Author Archives: iboblasi

Candyking og julekort


For en tid tilbake vant jeg 1 kg smågodt fra Candyking. Jeg deltar ofte på slike konkurranser på Facebook, men det tilhører sjeldenhetene at jeg faktisk vinner. Jeg ble veldig overrasket da jeg fikk den gledelige beskjeden.

Jippi 😍.

Jeg måtte vente en stund før det endelig dumpet en pakke med godsaker ned i postkassa mi. Misforstå meg rett, jeg satte veldig pris på godteposen, men det hadde vært hyggelig med i hvert fall en bit med sjokolade, men dengang ei.

1 kg smågodt ser slik ut.

Masse sukker og e-stoffer 😍.

Både Christian og jeg spiste litt smågodt hver dag. I tillegg tok jeg med meg på jobb til Remi. Han spiste opp alt han fikk. Jeg hadde også besøk av Henia. Tror hun spiste av posen også. Det er kjekt å fordele kaloriene litt 😂. Nå skal det sies at vi ikke bare spiste godteri denne lørdagskvelden. Henia lagde i stand et superdigg, men enkelt, måltid bestående av pølser, poteter og salat.

Supernam 😍.

Denne julemåneden har jeg vært litt kreativ. I fjor lagde jeg ingen julekort, bare solgte dem jeg hadde liggende. I år, derimot, har jeg lagd mange. Det har vært så koselig. Jeg har hørt på julemusikk og puslet med nisser og glitter. Jeg har fått solgt en del, men det er fremdeles mulig å kjøpe dersom noen skulle ha behov.

Jeg har alltid kort liggende i veska i desember. Man vet jo aldri. Plutselig er det noen som trenger et. Det har vært greit å ha selv også, ettersom jeg er en av dem som fremdeles sender julekort i posten. Jeg har fått tre kort i år fra; Øyvind, Liv Katrine og tante Marianne og onkel Karl-Yngvar. Kjempekoselig å få synes jeg. Nå er det kun to dager igjen hvor jeg kan få noe i postkassen før jul. Jeg savner den tiden da man fikk post på lørdager. Det er en kjole som skulle ha ankommet, men jeg har gitt opp håpet om at den skal komme frem i tide. Jeg får den vel om en måned eller to, hvis den kommer frem i det hele tatt da. Går det for lang tid, får jeg vel sende en klagemail til Rebelsmarked. Jeg har bestilt der før og fått klærne, så jeg antar det har med julen å gjøre. Gaven Remi opprinnelig skulle få kom frem, bare ikke hel. Den hadde enten ikke blitt pakket ordentlig inn, eller så hadde postmannen en dårlig dag og lot det gå ut over pakken. Uansett grunn, så var jeg ganske sur. Jeg slapp naturligvis å betale for den.

Remi skulle ha fått en lama-kopp fra coolstuff, men slik ble det altså ikke. Sorry Remi ☹🦙.

Jeg avslutter dette innlegget med noen fargelegging-for-voksne-bilder.

Skrev jeg noen? Jeg mente mange 😁. #kreativdesember

Julebord med jobben


Den 23. november arrangerte Norstat julebord.

Jeg var naturligvis påmeldt.

Jeg hadde tatt meg fri denne lørdagen. Det hadde vært for stressende å dra på jobb først. Det tar jo sin tid å ordne seg. Jeg skiftet en del ganger før jeg til slutt fikk hjelp av Trym til å få på meg «ballkjolen». Den er veldig fancy, men umulig å komme inn i(eller ut av) på egenhånd, da den har snøring i ryggen.

Remi og jeg er på plass. Sååå klare for mat 🥔🍗.

Henriette gleder seg også.

Etter litt diverse taler, ble maten servert. Den skuffet ikke. Jeg forsynte meg grådig. Klarte, som vanlig, ikke å spise opp alt.

Dette var kjempegodt.

Fozzy satte også prisen på maten.

Etter at vi hadde spist, var det underholdning. Henriette var nervøs ettersom hun skulle fremføre en sang om Norstat. Det hadde hun ikke trengt å være. Hun var kjempeflink.

