Fantastiske sommer. Det er varmt i været, jeg har fått i det minste et lite grunnlag av brunfarge på kroppen, og det er helt ok å ta seg en dukkert i Tyrifjorden, ja mer enn bare ok, det er helt herlig. Det er slik en sommer skal være. Slik jeg husker de var før da Øyvind, min tremenning, og jeg omtrent bodde på stranda, mens våre foreldre maste om at vi ikke skulle svømme for langt ut. Mye har endret seg, men samtidig ikke. Øyvind og jeg har badet i Tyrifjorden, og min mor er fortsatt opptatt av at vi ikke skal bevege oss for langt ut på dypet. Heldigvis er det utrolig langgrunt der vi bader. Det er også god sandbunn, ikke som på Steintangen, hvor det, ikke så overraskende er ganske steinete. Stranda tilhører min tante og onkel, og vi har masse gode sommerminner knyttet til den. Men også noen ikke fullt så gode, som da Øyvind fikk sandlopper og omtrent klødde av seg huden. Jeg var heldig og slapp unna, bank i bordet. For å komme ned til Tyrifjorden, må vi først over et jorde, og så gjennom en liten «jungel». Jeg har mange ganger vurdert å ha med meg en hagesaks, men det blir bare med tanken. Jeg er så lat. Vi manøvrerer oss gjennom kratt og gjør vårt beste for å unngå brennesle. Jeg klarer allikevel alltid å ha et par ublide møter med denne sinte planten før jeg har kommet meg ned til vannet.
Klar for stranda.
På vei ned til stranda.
Gjennom «jungelen».
Svett og blemmete løper jeg ned til vannet mens jeg slår irritert etter den like irriterte kleggen. Jeg kjenner mange som bare kaster seg uti vannet uansett temperatur. Slik er ikke jeg. Jeg bruker evigheter med å seigpine meg. Det er lettere når det er bølger, da får man vann, som kjennes veldig kaldt ut, over sin overopphetede kropp, litt raskere, om enn noe ufrivillig. Nå høres det ut som om jeg ikke liker å bade, men det gjør jeg faktisk. Jeg setter pris på alle disse tingene ved badeprosessen. Fordi når man har kommet seg uti vannet og begynt å svømme, så viser det seg at vannet er deilig og solen varmer mot fjeset der man svømmer gjennom de varme og kalde strømmene. Hadde foretrukket bare varme strømmer, men slik er det ikke.
Øyvind plasker og koser seg.
Dette hodet er da altså meg.
Øyvind og jeg tar en «strandselfie».
Når vi er ferdig med å ta bilder av hverandre som vi skal sende til andre for å gni det inn at vi har ferie, mens de er på jobb i varmen, er det på tide å skifte på seg nytt tøy og stappe de sandete føttene ned i fuktige sko. Jeg har gitt opp å ha sokker i skoene. Det blir for mye styr. Jeg blir bare sint på sokkene. Det er en egen kunst å manøvrere på seg undertøy uten å få altfor mye sand i trusa. Noen ganger gidder jeg ikke skifte, men går opp i badetøyet. Det er utrolig så mye oppmerksomhet man får om man går i bikini langs en riksvei. Egoboost.
Den første uka i ferien min, fikk vi gjort ferdig det aller siste soverommet som trengte oppussing. Nå høres det ut som om jeg har mange soverom. Jeg har ikke det, det er bare to, men det er mye jobb allikevel. Det har blitt superfint. Jeg er helt over meg av interiørlykke. Ideene mine, som mamma mente var teite og ikke kom til å gjøre seg, viste seg å være gode. Vi begynte, som vanlig med å klæsje sperregrunn på veggen. Det var kjempekjipt, svetta som en gris og banna som en bryggesjauer. Heldigvis er det ikke så lett å søle med denne type maling, da den som tidligere nevnt er som lim. Det var mye morsommere da vi skulle male med hvitt og caffe latte. Lettere å søle også da vel og merke. Vi brukte lady, silkematt maling. Føler for å gjøre som Nigella, og stryke fingrene over veggen mens jeg roper».Gorgeous! gorgeous!». Var ikke så gorgouse i begynnelsen da, heller rotete og jævlig.
I maleprosessen.
Alt måtte flyttes inn i stua.
Det tar form.
Etter at vi, mamma og jeg, hadde gjort oss ferdige med alt av maling på veggene, kunne vi begynne å henge opp ting og rydde inn igjen. Det er alltid dette som er det morsomste. Jeg har i en lang periode samlet på eplekasser, med det for øyet å male dem i diverse farger for å henge dem på veggen. Dette var litt pirkearbeid, men det ble fint. Deretter kjøpte jeg inn diverse pynt og gjenstander som passet til hver kasse og dens tilhørende farge.
