Halloween-helgen var det, tradisjonen tro, party. I år som i fjor var det hos Jane. Det var liten tvil om hva jeg skulle være i disse pokemontider. Valget falt på Pikachu. Jeg bestilte først et kostyme som på ingen måte lignet bildet på eBay. Slik er det av og til når man handler over nett. Lettere frustrert bestilte jeg et nytt et, og krysset fingrene for at dette ville passe, og ikke minst se bra ut på meg. Det varte og det rakk og festen nærmet seg med stormskritt. Dagen før dukket det heldigvis opp.
Klar for fest.
Før festen tok Lars og jeg en øl på Paddys. Ida dukket opp etter hvert også.
Bestis-selfie.
Etter noen øl, tuslet vi bort til drosjene for å møte de andre. Destinasjon Jane. Det var mange artige kostymer denne kvelden. Både Ida og Jane var vampyrer, med veldig realistiske tenner. Ganske kult.
Tid for gruppebilde. Pikachu har rukket å bli ganske full, men de andre ligger ikke så langt etter.
Oh no..what to do..pika pika
Scary shit.
Kvelden gikk slik den ofte gjør når folk er fulle; noen var gira, andre gråt, mens atter andre var møkkings og knuste ting. Det ble nok konsumert en god del alkohol. Jeg kjente det i hvert fall dagen etter for å si det sånn, enda jeg faktisk ikke var den fulleste av oss (fanfare). Det var selvfølgelig også mye latter. Vi dro etter hvert ut på byen. Husker ikke helt hvor vi endte opp, men jeg regner med at det var Håkons eller Paddys, muligens begge deler. Det var et nachspiel hos meg etterpå. Jeg må innrømme at det var litt godt å skrelle av seg Pikachu da natt var blitt til tidlig morgen. Med overnattingsgjester på sofaen, gikk jeg til sengs med vissheten om at nok et kostyme hadde blitt drukket skikkelig inn.
Da jeg skulle skrive dette innlegget, jeg var faktisk nesten helt ferdig med det, klikket pcen min, den nye vet du, den som mest sannsynlig fremdeles sliter litt etter virusangrepet tidligere i sommer. Alt jeg hadde skrevet forsvant selvfølgelig. Her kommer altså forsøk nummer 2: Den 25. juni var det utdrikningslag for min venninne Liv Katrine. Hun skal gifte seg med sin Håvard 20. august. Elin, Ragnhild og jeg tok toget fra Hokksund til Oslo S og vandret så videre til Oslo City, hvor vi møtte søstrene til Håvard. Etter hvert dukket flere fra følget vårt opp, og til slutt manglet vi bare den kommende bruden og hennes forlover, Helene.
Elin og Marte
De ankom, og vi var fulltallige. Helene hadde vært snill og kledd Liv Katrine opp i et søtt antrekk. Det kunne helt klart ha vært verre.
Liv Katrine og Helene ankommer Oslo City.
Ettersom mange av oss, undertegnede inkludert, hadde blitt ganske sultne, valgte vi å få litt påfyll av mat og drikke på en cafe i nærheten.
Maten min. Smakte veldig godt.
Liv Katrine er også klar for mat.
Etter måltidet gikk ferden videre til Carl Berner og dansestudioet «Danseløvene». Her skulle den kommende bruden få prøve seg som stjerne med eget dansecrew. Jeg er glad hovedfokus var på henne for å si det sånn. Jeg grudde meg vel egentlig litt for opplegget, da det potensielt sett kunne bli litt kleint, noe det til tider også var. Det hjalp for så vidt å drikke litt alkohol. Vi delte en flaske med Cava mens vi ventet på instruktøren. Jeg hadde i tillegg med meg en boks med cider. Danseinstruktøren vår var en veldig gravid, men spretten dame med irriterende mye energi. Hun laget en koreografi til oss, og vi prøvde å henge med så godt vi kunne. Jeg har aldri vært spesielt flink til å koordinere armer og ben, men jeg føler at det ikke gikk altfor jævlig dårlig. Hovedpersonen tok utfordringen på strak arm, flink som hun er. Vet neimen ikke om jeg hadde gjort det.
Etter danseseansen delte vi oss i to grupper. Noen ble med Liv Katrine til en neglesalong, hvor hun skulle få manikyr, mens andre, meg selv inkludert begynte ferden mot Aker Brygge og en etterlengtet kald øl. Vi var heldige med været. Det var strålende solskinn og varmt. Da datoen for utdrikningslaget ble satt, var vi ikke klar over at dette også var datoen for pride-paraden. At vi fikk med oss deler av denne var derfor en uventet bonus. Det var et yrende liv i hovedstaden; feststemte mennesker i fargeglade klær.
På serveringsstedet Lekteren på Aker Brygge var det heller ikke mangel på mennesker. De ansatte jobbet på spreng for å servere flest mulig mennesker på kortest mulig tid. Jeg har forståelse for at ting kan ta tid, jeg hadde belaget meg på å måtte vente litt, men jeg følte nok at det var litt drøyt å måtte vente en time på en ekstra aioli og en øl til. Jeg så meg derfor nødt til å mase bittelitt. Da jeg endelig fikk øl og aioli, smakte førstnevnte litt jord. Jeg gikk derfor ut i fra at den jeg fikk tilsvarer «bunnslammet» i en ølflaske. Jeg måtte nok engang mase litt. Heldigvis fikk jeg en ny en som smakte som den skulle. Aiolien var også god, selv om pommes fritten hadde blitt kald for lenge siden. Liv Katrine og hennes følge sluttet seg etter hvert til oss. Da alle var ferdige med å spise, gikk ferden videre til Jar, hvor huset til Liv Katrines svigerforeldre ligger. Det ble t-bane etterfulgt av mer gåing. Da vi kom frem var vi alle litt såre under føttene. Jeg vet i hvert fall at jeg var det. Noen flasker med bobler ble åpnet og pølser ble lagt på grillen. Håvard liker ikke pølser, så det blir lite av dette i heimen. Liv Katrine, derimot, liker det veldig godt.
Partygimmicks.
Brillefin.
Det var mye god mat, og vi ble mette. Veldig mette. Da jeg trodde det ikke var plass til mer, dukket ostekaken opp. Den var helt sinnssyk god.