Henriette er godt i gang.

Selv om vi var ganske mette, klarte vi å få i oss litt kake.

Med logo og greier.

Kake og nusselige muffins 😍.

Vi har med oss greit med drikke 🍾.

Tradisjonen tro ble det «Støveldæns» ledet av Kjell-Gunnar. Han fikk med folk opp på scenen. God stemning.

Det pleier alltid å være kåringer på Norstat sine arrangementer. Dette julebordet var intet unntak. Kjell-Gunnar stakk av gårde med «Årets Panelkonge». Vel fortjent.

Remi vant «Årets Verver».

Flinke super-Remi 😁.

Det var underholdning med Rishi og bandet.

Akkurat denne versjonen har jeg ikke hørt før 😂.

«Scotty doesn’t know» Digger den sangen. Det var også annen underholdning i form av Kahoot og indisk dans, sistnevnte fremført av Sandip.

Fin-kjole-selfie.

Kjell-Gunnar og jeg.

Jeg må innrømme at jeg var litt lat under dette eventet. Jeg rørte meg nesten ikke fra stolen. Det var ikke et veldig praktisk antrekk jeg hadde valgt, da det kan klassifiseres som en «snublekjole». Det ble etter hvert tid for å ta bussen til byen. Henriette, Remi og jeg fant ut at det i grunnen fristet veldig å gå hjem og legge seg. Henriette hjalp meg av med kjolen. Hun bor rett i nærheten. Det var veldig heldig. Christian skulle på jobb dagen etter, og sov derfor hjemme hos seg selv. Hadde jeg ikke fått hjelp, måtte jeg ha sovet i festantrekket. Det hadde helt sikkert latt seg gjøre, men jeg er veldig glad for at jeg slapp det.

Ut på grotte-eventyr


Den 18. november la Christian og jeg ut på et aldri så lite grotte- eventyr til Tyskerhulene.

Vi tok bussen til Kiwi Røyslimoen og gikk resten av veien. Det var ikke så langt, men det var mye snø, og jeg hadde ikke på meg egnet tøy skulle det vise seg. Neste gang skal jeg ha på meg gamasjer og ta med meg sokkeskift.

På vei til grottene gikk vi forbi dette kunstverket. Ganske kult.

Ettersom jeg hadde våte sokker, besøkte vi bare to av grottene. Neste gang skal vi utforske flere, helst alle.

Det er jo litt fint med snø også da ❄.

Vi lagde oss Real turmat og slo oss ned for å nyte den i uvante(i hvert fall for meg) omgivelser.

Turbestikket er med.

Og primusen.

Godt med varm mat når man er litt kald.

Jeg smiler til fotografen.

Måtte jo ha med en Kvikk Lunsj på turen.

Christian og jeg delte den etter maten, som jeg for øvrig ikke klarte å spise opp. Det er mye mat i Real. Sjokolade hadde jeg imidlertid plass til. Rart det der 😂.

Dette er et stemningsfullt bilde synes jeg ❄.

Vi har snakket om å spise julegrøt og drikke gløgg( med rødvin) i en av hulene en dag. Jeg håper vi rekker det før jul. Det hadde vært veldig koselig. Det er plutselig veldig kort tid igjen. Jeg hadde så mange planer om juleverksted og what not. Nå vet jeg ikke om jeg rekker noe av det. Nissegrøt og gløgg i hule hadde jo vært awesome. Jeg har en kickass nisselue også. Den er så lang at den fungerer som et skjerf. Ho ho ho! 🎅 Uansett hva som skjer, så er det i hvert fall ikke siste gang jeg avlegger hulene et besøk.

Julekaniner🐰🐰🎅


Det er ikke bare vi mennesker som ikler oss nisseluer i desember, også firbente har pyntet seg, dog noe ufrivillig. Kaninene måtte pent finne seg i å sitte stille lenge nok til at Henia kunne ta bilder av dem. Nille var snill jente og er derfor på nissens liste. Lillebror var litt naughty, men han får julegodt lell fordi han er så skjønn. Han er heldig med den.