Den gråbrune kassen.
Den hvite kassen.
Den grønne kassen.
Alle kassene.
Legg merke til de fine veggklistremerkene. Passet ypperlig på et soverom, og var på tilbud. Fant ut at hobbybutikken på lillehammer, «Hobbitten», hadde satt ned klistremerkene fra 144 til 19 kroner, noe som førte til at jeg hamstret.
Veggklistremerker plassert litt diverse steder på kjøkkenet.
På jakt etter passende interiørvarer, har jeg vært innom en god del butikker. Jeg har blant annet kjøpt noen greiner da jeg var innom en blomsterbutikk i Vikersund, og noen pyntefugler fra en tilsvarende butikk i Lillehammer. Planen var å ha greiner med fugler i. Man kan jo tenke at kvister ikke trenger å koste noe, man kan bare ta seg en liten tur i skogen for å samle, men jeg tror ikke man finner slike fine pyntegreiner i Norge. Er ganske sikker på at de er importert. Jeg fant en passende vase i en butikk i Vikersund som drives av en polsk dame. Der er det masse spennende polske interiørvarer til en ganske rimelig penge. Videre måtte jeg ha oasis, en slags papplignende substans som greinene festes i. Over der igjen helte jeg noen brune pyntesteiner. Jeg er overmåte fornøyd med resultatet.
.
Jeg har også fått nye gardiner på soverommet, eller gardin er nok et mer dekkende ord, da det strengt tatt bare er en. Gardinstoffet er kjøpt på Cevita i Vikersund, hvor de også har sydd den.
Den nye gardinen og min gamle settekasse.
Dunderbeistbildet, det heklede sengeteppet fra farmor, en bamse og en søt kaninpute.
Ettersom det ikke var noe godt lys på dette soverommet, bare en eldgammel leselampe som ikke egentlig virket, var det nødvendig å finne en ny. Denne fant jeg på Lampehuset på Gulskogensenteret. Den var litt i overkant dyr, men den passet så godt inn sammen med resten av interiøret.
Fine leselampen.
Alt i alt, tror jeg at dette soverommet har blitt det aller fineste rommet i hytta, i hvert fall hittil. Jeg har stadig vekk små og store oppgraderinger også andre steder. Da opphavet og jeg var innom den store Fretex-butikken på Åsiden i Drammen, kom jeg over en gammel telefon. Den virket selvfølgelig ikke, men jeg visste med det samme at den kom til å ta seg bra ut på hytta. Mamma protesterte, og mente det var dumt å betale 250 kroner for en gammel, ubrukelig telefon. Og hvor skulle jeg ha den hen? Hun måtte bite i seg de ordene, da hun så resultatet.
Det ble ikke feil dette her. Apparatet fikk plass i stua.
Også i gangen har det skjedd et og annet.
Nye pyntegjenstander fra Karjolen på Gulskogensenteret. Min nye favorittbutikk.
Nye lysegrønne lys.
Da vi var på Gulskogensenteret, var vi også innom dyrebutikken Buddy, hvor vi møtte på denne karen.
Pappegøye.
Denne pappegøyen er til forveksling lik en som pleide å være i en dyrebutikk på Lillehammer. Den er dessverre død nå, da det begynte å brenne i butikken og alle dyrene, bortsett fra noen fisker, omkom. Veldig trist å tenke på de små individene. Får vondt inne i meg når jeg tenker på det. Når man er på Gulskogensenteret, er det ikke langt til Gulskogen Gård, et sted som så absolutt er verdt et besøk. Hver gang jeg er der, pleier jeg å lete etter fjær som påfuglene der har etterlatt seg. Disse fjærene gjør seg i interiørsammenheng. Dessverre er det sjelden jeg kommer over noen. Jeg tror nok det for det meste er barn og jeg som samler på disse fjærene.
Påfugler og ender på Gulskogen Gård.
Fine parken.
Man kan ikke annet enn å kose seg når man befinner seg i disse herlige omgivelsene. Hadde jeg bodd i Drammen, ville jeg ha tilbrakt mye tid i parken med en bok og et pledd. Hvis jeg noen gang skal gifte meg, skal jeg gjøre dette her omgitt av trærne og påfuglene. I tillegg til disse småturene med opphavet til Drammensområdet, har jeg også vært en del hjemme. Jeg har hatt besøk av fine folk, som har hatt lyst til å se hvordan jeg har fått det på hytta, og for å tilbringe tid med meg da. Mine gode venner Hege og Anders har vært på dagstur fra Oslo. De måtte naturligvis skrive litt i hytteboken etter besøket. Mulig de følte seg en smule tvunget, da jeg tok den frem allerede da de kom.
Frem med grillen når man får besøk. Grillet laks og salat.