Etter desserten «rullet» vi bort til sofaen, og det var tid for leker. Alle hadde med seg en pakke som Liv Katrine skulle åpne. Hun skulle gjette hvem den var fra og historien bak den. Jeg kjøpte en liten hundestatue og lagde et skilt med DINO. Historien bak stammer fra en gang hvor Livka var overbevist om at hunden jeg hadde da vi gikk på videregående var svart og ikke hvit. Hun gjettet at pakken var fra meg og husket historien bak. Faktisk gjettet hun hvem alle pakkene var fra.
Dino.
Etter pakkeleken hadde Elin laget en husmorquiz. Vi ble delt inn i lag. Mitt lag vant. Etter hvert dukket det opp en sjokoladefontene. Vi testet ut diverse frukt og smeltet sjokolade. Det var godt. Jeg dyppet til og med en ostepop, men det smakte litt underlig.
Sjokoladefontene.
Tiden gikk fort, slik den ofte gjør, og det var på tide for Ragnhild, Elin og jeg å dra hjemover; først ved hjelp av drosje, deretter toget til Hokksund. Der ble jeg plukket opp av pappa. Det var en koselig og artig dag/kveld, ikke så mye fokus på alkohol som jeg hadde forventet, men ettersom den kommende bruden ikke er den som drikker mest, passet laget perfekt for henne.
Det er ferietid. Jeg befinner meg på Øst-Modum, godt plantet i sofaen med et øye på skjermen og et på kaninene der de spretter lykkelige rundt. For en god stund siden var det innflytningsfest i Gjøvik hos Tina og kjæresten hennes, Henning. De eier et veldig fancy hus. Jeg brukte den første tiden bare på å komme med utrop av typen :»Ooooh» og :»Aaaah» og :»Herregud så fint det er her»! I forhold til huset deres blir leiligheten min litt som å være i «slummen», selv om det er en koselig form for slum da, vel og merke. Det var veldig koselig å se Tina og Henning igjen. De hadde laget i stand og styra masse med snacks og punsj. Sistnevnte falt virkelig i smak. Den heter Mickey Finn og smaker litt som surt godteri. Jeg har fått litt dilla på det, og har kjøpt det ved flere anledninger i det siste.
Tina, Charlotte og meg.
Det ble en tur ut på byen i Gjøvik også. Jeg må innrømme at det var litt nedtur. Det var inngang alle steder og noen av oss kom bort fra de andre. Det var generelt litt mye styr. Må innrømme at jeg savnet utelivet i Lillehammer litt. Neste gang vi besøker det vakre paret, blir det spillkveld og kos hjemme hos dem.
Fozzy og Tina på byen i Gjøvik.
Da vi hadde spist etter byturen, noen testet ut kebaben i Gjøvik mens andre gomlet i seg den bakte poteten, tok vi drosje tilbake til det herlige huset. Vi satt oppe en stund, før vi alle sakt men sikkert tok kvelden. Jane og jeg sov på en oppblåsbar madrass på et eget rom, mens Fozzy og John-Are skulle sove på sofaen. Da vi sto opp, i overaskende god form etter forholdene, var det bare John-Are som lå på sofaen. Fozzy var sporløst forsvunnet. Det viste seg at han hadde lagt seg i et kott med puter, ettersom det var fryktelig varmt i stua. Det var i grunnen ganske morsomt. Tviler på at han sov særlig godt der stakkar. Vi var alle klare for litt feit mat denne dagen derpå, så turen gikk innom Mcdonalds på vei hjem igjen til Lillehammer.
I bilen på vei tilbake til Lillehammer. Formen er overaskende bra.
Etter at vi hadde sluppet av John-Are og Fozzy, i den rekkefølgen, kjøpte vi med en sjokolademilkshake til Jack, og stakk innom han. Den falt i smak, og jeg tror han syntes det var koselig at vi stakk innom. Det endte opp med at vi drakk litt prosecco og spilte litt spill. Koselig.
Jack har polaroidkamera
Helgen etter feiret Henia sin 28. bursdag. Jeg foreslo at vi kunne kjøpe inn Mickey Finn, en grønn og en rød flaske, så da gjorde vi det. Den grønne smaker eple og den røde bringebær. Vi hadde masse isbiter i en bolle sammen med punsjen. Begge flaskene gikk unna for å si det sånn.
Henia drikker av bollen
Mickey Finn, bringebær
Henia og Kjetil
Raymond og Karim, broren til Henia
Kjetil, Jane og meg
Selfietime
Jane og meg
Bursdagsbarnet hadde laget en sinnssykt god marengskake. Den var stappfull av sukker, så man orket ikke så mye, men herregud så godt.
Det var en veldig morsom feiring av Henia. Vi tok etter hvert turen ut på byen, hvor de fleste av oss havnet på Blå Hund. Der møtte vi andre kjente, som slo følge med oss på nachspiel hos meg. Jack og Kjetil lagde nattmat til alle. Det ble nudler og rundstykker med pesto-ost fra Lillehammer Dagene. Ikke gourmetmat kanskje, men greit nok på nachspiel.
Bloggmessig er jeg i april, mens det virkelige livet foregår i juni. Det føles litt feil at jeg ligger så langt bak. Det krever handling. Jeg har vært både dritings og kreativ i løpet av disse månedene. På den kreative fronten, har jeg fargelagt en god del i en ny «fargelegging for voksne – bok». Den heter «Animal Kingdom», og jeg har fått den av Remi. Jeg tror nok ikke han var klar over at den er laget av en full kineser. Det ser i hvert fall litt slik ut, med tanke på at mange av tegningene gjentar seg gjennom boka, og ikke alle engang henger sammen. Det morsomste er nok den halve hvalen, som plutselig dukker opp fra tid til annen.
Litt morsomt er det jo faktisk. Lo godt da jeg la merke til det. Når det gjelder fylla, må jeg ærlig innrømme at pinsen var særdeles fuktig. Det hadde vel mest å gjøre med at det var fint vær og mange fridager. 17. mai var jeg på champagnefrokost hos Lars og Rita. Det var gøy. Litt slitsomt for levra mi, med tanke på at jeg hadde vært ute natt til 17. og jeg fremdeles var full da jeg kom dit, men pytt sann. De andre ble ganske beruset etter hvert de også. Der satt jeg da, lykkelig med prosecco, god mat og fine folk rundt meg. Vi dro på Nikkers i tretiden, og var der en god stund. Deretter forflyttet vi oss til Nikkers Sport. Jeg møtte på en god del kjentfolk, og alle var 17.mai-glade, noen også 17.mai-dritings. Det ble sent, og klokka 02.00 dro en del av oss hjem.