Henia har pellets, og eier dermed automatisk Lillebrors hjerte.

Det var ganske morsomt å ta bilder av småttene, I hvert fall for oss. Vi lo oss glugg i hjel. De ble veldig søte.

Nille med nisselue.

Lillebror med nisselue. Bildet er noe uskarpt, men man ser jo hvor søt han er.

Etter å ha kost litt med dem, puttet vi kaninene tilbake i basen, uten nisseluer dersom noen lurte. De vasket seg (noe fornærmet) og vi skravlet videre.

Halloween-koreografi på Polefit Lillehammer 🧟‍♀️👻

Posted on

Den 08. november hadde Polefit Lillehammer arrangert en koreografi i anledning halloween. Vi skulle gjøre oss skumle og øve i noen timer før Gisle og Co. kom for å filme og ta bilder. Needless to say; Jeg gikk inn i rollen som Suiside Squad- Harley Quinn. Jeg var for øvrig ikke alene om det, også Emma var like kul som meg.

Går inn i rollen som Harley.

Jeg hadde sprayet håret mitt med fargehårspray for anledningen. Det er lettere å trene uten parykk. Eget hår er å foretrekke, selv om det riktignok blir mindre griseri med en parykk.

På plass og klar for action.

Maya, Elin og jeg.

Da alle hadde kommet, kunne vi sette i gang. Det var en ganske basic koreografi ettersom vi hadde på oss kostymer. Det er ikke så helt enkelt å gjøre avanserte greier på stanga når man har på seg linser man ikke ser med eller store kjoler og lange parykker. Det ble en lang treningsøkt, da vi måtte gjennomføre koreografien en god del ganger før fotocrewet hadde det de trengte.

«I’m blue dabedi dabeda».

Dette ble et ganske kult bilde synes jeg.

Enda litt nærmere.

Etter koreografien tok vi litt bilder selv. Det var en fin anledning til å posere litt. Det er tross alt ikke hver dag man sminker seg før man skal på trening.

Hangback.

Etter at vi hadde vært fotografer for hverandre en stund, ga vi oss og dro hvert til vårt. Det var en utrolig artig workshop. Jeg elsker slike opplegg. Håper vi gjør noe artig i forbindelse med jul også. Ettersom jeg feirer julen her, har jeg jo mulighet til å være med dersom det blir noe. Her er for øvrig videoen. Jeg sjekket med alle som var med om det var ok at jeg la den ut på bloggen og sosiale medier. Det var det heldigvis.

Halloween choreography

Videoen ble for stor til at jeg kunne poste den rett på bloggen, så jeg måtte gå veien om YouTube. Enjoy!

Fokus, eller mangel på sådan

Posted on

Noen ganger, ok ofte, er jeg ufokusert. Du kan prate til meg, men det er ikke sikkert jeg får med meg alt du sier. Kanskje har du sagt noe som får meg til å tenke på noe jeg selv har opplevd, eller kanskje jeg rett og slett lurer på hva jeg skal ha til middag. Kanskje har jeg sett en hund. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om den som snakker, eller om hva de har å si. Det bare er slik jeg er, eller har blitt. Jeg merker at det har blitt mye verre etter at sosiale medier ble så lett tilgjengelige. Man tror man multitasker, men sannheten er vel kanskje at man ikke følger så mye med på hverken det rundt seg eller det man skummer igjennom på nett. Christian sa en gang at det var så koselig å spille spill med meg, fordi da var jeg helt tilstede. Etter dette har jeg blitt mer obs på det, så jeg har blitt flinkere til å legge bort telefonen. Han presiserte at dette naturligvis ikke kun gjaldt meg, men mange, han selv inkludert. Maya har hintet til, eller mer sagt egentlig, at jeg ikke alltid hører etter. Det er lettere å lære om man får med seg det som blir sagt. Til mitt forsvar så er det veldig mye å tenke på når man driver med pole. Hadde jeg fokusert på alt sammen hele tiden, hadde jeg sikkert ikke fått til noe av det, så hjernen min filtrerer effektivt vekk noe av informasjonen. For ikke så lenge siden fikk jeg til noe jeg ikke har fått til før. Det er egentlig ganske lett. Det er ikke bare å gjøre akrobatiske ting på stanga, man må jo komme seg ned også på en elegant måte.