Også min gode venninne Ragnhild, og hennes lille datter Heidi, var på besøk. Jeg har funnet ut at jeg har en litt skremmende latter, som får babyer til å begynne å gråte, og heller ikke Heidi var noe unntak. Etter at hun hadde tørket tårene, prøvde jeg å tone ned latteren noen hakk. Er jo trist om babyen skulle gråte hele tiden, tross alt. Ikke bare babyer har reagert når jeg virkelig setter i gang med å le. Jeg har en kompis som pleide å si at han alltid skvatt litt. Latteren kom så plutselig og voldsomt. Jeg kjenner jenter som har søte, trillende og sjarmerende latter. Jeg er ikke en av dem. Jeg er sikker på at ikke babyer gråter når de ler. Men nok om det. Her er et bilde av Hege og Anders.
Fineste folka ❤
Er de ikke søte sammen? Det var jeg som spleiset dem, og nå har de vært sammen i 4 år. De skal til og med gifte seg, ikke på Gulskogen Gård da, men i Oslo. Det blir koselig. Lurer på hva jeg skal ha på meg. Det er ikke før om et år, men en jente må jo planlegge litt, eller hva? I tillegg til turene opp og ned til stranda, har jeg også vandret litt i skogen, eller på stien da, for å være helt nøyaktig. Sammen med Øyvind og mamma, trasket vi opp til Bråtan, hvor mammas beste venninne bodde da de begge var små. Det er ganske bratt opp til Bråtan, men verdt turen. Det er nydelig utsikt derfra. Det er noen andre som eier stedet der nå, men de er heldigvis sjelden der.
Øyvind på Bråtan.
«Det er en ny bobleheks i byen».
Det synes ikke på bildene, men det var grusomt mye mygg, knott og andre små insekter som biter og suger blod der oppe. Vi var der til vi hadde tatt noen idylliske bilder, noe som ikke var så helt lett ettersom vi alle konstant slo etter insekter. Deretter tuslet vi nedover igjen, til iskald ferskencider og myggspiral. Sistnevnte virket ikke. Cideren var god. Jeg har kommet over en cider som smaker som fersken-iste. Den beste hittil synes jeg. Drikker egentlig svært sjelden cider. Det går mest i vin, øl og sist men absolutt ikke minst, champagne. Ingen sommer er komplett uten i hvert fall en tur til Blaafarveværket og Drammen sentrum. Vi har unnagjort begge turene. På Blaafarveværket var det mye folk, altfor mange. Det var trykkende hett, og uansett hvor man beveget seg, var det noen som gikk irriterende sakte foran en. Det var ille nok i friluft, men helt umulig når man befant seg inne i en butikk. Jeg hadde tenk å kjøpe noe, men det var umulig. Det sto folk i veien over alt. Håpløst. Følte meg fristet til å fortelle dem at de kunne stå og snakke om jobbene sine et annet sted og ikke foran de forskjellige pyntegjenstandene jeg hadde lyst til å ta en liten titt på. Jeg gjorde ikke det, men trampet heller ut av butikken, voksen som jeg er, ha ha, for å kjøpe meg et glass med iskald hvitvin. Jeg drakk den opp, mens lus fra de stygge pelargoniaer krøp på meg. Selv dyrene på «Barnas Gård» var en skuffelse. Ingen av dem var interessert i kos, bare i å spise gress.
Drammen var en bedre opplevelse, selv om den også ble noe amputert ettersom mamma ikke var helt i form. Allikevel rakk vi å konsumere deilig mat på «Cafe Unique» og jeg fikk litt utløp for mitt shoppingtrang.
En iskald øl i Drammen sentrum.
De hadde overraskende god mat på denne cafeen, og en ganske kjekk bartender. Det er ikke feil det. Jeg spiste en utrolig god blomkålsuppe, med bacon, brød og aioli og mamma spiste bakt potet med diverse tilbehør. Blir sulten bare jeg tenker på det.
Deilig mat på «Cafe Unique».
Etter maten tuslet vi litt rundt. Det er så koselig på Bragernes Torg synes jeg. Det er visst også det største torget i Norge er det blitt meg fortalt. Ikke dårlig.
Fine Torget.
Mot slutten av Drammensoppholdet kom jeg over denne veggen her. Måtte bare ta bilde av den. Litt morsomt synes jeg.
Bla bla, mumle mumle.
I går kveld var Øyvind og jeg på besøk hos Ragnhild, John og lille Heidi. Det var veldig koselig. Etter at Heidi hadde lagt seg ble det litt grilling.
Fine folk 🙂
Jeg avslutter dette blogginnlegget med et bilde av solnedgangen sett fra hytta mi. Jeg blir tydeligvis aldri lei av å ta bilde av solnedganger.
Fine solnedgangen.
Livet i en boble 