18. mai var fæl, litt slik jeg ser for meg at helvete er. Jeg lå gråtende i fosterstilling og var overbevist om at jeg nok kom til å dø av forsinket alkoholforgiftning. Jane kom lykkelig innom etter en artig kveld med en kjekk fyr. Så veldig sosial var jeg nok ikke der jeg hang over bøtta mens kaldsvetten rant, men hun brukte ikke det mot meg. Jeg syntes fryktelig synd på meg selv, men det er jo ingen andres skyld enn min egen. For mye alkohol og for lite vann. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt folk, meg selv inkludert, si at de aldri skal drikke mer. Jeg er realistisk nok til å vite at det ikke kommer til å skje, men jeg trenger jo ikke akkurat kjøre helsa mi i grøfta heller. Helga etter hadde jeg virkelig ikke lyst til å dra på byen, men jeg hadde lovet å være med Fozzy og Ida, som begge hadde gledet seg veldig til å dra ut. Fozzy hadde vært syk en stund og Ida hadde lest til eksamen. Hva gjør man ikke for sine venner? 🙂 Jeg dyttet i meg en flaske vin og en god del vann. Vi hadde vorspiel hos meg, og Ida hadde med seg et kortspill ved navn: «Cards Against Humanity». Det var fantastisk morsomt. I tillegg til oss tre, var vi; Raymond, Jane, ei god venninne av Raymond ved navn Karoline og daten til Ida, som jeg ikke husker hva het. Det ble en tur ut på Brenneriet etter hvert. Jeg tok det veldig rolig, og dro hjem ganske tidlig. Vel, tidlig til meg å være.
Det har vært mye fint vær i løpet av mai og juni, særlig i juni. Det har vært mange solrike dager, hvor Raymond og jeg har ligget pal i sola før jeg har måttet dra på jobb. Som regel har vi ligget i parken, hvor det til stadighet har dukket opp kjente. Koselig har det vært. Farge har man da også fått. Raymond er veldig brun. Jeg tror ikke jeg kommer til å klare å ta han igjen.
Raymond og jeg
Hanna kom også innom noen dager med den søte valpen sin.
Ettersom det begynner å bli sent, og jeg sto opp ganske tidlig, velger jeg å sette punktum for denne gang. Jeg har enda ikke gjort rede for alt som har skjedd i juni, men jeg er i det minste på god vei. God natt alle sammen. Jeg kommer plutselig tilbake.
Jeg har fått meg en ny datamaskin; en hvit ganske kul Toshiba med en 15,6 tommer skjerm. Den er i grunnen ganske pen å se på, i motsetning til den forrige. Denne maskinen skal jeg ikke tråkke på. Jeg har derfor skaffet meg en beskyttende pc-veske, hvor den for det meste befinner seg. Jeg presterte allikevel å påføre maskinen unødvendige problemer. Det første jeg gjorde var å laste ned et program som heter Chromium. Dette er i og for seg ikke noen krise, da det er et faktisk program, riktignok tilpasset Linux, men like fullt et program. Feilen jeg gjorde, og som irriterte meg grenseløst da jeg fant ut av det, var at jeg presterte å laste ned en slags spamutgave, som har som formål å fucke opp pcen mest mulig. Den legger inn teite programmer man ikke vil ha, sender en til sider man ikke vil være på og drukner maskinen i reklame og alskens dritt. Jeg ble stressa da det viste seg at det mer eller mindre var umulig å fjerne programmet, i hvert fall på den vanlige «avinstaller programmer måten.» Hva gjør man så? Jeg tok det for god fisk at Google gav meg et fornuftig svar så jeg lastet ned Spyhunter. Jeg ble så fortalt at dette heller ikke var særlig lurt, da dette programmet visstnok forårsaker like mye spam som det såkalt fjerner.
Dette var også et program som i likhet med «fakeChromium» visste å klore seg fast til min nye Toshiba. Heldigvis finnes det mennesker der ute som har peiling på pc. Sjefen min fikset og ordnet, og vips så var den i orden, i hvert fall tilsynelatende. Det gjenstår å se om det dukker opp igjen. Jeg håper på det beste. Pengene jeg fikk for å kjøpe en ny bærbar pc, var en gave fra mamma og pappa. Det var flaks at jeg hadde bursdag «rett rundt hjørnet» da jeg av vanvare «tok livet av» den gamle. Liv Katrine og Håvard var med da jeg gikk til innkjøp av bursdagspresangen min. De var på Lillehammerbesøk. Det er alltid veldig koselig å se dem. Vi var blant annet på Cafe Stift hvor vi inntok et ypperlig måltid.
Liv Katrine og Isak på Stift
Den 20. april, som for de som ikke vet det er min bursdag, vel min og Hitlers faktisk, falt på en onsdag i år. Jeg pleier alltid å ta en pub-til-pub-runde på selve dagen for å feire litt. Det vanker også stort sett alltid en gratis bursdagspils. Denne gangen ble Sandra med meg. Vi hadde det kjempegøy. Folk er så hyggelige når man har bursdag.
Bursdagsdrink på Paddys
Formen er stigende
Da jeg plutselig ble overmannet av sult, det skjer fra tid til annen, var Hassan snill og tryllet frem litt snacks. Det var ikke feil det.
Turen endte til slutt på Felix
Den 23. april feiret jeg med brask og bram. Det hele foregikk i min egentlig litt for trange leilighet. Jeg stuet inn en mengde festglade mennesker og håpet på det beste. Det gikk heldigvis bra. På magisk vis tryllet jeg frem sitteplasser til de aller fleste, selv om en av dem måtte sitte på en stubbe. Ja, jeg har en bjørkestubbe i stua. Jeg fant den på en nattlig tur hjem fra byen, og fikk et innfall. Den passer fint inn synes jeg.
Bursdagsfesten min var svært vellykket. Bra folk, bra stemning og særdeles bra mat. Sistnevnte fikk jeg god hjelp til å lage. En arbeidskollega og kompis ved navn Jack er kreativ på de fleste områder i livet, og matlaging er intet unntak. Han fikk hjelp av noen av de tidligste gjestene, og undertegnede, selvfølgelig. Resultatet ble knallbra.