Jeg har prøvd meg på et powergrep i det siste;Chineese flag. Det går sånn passe egentlig. Jeg føler hele tiden at jeg må bli sterkere for å få bedre til det jeg gir meg i kast med.

Jeg skal egentlig være helt rett, men det er ikke så helt enkelt.


Jeg antar at alt blir lettere bare jeg trener hardere og oftere. Motivasjonen har bare ikke vært helt på topp i det siste. Ikke energinivået heller for å være helt ærlig. Vinteren har en tendens til å tappe meg for krefter. Om det er kulda, at det er glatt eller det vedvarende mørket vet jeg ikke, kanskje alt sammen. Alt er bare mer tiltak om vinteren. For en liten stund siden tok jeg influensavaksine. En bivirkning av denne er tydeligvis verking i armen og skulderen. Jeg trodde det skulle bli bedre av å være i aktivitet, så jeg dro på polefit, men det ble bare verre. Jeg burde muligens ha vært hjemme denne torsdagen ettersom jeg samtidig hadde fått fjernet en fettkul på ryggen. Det var ikke noe stort inngrep. Et lite kutt, litt klemming og pirking med en pinsett, og så var den ute. Det ble bare et lite sår, men like fullt var det et sår. Jeg var relativt ubrukelig på trening. Grepet var elendig, jeg var sliten og varm og skulderen verket konstant. Håper det gir seg snart. I dag er det søndag, men det gjør fremdeles vondt. Gleder meg til såret på ryggen har grodd slik at jeg kan svømme på Jorekstad. Det gjør sikkert underverker for verkende muskler.

Gym+


For en stund siden innså jeg at jeg trenger å trene styrke ved siden av pole. Det er mye lettere å få til utfordrende øvelser når armene ikke er som spagetti. Også resten av kroppen trenger å få litt mer muskelmasse. Det er særlig viktig å ha en sterk kjernemusklatur. Siden Christian jobber på Gym+ , var det naturlig å velge dette treningssenteret. Lars, som allerede trener der, fikk gleden av at jeg meldte meg inn. Det var et sånn verv-en-venn-opplegg en stund. Lars fikk en gratis måned med trening, og jeg slapp innmeldingsavgift. Nå har vi riktignok ikke vært der sammen enda, men det kommer. Jeg har planer om å ta han med på en eller annen gruppetime en dag i nærmeste framtid. Christian og jeg har trent sammen to ganger. Han er veldig flink til å motivere meg, og han forsikrer seg om at jeg gjør øvelsene riktig. Jeg merker at han er personlig trener.

Så sant, så sant.

Christian fikk meg til å jobbe hardt, men han gjorde det til en positiv opplevelse. Det er viktig. Da vi var ferdige, følte jeg meg oppstemt og full av energi.

Etter at vi var ferdige med treningsøkta, var vi på Dudeburger med faren til Christian. Det var kjempekoselig. Jeg gikk for Fish&Chips. Retten var kanskje ikke like god som Heim sin variant, men den var absolutt innafor. Det var til og med dressing til overs da jeg var ferdig med å spise. Det pleier det sjelden å være. Christian var overrasket 😂. Dudeburger har utkjøring. Kjekt å vite om man skulle være litt skral en søndag, eller bare lat. Man sparer naturligvis penger på å spise mindre ute og mer hjemme (mat man lager selv vel og merke). Jeg jobber med å bli flinkere til nettopp dette. Christian er en økonomisk budsjett-person, min rake motsetning på det området med andre ord. Jeg har mye å lære fra han.

God mat.

