Noen ganger, ok ofte, er jeg ufokusert. Du kan prate til meg, men det er ikke sikkert jeg får med meg alt du sier. Kanskje har du sagt noe som får meg til å tenke på noe jeg selv har opplevd, eller kanskje jeg rett og slett lurer på hva jeg skal ha til middag. Kanskje har jeg sett en hund. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om den som snakker, eller om hva de har å si. Det bare er slik jeg er, eller har blitt. Jeg merker at det har blitt mye verre etter at sosiale medier ble så lett tilgjengelige. Man tror man multitasker, men sannheten er vel kanskje at man ikke følger så mye med på hverken det rundt seg eller det man skummer igjennom på nett. Christian sa en gang at det var så koselig å spille spill med meg, fordi da var jeg helt tilstede. Etter dette har jeg blitt mer obs på det, så jeg har blitt flinkere til å legge bort telefonen. Han presiserte at dette naturligvis ikke kun gjaldt meg, men mange, han selv inkludert. Maya har hintet til, eller mer sagt egentlig, at jeg ikke alltid hører etter. Det er lettere å lære om man får med seg det som blir sagt. Til mitt forsvar så er det veldig mye å tenke på når man driver med pole. Hadde jeg fokusert på alt sammen hele tiden, hadde jeg sikkert ikke fått til noe av det, så hjernen min filtrerer effektivt vekk noe av informasjonen. For ikke så lenge siden fikk jeg til noe jeg ikke har fått til før. Det er egentlig ganske lett. Det er ikke bare å gjøre akrobatiske ting på stanga, man må jo komme seg ned også på en elegant måte.
Jeg har prøvd meg på et powergrep i det siste;Chineese flag. Det går sånn passe egentlig. Jeg føler hele tiden at jeg må bli sterkere for å få bedre til det jeg gir meg i kast med.
Jeg skal egentlig være helt rett, men det er ikke så helt enkelt.
Jeg antar at alt blir lettere bare jeg trener hardere og oftere. Motivasjonen har bare ikke vært helt på topp i det siste. Ikke energinivået heller for å være helt ærlig. Vinteren har en tendens til å tappe meg for krefter. Om det er kulda, at det er glatt eller det vedvarende mørket vet jeg ikke, kanskje alt sammen. Alt er bare mer tiltak om vinteren. For en liten stund siden tok jeg influensavaksine. En bivirkning av denne er tydeligvis verking i armen og skulderen. Jeg trodde det skulle bli bedre av å være i aktivitet, så jeg dro på polefit, men det ble bare verre. Jeg burde muligens ha vært hjemme denne torsdagen ettersom jeg samtidig hadde fått fjernet en fettkul på ryggen. Det var ikke noe stort inngrep. Et lite kutt, litt klemming og pirking med en pinsett, og så var den ute. Det ble bare et lite sår, men like fullt var det et sår. Jeg var relativt ubrukelig på trening. Grepet var elendig, jeg var sliten og varm og skulderen verket konstant. Håper det gir seg snart. I dag er det søndag, men det gjør fremdeles vondt. Gleder meg til såret på ryggen har grodd slik at jeg kan svømme på Jorekstad. Det gjør sikkert underverker for verkende muskler.
Livet i en boble 