Gleder meg til å hive innpå
Desserten ble laget av Henia, som dessverre ikke kunne komme på festen min, men som allikevel var så snill at hun lagde en utrolig god oreodream i anledning dagen. Desserten levde opp til navnet sitt for å si det sånn. Jeg ble kjempeglad da jeg ved en senere anledning oppdaget at det faktisk var igjen litt dessert.
Bestiser
Fine Ida
Amund måtte sitte på stubben
Bursdager er alltid morsomme, enten det er ens egen eller noen andres. Gunn Tove har også bursdag på våren, og jeg deltok i feiringen hennes. Det var både høy partyfaktor og musikk. Masse herlige mennesker også.
Kulde og snø har endelig begynt å slippe taket. I Lillehammer er den mer eller mindre «utryddet», i hvert fall i sentrum, men på Modum er «herr vinter» litt mer gjenstridig. Jeg er derfor tvunget til å gå med «klumper» på beina fremdeles. Det er påske, og jeg er på plass hjemme hos opphavet. Ettersom det ikke er like mye som skjer her som i Lillehammer, har jeg satt meg ned for å ta igjen noe av det tapte på bloggfronten. I perioden 12.-21. februar var det yrende liv i Ol-byen. Det var riktignok ikke like folksomt som i 1994, men allikevel mer livlig enn til vanlig. Youth Olympic Games 2016 inntok byen, noe som ikke bare innebar sportsarrangementer, men også konserter og andre sosiale eventer. Jeg hadde planer om om å få med meg alt det som skjedde i kjølevannet av ungdoms-ol, men jeg fikk ikke med meg så mye dessverre. Jeg har vært så heldig å få noen oversettelsesoppdrag fra en kompis som ikke har hatt tid til å ta seg av alle selv. Jeg oversatte en nettside for en nederlandsk forhandler av plantebeholdere fra engelsk til norsk. adezz.com/home Jeg ble helt overgira over muligheten til å få lov til å gjøre noe jeg brenner for. Språk har liksom alltid vært min greie. Misforstå meg rett, jeg sier ikke at jeg er noen språkekspert, da det er en god del ting jeg helt klart kan bli bedre på. Det er allikevel min erfaring at man blir flinkere til det man er interessert i. Da jeg var liten var det bokstaver som fanget min interesse, tall var kjedelige. Det sies at noen barn «knekker koden» og lærer seg å lese av seg selv. Slik var det med meg. Mamma ble ganske satt ut da jeg plutselig leste høyt fra et blad, riktignok med helt feil uttale av enkelte ord.
Oversettelsesoppdraget jeg fikk var ganske omfattende, i hvert fall synes jeg det. Jeg brukte derfor en del tid på å researche og, vel, oversette. Det var masse ord og uttrykk som blir brukt innenfor netthandel, ord jeg ikke hadde hørt før. Oversettingen tok opp tid jeg kunne ha brukt til å sjekke ut arrangementer og konserter, men jeg angrer ikke et sekund på mine prioriteringer. Slike oppdrag har også en tidsfrist. Jeg jobbet hardt for å klare å overholde denne, men det skulle vise seg å være mer jobb enn først antatt. Jeg var allikevel innstilt på å levere et best mulig produkt, og jeg håper at kunden er fornøyd. Jeg har hatt et lite prosjekt etter dette. Det var på 124 ord, og tok ca en halvtime. Oversettelsen var fra engelsk til norsk, og var knyttet til en app.
Selv om jeg brukte mye av tiden min på å jobbe og oversette ved siden av, fikk jeg med meg litt av OL-stemningen. Jeg var i Nikkers-ølteltet, og fikk med meg OL-ilden og de fine skulpturene i Søndre Park.
OL-ilden
Øl-teltet ved Nikkers
En skigard må man selvfølgelig ha
Jeg var også så heldig å få med meg en del av åpnings-seremonien, nærmere bestemt fyrverkeriet.
Det har vært en del sosiale eventer hjemme hos undertegnede også. Tradisjonen tro har jeg vært vertinne for noen runder med «lønningspils», i tillegg til noen fester som ikke har hatt noe med lønning å gjøre i det hele tatt. Det har vært mye alkohol og tilsvarende mye morro. Litt reparering har det blitt, og selv om jeg jo vet godt at det bare er å utsette fyllesyken, så har det vært artig.
Ordner meg før fest
På fest
Partyselfies
På noen av festene jeg har hatt, har jeg insistert på å spille noen spill. Blant annet «Ryktet Går», «Tekken» og «Buzz» har fått kjørt seg. Her kommer noen eksempler på hva vi har tegnet.
Fotsopp
Et annet eksempel på fotsopp
Dette er en isbjørn
Noen av oss fant også ut at vi skulle lage egne «hemmelige » ord. Disse beskrev ofte arbeidskolleger og venner. Dette var mildt sagt underholdende.
Remi
Ja, det er undertegnede som skravler
Slik tegningen beskriver, hadde vi «vennekino» med jobben for ikke så altfor lenge siden. Filmen som ble vist var «The Dark Night». Jeg har forsøkt å få med meg handlingen i denne filmen opptil flere ganger, men til ingen nytte. Den er rett og slett kjedelig, den fenger i hvert fall ikke nevneverdig. Til tross for filmvalget, var «vennekino» helt genialt. Ettersom vi kun var tre oppmøtte, hadde vi god plass og masse popkorn. Til og med øl kunne vi kose oss med.
Januar er tilbakelagt, takk og pris, og februar har tatt over «stafettpinnen». Vinteren har hittil kastet bitende kulde og speilblanke veier etter oss. Man har reagert ved å henholdsvis pakke seg inn, lag på lag, som en mumie, eller utstyre seg med «gli-sikre» sko. Jeg har, som vanlig beveget meg fremover på isen med bittesmå skritt. Allikevel har jeg prestert å falle. Alt dette til tross, har jeg ikke vært i nevneverdig dårlig humør. Nå som det er vårmote i butikkene, ser jeg lyset i enden av den mørke og kalde tunnellen. Jeg har ikke «gått i hi» hittil i vinter, men tvert i mot vært svært så sosial. Nyttårsaften feiret jeg i Oslo hos Hege og Anders. Det var utrolig koselig. Vi handlet inn masse potetgull, ostepop og alkohol, som vi inntok både før og etter maten. Hege og jeg rakk såvidt ølsalget. Vi tømte mer eller mindre hylla for «Ginger Joe» før vi hastet frenetisk mot kassa. Ingefærøl med alkohol er ikke til å kimse av. Jeg hadde i tillegg med meg litt bobler, ikke av det gode slaget skulle det vise seg, i hvert fall ikke på smak, men pytt pytt. Det gled da ned. Jeg må huske til neste gang, at selv om «Blue Nun» ser litt fancy ut med gullflakene i flaska, så smaker det ganske grusomt.
