Da jeg tok en liten opprydning på Facebook kom jeg over dette innlegget her, som i grunnen er litt morsomt. Synes jeg da. Det er selvfølgelig opp til enhver leser å mene noe annet.
29. oktober 2008 kl. 23:34
«Ok, nå skal det sies at ikke jeg har verdens beste kondis, og at jeg ikke har trent på lenge, men allikevel. Det er da virkelig fryktelig mange mennesker på Elixia som hopper rundt som om de skulle ha veldig mye energi til overs, ja litt som duracellkaninen på speed. Prøvde meg i dag på boksing, som jo for så vidt var gøy, men helt sinnssykt slitsomt. Vi løp rundt i sirkler og hoppet og spratt og gjorde alle slags øvelser, og jeg kjente at jeg fikk prikker dansende foran øynene og at jeg i grunnen rett som det var kunne forvente å svime av. Så når man da endelig stanser opp litt, sier den ganske kjekke, veltrente mannen til oss at nå er vi altså ferdig med oppvarmingen… hm… jeg har pustebesvær. Så skal vi bokse litt, boksehansker og greier. Vi skulle bokse mot hverandre. Følte meg svært så flink helt til mr jeg- er født- og oppvokst- i et- treningsstudio kommer bort og dunker meg i hodet med boksehanskene sine og sier at dette var feil. Jeg snur mitt rødsprengte ansikt mot han (blir alltid sinnssykt rød i fjeset når jeg trener) og dunker på han med boksehansken.
Etter enda flere slitsomme øvelser, hadde vi en stafett, hvor vi lå på magen, skulle løpe bort til sparringspartneren for så å slå 15 slag, så spurte tilbake og legge oss på magen igjen. Jeg var som sagt ganske ødelagt etter oppvarmingen og føler meg rett og slett ganske kvalm. På tross av dette karret jeg meg kjempetregt opp fra liggende stilling, luntet bort til en person jeg aldri har sett før og slo noen slappe slag mot henne. «Kom igjen!», sier hun. «Dette klarer du!,». Så slepte jeg meg tilbake for så å gjenta marerittet. Da vi endelig var ferdige, var jeg den rødeste av dem alle. Det var kanskje ikke det beste valget, men etter treningsøkten, da jeg hadde kommet til hektene igjen, dro vi til McDonalds. Den dårlige samvittigheten min tvang meg til å velge Cæsarsalat. Fikk feil dressing. Mens vi satt der (en venninne og jeg), jeg fremdeles skremmende rød i ansiktet, kommer en av de som jobber der bort og mumler noe om at en fyr ved navn Awar ønsket å få nummeret vårt.Var visst ikke så farlig hvem sitt det var virket det som, men jeg har en sterk mistanke om at det nok var min venninne sitt, på grunn av mitt sykelig røde ansikt. Da det var på tide å dra hjem, tok vi bussen. Det var ikke noe alternativ å gå, selv om det strengt tatt ikke er særlig langt. Nå sitter jeg her og har kjempegod samvittighet og store planer om å holde treningen ved like. Kanskje pilates neste gang, det er ikke fullt så slitsomt.»
Jeg holdt forresten aldri treningen ved like. Jeg hadde noen timer med pilates, yoga og aerobic, men det gikk slik det alltid går hver gang jeg melder meg inn på Elixia. Jeg benytter meg av senteret i begynnelsen, og så dabber det av til jeg kun er støttemedlem. Dette er jo fint for Elixia, jeg tar ikke opp plass, men de får penger. Det fungerer for øvrig ikke for meg. Meldte meg nylig ut igjen, etter å ha vært støttemedlem nok en gang.
Etter en økt med styrketrening
Var der noen ganger og trente styrke med en av mine beste venninner, som for øvrig også overtalte meg til å melde meg inn. Hun er flink til å overtale. Hun er den typen person som kan be deg dra til helvete, og du gleder deg til turen. Når jeg gjør det samme, blir det bare stygt. Legg merke til den naturlige hudfargen hennes sammenlignet med min. Leni, som hun heter, er også flink til å motivere, så jeg presset meg til mitt absolutt ytterste. Først 30 minutter på tredemøllen, deretter slitsomme styrkeøvelser. Jeg følte meg elendig, klar for å krølle meg sammen i fosterstilling og jamre ynkelig, men jeg fortsatte tappert. Gjennom alle øvelsene var jeg skremmende rød i ansiktet. Jeg følte at det når som helst kom til å komme noen bort til meg for å spørre om det gikk bra. På bildet hadde forresten mitt røde ansikt bleknet litt, bare nevner det. Under treningsøkten møtte jeg på en fra jobb, også han rød i ansiktet, dog ikke like ille som meg. Vi hilste høflig på hverandre og syntes det var kleint, ettersom man jo aldri vil møte på kjentfolk når man ser svett og forjævlig ut. Etter denne treningsøkten dro jeg forresten ikke på McDonalds. Jeg gjør ikke slik lenger. Enten drar man dit for å spise en fettete burger og nyte en McFlurry, eller så lar man være. Å spise de «sunne alternativene» er bare dumt, med mindre man har veldig lyst på en salat da, men da finnes det steder hvor salaten smaker mye bedre. Denne gangen drakk jeg en YT sjokolademelk, for så å legge meg godt til rette i en solseng. Lykke. Sovnet nesten. Venninnen min gjorde det. Etterpå bar det rett hjem. Gikk ikke denne gangen heller, men har ikke dårlig samvittighet. Helt slutt på treningen er det, i skrivende stund, ikke. Er fremdeles medlem av Nautilus, så jeg svømmer en del i perioder. Alt går litt i perioder med meg. Svømming er den eneste treningen jeg virkelig liker. Jeg bare flyter fremover og lar tankene vandre uforstyrret, helt til noen kommer i skade for å sprute på meg, da knurrer jeg. Bortsett fra dette er jeg veldig harmonisk, ja med unntak av når det plasker barn forbi meg på tvers av bassenget. Dette er ikke lov. Hvorfor er det ingen som har lært dem at de skal gå rundt? Jeg kan vel i forbifarten ha skremt et barn eller to, men da har de forhåpentligvis lært. Hadde foreldrene tatt seg bryet med å se opp fra avisen/ipaden, er jeg ganske sikker på at jeg hadde fått tommelen opp. Eller ikke. Alt i alt er svømming digg. Hadde jeg vært en bygning, hadde jeg vært en svømmehall, eventuelt en frisørsalong. Setter i gang med svømming igjen om en uke. Kanskje vi svømmes.
Livet i en boble 