Denne uken har vært usedvanlig aktiv. Tirsdagen var det pole med Henia og Karoline. Det var en veldig artig time. Jeg øvde blant annet på «Hangback» og «Stargazer». Jeg innså hva jeg hadde gjort feil på «Hangback». Jeg satt for langt inn på stanga, og fikk dermed et dårlig grep. Lenger ut og mer lår fungerte veldig bra. Jeg hadde bedre kontroll, og følte meg mye sikrere. Elin var veldig flink til å veilede meg. Jeg lærer masse av henne. Det er ofte bare små detaljer som må på plass for at det skal fungere.
Fra «Hangback» og ned i «Handstand». Det jeg har på meg er fra Polejunkie.
Ambassadørbilde for » Just Strong». » «Hangback» (med godt grep).
«Stargazer» Mye bedre enn første gang jeg prøvde. Jeg ser at jeg kunne ha bøyd meg enda lenger bakover. Det hadde sett mye finere ut. Noe å jobbe med fremover.
Her forsøker jeg meg på «Skater». Det er en begynnelse i hvert fall.
Målet.
Onsdagen etter jobb var det gratis yoga i Søndre park fra klokken 18.00-19.00. Vanligvis jobber vi til 18.00 (sommertider), men denne onsdagen sluttet vi en time før. Flaks. Christian og jeg troppet opp i parken med hver vår matte. Det var en del andre som også hadde benyttet seg av tilbudet.
Det var en fin opplevelse. Instruktøren var veldig dyktig. Jeg kjente igjen noen av øvelsene fra polefit. Blant annet «Downward Facing Dog» og «Child position». Jeg følte meg avslappet og harmonisk etter timen. Vi fikk utdelt solkrem og uv-armbånd. Sistnevnte viser når det er på tide å bruke førstnevnte. Kjekt å ha. Etter yoga-timen øvde vi litt Krabi Krabong, helt til myggen ble for nærgående. Da ble det wok og «Star Wars». En fin avslutning synes jeg.
Torsdag var det tur til Balbergskampen. Jeg var forberedt på at det kom til å bli slitsomt, og jeg fikk rett i det. Vi tok bussen til Ekromskogen-stoppet, og gikk derfra. Jeg var varm og slite allerede mens vi gikk på bilveien. Heldigvis hadde vi med oss masse vann, og jeg hadde en Monster-hydreringsdrikk. Det hjalp litt.
På bussen. Christian har på seg » ut-på-eventyr-hatten».
Hatten til Christian fungerer fint som «vannbeholder». Han fylte den med vann fra bekken og satte hatten på hodet. Det var godt å kjøle seg ned litt. Det er sikkert frustrerende for en personlig trener å forholde seg til en utrent person med dårlig kondis, men Christian var veldig tålmodig. Det ble en del pauser. Da vi kom dit man må parkere om man velger å kjøre opp deler av veien, ble vi møtt av noen kuer. Det var et koselig syn.
Into the woods.
Nå ble det virkelig bratt. Vi møtte på flere «fjellgeiter» som travet i vei som om det ikke var slitsomt i det hele tatt.
Svett selfie.
Vi tok pause på et sted det sto en benk. Det var godt å sitte litt.
Fin utsikt.
Det er viktig å dokumentere.
Etter langt om lenge og lengre enn langt, neida, bare veldig bratt, var målet i sikte.
Vi satte opp en hengekøye ved huska mens vi ventet på at attraksjonen skulle bli ledig.
Utsikt fra hengekøya.
Belønningen min til meg selv for å ha gått opp. Jeg drakk bare litt av den. Greit å ikke snuble på veien ned igjen. Men litt vin og sjokolade er kos.
Snapfilter.
Huska ble ledig og jeg satte i gang med å huske alt jeg jeg bare maktet. Det var gøy. Man skulle hatt en slik en. Det ble mange bilder.
Dette ble det kuleste bildet synes jeg.
Da jeg var ferdig med å huske, la jeg igjen en hilsen i en postkasse turistforeningen hadde satt opp. Det lå en bok der og noen penner. Boka var ganske full, men jeg presset inn en liten hilsen.
Det neste på agendaen var avslapping i hengekøye. Jeg har egentlig ikke noe særlig erfaring med friluftsliv og hengekøyer, men det var veldig koselig.
Slapper av i hengekøya.
Ettersom det var et stykke å gå ned igjen også, og man begynte å bli sulten, vendte vi snuta hjemover. Det var bratt, og ikke sjelden gruet jeg meg litt til å ta fatt på en ekstra bratt skråning. Vel, jeg syntes i hvert fall det var bratt. Vi møtte på to gærninger som syklet nedover. De måtte ha hatt et dødsønske. Det var mye fin natur å se.
På vei nedover.
Christian klatrer litt.
Da vi hadde gått en stund, nærmet vi oss «sivilisasjonen». Vi møtte på en mor med et barn og en hund. De ville opp til huska. Jeg lurer på om de syntes det var en slitsom tur. Selv var jeg klar for å spise og slappe av.
Vi kom ned igjen ved Storhove studenthjem. Det var litt rart å være der igjen. Bodde jo der da jeg studerte på HIL.
Vi måtte ikke vente så lenge før det kom en buss. Det var en slitsom, men også fin, tur.
Data fra Christians smartklokke.
Jeg må også skaffe meg en slik klokke, eller aktivitetsbånd. Det er jo en motivasjon til å holde seg i aktivitet. Fredagen dro jeg rett fra jobb til Jorekstad. Denne gangen fikk jeg ordnet meg et elektronisk armbånd. Det buzzet meg inn, men det virket naturligvis ikke på skapet i garderoben. Jeg testet det på flere forskjellige skap, men til ingen nytte. Jeg byttet armbånd med en hjelpsom turist. Hennes virket som det skulle. Vi byttet slik at jeg fikk låst skapet. Håper hun kom seg ut gjennom bommen uten problemer. Christian var badevakt. Han observerte at jeg svømmer som en svane, med hodet høyt over vannet. Elsker å svømme, men liker ikke å svømme under vann. Etter å ha tilbrakt noen timer i bassengene, og blitt til en rosin, tok jeg bussen hjem igjen.
Livet i en boble 