Hege og Anders hadde heldigvis en flaske musserende som smakte ypperlig. Mens vi drakk og ventet på at klokka skulle slå 00.00, spilte vi «Fantasi». I likhet med «Ryktet Går», skal man også her tegne og gjøre seg forstått, noe som tidvis kan by på utfordringer.
God stemning.
Tegning og høylydt gjetting.
«Nyter» et glass med «blue Nun».
Ikke feil dette.
Det er mye merkelig man anser som underholdning når man er på en snurr, og nyttårsaften var intet unntak. Hege, Anders og jeg festet blikket på en tv-skjerm som viste «Trim For Eldre». Slå den du! Det hele begynte med at Hege hadde en t-skjorte med en logo for programmet med bilde av noen spreke seniorer.Det er utrolig hva man finner på nett. Merkelig nok var det ikke helt uengasjerende heller.
Skiftet fra 2015 til 2016 var koselig. Vi sto på verandaen utstyrt med champagne og stjerneskudd, mens vi forsøkte å få noen fine bilder av fyrverkeriet. Sistnevnte var det betydelig mer av i Oslo enn jeg er vant til å se på Modum for å si det sånn. Jeg var ganske gira.
Stjerneskudd
GODT NYTT ÅR!
Det siste bildet ble slik ved en tilfeldighet. Jeg kom borti et filter på snapchat, og vips så hadde jeg et ganske kult bilde, synes jeg selv i hvert fall.
Dagen derpå var det sushi til frokost. Ettersom vi ikke hadde tatt fullstendig av på nyttårsaften, var formen ganske bra, heldigvis.
Vi tilbrakte dagen med å se episoder av «It Crowd». Senere dro vi ut for å spise. Husker ikke hvor, eller hva slags type restaurant det var, men god mat hadde de i hvert fall.
Fritert banan til dessert.
Avslutter med et bilde av en annen dessert, som Lars og jeg bestilte da vi var ute for å spise på Bryggerikjelleren etter at jeg hadde kommet hjem igjen fra juleferie.
2015 er snart oppbrukt, og rundt hjørnet venter 2016 utålmodig. Lurer på hva det nye året vil bringe. I morgen bærer det av sted til Tigerstaden, hvor Hege og Anders venter i behagelige klær. Fikk beskjed om at jeg ikke trengte å pynte meg, men jeg kommer sikkert til å kaste på meg en kjole og stappe føttene inn i de nye skoene, kjøpt for anledningen. Glitrende sko, som ikke riper opp gulv.
Er overmåte fornøyd med dem. De ble en del av min skofamilie i går, da mamma og jeg trålet butikkene i Drammen på jakt etter gode romjulstilbud. Disse var selvfølgelig ikke på tilbud. Det var heller ikke dette smykket fra Snö of sweden, som jeg fant ut at jeg trengte.
Det står så fint til disse fine øredobbene, som jeg fikk av Tina til jul. Tusen takk Tina 🙂
Det var koselig å se Drammen igjen. Byen har nydelige juledekorasjoner synes jeg, mye finere enn Lillehammers litt slitne julestjerner, selv om disse også har sin sjarm.
Fine Bragernes .
Gågata i Lillehammer.
Det har blitt en tradisjon å innta et måltid på Unique når vi er i Drammen. Denne gangen bestilte jeg to småretter; løkringer og ostekuler, da jeg ikke klarte å bestemme meg. Herlighetene ble skylt ned med øl fra Aas bryggeri. Min mor mumset i seg en bakt potet med masse tilbehør. Ingen av oss klarte å spise opp, da de har ganske store porsjoner på Unique. Stedet minner meg egentlig litt om Håkons på Lillehammer. Det er en brun pub, hvor det virker som om alle kjenner hverandre, og kjenner de som jobber der. Koselig er det. Etter at vi hadde tittet litt mer i butikkene, slo vi oss ned på Starbucks i Magasinet, hvor vi begge bestilte oss en mango/passion smoothie.
Den smakte fortreffelig.
For noen dager siden besøkte jeg Liv Katrine og Håvard i deres hjem i Bærum, hvor to har blitt til tre. Jeg hadde gleden av å hilse på lille Isak, 3 måneder gammel, og kjempesøt. Han var en perfekt blanding av sin mor og far. I følge Håvard, lignet han på moren når han var blid og faren når han gråt. Jeg fant ut at det faktisk stemte.
Søte lille Isak.
Jeg gleder meg til den lille familien besøker meg i Lillehammer.
Når jeg går gjennom bildene mine på telefonen, ser jeg at det er et sosialt event som dessverre har gått litt i glemmeboken; halloween. Jeg synes vel i grunnen at det også fortjener å være en del av et blogginnlegg. Det er riktignok en stund siden, men bedre sent enn aldri, eller hva? Vi feiret halloween hos Jane dette året. Hun har mye større plass enn meg. Vi var begge vertinner. Det var en artig kveld. Blant de som fant veien dit var det blant annet en heks, et reinsdyr, en sexy politibetjent og hennes fange, en vakker djevel og en massemorder. Sistnevnte fikk såvidt på seg kostymet sitt dette året. Jane var en sexy 1800-talls vampyr og jeg var en kanin.
Lars, Rita og Ida
Tina og meg
Fozzy og meg
Marcus
Ann Kristin og Amund
Jane og Ann Kristin.
Jeg hadde som vanlig planlagt hva jeg skulle være måneder i forveien. Masse utstyr ble bestilt via eBay. Den opprinnelige planen var å bruke en kanin-nese, men denne var ikke direkte behagelig å ha på seg. Jeg sløyfet hele nesa. Kanskje en annen gang.
Jeg prøvde også med en parykk. Det var kult, men litt upraktisk.
Nå som også halloween er representert, takker jeg for meg for denne gang. sees til neste år folkens!
Julen har kommet snikende, slik den har for vane å gjøre, og jeg befinner meg, tradisjonen tro, på Øst-Modum. Det er 1. juledag. Julematen er konsumert, juleølet nesten drukket opp og pakkene befridd fra sitt gavepapir-fengsel. Jeg er også i år, fornøyd med årets «fangst». Noen gaver var nyttige, andre glitrende. Noen kom fra vinmonopolet, mens atter andre førte til en god latter. Denne «fargelegging for voksne-boken» befinner seg i sistnevnte kategori.
