her har han endelig gitt opp å komme seg inn i buret. Det var visst ikke så verst å være ute allikevel.

Etter at vi hadde gått litt tur med dem, plasserte jeg kaninene tilbake i reiseburet, som på sin side ble plassert på et egnet sted i skyggen. Vil jo ikke at pelsbarna mine skulle forgå av heteslag heller. Deretter var det fritt fram for meg å leke litt badass bueskytter.

Christian tok en del bilder 🎯.

De ble ikke så verst. Veldig instagram-vennlige. Det er overraskende mange som liker bueskytebilder.

Det var godt for både firbente og tobebte å få kommet seg litt ut. Jeg har store planer om å ta med kaninene flere ganger, når været tilsier det. På «Byllebror-fronten» er alt satt på vent til Gisle er tilbake fra ferie. Han får sjekke sår og munn, og bestemme om det blir nødvendig med en operasjon til, hvor man freser ned deler av kjeven, eller ikke. Jeg håper naturligvis på sistnevnte, men jeg er forberedt på det verste. Per i dag får ikke Lillebror penicillin. De ringte fra dyreklinikken og sa at det ikke var nødvendig. Det er tross alt ikke bra å gå på det for lenge. Dersom jeg ser bort på kaninene nå, er det nesten så jeg glemmer at det ikke er som normalt med søtnosen min. Han spiser og drikker bra, hopper rundt og er generelt sitt omgjengelige seg. Jeg vet de fleste ville ha vegret seg for å betale så mye, som jeg tross alt har. «Det er jo bare en kanin». Jeg skjønner dem på sett og vis, ettersom det har vært en enorm økonomisk påkjenning, men jeg kan ikke gi han opp nå. Han er bare 2 år gammel, og han er ikke ferdig med livet. Så lenge han ikke har det vondt, vil jeg kjempe for han.

Bueskyting og utforsking av nye plasser 🌞

Posted on

Det var fremdeles godt og varmt. Juni var en deilig måned sånn sett. Vi øvde oss mer på bueskyting på Busmoen. Jeg prøvde meg fra 20 meter. Det gikk like bra/dårlig som fra 10. Jeg tror nok det har litt å gjøre med flaks også når jeg treffer, for å være ærlig. Uansett, er det veldig artig.

Denne var nesten litt morsom 😂.

Sommeren er min favoritt-årstid. Til tross for Covid-19, nyter jeg den så godt jeg kan.

Syriner utenfor kollektivet. De lukter så godt synes jeg.

Liker rosafargen på disse.

Søte små blomster.

Den 19. juni trasket Christian og jeg rundt og utforsket nye steder i Lillehammer. Nytt for meg i hvert fall, han hadde vært der før.

På Søre Ål.

Chiller i undergangen.

Godt og kjølig her inne .

Også litt posering da 😎.

Vi lå en stund i undergangen og kjølte oss litt ned. Det var koselig og romantisk. Deretter var det å tusle hjemover. Christian skulle på jobb og jeg skulle på trening. Det var ganske langt å gå (synes jeg da). Vi var innom Kiwi på Søre Ål for å kjøpe oss en is og noe å drikke. Det var ikke feil i varmen.

Harry Floats

Holistic research by the hour-

WordPress.com News

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.