Jeg føler jeg kun skriver når jeg er litt sliten eller er i det melankolske hjørnet, slik jeg er nå. Jeg føler meg bare litt tappa for energi. Litt sånn: «Dette må jeg gjøre fordi det er bra for meg i det lange løp, men her og nå er det tiltak «. Jeg er så lei av å ikke vite hva som skjer med kroppen min. Mensen glimrer med sitt fravær og hetetokter har blitt min nye venn. Perimenapause kanskje? Eller kanskje jeg er midt oppe i det. Kanskje er det en forandring i hormoner fordi jeg tok ut P-staven. Kanskje jeg er stresset. Jeg har null kontroll på det jeg spiser; klarer ikke spise sunt Eller si nei til is. Det eneste som får meg til å føle meg litt bedre, er tanken på at jeg skal ta Smart Lipo på Innlandet Hudklinikk. Må bare spare litt først. Dette har vært planen i hvert fall 3 år nå, så det skjer, uavhengig av hva andre måtte ha å si om den saken.
Jeg liker når folk sier:» You do you». Folk er forskjellige, trenger forskjellige ting. Det som er viktig for meg, er ikke nødvendigvis det som er viktig for deg osv. Jeg er elendig til å spare, men dette skal jeg faktisk klare. Nå er det snart workshop på Hamar med Eirin. Det er Burlesque og chairdance på programmet. Jeg er forferdelig på koreografien, men jeg blir jo ikke noe bedre av å ikke prøve. :» Det skal du ha, Kristin, du har «stå-på» vilje». Glenn sine ord, ikke mine. Jeg tror, for øvrig han har rett. Jeg gir meg ikke, selv om jeg ikke er naturlig grasiøs eller god på øye-hånd-kordinasjon, eller å huske koreografien. Heldigvis har jeg Eirin. Etter i dag har vi noe nytt vi kan øve på når vi har egentrening.
Livet i en boble 