Jeg er ganske sikker på at mine venner Hege og Anders hadde det veldig gøy da de valgte den ut til meg. Jeg fikk beskjed om at jeg:»Ikke bare kunne fargelegge blader og søte dyr», noe som i og for seg kanskje er sant. Det har blitt mye av det i det siste. Jeg har, slik gaven muligens indikerer, blitt fullstendig hektet på «fargelegging for voksne-trenden». Det finnes mange slike bøker, men jeg har hittil bare fargelagt motiver i «Den Magiske Skogen», som ganske riktig inneholder en god del, vel skog.
I tillegg til å kose meg over resultatene av fargeleggingen, legger jeg et og annet bilde ut på facebook. Det finnes en egen gruppe for oss fargelegginghektetde. Formålet med disse bøkene er å skape harmoni og avstressing i en ellers hektisk hverdag. Litt som en kreativ stressball antar jeg. Det ser ut til at det er behov for det.
Før jul, den 21. desember, var jeg på juleverksted hos Elin. Liv Katrine og Ragnhild var også der. Tradisjonen tro tråklet vi sammen noe ræl mens vi nippet til gløgg og dyttet i oss sjokolade. Jeg hadde med rødvin til å ha i gløggen, men på mystisk vis utviklet jeg fem tommeltotter og mistet flasken i bakken. Elin reddet dagen med å ha en liten flaske stående i skapet. Det var koselig å se jentene igjen. Jeg ser dem altfor sjeldent.
Julepyntet bord og tacoen er straks servert.
I gang med juleverkstedet.
En person det også er lenge mellom hver gang jeg ser, er min tremenning Øyvind. Han var en liten tur innom før jeg dro på juleverkstedet. Det var, som alltid, koselig å se han. Han hadde med seg den nye hunden sin, en dachs ved navn Anton på 6 måneder. Kjempesøt og glad i folk. Satser på å se mer til både hund og eier.
Før juleferien hadde Norstat juleavslutning på Peppes. Gratis pizza og to enheter drikke. Det var ikke feil det. Pizzaen var kjempegod og mine to enheter øl likeså. Folk var glade og på en snurr, noen mer enn andre. Nei, jeg sikter for en gang skyld ikke til meg selv. Jeg tok det ganske rolig.
God stemning på Peppes.
Før «julebordet» var noen av oss i Lysgårdsbakken for å heie på Line i WorldCupen. Hun var ikke helt fornøyd med resultatet, men hun hadde i hvert fall en entusiastisk heiagjeng i ryggen.
God stemning i bakken.
Jeg velger å avslutte dette innlegget med et bilde av Sjefen i nissedrakt. Han var ikke helt fornøyd, men søt var han.
Nå er det altfor lenge siden jeg har blogget, ikke fordi det har vært kjedelig i det siste, men fordi jeg nok har vært litt lat. Nå har jeg derimot satt meg ned med en kopp te og datamaskinen, med det for øyet å oppsummere hva som har skjedd siden sist. Det har vært både mye jobbing og sosialisering. For noen uker siden var jeg i 40års-laget til en god kompis av min bestevenn Lars. Thomas, som han heter, og hans vakre samboer, Lolita, hadde leid Strandhytta, et lokale på Brøttum som ligger vakkert til og egner seg ypperlig til festlige anledninger. Jeg har vært der en gang før, da min venninne Trine giftet seg med sin utkårede; Aasmund.
Jeg er klar for bursdagsfeiring.
Utstyrt med drikke og godt humør, ankom Camilla, hennes kjæreste Kenneth, Lars, hans kompis Tor Anders og jeg lokalet. Vi liker å være ute i god tid, men denne gangen måtte vi vente ganske lenge på bursdagsbarnet, som hadde besluttet at han skulle ankomme vannveien i sin splitter nye båt. Snakker om å gjøre entre`. Sånn er Thomas da. Han er en mann full av liv og overraskelser. Da gjestende hadde gjort seg ferdig med å ta bilder, gikk vi frysende inn i varmen igjen. Det har dessverre begynt å bli litt kjøligere i været. Jeg synes ikke noe videre om det, men jeg har dessverre ingen innflytelse på værgudene.
Camilla og Kenneth, mens vi venter på bursdagsbarnet.
Lars og hans to favorittjenter.
Endelig var det på tide å sette seg til bords. Vi var en sulten og forventningfull gjeng som slo oss ned. Jeg ble ikke veldig mett av den bittelille posen med cheetos, som jeg hadde stappet i meg rett før jeg ble henta. Den utenlandske posen med snacks ankom samme dag, bestilt fra eBay, min nye hobby og glede. Jeg bare elsker eBay. Jeg har appen på mobilen min, og jeg må innrømme at det nok har blitt kjøpt noe hver dag i det siste. Det er så gøy å få pakker. Hver dag våkner jeg og lurer på hva som befinner seg i postkassa denne gangen. Noen ganger er det ting jeg faktisk har glemt at jeg har bestilt. Dette er ekstra gøy. Slik er det ofte med eBay, enten får du det ganske fort, eller så har det gått så lang tid at du har glemt hele greia. Nå virker det kanskje som om jeg har brukt veldig mye penger i det siste, men det har jeg ikke. Det jeg bestiller har, med unntak av noen få ting, vært svært så rimelig og absolutt vært verdt pengene. Går det i stykker, er det jo heller ikke verdens undergang, med tanke på prisen. Min gode venn, Remi, kaller mye av det jeg kjøper for billig crap fra Kina. Det har han nok også rett i. Maten vi ble servert på Strandhytta var derimot ikke crappy, men utrolig god. Vi fikk servert elg-gryte med kantareller og diverse grønnsaker, spekemat, flatbrød og rømme. Det var noe for enhver smak. Vi stappet i oss maten, drakk av vinkaraflene som var plassert på hvert bord og hadde det generelt veldig koselig. Bra stemning. Jeg passet på å drikke mye vann, ettersom jeg ikke hadde planer om å ødelegge søndagen. En lur beslutning. Ikke alle var like lure. Det ble i løpet av kvelden konsumert en god del alkohol, og for noen var det nok en ganske kjip dagen derpå.
God middag.