Senere på kvelden var det Exotic Pole. Vi var ikke så mange, men da fikk vi øvd mer på små detaljer. Det er viktig for at det skal se bra ut. En liten detalj kan gjøre hele forskjellen noen ganger.

Halloween 👻🧟‍♀️🔪


Den 02. november skulle Christian, Tonje og undertegnede arrangere fest i kollektivet. Det skulle være skummelt og awesome🧟‍♀️. Kvelden før tuslet min bedre halvdel og jeg innom Felix. Der slo vi av en prat med Karoline, som sminket folk grimme. Hun er god på sår blant annet. Doktoren og en veldig kjærlig dalek slo seg ned i sofaen rett overfor henne. Det var nesten ingen som skjønte hva vi skulle være 😱😭.

Karoline.

Exterminate!

My Doctor ❤.

Vi var ikke så lenge på Felix. Jeg drakk en øl med fruktsmak. Noen ganger er «ut og ta en øl» nettopp dette. Da Karoline stakk, gjorde vi det også. Det var uansett greit å legge seg tidlig da det var mye på programmet neste dag.

Vi tok en selfie før vi dro hjem 💋.

Dagen etter var det full fart fra morgenen av. Jeg hadde en del ting jeg skulle ha med meg opp til Tonje og Christian, så jeg stresset rundt for å samle sammen alt. Mye var allerede der oppe, men ikke alt. Det ble en del å bære. Henia kom bort til meg i ett- tiden. Vi skulle dra sammen opp. Christian klatret på Tyrili. Klokken to var Henia og jeg på plass. Tonje hadde besøk av Sigrid. Jeg ble supereffektiv og begynte å pynte som en gal. Mye å gjøre. Jeg satte de andre i arbeid også. Det ble ganske bra.

Jeg lagde sangria med rødvin, sitronbrus og frukt. Den ble ganske skummel. Fruktbitene fikk den til å se litt ekkelt ut.

Sangria til gjestene. Den ble drukket opp, så jeg antar at de syntes at den var ganske god.

Da Christian kom hjem fra Tyriliklatring, lagde han pizza til oss. Den ble kjempegod. Jeg mumset lykkelig i meg. Forsynte meg av den gode aiolien også.

Superdigg pizza 🍕.

Jeg hadde kjøpt «Three Monkeys» med bobler og bringebærsmak for anledningen. Den var god.

🙈🙉🙊.

Etter maten, sminket Tonje oss. Det ble kjempebra. Jeg hadde gjort et forsøk hjemme, men Tonje kan å sminke, i motsetning til meg. Jeg valgte derfor å fjerne alt slik at hun kunne begynne fra scratch.

Arkham Harley Quinn.

Christian og jeg ❤.

En djevelsk vakker Henia .

Vi spilte litt beer pong mens vi ventet på at folk skulle komme. Det var ganske artig selv om Christian vant.

Beer pong.

Det begynte etter hvert å fylle seg opp ganske bra. Det var en del av gjestene jeg ikke hadde møtt før, så jeg var litt nervøs, men det gikk heldigvis bra. Jeg slo av en prat med de jeg kjente, og møtte nye mennesker. Hyggelig. Ettersom jeg hadde nok med å være en sosial vertinne, lot jeg mobilen ligge i veska. Det ble derfor ikke tatt like mange bilder som jeg skulle ønske. Jeg vil ikke si at festen tok av. Noen kjedet seg visst litt, men kanskje vi rett og slett var for mange, eller ikke fulle nok. Hvem vet. Det var i hvert fall ikke noe drama, og det var fantastisk godt. Det var avstemning om hvem som hadde det beste kostymet. Jeg gikk av med seieren. Måtte le litt da jeg fikk trofeet jeg hadde vært med på å kjøpe.

Ganske gøy.