Til dessert fikk vi multekrem med kjeks. Det smakte overraskende godt, med tanke på at multer ikke er favoritten. Thomas hadde i invitasjonen presisert at det ikke var nødvendig med gaver, men det var det nesten ingen som hadde brydd seg om. Bursdagsbarnet satte spørsmålstegn ved vår evne til å lese. Jeg tror de aller fleste hadde med seg en presang eller to. Lars og jeg gav han et gavekort på Vic. Andre hadde vært mer kreative og gitt han en dunk med hjemmebrygget øl. Det virket som om gaven falt i smak.
Thomas koser seg med hjemmebrygget øl.
Etter middag og dessert ble alle bord og stoler ryddet bort. Det var tid for at det innleide bandet, i dette tilfellet Mental Shutdown, skulle komme. Jeg har hørt dem før når de har hatt spillejobber på Felix, men ettersom jeg var ganske full og uoppmerksom ved disse anledningene, kan jeg ikke skryte av at jeg husker så mye av sangene. Denne gangen fikk jeg det heldigvis med meg. Det var god stemning, og jeg lot meg rive med. Spesielt MT sin versjon av «Skyfall» er bra. Jeg har hørt mye på den etter at jeg hørte den første gang.
Mental Shutdown.
Etter konserten ble det litt mer småspising og vinkonsum. Jeg minglet med nye mennesker og skravlet med folk jeg kjente fra før.
Lolita og meg.
Er reklame for» Bra Bemanning», hvor Lars og Thomas jobber.
Etter hvert som klokka ble mye og folk begynte å bli slitne og klar for å reise hjem, besluttet jeg at det var på tide å skaffe seg skyss og sette snuta mot Lillehammer. Rundt klokken 03.00 ankom drosjen, og Tor Anders og jeg sa hadet til vertskapet og takket for en herlig kveld. De andre i mitt følge hadde allerede kommet seg hjem tidligere på kvelden. Jeg var i grunnen ikke klar for å ta kvelden helt enda, og vips så var vi fire stykker som hadde nachspiel hos meg; Tor Anders og to jeg jobber med. Jeg hadde øl til oss alle og det ble nok ganske sent før det var på tide å køye. Jeg våknet søndagen med litt skallebank, men formen var ellers ganske bra. Det lønner seg å ta zyrtec før man begynner å drikke. Det hjelper på fyllesyken. Det var nok også takket være alt vannet jeg fikk i meg sammen med alkoholen at jeg fungerte greit. Trangen til «junk food» var jeg for øvrig ikke kvitt, så det ble pizza fra Lillehammer Pizzeria. Pizza Capriciosa med rømmedressing og bernaise saus. Det er bare ikke feil, spesielt ikke på en lat søndag. Da hodet mitt ikke var så vondt lenger, var det tid for Netflix.
Helgen etter var det halloween. Jeg tar alltid av da. Jeg bestiller meg kostymer og diverse halloweengreier måneder i forveien. Fredag 31. var det fest på Felix. Jeg hadde planer om å ta en liten tur innom for få med meg alle de kule kostymene og sjekke livet, selv om jeg ikke kunne drikke så mye ettersom jeg hadde planlagt en fest med masse folk dagen etter. Rett etter jobb, ordnet jeg meg derfor og tok på meg catwoman-kostymet mitt. Utstyrt med pisk og ører, tumlet jeg meg gjennom slaps og sklei meg frem til Felix. Det hadde selvfølgelig begynt å snø. Ugunstig for både sminke og glatte støvletter. Jeg kom meg da frem og inn. Jeg skulle egentlig ikke ha gått dit bort alene, men de som skulle ha vært med meg var ikke i form. Jeg satset på at det sikkert var noen der jeg kunne sosialisere med. Det var det heldigvis også. Jeg slo meg ned sammen med Knut Ivar og hans søte kjæreste Tone. Førstnevnte var katolsk prest. Plutselig merket jeg at noen pustet meg i nakken, det var døden. Gjett om jeg skvatt. Det var et skikkelig kult kostyme. Melina tok bilder av oss og andre med oss, etter hvert som det ene artige kostymet etter det andre ankom gjennom døra. Det som er fint når man kler seg ut, er at man på sett og vis føler at man kan snakke med alle. I hvert fall gjør jeg det. Jeg tilbrakte kvelden med mange mennesker jeg ikke har møtt før, i tillegg til folk jeg kjente fra før. Det var topp stemning, og det etter bare å ha drukket to øl. Dette var alt jeg tok med råd til ettersom jeg jo skulle tidlig opp lørdagen.
Døden.
Elmo.
Mens vi satt og skjøt hoppende oregamifrosker på hverandre, dukket Elmo fra Sesam Stasjon opp. Ingen visste hvem som var inne i kostymet, men det hadde ikke noe å si fra eller til, posere skulle han. Han måtte ha tre sammenskjøtede sugerør i drinken sin for å få den i nærheten av munnen. Ganske underholdende i grunnen. Ved siden av han står en skummel klovn. Skummel, skummel,skummel.
Knut Ivar prøver å holde døden på avstand.
Priser.
Pynt på Felix.
Plutselig, mens vi satt der og drakk øl og skøyt frosker, det var mye sprett i de froskene, dukket Waldo opp, bedre kjent som Willy i fra de populøre billedbøkene «Hvor er Willy». Jeg brøyt selvfølgelig ut i høy støyende latter og klappet opprømt i hendene, slik jeg pleier gjøre når jeg blir gira. Dette var kanskje ikke det skumleste kostymet der, men det var kreativt, og for å være helt ærlig så er jo heller ikke catwoman særlig skummel. Ikke egentlig.
Waldo står i baren.
Meg i mitt kostyme.
Ettersom tiden gikk, slik den jo har for vane å gjøre, ble det stadig mer folksomt på Felix. Jeg møtte blant annet på min venninne Ann Kristin, som for anledningen var utkledd som soppen fra Supermario. Jeg klappet henne på hodet for «ekstra liv». Jeg var visst ikke den eneste som hadde gjort det.
Ann Kristin er sopp.
Enda en time eller to gikk. Jeg møtte andre folk jeg kjente, og snakket med koselige ukjente. Jeg ble skikkelig gira da jeg så en fyr utkledd som Walter White fra Breaking Bad. Genialt. Jeg fortalte han nettopp det. Vi hadde en prat om serien og om hvor bra den er.
Walter White
Så var det på tide å komme seg hjem og i seng. Etter en vellykket kveld, subbet jeg meg hjem og unngikk bare såvidt å falle et par ganger på mine glatte sko. Natten ble til dag og jeg spratt opp, vel vitende om at det var masse å gjøre før alle forberedelser var unnagjort. Mine gode venner Hege og Anders ringte på døra i tolvtiden og forventet at de kom til å møte en bakfull og gryntende Kristin. De tok feil. Jeg var opplagt og i full gang med å lage bananspøkelser og nektaringresskar. De bor, som nevnt, i Oslo og jeg ser dem ikke så ofte som jeg gjerne skulle ønske. Det var veldig koselig å se dem igjen. De hadde andre planer for kvelden og skulle dessverre ikke være med på festen, men de hjalp gjerne til med å lage bananspøkelser. Resultatet ble genialt.
Bananspøkelser og nektaringresskar.
Etter å ha laget kreativ mat, fant vi ut at vi rett og slett hadde behov for litt ikke-så-kreativ-mat. Vi besøkte Cafe Stift for å stille sulten. Jeg spiste gresskarsuppe med kantareller og brød og aioli til. Det var utrolig godt. Mens vi satt og spiste, kom min gode venninne Liv Katrine og hennes kjæreste Håvard. De hadde reist helt fra Bærum for å være med på festen. Etter å ha spist oss gode og mette, var det på tide å pynte ferdig og ordne seg før alle gjestene kom. Festen startet nemlig klokken 18. 00, relativt tidlig. Jeg hadde pyntet det meste noen dager i forveien, med veldig god hjelp fra min venninne Henia, som også hadde masse halloweenpynt jeg fikk låne. Resultatet ble skremmende bra om jeg så må si det selv.
Dette er bare en liten smakebit av hvor mye pynt det faktisk var i leiligheten min. det var bare soverommet som ikke var pyntet. Der inne skulle ingen være, bortsett fra kaninene, som jeg hadde plassert på en trygg plass. Jeg visste det kom til å bli høy musikk og veldig mange mennesker. Stor fare for at noen av dem ble overstadig beruset og enten sølte øl over buret eller rett og slett falt over det. Begge disse tingene har skjedd. Ettersom jeg visste at det kom til å bli mange mennesker på en relativt liten plass, hadde jeg noen dager i forveien laget noen husregler og postet dem på arrangement-siden på facebook. Jeg må innrømme at jeg humret litt da jeg skrev dem ned.
Husreglene.
Spritregelen ble brutt av ganske mange, men bortsett fra den ble de andre fulgt heldigvis. Jeg så litt gjennom fingrene med spritkonsumet, da jeg forsikret meg om at ingen var kranglete eller voldelige. Dert kan lett skje på spritfylla. Faktisk kan mye skje på spritfylla, og man husker ikke en dritt av det. Jeg takket derfor nei til alle shotter og fikk i meg rikelige mengder med vann. Når man er vert for et arrangement har man et ansvar for å passe på at alle har det bra og at ikke alt spinner helt ut av kontroll. Jeg tok det derfor relativt rolig når det kom til alkoholinntak. Jeg sier relativt, fordi jeg tok det på ingen måte med ro. Jeg passet også på å rydde litt underveis ved jevne mellomrom, men jeg tror jeg glemte det litt etter hvert som kvelden skred frem, for det var ganske mye rot og tomgods å ta tak i dagen derpå. Som jeg hadde regnet med, kom det ganske mange på festen. Jeg vet ikke helt hvor mange vi var, men det var litt sånn at man holdt seg i det lengste før man forlot plassen sin for å gå på do. Når man kom tilbake igjen satt det nemlig noen andre der. Heldigvis, logistikkmessig, var det mange av festdeltagerne som røykte. Dette er bra, fordi det da er mer plass til de som satt inne. Jeg hadde ikke laget noe mat, vi var for mange til det, men folk hadde spist før de kom, og jeg serverte saltstenger og halloweengodis, sistnevnte fra Nille. Det viser seg at to poser saltstenger inneholder veldig mange stenger. Jeg har fremdeles veldig mye igjen. Det er igjen godteri også. Jeg hører de tomme kaloriene lokke, ja direkte rope på meg, men jeg prøver så godt jeg kan å prakke dem på andre. Det hender riktignok inne i mellom at jeg slafser i meg et spøkelse eller to. Jeg hadde også to tallerkener med bananspøkelser og nektaringresskar, men dem var det ingen som rørte. Jeg later som om det var fordi de ikke ville ødelegge pynten, ikke fordi det ikke så godt ut. De så ikke like bra ut dagen derpå for å si det sånn, akkurat som undertegnede så de ganske grå og daffe ut. Neste år lager jeg nok ikke fullt så mange, da jeg vet at de mest sannsynlig havner i søpla neste dag. Noe som ikke havnet i søpla neste dag var cupkakesene som Henia hadde bakt og pyntet. De var supergode og ble spist opp alle sammen, i motsetning til de en million saltstengene. Skulle ønske jeg hadde flere cupkakes igjen. Viiktoria fra jobb, og nei det er ikke en skrivefeil, hun er delvis fra Polen, hadde også bakt deilige cupkakes. De forsvant fort de også.
Henias dødsgode cupkakes.
Når det kommer til kostymer, var det god spredning. Jeg hadde alt fra, catwoman til supermario. Jeg var en dalek fra Dr Who.
Dalek.
Hjelmen kan forvrenge stemmen slik at man faktisk høres ut som en dalek, men den var bare altfor diger til å ha med seg ut på byen. Riktignok hadde jeg sett frem til å bestille en øl på byen med dalek-stemme, men det var bare ikke verdt det. En annen ulempe var at med hjelmen på så man strengt tatt nesten ingen ting. Det var bare veldig lite praktisk. I stedenfor hadde jeg en alternativ dalek-lue, som gav omverdenen et lite hint om hva jeg skulle forestille.
Meg med dalek-lua og sexy -pirat-Jane.
Skummel dalek og min tremenning Øyvind, kledd som et skjelett.
Hannibal Lector.
Engel.
Catwoman og Mario.
Catwoman, kjæresten hennes Dracula og Camilla som hippi.
Cowboy og heks.
Tina spiser et øye.
I tillegg til all pynten inne, hadde vi også et gresskar med lys i utenfor inngangsdøra. Den hadde Henia skåret ut. Den ble veldig kul.
Det var alt i alt en vellykket halloweenfeiring. Det gikk nesten litt skummelt bra. Neida, joda,neida.
Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.
Livet i en boble 