Det ble litt diverse kortspill. Jeg var med på fylle-Uno, men da det ble bestemt at vi skulle spille «Busstur», trakk jeg meg. Hell no! Ikke etter forrige gang. Jeg slo meg heller ned for å skravle med Henia og de som satt rundt henne. Fozzy var en av dem. Han var utkledd som banan for anledningen, en varm en sådan. Han hadde mest sannsynlig feber etter utdrikningslaget for John-Are i Gdansk. Fort gjort å bli syk etter en slik tur. Han var litt som en varmeovn. Det var koselig å se han igjen. Tonje skulle sette på oss falske vipper, så Henia, Sigrid og jeg gikk inn på rommet hennes. Det var hyggelig å sitte der og skravle. Etter at vi hadde blitt vippe-fine, gikk vi ut til de andre igjen. Vi minglet, spilte litt beer pong, var ute og holdt røykerne med selskap og drakk. Da folk ville ut, var vi en liten gjeng som ble igjen. Vi hjalp Christian med å rydde. Han var ganske trøtt og sliten, og jeg hadde hverken lyst eller råd til å dra ut på byen, så vi tok med oss all pynten og dro hjem til meg (det var min pynt, jeg stjal den ikke eller noe). De andre dro hvert til sitt de også. Da jeg våknet dagen etter var jeg ikke i kjempeform, men jeg var ikke veldig dårlig heller. Christian dro meg med ut på en liten gåtur for at jeg skulle få litt frisk luft. Jeg må innrømme at det var litt godt.

Tur til Vingnes-masta

Posted on

Den 28. oktober var det på tide å dra ut på eventyr igjen. Christian og jeg har lenge snakket om å ta en gåtur opp til Vingnes-masta. Fin utsikt, og en ypperlig mulighet til å forbrenne noen ekstra kalorier. Jeg sto opp tidlig og subbet ned til stasjonen i zombietempo. Ja, vi busset deler av veien. Det er ikke juks. Christian var litt seint ute, så vi tok en senere buss enn planlagt. Vi rakk dermed kaffe og vafler på stasjonskafeen. Jeg var litt morgengretten må jeg innrømme. Christian spøkte med at han burde hatt en kappe som han kunne legge over meg slik at jeg kunne være «supersur». Det var ganske morsomt. Måtte le.

Det var godt med litt kaffe. Det jeg ikke orket å drikke opp, hadde vi med oss i en termos.

Ettersom jeg fremdeles var litt gretten fordi vi hadde mistet bussen, løp Christian på en sportsbutikk for å kjøpe en spork (spoon/fork) til meg. Jeg sa at det ikke var nødvendig med gave, men Christian er veldig omtenksom. Jeg må ha sett veldig sur ut 😂 (Jeg var ikke det altså). Da butikken var utsolgt for sporks, endte han opp med å kjøpe et trebestikk til turbruk. Det var til og med pakket inn 😍❤. Det var en veldig fin gave. Jeg får sikkert god bruk for den når vi skal lage mat og sitte rundt bålet i fremtiden.

Synes denne er så søt/morsom. Fikk den av Christian på Messenger en dag. Hihi ❤.

Bussen vår kom og dro, denne gangen med oss ombord. Vi gikk av på et eller annet stopp på Vingnes. Derfra var det bare å labbe i vei. Det var litt oppoverbakker, men vi tok noen pustepauser underveis.

Sitter på et gjerde.

Det var hverken så bratt eller slitsomt som jeg hadde forestilt meg. Bilveien tok etter hvert slutt, og skogen ønsket oss velkommen.

Angret litt på at jeg ikke hadde med en kvikk- lunsj. Påminnelser om fristelser dukker virkelig opp på de merkeligste steder.

Før jeg visste ordet av det, hadde vi nådd vår destinasjon. Christian foreslo at jeg jo kunne ta et sånn toppløs-på-topp-bilde. Det syntes jeg var en glimrende idé.

Det var ganske kaldt, men over på et øyeblikk, så det var ikke noe stress. Etter at bildene var tatt, hengte vi opp hengekøya og slengte oss selv oppi den. Der lå vi og slappet av en god stund til vi bestemte oss for å ta frem turmaten. Christian ordnet. Han hadde mye forskjellig. Vi gikk for lapskausen. Det var ganske lettvint. Bare tilsett varmt vann, og vips så har man et næringsrikt, og ikke minst smakfullt, måltid.

Christian koser seg ute på tur. Se så lykkelig han er 😘.

Mitt første møte med Real.

Det smakte kjempegodt.

Da det begynte å bli kaldt å være ute, tok vi fatt på tilbaketuren. Vi hadde med oss noen plastposer, slik at vi kunne plukke søppel underveis. Det ble to ganske fulle poser. Denne gangen gikk vi hele veien. Ingen buss.

Møtte på dette «glade fjellet» underveis.

Mens vi gikk, fanget vi Pokémon og snurret pokestops. Vi var både sultne og slitne da vi hadde kommet oss over brua. Der hadde vi hatt selskap av en mann med en hund, og en traktor. Sistnevnte tøffet forbi oss. Har de lov til å kjøre på vingnesbrua nå som den kun er for gående/syklende? Ikke vet jeg. Gammel vane er muligens vond å vende. Eller kanskje synes MDG at traktorer er litt sånn koselige, og at de dermed får lov.

Dagens trim.

Det var en fin tur. Det var godt å kunne slappe av litt hjemme etterpå, før jeg skulle på Exotic Pole senere på dagen. Mellom utflukten og treningstimen, rakk jeg å ha besøk av Henia. Vi skravlet og planla hva vi skulle være på halloween.

Klar for å svette litt på Exotic Pole.

Jeg skulle ønske jeg kunne skryte av at alle dager var like aktive som denne. Det kan jeg ikke, men da jeg la meg denne natten, hadde jeg i hvert fall veldig god samvittighet. Samtidig var det koselig å ha tatt del i Christians friluftsliv-verden.

Kreativ mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag og lørdag

Posted on

Det har hopet seg opp bilder av mine fargelegging-for-voksne-«kunstverk » igjen. Jeg farger og farger, helt til «tegneklumpen» er øm og vond. Ja, selv da fargelegger jeg. Blyantene blir til små stumper og blyantkvesseren får kjørt seg. Hva kan jeg si; jeg elsker å fargelegge. Særlig beroligende er det å gjøre det på jobb. Litt samme effekten som en stress-ball antar jeg. Jeg nynner litt for meg selv mens blomster og dyr får liv. Lurer egentlig litt på hvor mange respondenter som har hørt meg nynne før jeg får summet meg og registrerer at det er noen i den andre enden. En gang fortalte jeg Remi at jeg måtte pante flasker. Plutselig hører jeg:»Jasså, må du det du?» i telefonen. «Ja», svarte jeg som sant var. «De har hopet seg opp nå». En gang Fozzy snakket om at han ikke hadde lyst på kake (han må ha vært syk den dagen), svarte en respondent at det hadde han lyst på. Det var litt artig. Vi opplever litt slike ting fra tid til annen. Man gjør jo sitt ytterste for å unngå slikt da naturligvis. Ofte blir samtaler mellom intervjuere litt som dette:» Åh, her om dagen spiste jeg.. Hallo mitt navn er..» for så å avslutte setningen etter at intervjuet er ferdig.

🐌.

Jeg vet ikke helt hvilken av sneglene jeg synes ble finest. Muligens den første.

Denne var «fort hjort» 😂.

Jeg må si jeg ble veldig fornøyd med ulven.

Noen av motivene kommer flere ganger i boka jeg bruker nå. Den ble kjøpt billig på eBay, og bærer preg av det. For eksempel er bakparten på en hval å finne et sted i boka, mens hodet befinner seg et helt annet sted. Husker Remi og jeg lo godt første gang vi oppdaget det. Det gikk nok litt fort i svingene da den fargeleggingsboka ble satt sammen. Det gjør ikke meg noe. Da kan jeg fargelegge samme motiv flere ganger. Hver gang jeg blar forbi deler av hvalen, må jeg smile litt. Det blir nesten litt vemodig når jeg må begynne på en ny bok.

Harry Floats

Holistic research by the hour-

WordPress.com Blog

News, Tips & Website Tutorials